- InformNapalm på norsk - https://informnapalm.org/no -

Jan Marsalek – verdens mest ettersøkte person

InformNapalm presenterer en artikkel som belyser historien om den østerrikske statsborgeren Jan Marsalek, tidligere sjef for Wirecard AG.

Materialet er produsert av InformNapalm Litauen [1] og er basert på informasjon fra Handelsblatt [2] (2020-07-19), Bellingcat [3] (2020-07-18) og Financial Times [4] (2020-07-10).

Jan Marsalek

Den 25. juni 2020 inngav de tyske rettshåndhevelsesmyndighetene konkurs mot et av de ledende finansielle teknologiselskapene, Wirecard AG [5], hvis ledelse er anklaget for underslag av rundt to milliarder euro. Selskapets leder, Marcus Braun, ble arrestert og hans stedfortreder, Jan Marsalek [6], forsvant etter å ha blitt sparket fra selskapet. Ifølge Financial Times FT de tyske lovhåndteringsmyndighetene satt en østerriksk statsborger, Jan Marsalek, på den internasjonale listen over etterlyste personer. Etterretningstjenester i minst tre vest-europeiske land er interessert i ham på grunn av hans mulige forbindelser med generalstaben for den russiske væpnede styrken, bedre kjent med det tidligere navnet, det russiske direktoratet for etterretningstjeneste GRU [7].

Leiesoldater fra private militære selskaper

Financial Times har gjennomgått Jan Marsaleks virksomhet og har funnet at han siden 2015 har møtt regelmessig med representanter for EU og Russland om prosjekter for gjenoppbygging av Libya. Ifølge Financial Times var Marsalek interessert i å investere i en sementfabrikk i Libya. I 2018 arrangerte han et møte med anonyme eksperter i München om “ansettelsen” av 15.000 leiesoldater som ifølge ham skulle beskytte det kommersielle prosjektet på stedet. Imidlertid er de faktiske detaljene om soldatenes oppgaver ukjente. Ifølge Financial Times var en russisk statsborger, Andrei Tjuprygin, Jan Marsaleks rådgiver i den libyske operasjonen. Tjuprygin er ekspert på spørsmål angående arabiske land og regnes som en tidligere GRU-ansatt ifølge etterretningskilder.

Tidligere GRU-offiseren Andrei TjupryginTidligere GRU-offiseren Andrei Tjuprygin Foto: Kavpolit.com.

Det er kjent at flere titalls væpnede leiesoldater fra det private militære selskapet RSB Group har vært på det libyske sementfirmaets anlegg.

RSB Groups i LibyaRSB Groups i Libya. Foto: Twitter.

Østerriksk-russiske vennskapsforeningen

Ifølge Financial Times samarbeidet Jan Marsalek med østerriksk-russiske vennskapsforeningen, hvis medlemmer ga videre klassifisert informasjon fra det østerrikske innenriksdepartementet og sikkerhetstjenesten BVT. Ifølge Financial Times overførte Marsalek også klassifisert informasjon til det østerrikske høyrepopulistiske partiet FPO.

Ifølge Financial Times-kilder var Marsaleks personlige interesse ikke begrenset til Wirecards virksomhet. Han elsket eventyr, noe han ofte fortalte kollegene om. Et av disse eventyrene var en tur til byen Palmyra [8] i Syria i 2017, like etter at den russiske hæren hadde overtatt byen fra krigere fra ISIS. Ifølge Marsalek dro han dit på invitasjon av det russiske militæret umiddelbart etter deres vellykkede operasjon.

Leiesoldater fra det private militære selskapet WagnerLeiesoldater fra det private militære selskapet Wagner, en proxy-formasjon under generalstaben for de russiske væpnede styrker i Syria. Foto: InformNapalm.

Formelen for nevrotoksinet Novitjok

Ifølge Financial Times viste Jan Marsalek i 2018 sine partnere i London fire klassifiserte dokumenter fra en etterforskning utført i 2018 av Organisasjonen for Forbud mot Kjemiske Våpen OPCW. Dokumentene inneholdt informasjon om angrepet på Sergei Skripal [9] og datteren Julia samt den kjemiske formelen for nevrotoksinet Novitjok. Det er fremdeles ukjent hvordan disse hemmelige dokumentene havnet i Marsaleks hender.

Sergei Skripal i et kjøpesenter i Salisbury, StorbritanniaSergei Skripal i et kjøpesenter i Salisbury, Storbritannia. Foto: AFP / Scanpix.

Etter Wirecards konkurs og informasjon om Marsaleks forsvinning, rapporterte den tyske avisen Handelsblatt, som stolte på sine egne kilder, at østerrikeren gjemte seg i et privat hus i nærheten av Moskva og hans sikkerhet ble gitt av GRU. Ifølge Handelsblatt da Marsalek hadde fått sparken fra Wirecard, dro han umiddelbart til Hviterussland. Men da spenningen mellom hviterussiske og russiske politiske ledere eskalerte, ble han ført til Moskva. Før Marsalek forlot Wirecards hovedkvarter i Dubai, sendte han ifølge Handelsblatt en stor mengde Bitcoins til Russland.

Jan Marsalek. Foto: Isaan.liveJan Marsalek. Foto: Isaan.live.

Bellingcat [10], et nettsted for undersøkende journalistikk som spesialiserer seg på søk etter fakta og åpen kilde etterretning (OSINT), gjennomførte også en undersøkelse av Jan Marsalek. De bekreftet informasjonen om at østerrikeren hadde flyktet til Hviterussland umiddelbart etter oppsigelsen. Ifølge Bellingcat fløy Marsalek til Tallinn 18. juni 2020. Der gikk han ombord i en privat jet og 19. juni landet han i Minsk. Journalistene kunne bekrefte denne informasjonen ved å gå gjennom den russisk-hviterussiske grensekontrolldatabasen. En database over Marsaleks ankomst til Hviterussland ble funnet i databasen. Det viste seg at Marsalek hadde forsøkt å villede etterforskere ved å kjøpe billetter til Filippinene før han dro til Hviterussland. I tillegg forfalsket han også informasjonen om sin ankomst til utlendingsregisteret. Ifølge Bellingcat uttalte han i sin korrespondanse med andre at han nå var i Asia. Men ett av svarene hans i brevveksling avslørte ham. På spørsmål fra en tidligere kollega om den politiske situasjonen er stabil i landet der han for tiden er, svarte Jan Marsalek: “Bekymre deg ikke, den samme regjeringen har styrt dette landet de siste 25 årene”. Denne responsen vakte journalistenes mistanke om at Jan Marsalek kanskje ikke hadde vært i Asia, men i Hviterussland.

Jan Marsalek. Foto: The InsiderJan Marsalek. Foto: The Insider.

Journalistene fant også ut at Marsalek hadde besøkt Russland omtrent 60 ganger de siste ti årene. De fleste av turene hans til Russland fant sted i 2015–2016. Bellingcat rapporterte at det var uklart hva han gjorde så ofte i Russland i denne perioden, men hans aktiviteter fikk sannsynligvis oppmerksomheten fra den russiske føderale sikkerhetstjenesten (FSB). I de fleste tilfeller varte Marsaleks turer til Russland to til tre dager, men i september 2017 tilbrakte han mer enn en uke i landet. Ifølge undersøkende journalister hadde han ankommet Russland 9. september 2017 og ønsket å fly ut med sin private jet 15. september 2017, men FSBs grensetjeneste tillot ikke dette. Han fikk ikke forlate landet før kvelden samme dag. Etter denne turen til Russland kom ikke Jan Marsalek tilbake, eller i det minste ikke med passet utstedt i Østerrike, i henhold til Bellingcat.

Jan Marsaleks reiser

For turene til Russland brukte Marsalek seks østerrikske pass utstedt i hans navn. Men han hadde også et diplomatisk pass utstedt av et tredjeland for ikke-borgere. Bare noen få land (ikke EU) bruker denne praksisen. Lignende pass utstedes til honorærkonsuler i unntakstilfeller. Ifølge Bellingcat har Marsalek gjentatte ganger skrytt med å ha pass fra flere land. Noen dager før forsvinningen fortalte han en tidligere kollega at han var en æreskonsul for en navngitt stat.

Jan Marsaleks reiserute. Foto: Bellingcat.comJan Marsaleks reiserute. Foto: Bellingcat.com.

I henhold til undersøkende journalister var FSB veldig interessert i Jan Marsalek. Etter å ha sjekket FSBs interne database, som inneholder informasjon om personer som FSB er interessert i, fant Bellingcat ganske detaljert informasjon om ham. Ifølge forskerne inneholder databasen nesten alle utlendinger som reiser til Russland. Navnet på den som kommer inn i landet og det aktuelle landet kommer fra, formålet med innreise, registrering av ankomst- og avgangstid og passnummer er vanligvis oppgitt. Men for Jan Marsalek ble ytterligere informasjon samlet, dvs. en uttømmende liste over hans reiser utenfor EU siden 2015. FSBs klare motiv for å samle tilleggsinformasjon bør være rekruttering. Den siste versjonen ble tydeligere da han ble arrestert i 2017, da FSB kunne tvinge ham til å samarbeide. En annen versjon kan være at Marsalek ble overvåket på grunn av hans forbindelser med GRU, hvis aktiviteter i utlandet er av interesse for FSB. I overensstemmelse med Bellingcat ble det samlet informasjon om Jan Marsaleks reiser fram til 2018.

Ifølge undersøkende journalister kan informasjonen om krysset den hviterussiske grensen forfalskes på samme måte som informasjonen om Marsaleks avreise til Filippinene. En slik operasjon kunne imidlertid ikke ha blitt utført uten FSBs viten, som i så fall ville bekrefte østerrikerens forbindelse til denne russiske spesialtjenesten.

Les også


InformNapalm på norsk [14]Distribusjon og opptrykk med henvisning til kilden er velkommen! Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook [15] og Twitter [16].