- InformNapalm på norsk - https://informnapalm.org/no -

Russlands PR-triks om en tilbaketrekning fra Syria

Russlands PR-triks [1] om en tilbaketrekning fra Syria er en villedende manøver. Den 14 mars 2016 overrasket Russland verden ved å begynne en tilbaketrekning av sine styrker fra Syria.

President Vladimir Putin [2] erklærte at hoveddelen av de russiske styrkene skulle trekke seg ut fra Syria fordi Moskva hadde klart å gjøre det mulig for Assads hær og dets allierte for å slå krigen i deres favør. I september 2015 plasserte Russland ut jagerfly, krigsskip og ca. 4000 soldater for å beskytte sine militære fasiliteter, så vel som å støtte Bashar Assads hær militært. I november i fjor, plasserte Russland også ut S-400 rakettforsvarssystemer ettersom Tyrkia skutt ned et russisk SU-24 som et svar på et brudd på tyrkisk luftrom, piloten ble drept.

Russlands PR-triks som tilpasningsstrategi

Den 14 mars kunngjorde Moskva om en tilbaketrekking av sine hovedstyrker fra Syria i løpet av to til tre dager, men la til at 1.000 soldater vil forbli i Syria. Ifølge offisielle tall, har driften i Syria kostet 33 milliarder russiske rubler og har gitt opphav til spørsmål om sin pris, effektivitet og antall sivile tap.

Den russiske erklæringen ble presentert av mange medier som en total tilbaketrekning før en endelig retrett. Til tross for dette, vil Russland beholde sin militære tilstedeværelse i Syria like før. Russiske luftvernsystemer, inkludert S-400 anti-fly missiler forbli på flybasene. De tillater å effektivt stenge det syriske luftrommet. I mellomtiden, vil den russiske marinen overvåke den syriske kysten.

Kreml har bekreftet sine planer om å holde militærbasene i Tartus og Khmeimim full drift og fortsetter å gi den syriske regjeringen nødvendig utstyr og militær assistanse. To uker etter at Moskvas kunngjøring av retretten fortsetter luftangrepene. Sjøforsvaret, fly, stridsvogner, luftvernsystemer og tropper forblir i landet. Det er bare et lite antall fly med mannskap som blir tatt hjem.

Med andre ord betyr dette «oppsiktsvekkende uttak» en reduksjon av personell og utstyr, samt en rotasjon av tropper. Mange eksperter påpeker at det bare var snakk om en planlagt rotasjon av kampfly og overhaling av utstyr etter en intens periode av operasjoner. I stedet har tilbaketrekkingen blitt presentert som en ekte tilbaketrekking for propagandaformål.

Vi kan konkludere med at det russiske lederskapet bløffer fordi Moskva ikke pleier å si hva som blir gjort. Kreml har konsekvent løyet om tilstedeværelsen av sine tropper, eller snarere fravær, om krigen i det østlige Ukraina. De har også løyet om hvem som har varet målet for målrettede luftangrep i Syria. Kreml manipulerer informasjon og forteller omverden, media og ledere hva de ønsker å høre, eller hva de ønsker å få dem til å tro.

Russlands PR-triks om en tilbaketrekning fra Syria [3]

Bakkestyrker på offensiven i Palmyra

Et første bevis på at de russiske marksoldatene forblir i Syria kom mindre enn to uker etter den «overraskende kunngjøringen», og dette fra slagmarken. Den 26 mars ble byen Palmyra gjenerobret av Assads styrker fra Daesh, støttet av russiske bombefly og bakkestyrker. Ifølge Pentagon, var det første gangen russisk bombefly fokusert sine bombekampanjer på terrorgruppen.

InformNapalms analysegruppe har funnet bilder som bekrefter den russiske hærens tilstedeværelse i Palmyra. Basert på ferskt materiale fra de russiske soldatenes sosiale nettverksprofiler, er det bekreftet at speidere fra 20 infanteribrigaden [forband 22220, Volgograd, Sørlige Militærdistriktet] er involvert i kampene. Blant annet har soldaten Sergei Gavrilov publisert nye bilder på det sosiale nettverket VKontakte, GEO-tagget i kampsonen.

Dette viser nok en gang at Moskvas «overraskende kunngjøring» ikke bare var en tilpasning av sin strategi, men også et vellykket forsøk på å oppnå PR, først og fremst i landet, men også i utlandet. Det er fortsatt et spørsmål å spørre, hvorfor nå? På den ene siden, den russiske kunngjøringen har en politisk grunn som sammenfalle med den nye våpenhvileavtalen og FNs fredssamtaler. På den annen siden, er det flere andre grunner.

Russlands president Vladimir Putin [4] har uttalt at Russland oppnådd sine mål i Syria siden luftangrepene startet i september 2015. Ifølge Kreml har ekstremister blitt skjøvet vekk fra Latakia, kommunikasjonen med Aleppo er gjenopprettet, blokaden av flybasen Kweire har blitt løftet og provinsene Hama og Homs ryddet.

Geopolitiske og økonomiske mål

La oss understreke at Russlands omstridte engasjement i Syria har vært styrt av flere prioriteringer. Disse er utformet for å beskytte Moskvas geopolitiske og økonomiske interesser, særlig for å beskytte sin egne gasseksport. Derfor ønsker landet å hindre en potensiell konkurrent i Syria om Assad-regimet faller.

Det første målet

Det første målet var at Russland ønsket å forsikre Assad-regimets stabilitet som led katastrofale nederlag i løpet av våren og sommeren 2015, etter å ha tapt byen Idlib i det nordlige Syria, og flere andre regioner.

Det andre målet

Det andre målet var å svekke den syriske opposisjonen, som kan bli et alternativ til Bashar Assad. Kreml har ikke skjult sitt ønske om å også teste og demonstrere sine væpnede styrker og våpen.

Det tredje målet

Men hovedpoenget og det endelige målet var ikke Syria. Ved å gripe inn i Syria under merkelappen «kampen mot terror» ønsket Russland å redusere sin internasjonale isolasjon og bruke det som et trumfkort i en tvist med Vesten om Ukraina.

Assad-regimet, som regnes som en viktig samarbeidspartner i Midtøsten, ble reddet fra å bli veltet, og er til en viss grad stabilisert. Men Assad-hærens russiske bakking ga ikke store seire på slagfeltet. Bashar Assad har ennå ikke vært i stand til å vinne i Syria, og Russland er fortsatt isolert av Vesten. Det maksimale målet å gjenoppbygge forholdet til Vesten etter den russiske intervensjonen i Ukraina er ikke oppnådd. I mellomtiden har det syriske regimet ikke gjenerobret hele det nasjonale territoriet.

Russiske piloter i Syria [5]

Putin-regimet mislyktes i sine strategiske og langsiktige mål å løfte isolasjonen og sanksjonene. Det klarte ikke å få innrømmelser fra Vesten om Ukraina, og bli en del av den globale koalisjonen mot Daesh. Putin krevde en slik koalisjon i fjor i sin tale før FNs generalforsamling. Faktisk ble han informert om at den USA-ledede internasjonale koalisjonen allerede eksisterer, og at ingen ønsker å opprette en ny. Det må også understrekes at presset på Moskva vært høy, ettersom de russiske luftangrepene har krevd mange sivile liv. Den britisk-baserte menneskerettighetsorganisasjonen «Observatory for Human Rights» har anslått at de russiske luftangrepene siden september i fjor har drept rundt 1100 soldater fra den islamske staten og mer enn 1700 sivile.

Små seire til lave kostnader

Det virker som Russland ønsket å erklære en seier bygget på små seire med en minimal kostnad for å få den fremtidige PR man ville. Et større russisk engasjement kan føre til et stressende og kaotisk konfliktscenario med store tap og utgifter som kan overstige fordelene. Så Putin ønsket å erklære seier nå, uansett hva som skjer etterpå.

Den innenlandske opinionen

Putin gjør alt for å tilfredsstille den nasjonale opinionen gjennom den statskontrollerte propagandamaskinen. Dette er kanskje viktigere for Kreml enn forhandlinger på internasjonalt nivå. Ved å erklære en militær seier i Syria og kunngjøre en tilbaketrekking har Moskva oppnådd en seier av opinionen, uavhengig av hva som skjer i fremtiden.

Økonomiske faktorer

Selvfølgelig, har reduksjonen av det russiske militære nærværet i Syria en økonomisk årsak. En svak økonomi har ikke råd til enorme militærutgifter over en lengre periode. Den russiske økonomien er allerede hardt rammet av lave oljepriser, inflasjon, rubelens devaluering og vestlige sanksjoner på grunn av Moskvas engasjement i den pågående Ukraina-konflikten. Den syriske operasjonen har kostet Russland $ 700 til $ 800 millioner, ifølge et estimat fra Reuters.

Økende spenninger med Tyrkia

En grunn som avskrekket Moskva har vært økende spenning med Tyrkia. Flere medier, spesielt de russiske, har rapportert at Tyrkia og Saudi-Arabia har vært forberedt på å begynne en operasjon med sine spesialstyrker for å støtte den syriske opposisjonen på bakken.

Luftvernsystemer til den syriske opposisjonen

Etterretningsrapporter har også rapportert at Gulf-landene leverer bærbare luftvernsystemer til den syriske opposisjonen. Den 12 mars, to dager før den russiske kunngjøringen, skutt en rakett ned en syrisk MiG-21. Derfor er sannsynligheten for tap av luftfartøy i Syria meget høy. Å gjøre krav på seier etter et slikt tap vil være komplisert.

Trusselen om et nytt Afghanistan

Trusselen om et nytt Afghanistan, der Russland ville bli tvunget til å utplassere flere soldater på bakken i Syria er avskrekkende. I en ytterligere militær opptrapping kunne russerne få se bilder av returnerende soldater i kister mens de fortsatt bærer negative minner fra Afghanistan og Tsjetsjenia. En intensivering av kampene ville uunngåelig også føre til en økning i antall dødsfall, særlig sivile, noe som kan øke isolasjonen av Moskva.

Den russiske flammekastersystemet TOS-1 i Syria [6]

Det er åpenbart at russerne ville forsterke Asad-regimets kontroll over den viktige vestlige delen av Syria. Det er ingen tvil om at det har vært en tilbaketrekning og at den resterende russiske kontingenten er i stand til å opprettholde de siste månedenes seire. I tillegg er det andre av Assads allierte som er værende i Syria som tusenvis av iranske soldater fra Revolusjonsgarden, soldater fra Hizbollah, sjiamuslimske militser fra Irak og Pakistan.

Russland har til en betydelig kostnad gjenskapt den situasjon som rådet i begynnelsen av 2015. Da eksisterte en fastlåst situasjon mellom Assad-regimet og opposisjonen. Dessuten er situasjonen i Syria veldig instabil. Hvis Moskva reduserer sin støtte til Damaskus og Tyrkia og Gulf-landene, samtidig gir mer støtte til opposisjonsgrupper, skulle konsekvensene for Assad-regimet være kritisk.

Spørsmålet er om Russland, som er isolert og påvirket av sanksjoner, med sin fallende økonomi på grunn av lave oljepriser, vil være i stand til å bære byrden av å beskytte Assad på lang sikt? Spørsmålet er også om Moskva er klar til å handle om andre mektige aktører griper inn på slagmarkene i Syria. Svarene vil komme tidlig neste år.


Vi anbefaler våre lesere til å dele våre publikasjoner på sosiale nettverk. Deling av våre undersøkelser kan vende informasjonstrender og forebygge konflikter.


CC BY 4.0 – Russlands PR-triks er skrevet av Michael for InformNapalm [7]. Ved opptrykk eller gjenbruk av materialet er en aktiv link til vårt prosjekt ønskelig.