- InformNapalm på norsk - https://informnapalm.org/no -

Russisk generalmajor mistenkt i forbindelse med nedskytingen av MH17

Artikkelen belyser en russisk generalmajor som er mistenkt i forbindelse med nedskytingen av MH17. Teksten er skrevet av Oleh Baturin [1] og Serhiy Petrenko. Begge jobber som aktivister i volontørsorganisasjonen Europrostir.

Materialet er utviklet spesielt for InformNapalm og avslører informasjon om en russisk krigsforbryter. En generalmajor i den russiske hæren, Sergei Dubinskiy, er en av de mistenkte i nedskytingen av MH17 [2]. Våren 2015 ble en nyhet spredt ut [3] i ukrainske medier som fortalte at en russisk general blitt identifisert i innspelte telefonsamtaler [4] om MH17.

Russisk generalmajor identifisert i oppsnappede telefonsamtaler

Sergei Dubinskiy, russisk generalmajor

Samtalene som ble publisert av den nederlandske påtalemyndigheten og ukrainske sikkerhetstjenesten SBU har bidratt til å identifisere Sergei Nikolayevich Dubinskiy (aka Khmuriy som betyr mutt på russisk, også kjent som Petrovskiy). Han ble ansett som en av de viktigste figurene i logistikken av anti-fly missilsystemet BUK som anvendes i nedskytingen av Boeing 777.

Ifølge de innspilte samtalene [4], koordinerte Khmuriy transporten av det beryktede BUK-systemet gjennom det okkuperte territoriet i Ukraina, etter at den krysset grensen fra Russland. Khmuriy, også kjent som Sergei Nikolayevich (and stakkars soldaten og Fyllegrisen), avsluttede offisielt sin tjeneste i den russiske hæren i april 2014 med rang av generalmajor.

Mer informasjon om Khmuriy finnes i Myrotvorets database [5] over russiske krigsforbrytere. Frivillige etterforskere har i ettertid identifisert Khmuriy som Sergei Nikolayevich Dubinskiy, født 9. august 1962. Han jobbet for en tid som en såkalt viseforsvarsminister i Folkerepublikken Donetsk (DNR) og leder av DNR:s etterretningstjeneste. Han fikk også tittelen “Novorossias hero”.

Sergei Dubinskiys barndom

Et første glimt av Khmuriy krever ytterligere undersøkelser. Denne studien tok oss til landsbyen Velyka Novosilka som ligger i den vestlige Donetskprovinsen. Her tilbrakte Sergei Dubinskiy sin barndom. Her levde han i flere år før den russiske militære aggresjonen mot Ukraina begynte. Folk som kjenner Dubinskiy har fortalt oss mye om hans “bragder”, og mer dertil.

Ifølge informasjon var Dubinskiys familie kjent i Velyka Novosilka. Terroristens far, Mykola, var ingeniør. Hans mor, Kapitolyna, var skolelærer. I dag er begge døde.

1985-1987

På 80-tallet og 90-tallet tjenstgjorde Sergei i den sovjetiske hæren. Deretter i den russiske. Mellom 1985-1987 var han nestleder og leder av en rekognoseringsenhet i det 181. motoriserte infanteriregimentet i Kabul, Afghanistan. Han ble også tildelt Røde stjernes Orden og Sovjetiske Orden for Fortjenstfull Tjeneste i Fedrelandets væpnede styrker.

1997-2002

Sergei Dubinskiy pensjonerte seg i 1997, og bodde sammen med sin familie i Rostov-provinsen (Russland) frem til 2002. Han ble senere skilt fra sin kone. Han har en datter fra sitt første ekteskap og en utenomekteskapelig sønn. I løpet av våren 2002, da som en pensjonert oberstløytnant, ble han kalt tilbake til militærtjeneste ved personalavdelingen i Nord-Kaukasus (nå Sørlige) militærområdet for tjeneste i den russiske hærens nord-Kaukasiske styrker.

2002-2004

2002-2004 var han kompanisjef på 974. Stabskompaniet (militære enhet № 22727) og som leder for etterretningsenheten ved den 194. taktiske gruppen. 2004 forlot han hæren igjen, men da hans Vernepliktsbøker av uforsiktighet var tapt, var han fremdeles offisielt i tjeneste. Samtidig søkte han om, og faktisk klarte å få en pensjon. Noe som en russisk domstol senere opphevde. Domstolen krevde tilbakebetaling. Denne siste episoden var utgangspunktet for Khmuriys engasjement i krigen i Donbass.

2005-2011

I 2005 flyttet han hjem til sin mor i landsbyen Velyka Novosilka. En av hans barndomsvenner sa at Dubinskiy ikke hadde noe sted å bo i Russland, fordi hans eks-kone beholdt leiligheten gitt til ham av hæren. Han bodde sammen med sin mor i leiligheten № 11 på Sovetskaya gate 56. Det hadde han faktisk ikke noe virkelige liv. Han kastede pensjonen på alkohol og kvinner i løpet av få dager. Når pengene var borte, tvang han sin mor til å dele sin pensjon. Han lånte penger fra venner og naboer. Han så dypt inn i flasken og dermed kom naboene til å kalle ham for fyllesvin. Etter en tid i Velyka Novosilka bevegde Dubinskiy seg til et sommerhus i landsbyen Storozheve. Han bodde der frem til juni 2014.

2011-2014

2011-2012 hadde Dubinskiy mye uflaks. På en tilfeldig revisjon av det Sørlige militære distriktets enheter, ble det oppdaget at hans pensjonsutbetalinger ikke ble skikkelig dokumentert. Den påfølgende rettslige kampen endte med domstolen krevde at Dubinskiy betalte igjen de penger han mottatt. Dubinskiy appellerte til Sørlige militære distriktets hovedkvarter og ba dem om å reetablere hans fil, samt dokumentere hans militære avgang og pensjonsbetalinger. I mars 2012 besøkte han personalavdelingen i Sørlige militære distriktet. Der ble han henvist til lederen av militærenhet № 11659, russiske militære etterretningen GRU:s 22. spetsnazbrigad, for å gjenoppta sin tjeneste, og deretter korrekt etterfølgende prosedyre for avskjed.

I april hadde Dubinskiy endelig nådd sitt mål og ble virkelig pensjonert. Denne gangen med en obersts grad. Dermed var Dubinskiy under hele tiden at han tilbrakte i Ukraina fiktivt ansatt på en russisk militærenhet. Det virker som Dubinskiy hadde grunn til å hevde rettighetene som “tjenesten” betydde. På denne måten hadde han blitt innrullert i en mer eller mindre usynlig GRU-styrke i Ukraina, som ble bemannet og forberedt for en aggresjon mot Ukraina.

Dubinskiy reiste raskt og lystig til Russland i juni 2014. Det han møtte sin kollega fra den 2. Tsjetsjenske krigen, Igor “Strelkov” Girkin, som kort tid etterpå dukket opp i Sloviansk som vise hærsjef i Folkerepublikken Donetsk. Dubinskiy etablerte en egen troppeenhet, samt en etterretningsenhet basert i Kramatorsk. Med denne tittelen som base etablerte han og drev den såkalte Folkerepublikken Donetsk sikkerhetstjeneste. I begynnelsen av 2015 forlot Dubinskiy DNR og flyttet til Russland.

Sergei Dubinskiys nærmeste

Roman Dubinskiy, født 17. januar 1967

Under vårt besøk i Velyka Novosilka ble vi også fortalt at Sergei Dubinskiy har en bror, Roman Dubinskiy, født 17. januar 1967. Roman er ukrainsk statsborger. Han levde på forskjellige tider på følgende adresser: Leilighet № 11 på Sovetskaya gate 56 Velyka Novosilka. Videre bodde han i leilighet № 127 på Zhebeleva gate 24 i Donetsk.

Roman Dubinskiy er gift og lever i Kiev (Kiev), hvor han driver sitt eget firma “Flora-Engineering LTD” med adressen Shchekavytska gate 37/48, kontor 1, Kiev. Bedriftens data er i overensstemmelse dataen i Ukrainas bedriftskatalog.

Vi er litt nysgjerrig på hvordan en slik beryktet person og hans slektninger har vært i stand til å snike under ukrainske sikkerhetstjenestens radar. Dessverre har vi intet endelig svar på det spørsmålet. Vi vet imidlertid at dataene på Dubinskiy forsvant etter at han forlot landet og flyttet til Russland. Dette i hvert fall for en tid. Nå har vi imidlertid funnet hans nye adresse i Russland, hvor han bor med sin familie. Adressen er Rostov fylke, Aksayskiydistriktet, landsbyen Bolshoi Log, Molodezhnaya gate 4B (husets koordinater er 47°18’15.8″N 39°54’49.7″E), Russland. Man kan finne bilder av huset fra så sent som i 2012 på Google Maps.

Russisk generalmajor mistenkt i forbindelse med nedskytingen av MH17

Dubinskiys engasjement i nedskytingen av MH17

Vi ville være mer enn glade hvis Dubinskiy i fremtiden fikk et besøk, spesielt fra påtalemyndigheten, med en stemning. Eller fra slektninger til ofrene for nedskytingen av MH17 for sin avgjørende rolle for deres død. La ham møte dem.


Av Oleh Baturin [1] og Serhiy Petrenko, volontørsorganisasjonen Europrostir. Oversatt av Von de Plume [6].

InformNapalm på Twitter [7]Dette materialet [8] er spesielt utviklet for InformNapalm og kan gjengis under Creative Commons (CC-BY). Ved opptrykk eller gjenbruk av materialet er en aktiv kobling til vårt prosjekt ønskelig.

Vi oppfordrer våre lesere til å aktivt dele våre publikasjoner på sosiale nettverk. Det offentliges bevissthet er avgjørende for å forstå virkeligheten av krigen.