{"id":1622,"date":"2016-08-17T20:16:54","date_gmt":"2016-08-17T16:16:54","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=1622"},"modified":"2016-08-17T22:14:46","modified_gmt":"2016-08-17T18:14:46","slug":"krigsforbryterdynasti","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/krigsforbryterdynasti\/","title":{"rendered":"Et russisk krigsforbryterdynasti: Biografisk beskrivelse av inntrengere"},"content":{"rendered":"

Et russisk krigsforbryterdynasti er en artikkel basert p\u00e5 en studie av den internasjonale frivilliggruppen InformNapalm. Kollektivets OSINT-analyser er ikke begrenset bare til Ukraina.<\/strong><\/span><\/p>\n

InformNapalms unders\u00f8kelser overv\u00e5ker kontinuerlig den russiske h\u00e6rens soldater av ulike rang og posisjoner, som deltar i gjennomf\u00f8ringen av straffbare beslutninger i Ukraina, Georgia og Syria, befalt av de russiske milit\u00e6re og politiske lederne.<\/span><\/p>\n

Russisk krigsforbryterdynasti – far og s\u00f8nn<\/span><\/h2>\n

I denne nye rapporten presenterer vi to russiske offiserer: Far – Oberst Jurij Shtondenko, veteran fra den russiske milit\u00e6re invasjonen av Georgia i 2008, og s\u00f8nn – Seniorl\u00f8ytnant Vladimir Shtondenko p\u00e5 de russiske okkupantenes milit\u00e6rbase i Abkhasia.<\/span><\/p>\n

Oberst Jurij Vladimirovitj Shtondenko<\/span><\/h2>\n

\"OberstOberst Jurij Vladimirovitj Shtondenko. F\u00f8dt i 1964 i landsbyen Tyazhinskij i Kemerovo-regionen. Utdanning: Har avsluttet Omsk Milit\u00e6re h\u00f8yskole. Sosiale nettverksprofiler: <\/span>Profil 1<\/a><\/span> \u2219 Profil 2<\/a><\/span>.
\n<\/span><\/p>\n

Milit\u00e6r karriere: Mellom 1987 og 1988 tjenestegjorde han som sjef for en luftforvarsenhet i Afghanistan. \u00c5r 1991 – offiser p\u00e5 68. motoriserte infanteribrigaden.<\/span><\/p>\n

\u00c5r 1995 – sjef for en motorisert infanteribataljon p\u00e5 167. infanteribrigaden. \u00c5r 2000 – studier p\u00e5 Moskvas Milit\u00e6re Akademi (Instituttet for befaler og ledere). \u00c5r 2002 – sjef for en arbeidsgruppe p\u00e5 205. motoriserte infanteribrigaden i Stavropol.<\/span><\/p>\n

\u00c5r 2005 – sjef for 135. motoriserte infanteriregimentet av 42. motoriserte infanteridivisjonen og kommandant for den milit\u00e6re basen i Prokhladnensk, Republikken Kabardino-Balkaria. \u00c5r 2008 – nestkommanderende i den 42. motoriserte infanteridivisjonen i Vladikavkaz.<\/span><\/p>\n

\"Oberst \"Oberst<\/span><\/p>\n

I august 2008 deltok han i den milit\u00e6re annekteringen av Georgia. Under en tid var han sjef for de russiske okkupasjonsstyrkenes fjerde milit\u00e6rbase i byen Tskhinvali, S\u00f8r-Ossetia.<\/span><\/p>\n

Fra 2012 tjente han som sjef for GRUs 25. Spetsnaz-regiment (F\u00f8rste direktoratet for etterretning) i Stavropol. I juli 2015 taler data for at han er sjef for 333. Treningsbasen (Vestlige milit\u00e6re distriktet) i Mulino, Nizjnij Novgorod-regionen.<\/span><\/p>\n

Utnevnelse til sjef for 42. infanteridivisjonen<\/span><\/h2>\n

Vi b\u00f8r forklare hvorfor oberst Shtondenko tiltrakk seg v\u00e5r oppmerksomhet. Med tanke p\u00e5 hans faglige bakgrunn og kamp erfaring i \u00e5pne konfliktomr\u00e5der som Afghanistan og Nord-Kaukasus, var det en klar hensikt bak utnevnelsen som sjef for den 42. infanteridivisjonen, som if\u00f8lge det russiske forsvarsdepartementet er beskrevet som \u00abfredsbevarende\u00bb.<\/span><\/p>\n

P\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet endrete Georgia sin orientering fra Russland til Vesten. Med st\u00f8tte fra Europa og USA, ville landet jobbe mot en fjerning av russiske milit\u00e6rbaser fra landets territorium. Kreml fors\u00f8kte med alle tilgjengelige muligheter til \u00e5 gjenvinne sine tapte posisjoner. P\u00e5 den tiden var den eneste gjenv\u00e6rende russiske milit\u00e6re n\u00e6rv\u00e6r i Georgia flere mindre \u00abfredsbevarende\u00bb enheter som v\u00e6rt utplassert i utbryteromr\u00e5dene Abkhasia og Samachablo (ogs\u00e5 kjent som S\u00f8r-Ossetia).<\/span><\/p>\n

Allerede da, lenge f\u00f8r hendelsene i august 2008, hadde Russland allerede begynt \u00e5 forberede seg for sin milit\u00e6re aggresjon. For eksempel, mens en bataljon fra den 42. divisjonen ble utplassert i Tskhinvali som permanent \u00abfredsbevarende\u00bb, samarbeidete den russiske etterretningen med lokale separatister ved \u00e5 gi dem v\u00e5pen og trening. GRUs etterretningsenheter dukket opp i omr\u00e5det ved siden av de s\u00e5kalte fredsbevarende styrkene. Dette var for \u00e5 bli kjent med omr\u00e5det og gjennomf\u00f8re rekognosering. I strid med avtaler begynte Russland en hemmelig bygging av en milit\u00e6rbase i omr\u00e5det (landsbyen Dzjava). Dette utenfor de georgiske og internasjonale observat\u00f8renes kontroll. Man lagrede v\u00e5pen og milit\u00e6rt utstyr, og trente lokale separatister.<\/span><\/p>\n

Som vice sjef for den 42. divisjonen har oberst Shtondenko bevitnet denne utviklingen mens han gjennomf\u00f8rt mange bes\u00f8k til Tskhinvali fra Vladikavkaz. P\u00e5 et passende tidspunkt, som merkelig nok falt sammen med den strategiske milit\u00e6r\u00f8velsen \u00abKaukasus-2008\u00bb og OL i Beijing som trakk internasjonal oppmerksomhet, igangsatte Russland en rekke konflikter i regionen.<\/span><\/p>\n

Dette ved hjelp av kontrollerte separatistiske grupper da en direkte milit\u00e6r aggresjon mot Georgia ble startet. Kynisk kalt russerne dette for en \u00abfredsopprettende operasjon\u00bb. I forkant av den russiske intervensjonen dukket den russiske 42. divisjonen opp med et taktisk team ledet av oberst Shtondenko<\/span><\/a>.<\/span><\/p>\n

Mange husker enn\u00e5 TV-bildene fra hendelsene i august, der den russiske h\u00e6ren, i stedet for \u00e5 trekke sine tropper, fortsatte \u00e5 spre kaos etter at selv v\u00e5penhvilen blitt undertegnet. Et eksempel var angrepet p\u00e5 en georgisk politi-kontrollsted ved hjelp av stormpanservogner (Videolink<\/span><\/a> | etter 00:25 sek til 0:30 min). Vi kan gjenkjenne oberst Jurij Shtondenko noen ganger sammen med vandaler som angriper sivile og polititjenestemenn.<\/span><\/p>\n

\"Et<\/span><\/p>\n

Heretter fikk obersten ber\u00f8mmelse<\/span><\/h2>\n

Etter en kort periode som sjef for okkupasjonsstyrkenes kontingent i Tskhinvali kom obersten tilbake til Russland. \u00c5r 2012 ble oberst Shtondenko tildelt ansvar for det 25. GRU-regimentet i Stavropol.<\/span><\/p>\n

Dette regimentet hadde nylig blitt dannet under p\u00e5skudd av \u00absikkerhetskrav\u00bb for OL i Sotsji i 2014. Spesielt inkluderer listen over regimentets oppgaver \u00abplanlegging og gjennomf\u00f8ring av gerilja og sabotasjeaksjoner\u00bb. Dette blant annet ved \u00e5 organisere og st\u00f8tte oppr\u00f8rsgrupper.<\/span><\/p>\n

Som en p\u00e5minnelse kan nevnes at det 25. Spetsnaz-regimentet<\/span><\/a> fanget InformNapalms oppmerksomhet i april 2014. Dette var under begynnelsen p\u00e5 konflikten i Donbass mens vi identifiserte de russiske troppene den ikke-erkl\u00e6rte krigen i Ukraina. Det 25. Regimentet, sammen med andre GRU-enheter er snakket om i ulike media<\/span><\/a> om hendelsene i Donbass.<\/span><\/p>\n

Treningssenteret Mulino<\/span><\/h2>\n

Oberst Shtondenkos bidrag til det 25. Regimentet (som senere operert i Donbass) fra starten til treningen. Han har f\u00e5tt en h\u00f8y estimering av den russiske h\u00e6rens ledelse. Fra 2015 identifiserer \u00e5pen kildekode<\/span><\/a> Shtondenko som sjef for det 333 Treningssenteret i det Vestlige milit\u00e6re distriktet, Mulino, Nizjnij Novgorod-regionen.<\/span><\/p>\n

Senterets historie begynner i 2011 med avtalen mellom det tyske selskapet Rheinmetall Defence Electronics og Rosoboronservice (russiske forsvarsdepartementets tjeneste- og logistikkselskap) for \u00e5 bygge anlegget. Selv om prosjektet ikke har v\u00e6rt klart p\u00e5 grunn av 2014 \u00e5rs sanksjoner, har anlegget \u00e5pnet sine d\u00f8rer for \u00e5 gi oppl\u00e6ring til de milit\u00e6re. Dette mens konstruksjonen av n\u00f8dvendig infrastruktur er blitt gjort med hjelp av innenlandske ressurser. Noen kilder<\/span><\/a> antyder at senteret bare vil gi oppl\u00e6ring for enheter som ligger i det Vestlige milit\u00e6re distriktet.<\/span><\/p>\n

Opprinnelig var det tenkt at milit\u00e6re treningsanlegg av denne typen ville bli bygget i alle milit\u00e6rdistrikt. Men p\u00e5 grunn av sanksjonene har bare to anlegg blitt bygd, en i Mulino (Vestlige milit\u00e6re distriktet), og den andre i Ashuluk (S\u00f8rlige milit\u00e6re distriktet).<\/span><\/p>\n

Informasjon om Ashuluk oppl\u00e6ringssenter indikerer at dette anlegg blir brukt til kamptrening og koordinasjons\u00f8velser for taktiske grupper fra S\u00f8rlige milit\u00e6rdistriktet f\u00f8r deres \u00abreise til Rostov og Ukraina. For eksempel, i l\u00f8pet av v\u00e5ren og forsommeren 2014 reiste enheter fra 7. milit\u00e6rbase, (forband 09332 i okkuperte Abkhasia, Georgia) til Ashuluk i Astrakhan-regionen. Derfra ble de plassert i Donbass<\/span><\/a> i andre halvdelen av sommeren. Dermed er det rimelig \u00e5 anta at det Vestlige milit\u00e6romr\u00e5dets taktiske team som blitt utplassert i Ukraina er oppl\u00e6rt i Mulino. Enheter fra b\u00e5de milit\u00e6re distriktene har blitt observert<\/span><\/a> i Donbass.<\/span><\/p>\n

La oss vende tilbake til krigsforbryterdynastiet Shtondenko. En OSINT-unders\u00f8kelse har fastsl\u00e5tt at oberstens eldste s\u00f8nn, Vladimir, ogs\u00e5 er en offiser i den russiske h\u00e6ren. Han tjener n\u00e5 p\u00e5 den russiske okkupantenes 7. milit\u00e6rbase i byen Gudauta, okkuperte Abkhasia, Georgia.<\/span><\/p>\n

\"Et<\/span><\/p>\n

Seniorl\u00f8ytnant Vladimir Jurievitj Shtondenko<\/span><\/h2>\n

\"Seniorl\u00f8ytnantSenior L\u00f8ytnant Vladimir Jurievitj Shtondenko. F\u00f8dt 1 mai 1989. Sosiale nettverk: Profil<\/span><\/a>, fotoalbum<\/span><\/a> og kontakter<\/span><\/a>. Utdanning: Har avsluttet Moskvas Milit\u00e6rh\u00f8yskole i 2010.<\/span><\/p>\n

Etter eksamen ble han sendt til 7. milit\u00e6rbases hvor han n\u00e5 er troppssjef p\u00e5 3. motoriserte infanteribataljonens 8. kompani.<\/span><\/p>\n

Noen data tyder p\u00e5 at den 3. bataljonen fra Gudauta gjennomf\u00f8rer \u00abreiser til Rostov-Ukraina\u00bb.<\/span><\/p>\n

\"Seniorl\u00f8ytnant<\/span><\/p>\n

\"Seniorl\u00f8ytnant \"Seniorl\u00f8ytnant<\/span><\/p>\n

Vi b\u00f8r nevne at den 7. russiske milit\u00e6rbasen som ligger i det okkuperte Abkhasia (Georgia) er nevnt flere ganger i forbindelse med virksomhetene i Ukraina og Syria. Vi har fulgt opp enhetens kriminelle aktiviteter 17 ganger. En av de siste personene av interesse i v\u00e5re unders\u00f8kelser var leiesoldaten Ivan Ivanov. Han ble tildelt \u00abZjukovs Medal\u00bb for sin tid i Donbass. Deretter ble han sendt til Syria.<\/span><\/p>\n

Informasjonen i denne artikkelen er ikke f\u00f8rste eksponering av russiske soldater som har deltatt i aggresjoner mot b\u00e5de Georgia og Ukraina.<\/span><\/p>\n

For ytterligere informasjon, se v\u00e5re tidligere artikler:<\/span><\/p>\n