{"id":2379,"date":"2014-12-05T03:37:32","date_gmt":"2014-12-05T02:37:32","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=2379"},"modified":"2026-10-25T12:50:16","modified_gmt":"2026-10-25T11:50:16","slug":"oppstand","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/oppstand\/","title":{"rendered":"Ukrainske partisaner bak jernteppet \u2013 reportasje fra 1948"},"content":{"rendered":"
\n

Den 30. september 1948 publiserte den tyske avisen Die Zeit reportasjen \u00abOppstand bak jernteppet\u00bb. Journalisten Kurt Gelsner skildret ukrainske flyktninger i etterkrigstidens Tyskland og m\u00f8tet med en ung partisankommandant. Reportasjen gir et innblikk i den ukrainske motstandsbevegelsens virksomhet og kampen for et selvstendig Ukraina.<\/p>\n

\n

I den tyske byen Regensburg forandret gatebildet seg allerede f\u00f8r man n\u00e5dde bommen ved flyktningleiren i bydelen Ganghofersiedlung. Kirkenes l\u00f8kkupler og husenes grovpussede fasader vitnet fortsatt om at dette var Bayern. Men mellom hus, hager og sm\u00e5 gangveier hadde tusenvis av ukrainske flyktninger skapt omgivelser som minnet om hjemlandet de hadde mistet.<\/p>\n

Mange hadde flyktet fra forf\u00f8lgelse og undertrykkelse under de kommunistiske regimene i \u00d8st-Europa. Det avskjermede og bevoktede omr\u00e5det kunne et \u00f8yeblikk minne om steder langs elvene Don, Dnipro eller Donets. Likevel h\u00f8rtes det sjelden latter. Fattigdom, frykt og tap hadde satt dype spor. Fremmede ble m\u00f8tt med forsiktighet og mistillit.<\/p>\n

Meldinger fra hjemlandet<\/h2>\n

If\u00f8lge reportasjen n\u00e5dde nyheter fra Ukraina fra tid til annen frem til flyktningene i Tyskland. V\u00e6pnede grupper fra Den ukrainske oppr\u00f8rsh\u00e6ren (UPA) skal ha tatt seg gjennom \u00d8st-Europa og n\u00e5dd frem til den amerikanske okkupasjonssonen. Ankomsten deres ga nytt h\u00e5p til landsmenn som hadde mistet kontakten med hjemlandet.<\/p>\n

Gelsner beskrev partisanenes virksomhet som et uttrykk for ukrainernes \u00f8nske om selvstendighet. Han fremhevet at den v\u00e6pnede kampen fortsatte bak jernteppet, til tross for Sovjetunionens milit\u00e6re overlegenhet.<\/p>\n

\"Ukrainske<\/a><\/p>\n

Den 24 \u00e5r gamle partisankommandanten Berkut<\/h2>\n

En av personene Gelsner m\u00f8tte, var en kraftig bygd ukrainer p\u00e5 24 \u00e5r. Han hadde ledet en v\u00e6pnet gruppe p\u00e5 en marsj vestover. Det virkelige navnet hans sto oppf\u00f8rt i kirkeboken i hjemsognet, men blant partisanene ble han kalt Berkut, et navn som viser til konge\u00f8rnen.<\/p>\n

P\u00e5 det enkle rommet sitt viste Berkut frem en samling fotografier. Noen forestilte partisaner i skogene, b\u00e5de med og uten v\u00e5pen. Andre viste gudstjenester under \u00e5pen himmel, motstandsfolk ved falne kameraters graver og stridende som s\u00f8kte dekning mellom busker og tr\u00e6r. P\u00e5 flere av bildene var det ogs\u00e5 unge kvinner.<\/p>\n

Berkut understreket at kvinnene ikke bare deltok i avdelingenes daglige virksomhet. If\u00f8lge ham bar de ogs\u00e5 v\u00e5pen og deltok i kampene p\u00e5 lik linje med mennene. Fotografiene skulle derfor ikke oppfattes som idylliske skildringer av livet i skogen.<\/p>\n

V\u00e5pen, uniformer og Ukrainas trefork<\/h2>\n

Et gruppefotografi viste uniformer og milit\u00e6rt utstyr av forskjellig opprinnelse. Blant utstyret fantes b\u00e5de tsjekkiske, russiske og polske uniformsdeler. Berkut forklarte at partisanene selv m\u00e5tte skaffe v\u00e5pnene og ammunisjonen de trengte. De kunne ikke regne med regelmessige forsyninger utenfra.<\/p>\n

Til tross for de forskjellige uniformene bar soldatene den ukrainske treforken, Tryzub, p\u00e5 hodeplaggene sine. Symbolet representerte Ukrainas kamp for selvstendighet. For Berkut markerte det forskjellen mellom en organisert milit\u00e6r bevegelse og vanlige v\u00e6pnede grupper.<\/p>\n

Han beskrev en organisasjon med milit\u00e6re grader og avdelinger som strakte seg fra mindre grupper til regimenter. Bruken av skriftlige meldinger ble begrenset for \u00e5 redusere risikoen for \u00e5 bli oppdaget. If\u00f8lge hans beretning ble etterretninger og ordrer likevel formidlet mellom avdelingene.<\/p>\n

Partisanenes kampmetoder ble forklart med den store forskjellen i milit\u00e6r styrke. De sovjetiske avdelingene hadde tunge v\u00e5pen og store styrker. Motstandsbevegelsen var derfor avhengig av skogsterreng, bevegelighet, overraskelsesangrep og lokalkunnskap. Berkut hevdet at det fantes omr\u00e5der der sovjetiske styrker bare v\u00e5get \u00e5 bevege seg i st\u00f8rre grupper.<\/p>\n

Forholdet til tyske og russiske styrker<\/h2>\n

Under samtalen tok Gelsner opp mistanken om at den ukrainske partisanbevegelsen hadde tatt opp tidligere SS-soldater og menn fra den russiske generalen Andrej Vlasovs styrker. Sp\u00f8rsm\u00e5let vakte irritasjon hos Berkut.<\/p>\n

Berkut opplyste at han personlig hadde kjempet mot den tyske sivile administrasjonen, SS, Gestapo og det tyske politiet i 1943. Han avviste at tidligere fiender uten videre kunne bli allierte. If\u00f8lge hans beretning hadde verken han eller hans n\u00e6rmeste kamerater tjenestegjort i Den r\u00f8de arm\u00e9.<\/p>\n

Han fortalte at partisanene f\u00f8rst hadde kjempet mot det nasjonalsosialistiske Tyskland og deretter mot Sovjetunionen. Samtidig opplyste han at det fantes tyskere blant partisanene som hadde unnsluppet sovjetisk fangenskap. Berkut skilte i sin fremstilling mellom de nazistiske myndighetene og Wehrmacht, som han omtalte i mer positive vendinger.<\/p>\n

Partisanenes baser i Vest-Ukraina<\/h2>\n

If\u00f8lge reportasjen var motstandsbevegelsens milit\u00e6re virksomhet etter v\u00e5ren 1944 hovedsakelig rettet mot sovjetiske styrker og deres lokale allierte. Partisanene hadde baser i skogomr\u00e5der n\u00e6r Stanislav, dagens Ivano-Frankivsk, samt rundt Stryj, Sambir og Lviv og i Karpatene.<\/p>\n

N\u00e5r operasjoner skulle gjennomf\u00f8res, forlot mindre grupper skjulestedene sine for \u00e5 angripe. Deretter trakk de seg tilbake f\u00f8r de sovjetiske styrkene rakk \u00e5 sl\u00e5 tilbake. Berkut beskrev et omfattende nettverk der etterretninger raskt kunne spres mellom forskjellige deler av Ukraina.<\/p>\n

Gelsner beskrev enkle skoghytter og jordhuler, men ogs\u00e5 omfattende underjordiske anlegg. Lagre, sykestuer og befestede stillinger skal ha ligget fire til ti meter under bakken. Byggingen av disse anleggene hadde krevd mye arbeid.<\/p>\n

Den sovjetiske sikkerhetstjenesten NKVD hadde gjennomf\u00f8rt omfattende operasjoner mot partisanenes skjulesteder. If\u00f8lge reportasjen hadde mellom 40 000 og 60 000 velutrustede sovjetiske soldater deltatt i operasjonene. Til tross for innsatsens omfang hadde partisanene if\u00f8lge beretningen fortsatt virksomheten sin.<\/p>\n

M\u00e5let om et selvstendig Ukraina<\/h2>\n

Til tross for Sovjetunionens overlegne ressurser mente ikke Berkut at den v\u00e6pnede kampen var h\u00e5pl\u00f8s. Han understreket at m\u00e5let var et selvstendig Ukraina, og at kommende generasjoner m\u00e5tte fortsette kampen dersom hans egen generasjon ikke lyktes.<\/p>\n

Den politiske visjonen han beskrev, omfattet ogs\u00e5 et landbruk uten sovjetiske kollektivbruk. Han opplyste at partisanene angrep kolkhoser og \u00f8dela bygninger, maskiner og utstyr. If\u00f8lge hans beretning ble det ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt angrep p\u00e5 transporter og den sovjetiske sikkerhetstjenestens lokale anlegg.<\/p>\n

Berkut hevdet at tyske krigsfanger var blitt befridd under enkelte slike angrep. Han beskrev ogs\u00e5 angrep p\u00e5 NKVDs baser i byene. Virksomheten skulle if\u00f8lge ham vise omverdenen at den sovjetiske milit\u00e6rmakten ikke var uovervinnelig.<\/p>\n

Marsjen vestover i 1947<\/h2>\n

I september 1947 fikk Berkut ordre om \u00e5 lede en v\u00e6pnet gruppe vestover. Oppdraget var \u00e5 ta seg frem til den vestlige okkupasjonssonen og fortelle om motstandsbevegelsens virksomhet. Andre grupper hadde allerede gjennomf\u00f8rt lignende marsjer, mens flere avdelinger fulgte etter.<\/p>\n

If\u00f8lge Berkut varte ferden i omtrent to og en halv m\u00e5ned. Gruppen hadde m\u00e5ttet kjempe seg frem flere steder underveis. De forskjellige partisanavdelingene som klarte \u00e5 n\u00e5 Vesten, hadde opplevd mye av det samme.<\/p>\n

Han opplyste at partisanene kunne erobre v\u00e5pen og utstyr fra motstanderne, ogs\u00e5 fra avdelinger som hadde mottatt sovjetiske v\u00e5penleveranser. Han fortalte dessuten at partisanene hadde f\u00e5tt ordre om \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli tatt levende til fange.<\/p>\n

Da reportasjen ble skrevet, ventet partisanene i Tyskland p\u00e5 nye instrukser. Berkut h\u00e5pet at beretningene deres ville skape st\u00f8rre internasjonal forst\u00e5else for Ukrainas kamp for selvstendighet. Han regnet ogs\u00e5 med muligheten for \u00e5 vende tilbake \u00f8stover og fortsette kampen.<\/p>\n

Partisanenes ferd gjennom Polen og Litauen<\/h2>\n

Reportasjen ble avsluttet med opplysninger om en annen partisanavdeling som var blitt sendt nordover gjennom skogomr\u00e5der. Bakgrunnen var den polske statens tvangsforflytninger av ukrainere i etterkrigs\u00e5rene. Avdelingen skal ha f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 beskytte landsmenn som ble rammet av forflytningene.<\/p>\n

I lang tid hadde ingen h\u00f8rt noe fra gruppen, som beveget seg nordover gjennom skogene om natten. Senere begynte litauiske aviser \u00e5 rapportere om v\u00e6pnede sammenst\u00f8t med grupper som de kommunistiske myndighetene betegnet som fiendtlige. If\u00f8lge Gelsners reportasje tydet opplysningene p\u00e5 at de ukrainske partisanene fortsatt var aktive flere steder i \u00d8st-Europa.<\/p>\n

Berkut og hans f\u00f8lgesvenner fremsto dermed som representanter for den ukrainske motstandsbevegelsen overfor et vesteuropeisk publikum. Beretningene deres handlet om krig, flukt og kampen for et selvstendig Ukraina.<\/p>\n

\"Historisk<\/a><\/p>\n

Kilde: Kurt Gelsner, \u00abAufstand hinter dem Eisernen Vorhang\u00bb<\/a>, Die Zeit<\/a>, nr. 40, 30. september 1948.<\/p>\n<\/div>\n

\n
\n

Flere artikler fra InformNapalm<\/h2>\n