{"id":2970,"date":"2020-08-05T23:16:59","date_gmt":"2020-08-05T21:16:59","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=2970"},"modified":"2020-08-06T17:03:06","modified_gmt":"2020-08-06T15:03:06","slug":"jan-marsalek","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/jan-marsalek\/","title":{"rendered":"Jan Marsalek – verdens mest etters\u00f8kte person"},"content":{"rendered":"

InformNapalm presenterer en artikkel som belyser historien om den \u00f8sterrikske statsborgeren Jan Marsalek, tidligere sjef for Wirecard AG.<\/strong><\/span><\/p>\n

Materialet er produsert av InformNapalm Litauen<\/a><\/span><\/strong> og er basert p\u00e5 informasjon fra Handelsblatt<\/a><\/span><\/strong> (2020-07-19), Bellingcat<\/a><\/span><\/strong> (2020-07-18) og Financial Times<\/a><\/span><\/strong> (2020-07-10).<\/span><\/p>\n

Jan Marsalek<\/strong><\/span><\/h2>\n

Den 25. juni 2020 inngav de tyske rettsh\u00e5ndhevelsesmyndighetene konkurs mot et av de ledende finansielle teknologiselskapene, Wirecard AG<\/a><\/span><\/strong>, hvis ledelse er anklaget for underslag av rundt to milliarder euro. Selskapets leder, Marcus Braun, ble arrestert og hans stedfortreder, Jan Marsalek<\/a><\/span><\/strong>, forsvant etter \u00e5 ha blitt sparket fra selskapet. If\u00f8lge Financial Times FT de tyske lovh\u00e5ndteringsmyndighetene satt en \u00f8sterriksk statsborger, Jan Marsalek, p\u00e5 den internasjonale listen over etterlyste personer. Etterretningstjenester i minst tre vest-europeiske land er interessert i ham p\u00e5 grunn av hans mulige forbindelser med generalstaben for den russiske v\u00e6pnede styrken, bedre kjent med det tidligere navnet, det russiske direktoratet for etterretningstjeneste GRU<\/a><\/span><\/strong>.<\/span><\/p>\n

Leiesoldater fra private milit\u00e6re selskaper<\/strong><\/span><\/h2>\n

Financial Times har gjennomg\u00e5tt Jan Marsaleks virksomhet og har funnet at han siden 2015 har m\u00f8tt regelmessig med representanter for EU og Russland om prosjekter for gjenoppbygging av Libya. If\u00f8lge Financial Times var Marsalek interessert i \u00e5 investere i en sementfabrikk i Libya. I 2018 arrangerte han et m\u00f8te med anonyme eksperter i M\u00fcnchen om “ansettelsen” av 15.000 leiesoldater som if\u00f8lge ham skulle beskytte det kommersielle prosjektet p\u00e5 stedet. Imidlertid er de faktiske detaljene om soldatenes oppgaver ukjente. If\u00f8lge Financial Times var en russisk statsborger, Andrei Tjuprygin, Jan Marsaleks r\u00e5dgiver i den libyske operasjonen. Tjuprygin er ekspert p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende arabiske land og regnes som en tidligere GRU-ansatt if\u00f8lge etterretningskilder.<\/span><\/p>\n

\"TidligereTidligere GRU-offiseren Andrei Tjuprygin Foto: Kavpolit.com.<\/span><\/p>\n

Det er kjent at flere titalls v\u00e6pnede leiesoldater fra det private milit\u00e6re selskapet RSB Group har v\u00e6rt p\u00e5 det libyske sementfirmaets anlegg.<\/span><\/p>\n

\"RSBRSB Groups i Libya. Foto: Twitter.<\/span><\/p>\n

\u00d8sterriksk-russiske vennskapsforeningen<\/strong><\/span><\/h2>\n

If\u00f8lge Financial Times samarbeidet Jan Marsalek med \u00f8sterriksk-russiske vennskapsforeningen, hvis medlemmer ga videre klassifisert informasjon fra det \u00f8sterrikske innenriksdepartementet og sikkerhetstjenesten BVT. If\u00f8lge Financial Times overf\u00f8rte Marsalek ogs\u00e5 klassifisert informasjon til det \u00f8sterrikske h\u00f8yrepopulistiske partiet FPO.<\/span><\/p>\n

If\u00f8lge Financial Times-kilder var Marsaleks personlige interesse ikke begrenset til Wirecards virksomhet. Han elsket eventyr, noe han ofte fortalte kollegene om. Et av disse eventyrene var en tur til byen Palmyra<\/a><\/span><\/strong> i Syria i 2017, like etter at den russiske h\u00e6ren hadde overtatt byen fra krigere fra ISIS. If\u00f8lge Marsalek dro han dit p\u00e5 invitasjon av det russiske milit\u00e6ret umiddelbart etter deres vellykkede operasjon.<\/span><\/p>\n

\"LeiesoldaterLeiesoldater fra det private milit\u00e6re selskapet Wagner, en proxy-formasjon under generalstaben for de russiske v\u00e6pnede styrker i Syria. Foto: InformNapalm.<\/span><\/p>\n

Formelen for nevrotoksinet Novitjok<\/strong><\/span><\/h2>\n

If\u00f8lge Financial Times viste Jan Marsalek i 2018 sine partnere i London fire klassifiserte dokumenter fra en etterforskning utf\u00f8rt i 2018 av Organisasjonen for Forbud mot Kjemiske V\u00e5pen OPCW. Dokumentene inneholdt informasjon om angrepet p\u00e5 Sergei Skripal<\/a><\/span><\/strong> og datteren Julia samt den kjemiske formelen for nevrotoksinet Novitjok. Det er fremdeles ukjent hvordan disse hemmelige dokumentene havnet i Marsaleks hender.<\/span><\/p>\n

\"SergeiSergei Skripal i et kj\u00f8pesenter i Salisbury, Storbritannia. Foto: AFP \/ Scanpix.<\/span><\/p>\n

Etter Wirecards konkurs og informasjon om Marsaleks forsvinning, rapporterte den tyske avisen Handelsblatt, som stolte p\u00e5 sine egne kilder, at \u00f8sterrikeren gjemte seg i et privat hus i n\u00e6rheten av Moskva og hans sikkerhet ble gitt av GRU. If\u00f8lge Handelsblatt da Marsalek hadde f\u00e5tt sparken fra Wirecard, dro han umiddelbart til Hviterussland. Men da spenningen mellom hviterussiske og russiske politiske ledere eskalerte, ble han f\u00f8rt til Moskva. F\u00f8r Marsalek forlot Wirecards hovedkvarter i Dubai, sendte han if\u00f8lge Handelsblatt en stor mengde Bitcoins til Russland.<\/span><\/p>\n

\"JanJan Marsalek. Foto: Isaan.live.<\/span><\/p>\n

Bellingcat<\/a><\/span><\/strong>, et nettsted for unders\u00f8kende journalistikk som spesialiserer seg p\u00e5 s\u00f8k etter fakta og \u00e5pen kilde etterretning (OSINT), gjennomf\u00f8rte ogs\u00e5 en unders\u00f8kelse av Jan Marsalek. De bekreftet informasjonen om at \u00f8sterrikeren hadde flyktet til Hviterussland umiddelbart etter oppsigelsen. If\u00f8lge Bellingcat fl\u00f8y Marsalek til Tallinn 18. juni 2020. Der gikk han ombord i en privat jet og 19. juni landet han i Minsk. Journalistene kunne bekrefte denne informasjonen ved \u00e5 g\u00e5 gjennom den russisk-hviterussiske grensekontrolldatabasen. En database over Marsaleks ankomst til Hviterussland ble funnet i databasen. Det viste seg at Marsalek hadde fors\u00f8kt \u00e5 villede etterforskere ved \u00e5 kj\u00f8pe billetter til Filippinene f\u00f8r han dro til Hviterussland. I tillegg forfalsket han ogs\u00e5 informasjonen om sin ankomst til utlendingsregisteret. If\u00f8lge Bellingcat uttalte han i sin korrespondanse med andre at han n\u00e5 var i Asia. Men ett av svarene hans i brevveksling avsl\u00f8rte ham. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra en tidligere kollega om den politiske situasjonen er stabil i landet der han for tiden er, svarte Jan Marsalek: “Bekymre deg ikke, den samme regjeringen har styrt dette landet de siste 25 \u00e5rene”. Denne responsen vakte journalistenes mistanke om at Jan Marsalek kanskje ikke hadde v\u00e6rt i Asia, men i Hviterussland.<\/span><\/p>\n

\"JanJan Marsalek. Foto: The Insider.<\/span><\/p>\n

Journalistene fant ogs\u00e5 ut at Marsalek hadde bes\u00f8kt Russland omtrent 60 ganger de siste ti \u00e5rene. De fleste av turene hans til Russland fant sted i 2015\u20132016. Bellingcat rapporterte at det var uklart hva han gjorde s\u00e5 ofte i Russland i denne perioden, men hans aktiviteter fikk sannsynligvis oppmerksomheten fra den russiske f\u00f8derale sikkerhetstjenesten (FSB). I de fleste tilfeller varte Marsaleks turer til Russland to til tre dager, men i september 2017 tilbrakte han mer enn en uke i landet. If\u00f8lge unders\u00f8kende journalister hadde han ankommet Russland 9. september 2017 og \u00f8nsket \u00e5 fly ut med sin private jet 15. september 2017, men FSBs grensetjeneste tillot ikke dette. Han fikk ikke forlate landet f\u00f8r kvelden samme dag. Etter denne turen til Russland kom ikke Jan Marsalek tilbake, eller i det minste ikke med passet utstedt i \u00d8sterrike, i henhold til Bellingcat.<\/span><\/p>\n

Jan Marsaleks reiser<\/strong><\/span><\/h2>\n

For turene til Russland brukte Marsalek seks \u00f8sterrikske pass utstedt i hans navn. Men han hadde ogs\u00e5 et diplomatisk pass utstedt av et tredjeland for ikke-borgere. Bare noen f\u00e5 land (ikke EU) bruker denne praksisen. Lignende pass utstedes til honor\u00e6rkonsuler i unntakstilfeller. If\u00f8lge Bellingcat har Marsalek gjentatte ganger skrytt med \u00e5 ha pass fra flere land. Noen dager f\u00f8r forsvinningen fortalte han en tidligere kollega at han var en \u00e6reskonsul for en navngitt stat.<\/span><\/p>\n

\"JanJan Marsaleks reiserute. Foto: Bellingcat.com.<\/span><\/p>\n

I henhold til unders\u00f8kende journalister var FSB veldig interessert i Jan Marsalek. Etter \u00e5 ha sjekket FSBs interne database, som inneholder informasjon om personer som FSB er interessert i, fant Bellingcat ganske detaljert informasjon om ham. If\u00f8lge forskerne inneholder databasen nesten alle utlendinger som reiser til Russland. Navnet p\u00e5 den som kommer inn i landet og det aktuelle landet kommer fra, form\u00e5let med innreise, registrering av ankomst- og avgangstid og passnummer er vanligvis oppgitt. Men for Jan Marsalek ble ytterligere informasjon samlet, dvs. en utt\u00f8mmende liste over hans reiser utenfor EU siden 2015. FSBs klare motiv for \u00e5 samle tilleggsinformasjon b\u00f8r v\u00e6re rekruttering. Den siste versjonen ble tydeligere da han ble arrestert i 2017, da FSB kunne tvinge ham til \u00e5 samarbeide. En annen versjon kan v\u00e6re at Marsalek ble overv\u00e5ket p\u00e5 grunn av hans forbindelser med GRU, hvis aktiviteter i utlandet er av interesse for FSB. I overensstemmelse med Bellingcat ble det samlet informasjon om Jan Marsaleks reiser fram til 2018.<\/span><\/p>\n

If\u00f8lge unders\u00f8kende journalister kan informasjonen om krysset den hviterussiske grensen forfalskes p\u00e5 samme m\u00e5te som informasjonen om Marsaleks avreise til Filippinene. En slik operasjon kunne imidlertid ikke ha blitt utf\u00f8rt uten FSBs viten, som i s\u00e5 fall ville bekrefte \u00f8sterrikerens forbindelse til denne russiske spesialtjenesten.<\/span><\/p>\n

Les ogs\u00e5<\/span><\/span><\/strong><\/span><\/h2>\n