{"id":3405,"date":"2020-11-19T22:56:52","date_gmt":"2020-11-19T21:56:52","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=3405"},"modified":"2026-10-24T21:16:33","modified_gmt":"2026-10-24T19:16:33","slug":"refleksiv-kontroll","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/refleksiv-kontroll\/","title":{"rendered":"Den overraskende opprinnelsen til begrepet refleksiv kontroll"},"content":{"rendered":"
\n

Refleksiv kontroll er en metode for \u00e5 p\u00e5virke en motstanders beslutninger ved \u00e5 styre hvilke opplysninger og vurderinger beslutningene bygger p\u00e5. Begrepet ble utviklet av sovjetiske forskere p\u00e5 1960-tallet, men prinsippet har ogs\u00e5 likhetstrekk med metodene FBI tok i bruk i arbeidet med gjerningsmannsprofiler p\u00e5 1970-tallet. Den ukrainske analytikeren Ljubov Tsybulska beskriver hvordan teorien fikk betydning for sovjetisk og russisk milit\u00e6r tenkning, og hvordan den kan brukes til \u00e5 skape frykt, forvirring og splittelse i Ukraina.<\/p>\n

\n

InformNapalm presenterer her en artikkel av Ljubov Tsybulska<\/a>, leder for gruppen som analyserer hybride trusler ved Ukrainas krisemediesenter. Artikkelen ble opprinnelig publisert p\u00e5 Uchoose.info<\/a> og gjengitt av InformNapalm 18. november 2020. Eksemplene og vurderingene m\u00e5 leses i lys av tidspunktet da teksten ble skrevet.<\/p>\n

FBI og jakten p\u00e5 gjerningsmennenes atferdsm\u00f8nstre<\/h2>\n

P\u00e5 1970-tallet opprettet FBI en egen enhet for gjerningsmannsprofilering. Tanken var enkel: Ved \u00e5 unders\u00f8ke de psykologiske profilene til p\u00e5grepne seriemordere og seksualforbrytere kunne etterforskerne finne m\u00f8nstre som hjalp dem med \u00e5 oppklare lignende forbrytelser. If\u00f8lge tallene som gjengis i den opprinnelige artikkelen, utgjorde seriemord den gangen rundt \u00e9n prosent av alle drap i USA.<\/p>\n

Etterforskerne fant flere fellestrekk i gjerningsmennenes atferd. Noen seriemordere hadde seksuelle motiver, noen valgte ofre fra sin egen befolkningsgruppe, og andre tok med seg eiendeler fra ofrene eller vendte tilbake til \u00e5stedet for \u00e5 gjenoppleve drapet. Slike trekk gjaldt ikke alle, men de kunne gi politiet holdepunkter for \u00e5 forst\u00e5 og forutsi en bestemt gjerningsmanns handlinger.<\/p>\n

FBI \u00f8nsket \u00e5 bruke denne kunnskapen til \u00e5 lokke fram og p\u00e5gripe etterlyste drapsmenn. Dermed oppsto ogs\u00e5 tanken om \u00e5 samarbeide med mediene og offentliggj\u00f8re bevisst uriktige opplysninger for \u00e5 fremkalle en bestemt reaksjon hos den man jaktet p\u00e5. John Douglas og Mark Olshaker beskriver dette arbeidet i boken Mindhunter, som ogs\u00e5 har inspirert TV-serien med samme navn<\/a>.<\/p>\n

En grunnleggende id\u00e9 bak gjerningsmannsprofilering er \u00e5 studere motparten grundig, forst\u00e5 hvordan vedkommende tenker, og bruke denne innsikten til \u00e5 p\u00e5virke atferden. Metodene FBI tok i bruk, er etter mitt syn et godt eksempel p\u00e5 prinsippet bak refleksiv kontroll.<\/p>\n

Vladimir Lefebvre og teorien om refleksiv kontroll<\/h2>\n

Sovjetiske forskere hadde imidlertid begynt \u00e5 studere refleksive prosesser systematisk omtrent ti \u00e5r f\u00f8r FBI utviklet sitt profileringsarbeid. Psykologen og matematikeren Vladimir Lefebvre<\/a>, som f\u00f8rst arbeidet i Sovjetunionen og senere i USA, var en av grunnleggerne av teorien om refleksive spill. P\u00e5 1960-tallet formulerte han en definisjon av refleksiv kontroll:<\/p>\n

\n

\u00abEn prosess der den ene parten overf\u00f8rer grunnlaget for \u00e5 treffe en beslutning til den andre parten.\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n

Dette skjedde midt under den kalde krigen. Informasjon var blitt en slagmark der stormaktene fors\u00f8kte \u00e5 overg\u00e5 hverandre med p\u00e5stander om teknologiske og milit\u00e6re framskritt. Etterretningstjenestene og mediene var viktige redskaper. B\u00e5de Sovjetunionen og USA ville demonstrere sin styrke, skremme motparten og samtidig t\u00e6re p\u00e5 motstanderens \u00f8konomi gjennom stadig h\u00f8yere forsvarsutgifter.<\/p>\n

Sovjetunionen arrangerte blant annet iscenesatte milit\u00e6rparader for vestlige etterretningsobservat\u00f8rer. Her ble det vist fram attrapper av ballistiske missiler med tilsynelatende enorme stridshoder. Hensikten var \u00e5 f\u00e5 Vesten til \u00e5 overvurdere den sovjetiske missilkapasiteten.<\/p>\n

Slik ble det tydelig hvor mange muligheter som fantes til \u00e5 manipulere en motstander. M\u00e5let med refleksiv kontroll er \u00e5 endre motstanderens atferd uten at vedkommende forst\u00e5r at beslutningen ikke er truffet p\u00e5 et fritt og uavhengig grunnlag. Beslutningen er til ulempe for den som p\u00e5virkes, men det g\u00e5r gjerne f\u00f8rst opp for vedkommende n\u00e5r det er for sent.<\/p>\n

Sovjetiske milit\u00e6rteoretikere, og senere russiske, har viet denne metoden stor oppmerksomhet. Da jeg samlet stoff til denne artikkelen, fant jeg flere titalls skrifter av sovjetiske og russiske milit\u00e6rteoretikere. Begrepet forekommer ogs\u00e5 i strategiske dokumenter fra generalstaben i Russlands v\u00e6pnede styrker. Teorien g\u00e5r s\u00e5 langt som til \u00e5 beskrive n\u00f8ye tilrettelagte situasjoner som skal f\u00e5 motparten til \u00e5 reagere p\u00e5 en bestemt m\u00e5te.<\/p>\n

Refleksiv kontroll i russisk milit\u00e6rteori<\/h2>\n

I oktoberutgaven av det russiske forsvarsdepartementets tidsskrift Vojennaja Mysl (Milit\u00e6r tenkning)<\/a> fra 2020 behandles refleksiv kontroll i forbindelse med sj\u00f8strid. Tidsskriftet er beregnet p\u00e5 blant andre h\u00f8yere offiserer og l\u00e6rere ved milit\u00e6re utdanningsinstitusjoner.<\/p>\n

\"Side<\/a><\/p>\n

Artikkelforfatteren Irina Sitnova, som har doktorgrad i sosiologi, beskriver psykologiske og kognitive vansker som kan oppst\u00e5 under sj\u00f8strid. En soldat kan f\u00e5 problemer med konsentrasjonen, oppleve forbig\u00e5ende hukommelsestap eller glemme hva han skal gj\u00f8re, og i hvilken rekkef\u00f8lge. Hun bruker ogs\u00e5 uttrykket \u00abfalsk idioti\u00bb om en tilstand der soldaten ikke klarer enkle beregninger eller logiske slutninger. If\u00f8lge Sitnova kan slike vansker ramme et helt skipsmannskap.<\/p>\n

\n

\u00abDisse forholdene gir oss muligheter til \u00e5 p\u00e5virke motstanderen. Vi kan f\u00e5 motstanderen til \u00e5 misforst\u00e5 v\u00e5re handlinger, gi ham et fordreid bilde av stridssituasjonen, forstyrre beslutningsprosessen, f\u00e5 motstanderen til \u00e5 trekke gale slutninger, oppmuntre til handlinger som er ugunstige for ham, og lede oppmerksomheten mot problemer som ikke har noe med stridsoppgaven \u00e5 gj\u00f8re. Refleksiv kontroll er alltid knyttet til ubevisste prosesser.\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n

Sitnova fortsetter med \u00e5 beskrive hvilke virkemidler som kan brukes:<\/p>\n

\n

\u00abList og kamuflasje, styrkedemonstrasjoner, \u00f8kt milit\u00e6r beredskap eller forflytning av styrker til kriseomr\u00e5der, desinformasjon, spredning av rykter og stemninger som skaper panikk, og iscenesettelse av handlinger fra soldater, politi eller sikkerhetsstyrker som oppfattes som uakseptable og ford\u00f8mmes av samfunnet.\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n

Poenget er ikke bare \u00e5 gi motstanderen feilaktige opplysninger. Informasjonen og handlingene skal f\u00f8re til at motstanderen selv velger en framgangsm\u00e5te som tjener angriperens interesser.<\/p>\n

Den vestlige parallellen \u2013 p\u00e5virkning av oppfatninger<\/h2>\n

En vestlig parallell til refleksiv kontroll er det som p\u00e5 engelsk kalles perception management, alts\u00e5 styring av hvordan mennesker oppfatter en situasjon. I dokumenter fra USAs forsvarsdepartement beskrives dette som tiltak rettet mot utenlandske m\u00e5lgrupper. Her ligger det etter mitt syn en viktig forskjell fra russisk praksis. Kreml bruker refleksiv kontroll b\u00e5de utenlands og overfor sin egen befolkning.<\/p>\n

Det amerikanske utgangspunktet inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at motparten betraktes som et selvstendig handlende subjekt, mens russiske milit\u00e6re teoretikere ofte omtaler motparten som et objekt for p\u00e5virkning. Russland tar slike metoder i bruk uavhengig av forholdet til det enkelte landet. Ogs\u00e5 stater som mener de har et vennskapelig forhold til Russland, kan dermed bli m\u00e5l for operasjoner med refleksiv kontroll.<\/p>\n

Hos amerikanske forfattere opptrer perception management ofte sammen med begreper som strategisk kommunikasjon og offentlig diplomati. Slik jeg leser disse forfatterne, legger den amerikanske tiln\u00e6rmingen st\u00f8rre vekt p\u00e5 myk makt og mindre p\u00e5 aggressiv undergravingsvirksomhet. FBI har dessuten regnet utenlandsk p\u00e5virkning av virkelighetsoppfatningen som en av \u00e5tte sentrale trusler mot USAs nasjonale sikkerhet, sammen med blant annet terrorisme, angrep mot kritisk infrastruktur og spionasje.<\/p>\n

Brigadegeneral Matteo Martemucci, som har arbeidet med etterretning ved USAs cyberkommando, gir et enkelt eksempel fra soldatenes hverdag. En soldat som kjenner lokale skikker og det politiske klimaet, kan ta av seg solbrillene i m\u00f8te med lokalbefolkningen. Slik kan han motvirke forestillingen om at amerikanske soldater er f\u00f8lelsesl\u00f8se roboter som folk b\u00f8r holde avstand til.<\/p>\n

Eksempelet viser at p\u00e5virkning av oppfatninger ikke n\u00f8dvendigvis handler om hemmelige operasjoner eller falske nyheter. Ogs\u00e5 en liten handling kan f\u00e5 betydning for hvordan en milit\u00e6r styrke blir oppfattet.<\/p>\n

Mediene som redskap for psykologisk p\u00e5virkning<\/h2>\n

Martemucci trekker ogs\u00e5 fram et eksempel fra Libanon i september 2006. If\u00f8lge hans framstilling plasserte Hizbollah likene av kvinner og barn p\u00e5 et sted der israelske kampfly tidligere hadde angrepet et milit\u00e6rt m\u00e5l. Hensikten skal ha v\u00e6rt \u00e5 skape inntrykk av at Israel med vilje hadde angrepet uskyldige sivile.<\/p>\n

Bildene ble if\u00f8lge Martemucci fanget opp av internasjonale medier og bidro til omfattende ford\u00f8mmelse av de israelske luftangrepene. Han mener Hizbollah p\u00e5 denne m\u00e5ten brukte mediene som en kraftforsterker i den psykologiske krigf\u00f8ringen. Dette er Martemuccis beskrivelse og p\u00e5stand, ikke en selvstendig bekreftet framstilling av alle omstendighetene ved hendelsen.<\/p>\n

Propaganda og nye muligheter for p\u00e5virkning<\/h2>\n

Den britiske forskeren Philip Taylor sidestiller i stor grad perception management med propaganda. For mange har ordet propaganda en sterkt negativ klang, og derfor fors\u00f8ker man gjerne \u00e5 unng\u00e5 det. Taylor mener imidlertid at propaganda i utgangspunktet er et verdin\u00f8ytralt begrep: en prosess der noen s\u00f8ker \u00e5 overbevise andre til fordel for den som st\u00e5r bak p\u00e5virkningen.<\/p>\n

Ogs\u00e5 USAs forsvarsdepartement har brukt en slik forst\u00e5else. Her beskrives propaganda som kommunikasjon som skal st\u00f8tte nasjonale m\u00e5l ved \u00e5 p\u00e5virke meninger, f\u00f8lelser, holdninger eller atferd hos en gruppe til fordel for avsenderen.<\/p>\n

Den teknologiske utviklingen, s\u00e6rlig framveksten av sosiale medier, har gitt refleksiv kontroll nye muligheter. V\u00e5r gruppe for analyse av hybride trusler ved Ukrainas krisemediesenter har sett eksempler p\u00e5 at ukrainske politiske ledere har tatt beslutninger p\u00e5 grunnlag av desinformasjon som ble spredt i Telegram-grupper. Dette var s\u00e6rlig aktuelt i periodene f\u00f8r og etter valg.<\/p>\n

Psykologiske spill, utmattelse og demoralisering<\/h2>\n

N\u00e5r refleksiv kontroll rettes mot sivilbefolkningen, er utmattelse og demoralisering blant de farligste virkemidlene. I det russiske tidsskriftet Vojennaja Mysl understrekes ogs\u00e5 betydningen av psykologiske spill. De beskrives som en form for samspill mellom den som ut\u00f8ver kontroll, og den som utsettes for den, innenfor regler som begge parter forholder seg til.<\/p>\n

To av spillene som omtales, vakte s\u00e6rlig min interesse: \u00abuorden\u00bb og \u00ababsurditet\u00bb. Begge tar sikte p\u00e5 \u00e5 skape kaos gjennom en vedvarende f\u00f8lelse av urettferdighet. Det er verdt \u00e5 understreke at disse betegnelsene ikke er hentet fra Eric Bernes kjente bok Games People Play. De st\u00e5r i en publikasjon beregnet p\u00e5 Russlands \u00f8verste milit\u00e6re ledelse.<\/p>\n

Ukrainas nyere historie rommer mange eksempler p\u00e5 slik p\u00e5virkning. Jeg vil trekke fram to tilfeller der det russiske opplegget etter min vurdering ble gjennomf\u00f8rt nesten som etter en dreiebok.<\/p>\n

Ilovajsk i 2014 \u2013 omringning og informasjonskaos<\/h2>\n

Under kampene ved Ilovajsk<\/a> i 2014 meldte russiske medier gjentatte ganger at ukrainske avdelinger var omringet. Det russiske uttrykket \u00abkotel\u00bb, som betegner en omringet milit\u00e6r styrke, ble tatt opp i ukrainske medier og senere brukt av ukrainske politikere. Panikken spredte seg i landet.<\/p>\n

Familier og venner ringte soldatene ved fronten og ba dem flykte, forlate stillingene sine og unnlate \u00e5 f\u00f8lge ordre fra befalet. Forvirringen som oppsto i informasjonsstr\u00f8mmen, svekket den ukrainske siden ytterligere. Etter min vurdering bidro denne p\u00e5virkningen til at situasjonen kom ut av kontroll.<\/p>\n

Russiske styrker lovet en korridor som de ukrainske soldatene kunne trekke seg tilbake gjennom, men \u00e5pnet ild mot dem da de fors\u00f8kte \u00e5 forlate omr\u00e5det. If\u00f8lge tallet som gjengis i originalartikkelen, ble rundt 300 ukrainske soldater drept.<\/p>\n

Novi Sanzjary i 2020 \u2013 frykt for koronasmitte<\/h2>\n

I Novi Sanzjary<\/a> i Poltava-regionen mottok innbyggerne i 2020 brev og meldinger som tilsynelatende kom fra sentrale myndigheter. De hevdet at ukrainske statsborgere som skulle evakueres fra Kina til stedet, var smittet med covid-19.<\/p>\n

Frykten for den nye og lite kjente sykdommen fikk folk ut i gatene. Demonstranter kastet stein mot bussene som fraktet de evakuerte. Bildene av angrepene gikk verden rundt. Russiske medier spredte dem videre og forsterket dermed fortellingen om Ukraina som en svak og tilbakeliggende stat, uten institusjoner som var i stand til \u00e5 opprettholde orden.<\/p>\n

Etter min vurdering viser ogs\u00e5 dette tilfellet hvordan frykt og f\u00f8lelsen av urettferdighet kan f\u00e5 mennesker til \u00e5 vende seg mot sitt eget samfunn. Det betyr likevel ikke at alle deler av hendelsesforl\u00f8pet dermed er dokumentert som resultatet av \u00e9n koordinert russisk operasjon.<\/p>\n

N\u00e5r p\u00e5virkningen vender samfunnet mot seg selv<\/h2>\n

I begge tilfellene ble sinnet og f\u00f8lelsen av grov urettferdighet rettet mot ukrainerne selv, ikke mot den ytre fienden. Ogs\u00e5 russiske milit\u00e6re forfattere har dr\u00f8ftet denne virkningen. Etter min vurdering ble mange ukrainere overbevist om at landets politiske og milit\u00e6re ledelse var selve \u00e5rsaken til problemene. I virkeligheten var ogs\u00e5 myndighetene, p\u00e5 samme m\u00e5te som resten av samfunnet, utsatt for p\u00e5virkning.<\/p>\n

Kaos kan skapes gjennom et vedvarende informasjonspress, en overvekt av negative nyheter og en politisering av alle sider ved hverdagslivet. Det svekker tilliten til institusjonene og framkaller konflikter og splittelse. Jo mer splittet samfunnet blir, desto st\u00f8rre fordel f\u00e5r motstanderen. Dette er s\u00e6rlig alvorlig for Ukraina, der ytre russisk aggresjon kommer i tillegg til indre motsetninger mellom prorussiske og proukrainske grupper.<\/p>\n

En stadig kamp for \u00abrettferdighet p\u00e5 alle fronter\u00bb kan gi mennesker en f\u00f8lelse av nederlag og h\u00e5pl\u00f8shet. Etter hvert kan dette lamme evnen til motstand. Den som klarer \u00e5 fordele kreftene sine klokt og ikke gir opp ved neste p\u00e5st\u00e5tte \u00absvik\u00bb, st\u00e5r sterkere.<\/p>\n

N\u00e5r alt rundt oss ser ut til \u00e5 st\u00e5 i brann, b\u00f8r vi stanse opp og sp\u00f8rre oss hvem som kan ha interesse av \u00e5 skape en slik situasjon. P\u00e5 statlig niv\u00e5 m\u00e5 vi unders\u00f8ke fienden like systematisk som fienden unders\u00f8ker oss. Ukraina har begrensede ressurser til offensive operasjoner. Men ved hjelp av refleksiv kontroll kan vi likevel overraske angriperen p\u00e5 hans eget territorium.<\/p>\n

Tekst: Ljubov Tsybulska<\/a>, leder for gruppen som analyserer hybride trusler ved Ukrainas krisemediesenter. Artikkelen ble opprinnelig publisert p\u00e5 Uchoose.info<\/a> og gjengitt av InformNapalm 18. november 2020.<\/p>\n<\/div>\n

\n
\n

Flere artikler fra InformNapalm<\/h2>\n