{"id":3405,"date":"2020-11-19T22:56:52","date_gmt":"2020-11-19T21:56:52","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=3405"},"modified":"2020-11-23T13:18:17","modified_gmt":"2020-11-23T12:18:17","slug":"refleksiv-kontroll","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/refleksiv-kontroll\/","title":{"rendered":"Den overraskende opprinnelsen til begrepet refleksiv kontroll"},"content":{"rendered":"

InformNapalm publiserer en artikkel om refleksiv kontroll<\/a>. Materialet som ble utviklet av Ljubov Tsybulska<\/a><\/span>, leder for den ukrainske hybridkrigsanalysegruppen Crisis Media Center er tidligere publisert p\u00e5 nettstedet uchoose.info<\/a><\/span>.<\/strong><\/span><\/p>\n

P\u00e5 1970-tallet i USA lanserte FBI en kriminell profileringsenhet. Tanken var \u00e5 unders\u00f8ke forskjellige m\u00f8nstre blant seriemordere og sexforbrytere basert p\u00e5 deres profiler for \u00e5 l\u00f8se forbrytelser.<\/span><\/p>\n

Funksjoner i atferdsm\u00f8nstre<\/strong><\/span><\/h2>\n

P\u00e5 den tiden utgjorde seriemord 1% av alle drap i USA, og gjerningsmennene hadde mye til felles. Atferdsm\u00f8nstrene til seriemordere og sexforbrytere har mye til felles. Seriemordere blir vanligvis drevet av seksuell motivasjon, de retter seg vanligvis mot sin egen rase, har en tendens til \u00e5 beholde noen av offerets eiendeler og vende tilbake til \u00e5stedet for \u00e5 gjenoppleve “lysten” fra drapet. Av den grunn bestemte FBI seg for \u00e5 bruke alle disse m\u00f8nstrene for \u00e5 lokke drapsmenn og arrestere dem. Da kom ideen opp for \u00e5 samarbeide med media for \u00e5 publisere falsk informasjon for manipulasjonsform\u00e5l. Mer om dette i TV-serien Mindhunter<\/a><\/span><\/strong> av John Douglas og Mark Olshaker.<\/span><\/p>\n

En av ideene bak profilering er en grundig unders\u00f8kelse av motstanderen og forst\u00e5 hans logikk for i sin tur \u00e5 p\u00e5virke hans oppf\u00f8rsel. Metodene som brukes av FBI er et utmerket eksempel p\u00e5 refleksiv kontroll. Et ti\u00e5r tidligere, f\u00f8r FBI, hadde sovjetiske forskere begynt sin konsekvente studie av refleksivitet.<\/span><\/p>\n

\n

En prosess der en fiende overf\u00f8rer \u00e5rsakene eller begrunnelsen for \u00e5 ta en beslutning til en annen.<\/span><\/p>\n<\/blockquote>\n

Dette var definisjonen som ble foresl\u00e5tt p\u00e5 1960-tallet av den sovjetiske, senere amerikanske psykologen og grunnleggeren av teorien om “refleksivt spill” Vladimir Lefebvre<\/a><\/span><\/strong>.<\/span><\/p>\n

Det hele skjedde midt i den kalde krigen. Informasjon var en stor slagmark hvor motstanderne skr\u00f8t av sine tekniske prestasjoner. Sikkerhetstjenester og media fungerte som viktige virkemidler. B\u00e5de Sovjetunionen og USA fors\u00f8kte \u00e5 demonstrere sin makt ved \u00e5 true og undergrave motstanderens \u00f8konomi med stadig h\u00f8ye forsvarskostnader. Sovjetunionen holdt teatermilit\u00e6re parader for vestlig etterretning med falske ballistiske missiler. M\u00e5let var \u00e5 overbevise Vesten om at den sovjetiske missilkapasiteten var mye st\u00f8rre enn den faktisk var. Sovjetunionen gjennomf\u00f8rte demonstrasjoner med missilstridshoder som virket enorme.<\/span><\/p>\n

Ideen bak refleksivitet<\/strong><\/span><\/h2>\n

Det var p\u00e5 det tidspunktet forst\u00e5elsen oppstod av hvor mange muligheter det er \u00e5 manipulere en motstander. M\u00e5let bak “refleksivitet” er \u00e5 endre motstanderens oppf\u00f8rsel slik at han ikke innser at hans beslutning ikke er frivillig. I tillegg er det alltid noen ulemper for offeret som innser dette for sent. F\u00f8rst var sovjetene og senere russerne veldig involvert i refleksiv kontroll.<\/span><\/p>\n

Det er mange publikasjoner skrevet av sovjetiske og moderne russiske milit\u00e6rstrateger. Begrepet refleksiv kontroll finnes i strategiske dokumenter fra den russiske generalstaben. Strategenes forst\u00e5else av fenomenet g\u00e5r s\u00e5 langt som selektive, spesifikt modellerte situasjoner.<\/span><\/p>\n

Begrepet refleksiv kontroll<\/strong><\/span><\/h2>\n

I oktoberutgaven av tidsskriftet “Military Thought”, utgitt av det russiske forsvarsdepartementet for overkommando og l\u00e6rere ved milit\u00e6re utdanningsinstitusjoner, diskuteres blant annet refleksiv kontroll<\/a><\/span><\/strong> som en del av en marineoperasjon.<\/span><\/p>\n

\"Refleksiv<\/a>Sosiolog Irina Sitnova skriver: “Mulige psykologiske mangler ved en sj\u00f8operasjon kan omfatte konsentrasjonsvansker og midlertidig hukommelsestap. For eksempel n\u00e5r en soldat glemmer hva han skal gj\u00f8re og i hvilken rekkef\u00f8lge. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en “falsk idioti”. Dette betyr at en soldat ikke kan gj\u00f8re enkle beregninger eller logiske sammenhenger. Et helt mannskap kan bli p\u00e5virket av den mentale svakheten. Disse omstendighetene gir oss muligheten til \u00e5 p\u00e5virke motstanderen. Vi f\u00e5r muligheten til \u00e5 skape en illusjon av persepsjon og bevissthet gjennom v\u00e5re handlinger”.<\/span><\/p>\n

Hun fortsetter: “I tillegg kan vi ogs\u00e5 fordreie oppfatningen av en kampsituasjon, undergrave beslutningstaking eller hele beslutningsprosessen. Vi kan hjelpe motstanderen til \u00e5 komme til feil konklusjoner, oppmuntre til ugunstige handlinger og \u00f8ke bevisstheten om problemer som ikke er relatert til oppdragets m\u00e5l. Refleksiv kontroll er alltid assosiert med folks ubevisste funksjon”.<\/span><\/p>\n

\n

List og maskering, demonstrasjon av styrke, \u00f8kt beredskap eller flytting til kritisk sensitive omr\u00e5der. Feilinformasjon, ryktespredning for \u00e5 skape panikk og negative f\u00f8lelser. Gjennomf\u00f8ring av det uakseptable som ikke tolereres av samfunnet, milit\u00e6ret, politiet og sikkerhetstjenestene.<\/span><\/p>\n<\/blockquote>\n

Perception management<\/strong><\/span><\/h2>\n

Den vestlige ekvivalenten til den “refleksive” tiln\u00e6rmingen er en kjent teori om perception management. Dokumenter fra det amerikanske forsvarsdepartementet definerer “perception management” som tiltak mot “utenlandsk publikum”. Dette betyr at det er en betydelig forskjell mellom de amerikanske synspunktene og de russiske. Kreml bruker aktiv refleksiv kontroll b\u00e5de geopolitisk og internt for \u00e5 p\u00e5virke sin egen befolkning. Den amerikanske metoden betyr ogs\u00e5 at motsatt side ogs\u00e5 er et “subjekt”, mens det russiske milit\u00e6ret snakker om et “objekt”. Russland implementerer teknologi for refleksiv kontroll uavhengig av forholdet til et land. Dette betyr at de som anser seg \u00e5 ha et godt forhold til Russland, ogs\u00e5 er m\u00e5l for operasjoner med refleksiv kontroll.<\/span><\/p>\n

Ved \u00e5 g\u00e5 gjennom verk av amerikanske forfattere, kan man se at “perception management” ofte blir diskutert i sammenheng med “strategisk kommunikasjon” og “offentlig diplomati.” Derfor er den amerikanske metoden mye mer fokusert p\u00e5 “myke ressurser” og mindre aggressiv subversjon. I flere \u00e5r har FBI tatt med “perception management” p\u00e5 listen over \u00e5tte viktige trusler mot nasjonal sikkerhet, sammen med terrorisme, kritiske infrastrukturangrep og spionasje.<\/span><\/p>\n

Lederen for den amerikanske etterretningstjenestens cyberkommando, brigadegeneral Matteo Martemucci, sier f\u00f8lgende: “P\u00e5 det taktiske niv\u00e5et kan Perception Management v\u00e6re s\u00e5 enkelt som en soldat som forst\u00e5r skikker og politisk klima slik at han tar av seg solbrillene n\u00e5r han samhandler med lokalbefolkningen. Dette er for \u00e5 motvirke forestillingen om at amerikanske soldater er sjell\u00f8se roboter som skal holdes p\u00e5 avstand”.<\/span><\/p>\n

Bruk av medier for refleksiv kontroll<\/strong><\/span><\/h2>\n

Martemucci gir f\u00f8lgende eksempel p\u00e5 bruk av medier for refleksiv kontroll: Den libanesiske organisasjonen Hizbollah var i stand til \u00e5 oppn\u00e5 dype psykologiske effekter ved \u00e5 demonstrere “drepte kvinner og barn” p\u00e5 et sted der et milit\u00e6rt m\u00e5l tidligere hadde blitt angrepet av israelske krigsfly. De hevdet at israelerne bevisst hadde skutt mot uskyldige sivile. “Ved \u00e5 sende bilder og manipulere media ble det mulig for Hizbollah \u00e5 bruke de globale mediene som en kampmultiplikator, noe som resulterte i at verden spurte ut og i prinsippet ford\u00f8mte de israelske luftangrepene”.<\/span><\/p>\n

Begrepet propaganda<\/strong><\/span><\/h2>\n

Den britiske forskeren Phillip Taylor sidestiller i stor grad “perception management” med propaganda i sin bok “Munitions of the Mind”. Selv i dag er propaganda et ord med dramatisk negative konnotasjoner for mange mennesker, og det er derfor det ofte unng\u00e5s. Taylor (og Martemucci) hevder at propaganda er et verdin\u00f8ytralt begrep definert som en “prosess for overtalelse, rettet til fordel for en initiativtaker”.<\/span><\/p>\n

Det amerikanske forsvarsdepartementet st\u00f8tter p\u00e5standen om n\u00f8ytralitet og definerer propaganda som “enhver form for kommunikasjon til st\u00f8tte for nasjonale m\u00e5l utformet for \u00e5 p\u00e5virke oppfatninger, f\u00f8lelser, holdninger eller oppf\u00f8rsel til enhver gruppe til fordel for initiativtakeren”.<\/span><\/p>\n

Mulighetene for refleksiv kontroll har \u00f8kt sammen med teknologisk utvikling, spesielt sosiale medier. Det ukrainske analyseteamet for hybrid krigf\u00f8ring Crisis Media Center har hatt muligheten til \u00e5 observere n\u00e5r den ukrainske politiske ledelsen vedtar beslutninger basert p\u00e5 feilinformasjon formidlet via Telegram-kanaler. Noe som var spesielt viktig f\u00f8r og etter det ukrainske valget.<\/span><\/p>\n

Psykologiske effekter av refleksiv kontroll i Ukraina<\/strong><\/span><\/h2>\n

N\u00e5r det gjelder Ukraina, er fremdeles etableringen av mulig utmattelse og demoralisering den mest relevante og farlige typen refleksiv kontroll rettet mot sivilbefolkningen.<\/span><\/p>\n

Betydningen av “psykologiske spill” er diskutert i denne forbindelse i den ovennevnte russiske avisen “Military Thought”. Definisjonen er at “psykologiske spill” er en form for interaksjon mellom subjekt og kontrollobjekt (angriper og offer), innenfor rammen av etablerte og anerkjente regler. Blant de mange “spillformene” som er oppf\u00f8rt, er to av spesiell interesse: “The Game of Disorder” og “The Game of Absurdity”. Begge har som m\u00e5l \u00e5 skape kaos og en konstant f\u00f8lelse av urettferdighet. Her er det verdt \u00e5 notere at disse sitatene ikke kommer fra Eric Bernes ber\u00f8mte bok “Games People Play”. Sitatene kommer fra det som praktisk talt er en l\u00e6rebok for Russlands ledende milit\u00e6re ledelse.<\/span><\/p>\n

Byen Ilovaisk<\/strong><\/span><\/h2>\n

Mange eksempler p\u00e5 slik innflytelse kan lett finnes i Ukrainas moderne historie. Et eksempel p\u00e5 hvor dette russiske scenariet fungerte perfekt var i 2014 i den ukrainske byen Ilovaisk<\/a><\/span><\/strong>. Russiske medier rapporterer at “mange” ukrainske enheter er omringet. Begrepet “omringning” sprer seg fra russiske medier til ukrainske. S\u00e5 kommer det til uttrykk av ukrainske politikere. Familier og venner til de ukrainske soldatene ringer til soldatene og oppfordrer dem til \u00e5 forlate stillingene sine og ignorere gitt ordre. Dette kaoset i informasjonssf\u00e6ren svekker den ukrainske siden. Situasjonen g\u00e5r ut av kontroll. Etter \u00e5 ha \u00e5pnet en evakueringskorridor for ukrainske tropper \u00e5 forlate omr\u00e5det, massakrer russiske tropper n\u00e6rmere 300 ukrainske soldater.<\/span><\/p>\n

Byen Novy Sandzjary<\/strong><\/span><\/h2>\n

I den lille byen Novy Sandzjary<\/a><\/span><\/strong> mottar lokalbefolkningen brev fra postbud, tilsynelatende fra de sentrale myndighetene. Lokalbefolkningen f\u00e5r beskjed om at landsmenn smittet med COVID-19 vil bli evakuert fra Kina til byen. Frykten for den ukjente d\u00f8delige sykdommen f\u00f8rer folk ut i gatene. Der angriper de aggressivt busser og passasjerer ved \u00e5 kaste stein. Hele verden formidler bilder av ukrainernes voldelige, usiviliserte angrep p\u00e5 uskyldige mennesker. Russiske akt\u00f8rer sprer denne informasjonen massivt og gjentar tidligere russiske uttalelser om Ukraina som en svak, uutviklet og institusjonelt inhabil stat.<\/span><\/p>\n

Sammendrag<\/strong><\/span><\/h2>\n

I begge tilfeller var aggresjon og f\u00f8lelsen av ultimate urettferdighet rettet mot “ukrainerne selv”, ikke mot fienden. Intensjonen med disse operasjonene blir ogs\u00e5 ofte diskutert av russerne. Ved begge anledninger var det ukrainske samfunnet overbevist om at statens politiske og milit\u00e6re ledelse var kilden til problemet. Faktisk var staten et offer for refleksiv kontroll.<\/span><\/p>\n

Kaos oppn\u00e5s med konstant informasjonsinnflytelse, dominans av negative nyheter og politisering av hverdagen. Dette undergraver institusjonenes tillit, fremkaller konflikter og polarisering. Jo mer fragmentert denne kampen blir, jo bedre for motstanderen. Dette er spesielt enkelt \u00e5 oppn\u00e5 under dagens forhold i Ukraina, der ekstern russisk aggresjon kombineres med spenninger mellom pro-russiske og pro-ukrainske grupper.<\/span><\/p>\n

Konstant kamp for “rettferdighet p\u00e5 alle fronter” f\u00f8rer til en f\u00f8lelse av nederlag og fortvilelse, som lammer evnen til motstand. Vinnerne her er de som klarer \u00e5 “balansere sin styrke” p\u00e5 en god m\u00e5te. Derfor er det viktig \u00e5 alltid huske hvem som kan st\u00e5 bak n\u00e5r alt virker \u00f8deleggende. P\u00e5 statsniv\u00e5 er det like viktig \u00e5 analysere fienden like konsekvent som fienden analyserer oss. Ukraina mangler ressurser for st\u00f8tende operasjoner. Men ved hjelp av refleksiv kontrollteknologi blir det mye lettere \u00e5 holde en angriper tilbake.<\/span><\/p>\n

Les ogs\u00e5<\/strong><\/span><\/h2>\n