{"id":3870,"date":"2021-03-22T15:19:28","date_gmt":"2021-03-22T14:19:28","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=3870"},"modified":"2021-03-22T17:19:30","modified_gmt":"2021-03-22T16:19:30","slug":"krimhalvoya","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/krimhalvoya\/","title":{"rendered":"Russland forvandler den okkuperte Krimhalv\u00f8ya til en milit\u00e6rbase"},"content":{"rendered":"

Syv \u00e5r etter den russiske invasjonen av Krimhalv\u00f8ya, vet hele verden allerede med sikkerhet at okkupasjonen ikke var en spontan reaksjon p\u00e5 den politiske situasjonen i Ukraina. Angrepet var en gjennomtenkt invasjon planlagt av ledelsen i det russiske s\u00f8rlige milit\u00e6re omr\u00e5det.<\/strong><\/span><\/p>\n

InformNapalm publiserer en analytisk gjennomgang av hendelsene i 2014, tidligere publisert av nyhetssiden \u0423\u043a\u0440\u0430\u0457\u043d\u0441\u044c\u043a\u0438\u0439 \u0422\u0438\u0436\u0434\u0435\u043d\u044c<\/a><\/span><\/strong>. Materialet er supplert med bilder og temakoblinger til ulike OSINT-studier.<\/span><\/p>\n

Okkupasjonskontingenten p\u00e5 Krim<\/span><\/strong><\/h2>\n

Russerne visste n\u00f8yaktig hvordan de skulle fortsette og hvilke styrende organer de ville opprette. De visste til og med av hvem de ville bli bemannet og hvordan de ville bli legalisert. Det samme gjaldt grupperingen av tropper og styrker som skulle dannes p\u00e5 den okkuperte halv\u00f8ya. Det ble gjort beregninger p\u00e5 sammensetningen av styrker, underordnede, kommando- og kontrollsystemer og hvilke ressurser som var n\u00f8dvendige.<\/span><\/p>\n

Planene var \u00e5 bygge opp styrkene p\u00e5 Krimhalv\u00f8ya p\u00e5 grunnlag av enheter og formasjoner av Svartehavsfl\u00e5ten som eksisterte p\u00e5 Krim frem til 2014. I samsvar med en avtale<\/a><\/span><\/strong> mellom Ukraina og Russland om tilstedev\u00e6relsen av Svartehavsfl\u00e5ten p\u00e5 Krimhalv\u00f8ya var fl\u00e5ten allerede basert i omr\u00e5det. Den sovjetiske Svartehavsfl\u00e5ten og andre milit\u00e6re formasjoner fram til 1991 hadde blitt vedtatt som den grunnleggende strukturen da dette krevde minimale tiltak for \u00e5 gjenopprette base- og kommandosystemer. Under Krim-angrepet ble det imidlertid gjort justeringer av de tidligere planene.<\/span><\/p>\n

\"Dynamikken<\/a>Foto: Dynamikken av militariseringen<\/a><\/span><\/strong> av den midlertidig okkuperte Krimhalv\u00f8ya. Analyse av det ukrainske oppdraget til OSSE.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Integrering av frivillige avhoppere for \u00e5 redusere spenninger<\/span><\/strong><\/h2>\n

For det f\u00f8rste, for \u00e5 dempe sosiale spenninger og ikke skape en femtekolonne blant milit\u00e6rpersonellet fra de tidligere ukrainske v\u00e6pnede styrkene, bestemte okkupantene seg for \u00e5 integrere frivillige avhoppere i det russiske forsvaret. For det andre, da Ukraina kom seg etter det f\u00f8rste angrepet og begynte \u00e5 forsvare seg i \u00f8st, ble det n\u00f8dvendig for okkupantene \u00e5 danne en styrke p\u00e5 Nord-Krim. Styrkens oppgave var \u00e5 sl\u00e5 til mot Ukrainas v\u00e6pnede styrker p\u00e5 fastlandet, eller \u00e5 avvise et motangrep i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 befri halv\u00f8ya. F\u00f8rst ble det opprettet en midlertidig styrke basert p\u00e5 tildelte luftbaserte og motoriserte infanterienheter, deretter en permanent kontingent. Til slutt, p\u00e5 grunn av kapasiteten hos det russiske milit\u00e6rindustrielle komplekset og endringer i den geopolitiske situasjonen, m\u00e5tte okkupantene forlate noen av planene. Slik ble den interspesifikke grupperingen av de russiske okkupasjonsmaktene p\u00e5 Krimhalv\u00f8ya dannet.<\/span><\/p>\n

If\u00f8lge informasjon<\/a><\/span><\/strong> fra Ukrainas v\u00e6pnede styrker er det totale antallet russiske tropper og styrker p\u00e5 Krim fra begynnelsen av 2021 omtrent 32,5 tusen. Dette inkluderer sj\u00f8- og luftkomponenten p\u00e5 opptil 21 tusen mann og landkontingenten p\u00e5 mer enn 11,5 tusen, inkludert de som er lokalisert p\u00e5 rotasjonsbasis.<\/span><\/p>\n

Sjefen for den ukrainske marinen, kontreadmiral Alexei Neizjpapa, sier Russland har gjort den autonome republikken Krim til en mektig milit\u00e6rbase. P\u00e5 syv \u00e5r har antall fart\u00f8y og ub\u00e5ter \u00f8kt med 45%. Totalt antall skip er 58, inkludert 13 transport\u00f8rer av kryssermissiler “Kalibr”. If\u00f8lge ham<\/a><\/span><\/strong> er antallet russiske jagerfly og helikoptre tredoblet. Antall stridsvogner n\u00e5dde nesten 40 enheter. Antall pansrede kampvogner \u00f8kte seks ganger, og flere missilsystemer 6,5 ganger.<\/span><\/p>\n

\"Volumet<\/a>Det totale volumet av den russiske Svartehavsfl\u00e5tens ildkraft p\u00e5 Krimhalv\u00f8ya n\u00e5r det gjelder rekkevidde<\/a><\/span><\/strong>. Foto: \u0423\u043a\u0440\u0430\u0457\u043d\u0441\u044c\u043a\u0438\u0439 \u0422\u0438\u0436\u0434\u0435\u043d\u044c.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Milit\u00e6r utvikling p\u00e5 Krimhalv\u00f8ya<\/span><\/strong><\/h2>\n

I syv \u00e5r har russerne transportert v\u00e5pen til Krim og forvandlet halv\u00f8ya fra et kursted til en offensiv milit\u00e6rbase. Og Russland fortsetter \u00e5 overf\u00f8re v\u00e5pen enn i dag. For eksempel lovet den milit\u00e6rpolitiske ledelsen nylig \u00e5 \u00f8ke antall tropper p\u00e5 Krimhalv\u00f8ya til 45 tusen de neste \u00e5rene.<\/span><\/p>\n

Det f\u00f8rste man m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 er \u00f8kningen i rakettangrepspotensialet, hovedsakelig p\u00e5 grunn av b\u00e6rere av “Kalibr” NK\/PL kryssermissiler med en rekkevidde p\u00e5 220 til 300 km. I tillegg er det marine sj\u00f8m\u00e5lsmissilsystemet “Bal” med en rekkevidde p\u00e5 120 km og “Bastion” (300 km) stasjonert langs kysten.<\/span><\/p>\n

En av de viktigste operasjonelle og strategiske egenskapene hos alle milit\u00e6re fl\u00e5ter er “total salve”, dvs. mengden eksplosiver som ble avfyrt i den f\u00f8rste salven sammenlignet med eiendelene til hele fl\u00e5ten. S\u00e5 langt er den totale salven for Svartehavsfl\u00e5ten med missiler 73 tonn. Dette er en viktig parameter som ikke bare skal gi bekymring for Svartehavslandene, men ogs\u00e5 f\u00f8lges av NATO-partnere i den sentrale og \u00f8stlige delen av Middelhavet. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor og hvordan har kamppotensialet \u00f8kt s\u00e5 mye?<\/span><\/p>\n

\"Hovedskipet<\/a>Hovedskipet fra Prosjekt 11356, Admiral Grigoryevistj<\/a><\/span><\/strong>, returnerer til Sevastopol fra en sj\u00f8reise i Middelhavet i desember 2016. Foto: Russlands forsvarsdepartement.<\/span><\/p>\n

Forsterkning med fregatter og patruljefart\u00f8y<\/span><\/strong><\/h2>\n

For det f\u00f8rste har kamppotensialet \u00f8kt ved \u00e5 utvide marinen med fregatter og patruljefart\u00f8y fra Prosjekt 11356<\/a><\/span><\/strong>. Dette viser igjen at forsterkning av Svartehavsfl\u00e5ten p\u00e5 Krimhalv\u00f8ya var planlagt lenge f\u00f8r okkupasjonen. Prosjekt 11356 er neste trinn i Prosjekt 1135M, utviklet for den indiske marinen. Det var for India at seks fregatter i Talvar-klassen ble bygget mellom 2000 og 2010 p\u00e5 Baltijskij og Jantar (Kaliningrad) verft i samarbeid med det ukrainske statseide selskapet Zorja-Masjprojekt. Deretter bestemte russiske myndigheter seg for \u00e5 utvikle en serie for sin egen fl\u00e5te. Mellom 2010 og 2013 ble ytterligere seks skip bygget i Kaliningrad. F\u00f8r 2014 ble ukrainske gassturbiner levert til tre av dem, og to \u00e5r senere kom gassturbinene tilbake til Ukraina p\u00e5 fiendens skip. P\u00e5 grunn av den ukrainske embargoen som ble p\u00e5lagt etter den russisk-ukrainske v\u00e6pnede konflikten, kunne tre skip ikke bygges.<\/span><\/p>\n

\"Ub\u00e5ten<\/a>Ub\u00e5ten Velikij Novgorod<\/a><\/span><\/strong> fra Prosjekt 636 i Sevastopolbukten, mars 2019. Foto: Russlands forsvarsdepartement.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Den andre komponenten, som betydelig \u00f8kte kamppotensialet til Svartehavsfl\u00e5ten, var ub\u00e5ter fra Prosjekt 636<\/a><\/span><\/strong>. F\u00f8r 2014 var det de facto en enkelt ub\u00e5t i Alrosa-klassen per Prosjekt 877V. Den andre eksisterende ub\u00e5ten B-380 trenger ikke \u00e5 bli oppf\u00f8rt som en kampenhet, da den var permanent under reparasjon. Dette ble ansett \u00e5 v\u00e6re \u00e5penbart utilstrekkelig for Svartehavet. Og i 2010 bestemte den russiske marinekommand\u00f8ren seg for \u00e5 bygge seks ub\u00e5ter under Eksportprosjekt 636, som er en fortsettelse av Prosjekt 877 Varsjavjanka. P\u00e5 grunn av Ukrainas v\u00e5penembargo mot den russiske Svartehavsfl\u00e5ten ble en ny base valgt for ub\u00e5tbrigaden. Byggingen av ub\u00e5ter ble flyttet til Novorossijsk p\u00e5 fastlandet. Ub\u00e5tene ankom deretter Svartehavsfl\u00e5ten i l\u00f8pet av andre halvdel av 2014 til slutten av 2016. Selv om den nyopprettede fjerde ub\u00e5tbrigaden n\u00e5 holder til i Novorossijsk, bruker de mye tid p\u00e5 \u00e5 fort\u00f8ye i Sevastopolbukta.<\/span><\/p>\n

\"Korvetten<\/a>Foto: Korvetten Serpukhov<\/a><\/span><\/strong> fra prosjekt 21631 ved munningen av Sevastopol-bukten, mars 2016. Foto: Russlands forsvarsdepartement.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Mindre patruljeb\u00e5ter og korvetter<\/span><\/strong><\/h2>\n

P\u00e5 grunn av de begrensede mulighetene for produksjon av skip i den “fjerne marine sonen”, har Russland de siste \u00e5rene spesialutstyrt Svartehavsfl\u00e5ten med mindre patruljeb\u00e5ter og korvetter. Siden 2015 har fl\u00e5ten blitt utvidet med seks korvetter fra Prosjekt 21631<\/a><\/span><\/strong> (Buyan-M-klasse), bygget for Svartehavsfl\u00e5ten og \u00d8stersj\u00f8fl\u00e5ten. De bygges ved verftet Zelenodolsk i Tatarstan og ferges langs de indre vannveiene til Azovhavet og Svartehavet (de to f\u00f8rste ble overf\u00f8rt til \u00d8stersj\u00f8fl\u00e5ten). Den siste Grajvoron-korvetten ankom marinen 30. januar i \u00e5r. I fremtiden vil ytterligere en eller to b\u00e5ter fra dette prosjektet bli levert til Svartehavsfl\u00e5ten.<\/span><\/p>\n

I tillegg til korvetter produserer anlegget i Zelenodolsk ogs\u00e5 patruljeb\u00e5ter for Svartehavsfl\u00e5ten, spesielt Prosjekt 22160<\/a><\/span><\/strong> (Vasilij Bykov-typen). Siden 2018 har fl\u00e5ten blitt utvidet med fire b\u00e5ter fra dette prosjektet. Den siste, Sergei Kotov, ble sj\u00f8satt 29. januar og seks b\u00e5ter er planlagt til slutten av 2023. Den tredje serien bygges ved Zaliv-verftet<\/a><\/span><\/strong> i Krim-byen Kertsj. Dette burde ikke bare v\u00e6re en grunn til utvidelse av internasjonale sanksjoner mot verftet, men ogs\u00e5 gjenstand for forhandlinger mellom Ukraina og landene rundt Svartehavet for \u00e5 begrense disse b\u00e5tene til deres territoriale hav. Spesielt b\u00f8r Tyrkia forby Bosporos for dem.<\/span><\/p>\n

\"Sj\u00f8setting<\/a>Sj\u00f8setting av patruljeb\u00e5ten Sergei Kotov<\/a><\/span><\/strong> fra Prosjekt 22160 ved Zaliv-verftet, januar 2021. Foto: Russlands forsvarsdepartement.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Bakkestyrker p\u00e5 Krimhalv\u00f8ya<\/span><\/strong><\/h2>\n

\u00c5 \u00f8ke grupperingen av russiske marinefart\u00f8y i Svartehavet er en alvorlig trussel mot nabolandene. Men for Ukraina er det ogs\u00e5 ekstremt farlig at det blir dannet en offensiv gruppering av bakkestyrker p\u00e5 Krimhalv\u00f8ya.<\/span><\/p>\n

Antall bakkestyrker p\u00e5 Krim er mer enn 11,5 tusen, det vil si mer enn en tredjedel av den totale milit\u00e6re kontingenten p\u00e5 halv\u00f8ya. Bakkestyrkene best\u00e5r bare av h\u00e6r-enheter, fallskjermjegere og marinesoldater, unntatt forskjellige paramilit\u00e6re formasjoner som Rosgvardija.<\/span><\/p>\n

Dette er en operativ taktisk allianse av bakkestyrker, underlagt marinen. De kan utf\u00f8re milit\u00e6re operasjoner alene eller som en del av forskjellige grupperinger av marine styrker. Dette konseptet med \u00e5 underordne hele forsvarsstyrken til sjefen for marinen ble f\u00f8rst brukt tidlig p\u00e5 2000-tallet i \u00d8stersj\u00f8en. P\u00e5 den tiden var alle enheter i Kaliningrad-enklaven underlagt sjefen for \u00d8stersj\u00f8fl\u00e5ten. Etter okkupasjonen av Krimhalv\u00f8ya ble den logiske konklusjonen n\u00e5dd \u00e5 grunnlegge \u00d8stersj\u00f8fl\u00e5tens 11. Arm\u00e9korps i Kaliningrad (april 2016). Deretter, i 2017, Svartehavsfl\u00e5tens, Nordfl\u00e5tens og stillehavsfl\u00e5tens h\u00e6rkorps.<\/span><\/p>\n

22. H\u00e6rkorpset i Simferopol<\/strong><\/span><\/h2>\n

22. H\u00e6rkorpset med base i Simferopol inkluderer \u2460 126. Kystbrigaden, milit\u00e6renhet 12676, landsbyen Perevalnoje. Brigaden er dannet p\u00e5 grunnlag av den integrerte ukrainske 36. Marinebrigaden. \u2461 126. Rekognoseringsbrigaden, milit\u00e6renhet 67606, Sevastopol. Enheten er dannet p\u00e5 grunnlag av REC-senteret for den ukrainske marinen, samt luft- og milit\u00e6re etterretningsenheter. \u2462 126. Artilleriregimentet, milit\u00e6renhet 87714, landsbyen Perevalnoje. Brigaden er dannet p\u00e5 grunnlag av den 406. Brigadeartillerigruppen av den ukrainske marinen. \u2463 126. Luftforsvarsregimentet, milit\u00e6renhet 83576, Sevastopol. \u2464 126. CBRn-regimentet, milit\u00e6renhet 86862, Sevastopol og andre st\u00f8tteenheter.<\/span><\/p>\n

\u2465 Enheter av 810. Marinebrigaden (for det meste taktiske enheter i luftb\u00e5rne og motoriserte riflebrigader) er ogs\u00e5 underordnet h\u00e6rkorpsets hovedkvarter. Styrkene roterer som en del av en angrepsenhet p\u00e5 Nord-Krim og best\u00e5r av opptil 1,5 tusen mann.<\/span><\/p>\n

Oppgaver for 11. og 22. H\u00e6rkorpset<\/span><\/strong><\/h2>\n

Oppdragene for det 11. og 22. H\u00e6rkorpset er de samme. Begge utf\u00f8rer defensive og offensive milit\u00e6re operasjoner langs kysten, b\u00e5de uavhengig og i samarbeid med tropper fra henholdsvis de vestlige og s\u00f8rlige milit\u00e6rdistriktene. Og hvis det 11. Arm\u00e9korpsets hovedoppgave er \u00e5 erobre Suwa\u0142ki-korridoren<\/a><\/span><\/strong> som forbinder de baltiske landene med Polen og resten av NATO, s\u00e5 er Krim-troppens oppgave \u00e5 erobre vannreservoaret i Kakhovka. En annen oppgave er \u00e5 gjennomf\u00f8re en offensiv i retning Melitopol (det ukrainske fastlandet). For dette, if\u00f8lge det russiske milit\u00e6ret, har 22. Arm\u00e9korpset alt det trenger, fra rustning til kraftige robot- og artillerienheter.<\/span><\/p>\n

Et karakteristisk tegn p\u00e5 forberedelser for offensive kampoperasjoner anses \u00e5 v\u00e6re omfordeling av spesifikke enheter n\u00e6r grenseomr\u00e5det.<\/span><\/p>\n

P\u00e5 Dzjankoj lufthavn i januar 2015 ble det 39. Helikopterregimentet dannet med Ka-52 rekognoserings- og angrepshelikoptre (1 skvadron), Mi-35 og Mi-28 angrepshelikoptre (2 skvadroner) og Mi-8AMTSh (3 skvadroner). I 2016 og 2017 \u00f8nsket okkupantene ogs\u00e5 \u00e5 flytte luftangrepbataljonen fra det 97. regimentet i den 7. Luftb\u00e5rne divisjonen til Dzjankoj, p\u00e5 grunnlag av hvilken de ville danne et eget luftb\u00e5ret angrepsregiment. Av en eller annen grunn er disse planene enn\u00e5 ikke realisert, men ideen om \u00e5 danne en egen luftb\u00e5ren enhet<\/a><\/span><\/strong> i strukturen “Luftangrepregiment – Luftbeskyttelsesregiment” er ganske logisk og er ikke helt begravet.<\/span><\/p>\n

\"To<\/a>To Su-30M2<\/a><\/span><\/strong> lander p\u00e5 Balbeks flyplass etter en flytur fra regionen Kuban regionen, desember 2018. Foto: Det russiske forsvarsdepartementet.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Stj\u00e5let luftrom<\/span><\/strong><\/h2>\n

I l\u00f8pet av syv \u00e5rs okkupasjon har Russland opprettet en p\u00e5litelig “beskyttende kuppel” over Krim gjennom et kraftig luftv\u00e5pen og bakkeforsvarssystem. Vi snakker hovedsakelig om opprustningen av ulike regimenter p\u00e5 Krim, som Ukraina hadde bev\u00e6pnet med S-300PS og nye S-400 luftvernmissilsystemer. Samtidig har beskyttelsessonen mot fiendtlige fly \u00f8kt fra 75-150 km til 400 km. Russerne kan faktisk sl\u00e5 ut jagerfly i Ukraina f\u00f8r de n\u00e5r linjen for \u00e5 bruke v\u00e5pen.<\/span><\/p>\n

Antall jagerfly basert p\u00e5 flyplassene p\u00e5 Krim har ogs\u00e5 \u00f8kt i st\u00f8rrelse (n\u00e5r det gjelder antall fly tre ganger). Dette er jagerfly Su-27SM og Su-27P, Su-30M2 angrepsfly p\u00e5 Belbek lufthavn i Sevastopol. P\u00e5 Gvardeiskoje lufthavn (Ostrjakovo), ved Svartehavsfl\u00e5tens 43. Angrepsflyregiment (2 skvadroner Su-30SM, 12 stk. – Su-24M \/ MR, 12 stk.), som ble flyttet til Saki (Novofedorovka), ble det 37. blandede luftfartsregimentet (2 Sta Su-24, 12 stk. – Su-25, 12 stk.) dannet.<\/span><\/p>\n

Tu-22M3 bombefly<\/span><\/strong><\/h2>\n

N\u00e5r det gjelder rykter om at Tu-22M3-bombefly vil bli overf\u00f8rt til Krim, er dette ingenting annet enn en fabel for \u00e5 skremme NATO. Tu-22M3-fly<\/a><\/span><\/strong> var basert p\u00e5 flyplassene Gvardeiskoje, Saki, Oktjabrskoje og Veseloe frem til 1991.<\/span><\/p>\n

Poenget var at bombefly fra Krim-flyplasser ville angripe NATO-baser i Middelhavet under den kalde krigen. Hovedm\u00e5let var da den amerikanske sjette fl\u00e5ten i Napoli, som kunne angripe Bulgaria og Romania. I dag er Romania og Bulgaria medlemmer av NATO, godt beskyttet av allierte luft- og rakettforsvar. Dermed vil m\u00e5l i Middelhavet ikke v\u00e6re relevant for Russlands strategiske bombefly. For \u00e5 bruke v\u00e5pen uten \u00e5 komme inn i fiendens luftforsvarssone, m\u00e5 en Tu-22-bomber (fra en Krim-flyplass) fly mot Russland og Azovhavet, og etter en skarp “sving”, \u00e5pen ild like over Krim. Det er mulig at Tu-22 vil fly til Krim fra flybaser i Russland, men de vil v\u00e6re demonstrative og tjene til \u00e5 trene mannskaper.<\/span><\/p>\n

\"EnEn Tu-22M3-bomber<\/a><\/span><\/strong> tar av. Foto: Dmitrij Pitsjugin, GFDL.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Det svake punktet i Svartehavsfl\u00e5ten er mangelen p\u00e5 modernisering av anti-ub\u00e5t-utstyr. Antall foreldede Be-12-Amfibiefly \u00f8ker stadig i antall. Det er bare fem amfibiske fly igjen i varierende grad av beredskap som en del av Svartehavsfl\u00e5tens 318. Regiment for blandet luftfart i Katsja. Den russiske produksjonsindustrien har ikke klart \u00e5 tilby en moderne erstatning. Et enkelt marint rekognoserings- og ub\u00e5tjagerfly Il-38N, som ble flyttet til Jejsk 2017, kan heller ikke erstatte dem.<\/span><\/p>\n

Feriested med atomv\u00e5pen<\/span><\/strong><\/h2>\n

N\u00e5r vi snakker om militariseringen av Krim, kan man ikke ignorere problemet med tilstedev\u00e6relsen av atomv\u00e5pen p\u00e5 halv\u00f8ya, til tross for at det i dag er mye spekulasjoner om dette.<\/span><\/p>\n

If\u00f8lge forfatteren av denne artikkelen var det, er og vil det v\u00e6re atomv\u00e5pen i Svartehavsfl\u00e5ten. Vi snakker imidlertid om taktiske atomv\u00e5pen. For \u00e5 forst\u00e5 problemet m\u00e5 man skille mellom strategiske og taktiske atomv\u00e5pen. Strategiske atomv\u00e5pen tilh\u00f8rer atomkrafttriaden, som inkluderer interkontinentale ballistiske missiler (ICBM), ub\u00e5tbaserte ballistiske missiler (SLBM) og atomv\u00e5pen for strategisk luftfart. Det finnes ikke strategiske atomv\u00e5pen p\u00e5 Krim. Men hvis vi snakker om taktiske v\u00e5pen med et kjernefysisk missilstridshode (BRBM), kan de i marinen v\u00e6re alt fra cruisemissiler til torpedoer og reaktive synkende bomber. Det er ingen store forskjeller mellom missiler med et konvensjonelt stridshode og et kjernefysisk stridshode. Nesten alle moderne bakkebaserte luftvernsystemer kan ogs\u00e5 ha kjernefysiske stridshoder.<\/span><\/p>\n

Det er kjent at Svartehavsfl\u00e5ten tidligere hadde taktiske atomv\u00e5pen som ble lagret, betjent og utstyrt ved det 820. Lagringsanlegget \/ sektor “C” i Balaklava og i Kara-Koba-dalen n\u00e6r landsbyen Sakharnaja Golovka. Etter 1994 ble ammunisjonen fjernet, enhetene ble oppl\u00f8st og bygging av et atomarsenal begynte i Krasnodar-territoriet i Russland.<\/span><\/p>\n

Det er imidlertid en ting \u00e5 overf\u00f8re atomv\u00e5pen og en annen \u00e5 ha ammunisjonen ombord klar til bruk. If\u00f8lge instruksjonene m\u00e5 Moskva-cruiseren ha minst \u00e5tte missiler, hvorav to har atomv\u00e5pen. Ub\u00e5ten Alrosa har seks torpedoer, hvorav den ene har atomv\u00e5pen. Tidligere hadde ikke Ukraina muligheten til \u00e5 kontrollere tilstedev\u00e6relsen av atomv\u00e5pen p\u00e5 russiske skip stasjonert i Sevastopolbukten. Men slike sp\u00f8rsm\u00e5l kan beregnes med indirekte tegn.<\/span><\/p>\n

\"12.12. Direktoratet, Svartehavsfl\u00e5tens sjette spesialavdeling<\/a><\/span><\/strong>. Lenin Street 27, Sevastopol. Foto: Wikimapia.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

12. Direktoratet i Sevastopol<\/span><\/strong><\/h2>\n

Direktorat 12 er ansvarlig for driften av atomv\u00e5pen i marinen, sikrer beskyttelse mot str\u00e5ling og beskytter atomanlegg mot terrorister. Det er interessant at det finnes et unikt Ka-27E-helikopter ved 872. Helikopterregiment p\u00e5 Katsja lufthavn.<\/span><\/p>\n

\"Ka-27EFoto: Ka-27E-helikopter<\/a><\/span><\/strong> ved det 872. Helikopterregimentet p\u00e5 Katsja flybase.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Dette er et spesielt str\u00e5lingsrekognoseringshelikopter utstyrt med veldig sensitivt utstyr for rekognosering av lekkasje av radioaktivt materiale og kjernefysisk ammunisjon p\u00e5 skip fra en avstand p\u00e5 opptil 3 km. Fram til 2014 fl\u00f8y denne Ka-27E ukentlig over Sevastopolbukten og fortsetter til i dag. Derfor kan det trekkes noen konklusjoner av dette.<\/span><\/p>\n

N\u00e5r man skal evaluere den milit\u00e6re grupperingen p\u00e5 den okkuperte halv\u00f8ya, b\u00f8r man ikke glemme at Krim ikke er en egen stat, og at Svartehavsfl\u00e5ten ikke er dens v\u00e6pnede styrke. Krim-kontingenten er bare en del av Russlands forsvarsstyrke. Og i tilfelle av en v\u00e6pnet konflikt, vil det v\u00e6re samarbeid med andre enheter i de russiske v\u00e6pnede styrker.<\/span><\/p>\n

\n

Artikkelen er skrevet av Pavel Lakiitsjuk<\/a><\/span><\/strong>, leder for sikkerhetsprogrammet ved Senter for globale studier (Strategi XXI).<\/span><\/p>\n

Les ogs\u00e5<\/span><\/strong><\/h2>\n