{"id":5170,"date":"2024-09-30T19:31:07","date_gmt":"2024-09-30T17:31:07","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5170"},"modified":"2024-11-19T20:25:36","modified_gmt":"2024-11-19T19:25:36","slug":"rosatom-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/rosatom-2\/","title":{"rendered":"Rosatom: Russlands kjernekraftimperium som geopolitisk maktfaktor"},"content":{"rendered":"
\n

Rosatom er et russisk statseid holdingselskap som har mer enn 360 selskaper innen kjernekraftindustrien. Selskapet har ansvar for alle Russlands sivile kjernekraftverk, landets kjernefysiske v\u00e5penkapasitet, samt forskningsorganisasjoner og atomisbrytningsselskaper.<\/span><\/p>\n<\/div>\n

\n

Som verdens nest st\u00f8rste innehaver av uranreserver og den femte st\u00f8rste produsenten av uran, kontrollerer Rosatom 40 % av det globale urananrikningsmarkedet og 17 % av markedet for kjernekraftbrensel. Dette gir selskapet betydelig innflytelse p\u00e5 det globale energimarkedet.<\/p>\n

Rosatom og det globale markedet<\/span><\/span><\/h2>\n

Rosatom har som m\u00e5l \u00e5 utvikle kjernekraftindustrien og energisektoren i Russland, samtidig som de sikrer landets nasjonale sikkerhet gjennom oppbygging og vedlikehold av de kjernefysiske v\u00e5penkapasitetene. Selskapet har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 ivareta Russlands internasjonale forpliktelser innen kjernekraft og er en viktig geopolitisk akt\u00f8r for Kreml-regimet. Dette muliggj\u00f8r utvidelsen av russisk innflytelse globalt, gjennom bygging av kjernekraftverk og konkurranse med amerikanske og europeiske kjernekraftakt\u00f8rer.<\/p>\n

I 2021 ga president Putin regjeringen i oppdrag \u00e5 \u00f8ke andelen kjernekraft i Russlands totale str\u00f8mproduksjon til 25 %. If\u00f8lge et dekret fra den russiske regjeringen 30. desember 2022 (Nr. 4383-r) er det planlagt \u00e5 sette i drift 17 kjernekraftreaktorer med en total kapasitet p\u00e5 12,1 GW, samt \u00e5 fase ut 13 enheter med en samlet kapasitet p\u00e5 8,3 GW.<\/p>\n

Russlands kjernekraftstrategi<\/span><\/span><\/h2>\n

Rosatom arbeider blant annet med bygging av sm\u00e5 kjernekraftverk i isolerte og avsidesliggende omr\u00e5der som Sibir. Dette kan betraktes som et tiltak for \u00e5 redusere industrialiseringen langs de europeiske grensene, samtidig som det gir en strategisk fordel for \u00e5 beskytte landets energi- og milit\u00e6rindustri.<\/p>\n

Gitt erfaringene med langdistanseangrep p\u00e5 Russlands energisystem i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret, er det stor risiko for at Russlands energiinfrastruktur i det europeiske omr\u00e5det raskt kan bli utsatt for angrep fra allierte, i tilfelle en konflikt mellom NATO og Russland. Utviklingen av kjernekraft i Sibir vil gi Russland et beskyttelsesvern for sitt milit\u00e6rindustrielle kompleks mot total \u00f8deleggelse i en hypotetisk konflikt.<\/p>\n

\u00d8konomiske aspekter<\/span><\/span><\/h2>\n

For \u00e5 finansiere disse prosjektene benytter Rosatom b\u00e5de internasjonale forretningspartnere og l\u00e5n i stor grad. Siden det ikke er et betydelig sanksjonspress, har selskapet \u00f8kt sin internasjonale tilstedev\u00e6relse betraktelig.<\/p>\n

Selskapets totale inntekter for 2022 var p\u00e5 11 milliarder dollar, med et forventet resultat p\u00e5 9 milliarder. Den totale verdien av Rosatoms internasjonale prosjekter overstiger 200 milliarder dollar. Samtidig bidro Rosatom med mer enn 3,1 milliarder dollar til det russiske budsjettet, som blant annet finansierer Russlands krig mot Ukraina. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at selskapets gevinster forventes \u00e5 \u00f8ke, ettersom frav\u00e6ret av sanksjoner og det \u00f8kende antallet internasjonale prosjekter gir store fordeler. Dette vil igjen \u00f8ke de midlene selskapet har tilgjengelig for \u00e5 finansiere den russiske h\u00e6ren, som har bombet og drept sivile i Ukraina.<\/p>\n

For \u00f8yeblikket bygger Rosatom 34 kjernekraftreaktorer i 11 land over hele verden, og alle prosjektene gjennomf\u00f8res som planlagt. Bygging p\u00e5g\u00e5r blant annet i Tyrkia, Egypt, Kina, Ungarn, Bangladesh, India, Belarus, Usbekistan, Armenia, Kirgisistan og Myanmar.<\/p>\n

Sm\u00e5 kjernekraftverk og strategiske fordeler<\/span><\/span><\/h2>\n

En annen viktig satsing for Rosatom p\u00e5 det globale markedet er utviklingen av sm\u00e5 kjernekraftverk. I november 2022 undertegnet de avtaler med Myanmar og Kirgisistan om bygging av slike anlegg.<\/p>\n

Selskapet har ogs\u00e5 ledende posisjoner innen uranbrytning, uranberikning og kjernekraftbrenselsproduksjon. Til tross for sanksjoner og tap p\u00e5 de amerikanske og europeiske markedene, har selskapet klart \u00e5 beholde sine ledende posisjoner. I tillegg ekspanderer de sin produksjon og virksomhet globalt. Eksempler p\u00e5 dette er bygging av kjernekraftforskning- og teknologi-anlegg i Bolivia og Serbia.<\/p>\n

Forhandlinger p\u00e5g\u00e5r ogs\u00e5 om bygging av slike anlegg i Vietnam og Rwanda. Videre har Russland og Belarus inng\u00e5tt en avtale om h\u00e5ndtering av kjernebrennstoffavfall.<\/p>\n

Internasjonale prosjekter og samarbeid<\/span><\/span><\/h2>\n

I Europa bruker Rosatom sine datterselskaper for \u00e5 generere profitt, til tross for det internasjonale presset p\u00e5 Russland. Datterselskapet Uranium One i Nederland tjente for eksempel 222 millioner euro, hvorav titalls millioner ble overf\u00f8rt til Rosatom. Selskapet driver ogs\u00e5 uranbryting i Kasakhstan og Tanzania, og handler med uran.<\/p>\n

Et annet eksempel p\u00e5 Rosatoms internasjonale samarbeid er det franske statlige selskapet Framatome SA. Rosatom har planer om samarbeid med Framatome for \u00e5 produsere kjernebrennstoff som brukes i reaktorer i \u00f8steuropeiske land som Bulgaria, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia.<\/p>\n

I 2023 etablerte Framatome en joint Venture med Rosatoms datterselskap TVEL Fuel, som har som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 tillatelse fra den tyske regjeringen til \u00e5 overf\u00f8re teknologi til byen Lingen, hvor de planlegger \u00e5 sette i gang produksjon.<\/p>\n

Sanksjoner og internasjonal politikk<\/span><\/span><\/h2>\n

Sammenfattende har EU-landene, i motsetning til USA, ikke innf\u00f8rt sanksjoner mot Rosatom. Den amerikanske regjeringen har derimot kun innf\u00f8rt personlige sanksjoner mot 1 500 individer og restriksjoner mot enkelte av Rosatoms datterselskaper, som for eksempel Rosatom Arctic.<\/p>\n

Til tross for dette st\u00e5r Rosatom for en tredjedel av det anrikede uranet som brukes i amerikansk energi og genererer omkring 1 milliard dollar \u00e5rlig fra amerikanske selskaper.<\/p>\n

Frav\u00e6ret av betydelige sanksjoner, til tross for selskapets engasjement i okkupasjonen av Zaporizjzja kjernekraftverk, gj\u00f8r at Rosatom fortsatt kan importere vestlige komponenter, som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 v\u00e6re ment for bygging av kjernekraftverk. Det er imidlertid en stor risiko for at disse komponentene kan bli brukt til milit\u00e6rt utstyr og v\u00e5penproduksjon.<\/p>\n

I 2023 satte selskapet av ytterligere 255 millioner dollar for \u00e5 kj\u00f8pe elektronisk utstyr fra russiske selskaper gjennom parallellimportkanaler. De st\u00f8rste russiske selskapene som har ansvar for dette inkluderer Kraftway Corporation, Norsi-Trans og Rikor Electronics. Andre akt\u00f8rer er Milandr, MCST, Modul, Code of Safety, Timtech, IVK, Emzior og Prosoft-Systems.<\/p>\n

Sammendrag og konklusjoner<\/span><\/span><\/h2>\n

Rosatom er et av Putins kraftigste verkt\u00f8y for \u00e5 fremme Russlands geopolitiske interesser globalt. Selskapets posisjon innen kjernekraft gir dem mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjekter og skape avhengigheter globalt. Frav\u00e6r av effektive sanksjoner gj\u00f8r at Rosatom kan kj\u00f8pe vestlig elektronikk for dobbeltbruk i stor grad.<\/p>\n

Blant de st\u00f8rste forbrukerne av russisk kjernekraftteknologi finner vi Russlands n\u00e6rmeste allierte, samt vennligsinnede land som Belarus, Tyrkia, Ungarn og Kina. I tillegg inkluderes India, Usbekistan, Serbia, Bangladesh og flere andre. I afrikanske land med pro-russiske regjeringer skjer interessante utviklinger, som etter kuppet i Niger. Landet har verdens st\u00f8rste urantilstedev\u00e6relse, og rettighetene planlegges overf\u00f8rt til Rosatom, tidligere h\u00e5ndtert av franske selskaper.<\/p>\n

Russisk kontroll over energisektoren<\/span><\/span><\/h2>\n

Dette kan gi Russland kontroll over energisektoren, p\u00e5 samme m\u00e5te som Gazprom kontrollerer gassmarkedet. Dette gir Russland betydelig innflytelse over politiske beslutninger i flere europeiske land gjennom kontrollen over gass- og oljeleveranser. Eksempler p\u00e5 dette er Nord Stream 2, som har gjort Tyskland avhengig av Russland, samt billige gassleveranser til Ungarn og Slovakia, der pro-russiske regjeringer fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 EU til \u00e5 oppheve sanksjonene.<\/p>\n

Selv om Gazprom har blitt utsatt for betydelige sanksjoner, har EU-landene begynt \u00e5 omstille seg for \u00e5 redusere sitt avhengighetsforhold til russisk gass og finne alternative energikilder.<\/p>\n

Andre artikler av InformNapalm<\/span><\/span><\/h2>\n