{"id":5215,"date":"2025-02-01T12:14:49","date_gmt":"2025-02-01T11:14:49","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5215"},"modified":"2025-02-01T19:12:56","modified_gmt":"2025-02-01T18:12:56","slug":"sanksjoner-mot-rosatom","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/sanksjoner-mot-rosatom\/","title":{"rendered":"Hvorfor internasjonale sanksjoner mot Rosatom b\u00f8r innf\u00f8res"},"content":{"rendered":"
\n

Nylig har USA innf\u00f8rt sanksjoner mot personer, selskaper, som Rosatom, og institusjoner som st\u00f8tter Russlands milit\u00e6re maskineri i krigen mot Ukraina. Et betydelig steg var at Alexei Likhatschov, administrerende direkt\u00f8r for det statlige energiselskapet Rosatom, og 13 medlemmer av selskapets styre ble lagt til p\u00e5 sanksjonslisten.<\/span><\/span><\/p>\n<\/div>\n

\n

Spesielt bemerkelsesverdig er at USA har forbudt import av russisk uran frem til 2040. Energidepartementet har imidlertid f\u00e5tt mulighet til \u00e5 godkjenne unntak dersom selskapene kan bevise at det ikke finnes alternativer. S\u00e5 langt har Rosatom klart \u00e5 unng\u00e5 omfattende sanksjoner, men det n\u00e5v\u00e6rende amerikanske sanksjonspakken kan bli en presedens for \u00e5 \u00f8ke presset p\u00e5 det russiske energiselskapet.<\/span><\/p>\n

Rosatoms globale innflytelse<\/span><\/span><\/h2>\n

Rosatom er en av de st\u00f8rste akt\u00f8rene innen kjernekraft og kontrollerer 40 % av den globale konverteringskapasiteten og 46 % av anrikningskapasiteten. Selskapet er dessuten den eneste produsenten av drivstoff for kjernekraftverk av fjerde generasjon. I 2021 stod russisk uran for 14 % av uranimporten i USA, og Rosatom leverte 28 % av de globale urananrikningstjenestene. Innen EU utgjorde russisk uran 17 % av leveransene, der Rosatom var ansvarlig for 22 % av konverteringskapasiteten og 30 % av anrikningen. Rosatom er ogs\u00e5 en ledende akt\u00f8r innen uranbrytning og anrikning. Til tross for en viss nedgang p\u00e5 det europeiske og amerikanske markedet, fortsetter selskapet \u00e5 ekspandere sine produksjonskapasiteter globalt.<\/span><\/p>\n

\"Adm.Adm. dir. for Rosatom, Alexei Likhatschov.<\/span><\/p>\n

\u00c5 redusere dette avhengigheten er en lang prosess, men ikke umulig. USA har allerede tatt det f\u00f8rste steget ved \u00e5 forby russisk uran. N\u00e5 er det avgj\u00f8rende at vestlige land styrker sine sanksjoner for \u00e5 bryte sin avhengighet og redusere det globale innflytelsen.<\/span><\/p>\n

Rosatom som geopolitisk maktfaktor<\/span><\/span><\/h2>\n

Selskapet er ikke bare en stor akt\u00f8r innen kjernekraft, men ogs\u00e5 et viktig geopolitisk verkt\u00f8y<\/a> for Russland. I tillegg kontrollerer Rosatom 360 selskaper innen kjernekraftsektoren. Dette inkluderer alle sivile kjernekraftverk i landet, det russiske atomv\u00e5penkomplekset og en rekke forskningsinstitusjoner.<\/span><\/p>\n

\"Hvorfor<\/a>Prosjektet Paks-2<\/a>, et kjernekraftverk som Rosatom planlegger \u00e5 bygge i Ungarn.<\/span><\/p>\n

I 2022 rapporterte virksomheten om inntekter p\u00e5 11 milliarder dollar, og verdien av selskapets internasjonale prosjekter overstiger 200 milliarder dollar. Rosatom har betydelig utvidet sin globale tilstedev\u00e6relse og bygger for tiden 34 kjernekraftverk i 11 land som Tyrkia, Ungarn og Kina. Tyrkia og Ungarn er medlemmer av NATO. Dette gir selskapet en betydelig geopolitisk rolle, spesielt p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule, der Rosatom aktivt fremmer sine kjernekraftprosjekter.<\/span><\/p>\n

\"HvorforEt prosjekt for \u00e5 etablere et kjernevitskaps- og teknologisk senter p\u00e5g\u00e5r i Bolivia.<\/span><\/p>\n

En annen type anlegg som selskapet tilbyr, er sentre for kjernevitskap og teknologi. Disse er for tiden under bygging i Serbia og Bolivia, med forhandlinger p\u00e5 gang for lignende prosjekter i Vietnam og Rwanda.<\/span><\/p>\n

Rosatom og v\u00e5penproduksjon<\/span><\/span><\/h2>\n

I tillegg til sin rolle innen sivil kjernekraft er Rosatom ogs\u00e5 dypt involvert i russisk v\u00e5penproduksjon. Selskapet har kapasitet til \u00e5 forsyne den russiske forsvarsindustrien med komponenter til v\u00e5penproduksjon. Selskapet og dets datterselskaper er ogs\u00e5 direkte involvert i produksjonen av kryssermissiler, som Kh-101, som brukes av den russiske h\u00e6ren i Ukraina.<\/span><\/p>\n

\"EtEt kryssermissil av typen Kh-101<\/a>.<\/span><\/p>\n

Til tross for sanksjonene moderniserer Designbyr\u00e5et Raduga, som produserer kryssermissiler av typen Kh-101, Kh-59, Kh-55 og Kh-22, fortsatt sine produksjonsanlegg. Selskapet importerer komponenter b\u00e5de fra europeiske og kinesiske selskaper, noe som gj\u00f8r det mulig for Russland \u00e5 videreutvikle sine v\u00e5penlagre.<\/span><\/p>\n

\"Utvidelsen<\/a>Utvidelsen av konstruksjonsbyr\u00e5et Radugas produksjonsanlegg.<\/span><\/p>\n

En unders\u00f8kelse av Frontelligence Insight<\/a> (FI) bekrefter at konstruksjonsbyr\u00e5et Raduga er i ferd med \u00e5 utvide sine produksjonsanlegg. Satellittbilder fra 2023 viser nye byggeprosjekter, inkludert produksjonsomr\u00e5der innen bygningene M10, M11A og M11B. Designbyr\u00e5et Mars, et annet datterselskap av Rosatom, produserer styringssystemer for kryssermissiler, noe som gir Raduga tilgang til de n\u00f8dvendige komponentene for \u00e5 utvikle sine v\u00e5pensystemer og gj\u00f8r det mulig for Russland \u00e5 fortsette krigen.<\/span><\/p>\n

Utstyr fra Europa og Kina<\/span><\/span><\/h2>\n

Dokumenter som er innhentet av den ukrainske hacktivistgruppen Cyber Resistance avsl\u00f8rer at Raduga fortsetter \u00e5 ekspandere og modernisere sine produksjonskapasiteter ved \u00e5 kj\u00f8pe n\u00f8dvendig utstyr fra b\u00e5de europeiske og kinesiske leverand\u00f8rer.<\/span><\/p>\n

Planen for teknisk modernisering og rekonstruksjon for 2023 inneholder et spesifikt budsjett og en liste over den utenlandske utstyr som kreves. Den st\u00f8rste delen av finansieringen gjelder nytt utstyr, bygging og oppgradering av lokaler, utvikling av bilparken, forbedring av laboratorier og opprettelse av nye IT-programmer.<\/span><\/p>\n

Selskaper som leverer det n\u00f8dvendige utenlandske utstyret til det russiske konstruksjonsbyr\u00e5et inkluderer Farsoon (Kina), Hangcha (Kina), Hision (Kina), Fagima (Italia), Automator (Italia) og Hottinger GmbH (Tyskland).<\/span><\/p>\n

En gjennomgang av rapporten om arbeidsfremgang ved halv\u00e5rsskiftet viser betydelig fremgang i \u00e5 oppn\u00e5 disse m\u00e5lene. Produkter fra disse leverand\u00f8rene n\u00e5r Raduga uten problemer, og i noen tilfeller med bemerkelsesverdig suksess. Til tross for sanksjoner har Raduga klart \u00e5 ekspandere og modernisere sine anlegg samtidig som de skaffer n\u00f8dvendig utstyr fra europeiske og kinesiske leverand\u00f8rer.<\/span><\/p>\n

Designbyr\u00e5et Mars aktiviteter<\/span><\/span><\/h2>\n

For designbyr\u00e5et Raduga og M.P. Fjodorov Dubna Maskinbyggingsanlegg (DMZ) moderniserer og vedlikeholder designbyr\u00e5et Mars systemer som K-051M, U501M og navigasjonsmodulene SN-99. Disse systemene brukes i Kh-seriens kryssermissiler, inkludert Kh-32, Kh-59 og Kh-101.<\/span><\/p>\n

\"Rapport
\nDenne informasjonen stammer fra forskningsrapporter datert 13. februar 2023, som bekrefter at Mars utf\u00f8rte reparasjoner av K-051M- og U-501M-systemene for Raduga og DMZ.<\/span><\/p>\n

Rapport om gjennomgang av feil i kryssermissilenes K-051M og U501M-system<\/span><\/span><\/h2>\n

Denne rapporten tar sikte p\u00e5 \u00e5 belyse de hyppige feilene i K-051M og U501M-systemene som brukes i Kh-seriens kryssermissiler. Til tross for at selskapet pr\u00f8ver \u00e5 skaffe vestlige komponenter, g\u00e5r det ikke \u00e5 helt omg\u00e5 de gjeldende sanksjonene, noe som har resultert i regelmessige driftsstopp. En analyse av en feil- og gjenopprettingstabell for Kh-32 kryssermissiler, datert 19. september 2022, viser at over 50 % av disse missilene har opplevd vanskeligheter med K-051M og U501M-systemene. Selv om mange av disse problemene har blitt l\u00f8st, har det krevd betydelig tids- og ressursinnsats.<\/span><\/p>\n

Tabellen, sammen med annet etterforskningsmateriale om designbyr\u00e5et Mars, er tilgjengelig blant tidligere publikasjoner<\/a> fra InformNapalm. I tillegg har Rosatom i stor grad klart \u00e5 unng\u00e5 sanksjoner, og kun noen f\u00e5 av datterselskapene er blitt p\u00e5virket.<\/span><\/p>\n

\"DatabehandlingssenterUtstyr som brukes i databehandlingssentra ved Rosatoms kjernekraftverk.<\/span><\/p>\n

Det er meget sannsynlig at varer for dobbel bruk importeres for produksjonen av kryssermissiler og annet v\u00e5penutstyr under p\u00e5skudd av \u00e5 skaffe utstyr for prosjekter som har som m\u00e5l \u00e5 sikre den kritiske informasjonsinfrastrukturen (CII). Et eksempel p\u00e5 utviklingen av CII-sikkerhet er etableringen av databehandlingssentra ved kjernekraftverk.<\/span><\/p>\n

Titanlegeringspulver og 3D-utskrifter<\/span><\/span><\/h2>\n

Et av omr\u00e5dene som Rosatom aktivt utvikler, er produksjonen av titanlegeringspulver for 3D-utskrifter. Gjennom denne satsingen kan selskapet lage egne materialer ved hjelp av moderne 3D-utskriftsteknologi. Det er tydelig at denne teknologien ogs\u00e5 gagner av samarbeid med vestlige selskaper, delvis p\u00e5 grunn av frav\u00e6ret av sanksjoner.<\/span><\/p>\n

Produksjonen av disse pulverne skjer ved Tsjepetsk Mekaniske verksted, som tilh\u00f8rer Rosatoms brenseldivisjon og ligger i Glazov, Urdmurtia. Teknologien for 3D-utskrift med titanlegeringer brukes ogs\u00e5 aktivt ved produksjonen av komponenter for v\u00e5pen. Et eksempel er kryssermissiler som utvikles av selskapet Raduga, som uten tvil har tilgang til denne teknologien.<\/span><\/p>\n

If\u00f8lge dokumentariske bevis har Raduga skaffet 3D-skrivere og maskiner for produksjon av utstyr. En av de sannsynlige leverand\u00f8rene av slikt utstyr er det kinesiske selskapet Farsoon, som spesialiserer seg p\u00e5 industrielle 3D-skrivere. Tidligere har Farsoon aktivt levert utstyr til Rosatom, noe som kan ha muliggjort en overf\u00f8ring av dette utstyret til Raduga via designbyr\u00e5et Mars.<\/span><\/p>\n

En annen mulig leverand\u00f8r er Hottinger Br\u00fcel & Kj\u00e6r. Det finnes dokumentasjon som viser at designbyr\u00e5et Mars kj\u00f8pte deres utstyr i l\u00f8pet av 2022 og deretter overf\u00f8rte det til Raduga. Det er imidlertid uklart hvor mye utstyr som faktisk ble overf\u00f8rt fra Mars til Raduga.<\/span><\/p>\n

Rosatoms rolle p\u00e5virker krigen mot Ukraina<\/span><\/span><\/h2>\n

USAs sanksjoner mot Rosatom, spesielt forbudet mot russisk uran, er et viktig f\u00f8rste skritt. EU og andre vestlige land har enn\u00e5 ikke innf\u00f8rt omfattende sanksjoner mot selskapet. Det er avgj\u00f8rende at disse nasjonene intensiverer sine tiltak for \u00e5 bryte sin avhengighet av Russland, spesielt innen kjernekraft. Det er viktig at vestlige land erkjenner at Rosatom er involvert i den russiske v\u00e5penindustrien.<\/span><\/p>\n

Rosatom er ikke bare involvert i sivil kjernekraft. Selskapet spiller ogs\u00e5 en aktiv rolle i utviklingen av v\u00e5pen som brukes mot sivile i Ukraina. Ved \u00e5 innf\u00f8re sanksjoner kan Vesten ikke bare stoppe Russlands tilgang til kjernekraft, men ogs\u00e5 begrense str\u00f8mmen av ressurser til landets forsvarsindustrier. Sanksjoner ville derfor ikke bare v\u00e6re et \u00f8konomisk tiltak, men ogs\u00e5 en moralsk n\u00f8dvendighet for \u00e5 stoppe Russlands krig mot Ukraina og forhindre ytterligere lidelse.<\/span><\/p>\n

Andre artikler av InformNapalm<\/span><\/span><\/h2>\n