{"id":5448,"date":"2025-12-06T05:14:53","date_gmt":"2025-12-06T04:14:53","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5448"},"modified":"2026-02-04T22:42:03","modified_gmt":"2026-02-04T21:42:03","slug":"sikkerhet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/sikkerhet\/","title":{"rendered":"Privat diplomati truer europeisk sikkerhet og svekker den transatlantiske orden"},"content":{"rendered":"
\n

Et hendelsesforl\u00f8p som kan p\u00e5virke krigens utvikling i Ukraina og europeisk sikkerhet har blitt lagt merke til. Det dreier seg om nye og delvis uklare initiativer som vurderes \u00e5 kunne forverre europeisk sikkerhet. Vurderingen bygger p\u00e5 at tiltak som presenteres som fredsinnsatser i \u00f8kende grad best\u00e5r av ukoordinerte initiativer uten formelt statlig ansvar. Disse initiativene risikerer \u00e5 undergrave europeisk sikkerhet gjennom frav\u00e6r av institusjonell forankring og gjennomsiktighet.<\/span><\/p>\n<\/div>\n

\n

Det er blitt kjent at Donald Trump har sendt to privatpersoner, Steve Witkoff<\/a> og svigers\u00f8nnen Jared Kushner<\/a>, til m\u00f8ter med russiske representanter. Jared Kushner mangler diplomatisk erfaring og har tidligere hatt uformelle kontakter av betydning for USAs Midt\u00f8stenpolitikk uten institusjonell forankring. Denne typen parallelt diplomati forekommer n\u00e5 i sp\u00f8rsm\u00e5l som ber\u00f8rer europeisk sikkerhet og en p\u00e5g\u00e5ende krig med konsekvenser for Ukrainas fortsatte eksistens og for stabiliteten i Europa. Dette tilsvarer ikke statlig utenrikspolitikk, men et privat initiativ av sikkerhetspolitisk karakter.<\/p>\n

M\u00f8ter uten mandat<\/span><\/span><\/h2>\n

Det er ogs\u00e5 rapportert at Witkoff og Kushner har holdt m\u00f8ter i Miami med Ukrainas forsvarsminister Rustem Umerov og sjefen for generalstaben Hnatov. Dette skjedde etter at Russlands president avviste den amerikanske fredsplanen som var ment \u00e5 bli presentert som en utenrikspolitisk fremgang. Forhandlingene resulterte ikke i noen enighet. Russlands president fremf\u00f8rte krav om territorielle innr\u00f8mmelser og gjentok ultimative vilk\u00e5r tilsvarende dem som ble uttrykt i 2022. Disse kravene utgj\u00f8r ikke forhandlinger, men krav om kapitulasjon.<\/p>\n

Det reises sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor europeisk sikkerhet behandles av privatpersoner uten formelle fullmakter, uten relevant erfaring og uten ansvar overfor statlige institusjoner. Frav\u00e6ret av utenriksforvaltningen, profesjonelle diplomater og innsyn fra Kongressen forsterker sp\u00f8rsm\u00e5lene. Utenrikspolitikk som f\u00f8res gjennom private initiativer risikerer \u00e5 svekke etablerte institusjonelle strukturer.<\/p>\n

Mangelfull kontroll<\/span><\/span><\/h2>\n

I USA reguleres diplomati gjennom lovgivning og overfor Kongressen. Diplomatiet skal representere nasjonens samlede interesser og ikke en begrenset gruppe privatpersoner med betydelig \u00f8konomisk og politisk innflytelse.<\/p>\n

Den modellen som n\u00e5 aktualiseres har historisk v\u00e6rt forbundet med mangelfull kontroll, utilstrekkelig dokumentasjon og frav\u00e6r av institusjonelt ansvar. Slike fremgangsm\u00e5ter har tidligere f\u00f8rt til uorden og utilfredsstillende resultater.<\/p>\n

Avvist plan<\/span><\/span><\/h2>\n

Den amerikanske planen besto innledningsvis av tjue\u00e5tte punkter. Ukraina avviste planen. Deretter ble den redusert til nitten punkter, som igjen ble avvist av Ukraina. Dokumentet ble senere delt opp i fire deler som n\u00e5 diskuteres med Russland til tross for at Ukraina formelt har avvist innholdet. Dette inneb\u00e6rer at fremtidssp\u00f8rsm\u00e5l behandles uten Europas og Ukrainas medvirkning og uten medvirkning fra allierte som ber\u00f8res. Samtaler har blitt f\u00f8rt av amerikanere uten mandat og uten tilstedev\u00e6relse av de v\u00e6pnede styrkene som p\u00e5virkes av krigens utvikling.<\/p>\n

Denne utviklingen vurderes ikke \u00e5 utgj\u00f8re en sammenhengende strategi. Den uttrykker uorden og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 politiske resultater uten grunnlag i et formelt forhandlingsmandat.<\/p>\n

Fortsatte angrep<\/span><\/span><\/h2>\n

Samtidig fortsetter de milit\u00e6re angrepene mot Ukraina. Angrep rettes mot kritisk energiinfrastruktur og samfunnsviktige funksjoner, og flere regioner rammes av avbrudd i elektrisitetsforsyningen.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 blitt fremf\u00f8rt av Trump at Zelenskyj burde ha inng\u00e5tt en avtale i februar. Ved flere anledninger har Trump anklaget Ukraina for \u00e5 ha startet krigen. Dette kan oppfattes som en p\u00e5stand om at motstand mot v\u00e6pnet aggresjon utgj\u00f8r en feilvurdering, og at territorielle innr\u00f8mmelser ville utgj\u00f8re en rask l\u00f8sning uten hensyn til sikkerhetspolitiske konsekvenser eller internasjonal rett.<\/p>\n

Uklar prosess<\/span><\/span><\/h2>\n

Ytterligere uttalelser gjelder Trumps p\u00e5stand om at beslutninger allerede skal ha blitt fattet sammen med Ukraina. Det er uklart hvilke beslutninger det siktes til, hvilke akt\u00f8rer som har deltatt og hvilken dokumentasjon som foreligger. Frav\u00e6ret av innsyn, pressekonferanser og allierte akt\u00f8rer reiser sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

Parallelt har Putin gjentatt krav om territorielle innr\u00f8mmelser gjennom tvang eller ukrainsk tilbaketrekking. Det er ikke redegjort for noen kompromisser. Uttalelsen m\u00e5 anses som et ultimatum.<\/p>\n

Kapitulasjon eller fred<\/span><\/span><\/h2>\n

Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l gjelder hvilken type fred som menes n\u00e5r disse prosessene betegnes som fredsinnsatser samtidig som motpartens krav tilsvarer kapitulasjon. En orden der Europas grenser endres gjennom tvang, der Russland gis mulighet til fortsatt opprustning og der Ukraina risikerer \u00e5 bli omgjort til en ustabil sone, tilsvarer ikke en b\u00e6rekraftig fred, men en utsatt konflikt.<\/p>\n

Samtidig f\u00f8lger russiske beslutningstakere utviklingen i USA. Splittelse i Kongressen, parallelle private initiativer og streben etter raske avtaler kan oppfattes som en mulighet for et autorit\u00e6rt system til \u00e5 utnytte uorden.<\/p>\n

Ukrainsk motstandskraft<\/span><\/span><\/h2>\n

Det finnes ogs\u00e5 en annen utvikling. Ukraina handler ikke som et passivt objekt for ytre beslutninger. Landet fremf\u00f8rer tydelige standpunkter, avviser krav om kapitulasjon og motsetter seg l\u00f8sninger som utformes uten landets medvirkning. Dette vurderes \u00e5 styrke Ukrainas stilling og utgj\u00f8r et grunnlag for en fremtidig fred.<\/p>\n

Samlet sett vurderes utviklingen ikke \u00e5 utgj\u00f8re fredsforhandlinger. Den utgj\u00f8r et varselsignal. Beslutninger i Vesten i dette sp\u00f8rsm\u00e5let kan f\u00e5 langvarig betydning for Europas sikkerhetsorden. En fred som utformes av akt\u00f8rer uten profesjonell kompetanse og uten formelt mandat risikerer \u00e5 skape ustabilitet.<\/p>\n

Historiske eksempler p\u00e5 parallelt diplomati<\/span><\/span><\/h2>\n

Historiske eksempler viser hvordan privat eller parallelt diplomati har f\u00f8rt til alvorlige sikkerhetspolitiske konsekvenser. I 1938 gjennomf\u00f8rte Storbritannias statsminister Neville Chamberlain<\/a> flere personlige m\u00f8ter med Adolf Hitler uten tilstedev\u00e6relse av utenriksdepartementet eller profesjonelle diplomater. Kontaktene skjedde parallelt med den offisielle britiske utenrikspolitikken og manglet fullt mandat fra parlamentet. Resultatet ble M\u00fcnchen-avtalen, der Tsjekkoslovakia ble tvunget til \u00e5 avst\u00e5 Sudetenland uten selv \u00e5 delta i forhandlingene. Denne privatinitierte avtalen ble oppfattet som ettergivelsespolitikk som svekket Europas sikkerhetsorden og bidro til utbruddet av andre verdenskrig.<\/p>\n

Henry Kissinger<\/a> gjennomf\u00f8rte i 1971 hemmelige reiser til Beijing via pakistanske og rumenske mellommenn uten \u00e5 informere verken utenriksdepartementet eller Kongressen p\u00e5 forh\u00e5nd. Selv om resultatet p\u00e5 lang sikt var positivt, skapte metoden en parallell utenrikspolitikk som omg\u00e5tte institusjonelle strukturer og svekket utenriksdepartementets rolle i flere \u00e5r.<\/p>\n

Iran-Contra-saken i 1985\u20131986 innebar at private akt\u00f8rer og tjenestemenn utenfor de offisielle kanalene organiserte v\u00e5pensalg til Iran og finansiering av Contras-geriljaen i Nicaragua. Virksomheten manglet Kongressens godkjenning og br\u00f8t amerikansk lov. Aff\u00e6ren viste hvordan skyggediplomati kan f\u00f8re til rettslige og institusjonelle kriser og tap av tillit til amerikansk utenrikspolitikk.<\/p>\n

Samtidige eksempler<\/span><\/span><\/h2>\n

Erik Prince arrangerte i januar 2017 et hemmelig m\u00f8te p\u00e5 Seychellene mellom en russisk oligark n\u00e6r Russlands president og representanter for den kommende Trump-administrasjonen. M\u00f8tet manglet offisielt mandat fra utenriksdepartementet og ble ikke rapportert til ansvarlige myndigheter. Hensikten var \u00e5 etablere en parallell kommunikasjonskanal til Russland. Hendelsen ble senere etterforsket gjennom Mueller-unders\u00f8kelsen som et eksempel p\u00e5 uautorisert utenrikspolitisk virksomhet.<\/p>\n

Jared Kushner opprettholdt i 2017\u20132018 direkte og delvis udokumenterte kontakter med Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman og De forente arabiske emiraters ledelse parallelt med den offisielle amerikanske Midt\u00f8stenpolitikken. Kontaktene bidro blant annet til blokaden mot Qatar og til at USAs offisielle standpunkter i flere sp\u00f8rsm\u00e5l ble overrasket av beslutninger som allerede var fattet gjennom den private kanalen.<\/p>\n

Under Tysklands gjenforeningsprosess f\u00f8rte flere vesttyske industriledere og bankfolk direkte samtaler med sovjetiske representanter om \u00f8konomiske garantier uten \u00e5 koordinere med forbundskansler Kohls offisielle forhandlinger. Disse parallelle kontaktene skapte usikkerhet om hvilke forpliktelser som faktisk var inng\u00e5tt og vanskeliggjorde den offisielle diplomatiske prosessen.<\/p>\n

Avsluttende vurdering<\/span><\/span><\/h2>\n

En b\u00e6rekraftig fred krever \u00e5pen og profesjonell diplomatisk virksomhet, forst\u00e5else av den russiske statens handlem\u00e5te og respekt for allierte staters interesser. Den krever ogs\u00e5 statlig ansvar og gjennomsiktighet i h\u00e5ndteringen av internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l. Privat eller parallelt diplomati som mangler formelt mandat og institusjonell forankring har historisk vist seg \u00e5 f\u00f8re til svekkede sikkerhetsgarantier, utydelige forpliktelser og \u00f8kt risiko for fremtidige konflikter.<\/p>\n

Den n\u00e5v\u00e6rende utviklingen med udokumenterte m\u00f8ter, frav\u00e6r av alliert koordinering og distansering fra Ukraina som hovedpart forsterker inntrykket av en prosess som ikke bygger p\u00e5 en felles strategi, men p\u00e5 enkeltinitiativer. Slike fremgangsm\u00e5ter risikerer \u00e5 undergrave den europeiske sikkerhetsordenen p\u00e5 lang sikt og kan utnyttes i en situasjon preget av splittelse i den vestlige verden. Bare en tilbakevending til ordnede, gjennomsiktige og inkluderende forhandlinger under ansvarlige statlige institusjoner kan skape forutsetninger for en fred som er b\u00e6rekraftig og i samsvar med folkerettslige prinsipper.<\/p>\n

\n

Andre artikler av InformNapalm<\/span><\/span><\/h2>\n