{"id":5590,"date":"2026-05-19T17:10:21","date_gmt":"2026-05-19T15:10:21","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5590"},"modified":"2026-06-06T06:25:25","modified_gmt":"2026-06-06T04:25:25","slug":"ukraina-russland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/ukraina-russland\/","title":{"rendered":"Kampen om mennesker og identitet: Hvordan Ukraina kan undergrave Russlands imperialistiske paradigme innenfra"},"content":{"rendered":"
\n

Krigen mellom Ukraina og Russland dreier seg ikke bare om territorier og milit\u00e6re operasjoner. I denne artikkelen presenterer Roman Burko<\/a>, grunnlegger av det internasjonale frivillige etterretningsnettverket InformNapalm<\/a>, sin analyse av konflikten og dens konsekvenser for mennesker i Ukraina, de okkuperte omr\u00e5dene og Russland.<\/span><\/span><\/p>\n<\/div>\n

\n

Konflikten handler ogs\u00e5 om identitet, politisk lojalitet og konkurransen mellom ulike samfunnsmodeller. Samtidig som Russland fors\u00f8ker \u00e5 opprettholde sitt imperialistiske system gjennom propaganda, assimilering og undertrykkelse, vokser motstanden mot denne modellen b\u00e5de i de okkuperte omr\u00e5dene og i Russland.<\/p>\n

Konflikten utover territoriene<\/h2>\n

Ideen til denne artikkelen oppstod mens jeg lyttet til et intervju med den britiske journalisten og forfatteren Peter Pomerantsev for den ukrainske mediekanalen Ukra\u00efner Q<\/a>.<\/p>\n

Artikkelen bygger samtidig p\u00e5 personlige historier fra tre personer som de siste tolv \u00e5rene har v\u00e6rt aktive frivillige i InformNapalm<\/a>. De har bidratt til omfattende innhenting av etterretning om russiske milit\u00e6re anlegg og mistenkte krigsforbrytere.<\/p>\n

De forenes av \u00e9n avgj\u00f8rende omstendighet. Alle har ukrainsk opprinnelse, men vokste opp i Russland og har russisk statsborgerskap. I noen tilfeller var moren eller faren ukrainsk. I andre tilfeller stammer den ukrainske bakgrunnen fra besteforeldre. De skiller seg fra hverandre n\u00e5r det gjelder alder, yrkesbakgrunn og livserfaring, men forenes av en sterk vilje til \u00e5 kjempe for rettferdighet.<\/p>\n

De valgte ikke symbolske enmannsprotester. I stedet valgte de motstand innenfra gjennom etterretningsarbeid og st\u00f8tte til Ukraina midt i et milj\u00f8 preget av russisk propaganda og imperialistisk tenkning.<\/p>\n

Nettopp disse historiene f\u00f8rte til innsikten om at krigen mellom Ukraina og Russland ikke bare handler om territorier eller geopolitisk innflytelse. Den handler ogs\u00e5 om mennesker, identitet og retten til selv \u00e5 avgj\u00f8re hvem man er utenfor det imperialistiske tankesystemet.<\/p>\n

En s\u00e6rlig takk rettes ogs\u00e5 til Maksym Maiorov fra forskningssenteret for sikkerhetsstudier Prometheus<\/a> for viktige bidrag til teksten. Det er symbolsk at han samtidig lyttet til det samme intervjuet med Peter Pomerantsev da han ble bedt om \u00e5 lese gjennom artikkelutkastet. Artikkelen ble dermed et resultat av erfaringer og observasjoner fra mennesker som p\u00e5 n\u00e6rt hold har sett hvordan det russiske imperialistiske systemet fungerer og hvordan det gradvis begynner \u00e5 svekkes.<\/p>\n

Hvordan Ukraina kan bryte ned det russiske imperialistiske paradigmet og vinne mennesker over p\u00e5 sin side<\/h2>\n

I intervjuet beskrev Peter Pomerantsev kollektiv narsissisme som en av grunnpilarene i det russiske samfunnet og den imperialistiske verdensforst\u00e5elsen. Dette resonnementet stemmer godt overens med erfaringene fra de postsovjetiske grenseomr\u00e5dene i Ukraina.<\/p>\n

Dette gjelder s\u00e6rlig Donbas og Krim. P\u00e5 1990- og 2000-tallet var disse regionene preget av mennesker med ukrainsk opprinnelse som hadde mistet eller skjult identiteten sin i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tilpasse seg den russiske imperialistiske modellen. I Sevastopol fantes det p\u00e5 2010-tallet nesten karikerte uttrykk der enkelte innbyggere fors\u00f8kte \u00e5 framst\u00e5 som mer russiske enn russerne selv.<\/p>\n

Dette kom til uttrykk i dagligtale, i det demonstrative imperialistiske historiesynet, i dyrkingen av sovjetiske milit\u00e6re symboler og i m\u00e5ten man snakket om storhet og den russiske verden p\u00e5.<\/p>\n

Lignende prosesser fantes ogs\u00e5 i Donbas, der forfatteren ble f\u00f8dt og vokste opp. Ogs\u00e5 der forekom overdrevne uttrykk for russisk identitet. Dette ble ofte kombinert med forestillingen om Moskva som sentrum for makt, penger og sosial status. Mange reiste til Moskva for midlertidig arbeid i h\u00e5p om \u00f8konomisk suksess. Samtidig beskrev de samme menneskene Russland som et samfunn preget av jungelens lov, der mennesker kunne arbeide en hel m\u00e5ned uten \u00e5 f\u00e5 l\u00f8nn eller bli utsatt for ran og trusler fra lokale kriminelle grupper.<\/p>\n

Her kommer det sentrale paradokset til syne. Til tross for fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule sin ukrainske opprinnelse, bytte spr\u00e5k og assimilere seg, ble mennesker fra Ukraina fortsatt sett p\u00e5 som \u00abkhokholy\u00bb og behandlet som annenrangs borgere i Russland. Mennesker fra \u00d8st-Ukraina og andre regioner kunne i mange \u00e5r fors\u00f8ke \u00e5 bli en del av den russiske imperieidentiteten uten noensinne \u00e5 bli betraktet som likestilte med den titul\u00e6re nasjonen.<\/p>\n

Mot denne bakgrunnen framstod den russiske propagandaens snakk om \u00abett folk\u00bb allerede fra starten av aggresjonen i 2014 som kunstig. Russland har aldri s\u00f8kt likestilling eller brorskap. M\u00e5let var \u00e5 oppl\u00f8se den ukrainske identiteten for lettere \u00e5 kunne spre egne narrativer og p\u00e5virke menneskers tenkning i landet Russland samtidig f\u00f8rte krig mot.<\/p>\n

Med tiden ble det tydelig at mange ukrainere som fors\u00f8kte \u00e5 tilpasse seg den russiske identiteten, selv begynte \u00e5 formes av den imperialistiske tenkningen. De ble produkter av det samme systemet og begynte deretter \u00e5 reprodusere dets verdensbilde.<\/p>\n

Det finnes et uttrykk om at den verste herren er en tidligere slave. P\u00e5 samme m\u00e5te blir en av Kremls mest brutale imperialistiske tjenere ofte en person som en gang hadde en annen opprinnelse, men som fullstendig har akseptert den imperialistiske modellen. Dette kan forklare hvorfor russiske milit\u00e6re, offiserer og representanter for sikkerhetsstrukturer s\u00e5 ofte har ukrainske etternavn eller biografiske forbindelser til Ukraina.<\/p>\n

Et eksempel er den russiske krigsforbryteren<\/a> og n\u00e5v\u00e6rende generalmajoren Sergej Atrosjtsjenko, som ble f\u00f8dt i Ovrutsj i Zjytomyr oblast i Ukraina, flyttet til Russland og bygde sin milit\u00e6re karriere der. Han var en av personene som ga ordre om bombingen av dramateateret og f\u00f8deklinikken i Mariupol.<\/p>\n

Etter utdanning, karriere og sosial anerkjennelse i Russland begynte slike mennesker \u00e5 tjene Kremls interesser framfor sin egen opprinnelse. I enkelte tilfeller fors\u00f8kte de \u00e5 vise st\u00f8rre lojalitet til Moskva enn russerne selv. Dette gjelder ikke bare ukrainere, men ogs\u00e5 andre folk som historisk har blitt undertrykt innenfor det russiske imperiesystemet.<\/p>\n

N\u00e5 p\u00e5g\u00e5r en annen prosess<\/h2>\n

Samtidig p\u00e5g\u00e5r det n\u00e5 en annen utvikling. Jo tydeligere Ukraina viser milit\u00e6r, teknologisk, politisk og moralsk uavhengighet, desto flere mennesker inne i Russland begynner \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved den imperialistiske verdensforst\u00e5elsen som lenge har dominert samfunnet. Myten om russisk storhet begynner \u00e5 miste sin kraft. Mennesker s\u00f8ker etter sannhet, mening, identitet og kontakt med sin virkelige opprinnelse.<\/p>\n

Noen begynner \u00e5 unders\u00f8ke sin egen familiehistorie gjennom arkiver, gamle dokumenter, fotografier og fortellinger fra eldre slektninger for \u00e5 forst\u00e5 hvor familiens historie endret seg eller mistet r\u00f8ttene sine. For noen handler det om deportasjoner, leirer og tvangsforflytninger. For andre handler det om frivillig migrasjon til Russland i h\u00e5p om et bedre liv som senere viste seg \u00e5 bli en felle preget av assimilering og imperialistisk p\u00e5virkning.<\/p>\n

Dette er ogs\u00e5 en forklaring p\u00e5 hvorfor Kreml i dag fors\u00f8ker \u00e5 begrense tilgangen til internett, Telegram, uavhengige plattformer og internasjonale digitale tjenester.<\/p>\n

I 2025 vedtok Russland en lov som forbyr overf\u00f8ring av genetisk informasjon til utenlandske akt\u00f8rer innen populasjonsgenetiske og immunologiske studier.<\/p>\n

I praksis betyr dette at bruken av DNA-baserte slektsforskningstjenester som MyHeritage og FamilyTreeDNA blir kraftig begrenset. Gjennom slike tjenester har mennesker over hele verden kunnet f\u00e5 kunnskap om sin opprinnelse og finne biologiske slektninger.<\/p>\n

N\u00e5r mennesker f\u00e5r kontakt med omverdenen og begynner \u00e5 utforske sin egen historie, endrer ogs\u00e5 synet deres p\u00e5 hvem de er seg. De begynner \u00e5 gjenoppdage r\u00f8ttene sine og skape nye identiteter og framtidsbilder.<\/p>\n

Dette trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 f\u00f8re til en ukrainsk identitet. For noen handler prosessen om en tilbakevending til regional identitet, sm\u00e5 folkegrupper eller familiens egen historie. For Moskva utgj\u00f8r imidlertid enhver alternativ identitet en trussel, ettersom imperiet bygger p\u00e5 at mennesker fortsetter \u00e5 se seg selv som en del av den s\u00e5kalte store russiske sivilisasjonen.<\/p>\n

Her oppst\u00e5r et strategisk mulighetsvindu for Ukraina som hittil bare et f\u00e5tall har forst\u00e5tt fullt ut.<\/p>\n

Endringen av identitet inne i Russland er fortsatt begrenset og fragmentert. Ofte er den skjult ogs\u00e5 for menneskene selv. Samtidig eksisterer den allerede. Den blir lagt merke til av akt\u00f8rer som arbeider direkte mot det russiske samfunnet, blant annet ukrainske spesialtjenester, frivillige initiativer, frivillignettverk og OSINT-nettverk som InformNapalm, samt organisasjoner som forskningssenteret for sikkerhetsstudier Prometheus, som lenge har arbeidet med etniske ukrainere og andre folk som lever under undertrykkelse inne i Russland.<\/p>\n

Den ukrainske politiske nasjonen<\/h2>\n

De siste \u00e5rene har det blitt stadig tydeligere at det i Russland finnes mennesker som formelt har russisk statsborgerskap, men som ikke lenger \u00f8nsker \u00e5 identifisere seg med den imperialistiske modellen. Noen av dem er villige til ikke bare \u00e5 sympatisere med Ukraina, men ogs\u00e5 til \u00e5 st\u00f8tte landet aktivt, til tross for risiko for frihet, status og i enkelte tilfeller livet selv.<\/p>\n

Samtidig har Ukraina gradvis begynt \u00e5 n\u00e6rme seg et annet prinsipp for nasjonal tilh\u00f8righet. Retten til \u00e5 v\u00e6re en del av den ukrainske politiske nasjonen kan ikke bare avgj\u00f8res gjennom opprinnelse eller statsborgerskap, men ogs\u00e5 gjennom personlig valg, ansvar og handlinger.<\/p>\n

Forel\u00f8pig handler det f\u00f8rst og fremst om enkeltst\u00e5ende historier og lokale initiativer. Samtidig er det mulig at nettopp her formes en av Ukrainas framtidige strategier.<\/p>\n

Det handler ikke om forestillingen om \u00abden gode russeren\u00bb. Et slikt synspunkt lar mennesket bli v\u00e6rende innenfor det samme imperialistiske tankesettet. Det handler derimot om muligheten til \u00e5 vende tilbake til sin opprinnelse, forst\u00e5 sannheten om seg selv og strebe etter \u00e5 bli en virkelig god ukrainer gjennom eget valg, ansvar og tjeneste.<\/p>\n

Her kan Ukraina for f\u00f8rste gang p\u00e5 mange hundre \u00e5r begynne \u00e5 opptre ikke som et objekt for imperialistisk politikk, men som en uavhengig akt\u00f8r som former en ny tiltrekningskraft.<\/p>\n

Kampen om menneskene<\/h2>\n

Russland har i flere ti\u00e5r trukket til seg mennesker, kunnskap, ressurser, identitet og historie fra Ukraina. Gjennom russifisering og assimilering har staten fors\u00f8kt \u00e5 innlemme Ukraina i det imperialistiske systemet. De siste \u00e5rene har denne politikken utviklet seg til en reell demografisk krig mot Ukraina, der sivilbefolkningen blir drept, okkuperte omr\u00e5der avukrainiseres og ukrainske ungdommer tvinges til \u00e5 forlate landet i s\u00f8ken etter trygghet i utlandet.<\/p>\n

M\u00e5let er Ukrainas framtidige generasjoner. Barna.<\/p>\n

I 2023 utstedte Den internasjonale straffedomstolen en arrestordre mot Vladimir Putin p\u00e5 grunn av den ulovlige deportasjonen av ukrainske barn til Russland. Der fors\u00f8ker staten \u00e5 forvandle disse barna til mennesker uten eget minne, egne r\u00f8tter og egen identitet som i framtiden kan brukes i nye imperialistiske kriger.<\/p>\n

Putin gjentar at han er villig til \u00e5 kjempe til den siste ukraineren. I praksis betyr hans id\u00e9 om \u00abett folk\u00bb bare \u00e9n ting. Dette folket m\u00e5 bli russisk.<\/p>\n

Kremls folkemordspolitikk har allerede f\u00f8rt til katastrofale demografiske tap for Ukraina. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan disse tapene skal kompenseres, er samtidig aktuelt og sv\u00e6rt smertefullt for det ukrainske samfunnet. F\u00f8dselsratene \u00f8ker ikke, og forestillinger om framtidig innvandring fra Bangladesh har blitt enda et skrekkscenario som forsterkes gjennom informasjonspsykologiske operasjoner.<\/p>\n

Samtidig \u00e5pner det seg n\u00e5 en mulighet for Ukraina til \u00e5 snu utviklingen i motsatt retning. Landet kan slutte \u00e5 v\u00e6re en demografisk ressurs for imperiet og i stedet bli et land som tiltrekker seg mennesker som er villige til \u00e5 bryte med den imperialistiske fortiden.<\/p>\n

Ukraina kan gj\u00f8re dette uten tvang, uten kidnapping av barn, uten omskoleringsleirer og uten etnisk hat. I stedet kan landet vise livskraft, motstandsvilje og framtidstro i kontrast til det sammenfallende imperiet. Dette kan skje gjennom etableringen av et system der mennesker gjennom egne handlinger og eget ansvar kan fortjene retten til \u00e5 bli en del av den ukrainske politiske nasjonen.<\/p>\n

Dette gjelder ikke bare etniske ukrainere i Russland. Den imperialistiske modellen bygger p\u00e5 et stort antall undertrykte identiteter, fra sm\u00e5 folkegrupper til mennesker som ikke lenger \u00f8nsker \u00e5 leve i et system preget av l\u00f8gn, frykt, hatkultur og permanent krig.<\/p>\n

Ukraina kan dermed tilby en annen modell. Ikke et erobringsimperium, men en politisk nasjon bygget p\u00e5 deltakelse og felles ansvar. Derfor handler konflikten med Russland ikke bare om territorier. Den handler om mennesker, identitet og hvilken sivilisatorisk modell som p\u00e5 lang sikt vil dominere regionen.<\/p>\n

Et strategisk veivalg for Ukraina<\/h2>\n

Ukraina kan allerede n\u00e5 ha behov for \u00e5 utvikle tydeligere og bredere integrasjonsmekanismer for mennesker som er villige til \u00e5 handle i Ukrainas interesse. Det handler ikke om mennesker som bare forventes \u00e5 uttrykke anger, men om personer som konkret er villige til \u00e5 arbeide, ta risiko, hjelpe, tjene og kjempe for Ukraina, samt knytte framtiden sin til landet.<\/p>\n

Bare oppfordringer vil ikke v\u00e6re nok. Det ukrainske samfunnet m\u00e5 gjennomf\u00f8re et omfattende forberedelsesarbeid for \u00e5 kunne akseptere mennesker fra Russland som framtidige borgere. Dette gjelder b\u00e5de ukrainere som \u00f8nsker \u00e5 vende tilbake til sine etniske r\u00f8tter, og mennesker som \u00f8nsker \u00e5 bli en del av den ukrainske politiske nasjonen.<\/p>\n

Samfunnet er samtidig traumatisert av krigen og preget av dype interne konflikter knyttet til ulike gruppers ulike bidrag til motstanden og den framtidige seieren. P\u00e5 denne bakgrunnen oppfattes sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 ta imot mennesker fra fiendens side som s\u00e6rlig f\u00f8lsomt.<\/p>\n

Det handler til syvende og sist om samfunnskontrakt og nasjonal konsensus, samt om utviklingen av en langsiktig strategi for \u00e5 f\u00f8re menneskelig kapital tilbake. Dersom Ukraina ikke utvikler en samfunnskontrakt med tidligere unders\u00e5tter fra Russland som har antiimperialistiske oppfatninger, kan landet i framtiden bli n\u00f8dt til \u00e5 h\u00e5ndtere langt vanskeligere integrasjonsproblemer.<\/p>\n

Det finnes ogs\u00e5 mer konkrete problemer. Ukrainas n\u00e5v\u00e6rende migrasjonspolitikk framst\u00e5r p\u00e5 flere m\u00e5ter som kontraproduktiv. Et stort antall utenlandske veteraner som har deltatt i Ukrainas forsvar mot Russland, har i flere \u00e5r ventet p\u00e5 statsborgerskap. Samtidig finnes det eksempler p\u00e5 deportasjoner der mennesker har blitt overlevert direkte til fienden.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let handler til syvende og sist om statens overlevelsesevne. Byr\u00e5kratiske hindringer m\u00e5 derfor reduseres for \u00e5 skape st\u00f8rre muligheter for \u00e5 inkludere mennesker fra andre land i den ukrainske politiske nasjonen. Etnisk tilh\u00f8righet kan v\u00e6re en faktor, men m\u00e5 ikke v\u00e6re det eneste kriteriet.<\/p>\n

I Ukraina finnes dessuten tusenvis av mennesker som lever i blandede ekteskap med russiske borgere, eller som har tilbrakt store deler av livet sitt i Ukraina, men som p\u00e5 grunn av foreldet lovgivning og byr\u00e5kratiske hindringer fortsatt ikke kan f\u00e5 ukrainsk statsborgerskap, til tross for at de har bidratt til Ukrainas forsvar og framtidige seier.<\/p>\n

N\u00e5r imperiet begynner \u00e5 tape<\/h2>\n

Stater p\u00e5 2000-tallet konkurrerer ikke lenger bare om territorier. De konkurrerer om mennesker, kompetanse, motivasjon, identitet og fremtidsbilder.<\/p>\n

Dersom Ukraina klarer \u00e5 omdanne deler av imperiets menneskelige ressurser til egen styrke, kan dette bli en av de mest effektive m\u00e5tene \u00e5 svekke det russiske imperialistiske systemet innenfra p\u00e5.<\/p>\n

Det handler ikke bare om droner, raketter eller internasjonalt \u00f8konomisk press. Det handler om \u00e5 undergrave imperiets viktigste grunnlag, nemlig forestillingen om at det er mer prestisjefylt, sterkere og mer framtidsrettet \u00e5 v\u00e6re en del av Russland enn \u00e5 v\u00e6re seg selv.<\/p>\n

I lang tid har det russiske imperiesystemet bygget sin tiltrekningskraft p\u00e5 forestillinger om styrke, historisk storhet og sivilisatorisk overlegenhet. Denne selvforst\u00e5elsen har p\u00e5virket ikke bare mennesker innenfor Russland, men ogs\u00e5 deler av befolkningen i andre postsovjetiske samfunn. Ukrainas evne til \u00e5 tilby en alternativ politisk og samfunnsmessig modell blir derfor ogs\u00e5 en strategisk faktor i konflikten.<\/p>\n

Dersom mennesker begynner \u00e5 oppfatte Ukraina som et land med st\u00f8rre frihet, sterkere samfunnsmessig samhold og st\u00f8rre respekt for menneskelig verdighet, risikerer den russiske imperiemodellen gradvis \u00e5 miste sin tiltrekningskraft. I en slik situasjon svekkes ikke bare Russlands politiske innflytelse, men ogs\u00e5 landets evne til \u00e5 reprodusere sin egen ideologiske fortelling.<\/p>\n

Dette gjelder s\u00e6rlig mennesker som historisk har levd mellom ulike identiteter og kulturelle tilh\u00f8righeter. For disse gruppene kan Ukrainas utvikling bli et alternativ til videre assimilering innenfor det russiske systemet.<\/p>\n

I dette perspektivet handler krigen ikke bare om frontlinjer, territorier eller milit\u00e6re ressurser. Den handler ogs\u00e5 om hvilken samfunnsmodell mennesker frivillig velger \u00e5 identifisere seg med.<\/p>\n

Det er i dette \u00f8yeblikket imperiet virkelig begynner \u00e5 tape.<\/p>\n

\n

Ytterligere artikler av InformNapalm<\/h2>\n