{"id":5600,"date":"2026-06-15T14:57:30","date_gmt":"2026-06-15T12:57:30","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5600"},"modified":"2026-06-15T15:18:23","modified_gmt":"2026-06-15T13:18:23","slug":"langs-grensen-til-belarus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/langs-grensen-til-belarus\/","title":{"rendered":"Russland har bygget opp en droneinfrastruktur langs grensen til Belarus"},"content":{"rendered":"
\n

Russland har bygget opp en omfattende infrastruktur for dronekrigf\u00f8ring langs grensen til Belarus. Den omfatter minst fem flybaser og utskytningsanlegg i oblastene Smolensk, Brjansk og Orjol. Infrastrukturen omfatter ogs\u00e5 bruk av angrepsdroner langs eller gjennom belarusisk luftrom samt utnyttelse av belarusisk sivil telekommunikasjonsinfrastruktur for \u00e5 st\u00f8tte flyruter og signaloverf\u00f8ring.<\/span><\/p>\n<\/div>\n

\n

Systemet brukes ikke utelukkende mot Ukraina. If\u00f8lge opplysninger fra den felles cyberoperasjonen mellom Fenix og InformNapalm var inntrengningen av titalls russiske droner i Polen i september 2025 en del av testing av en ny taktikk samt av kapasiteten i den belarusiske mobilinfrastrukturen. Den 18. februar 2026 innf\u00f8rte Ukraina sanksjoner mot Aleksandr Lukasjenko. Blant begrunnelsene ble det uttrykkelig vist til utbyggingen av infrastruktur i Belarus som har styrket Russlands evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re droneangrep.<\/p>\n

Russiske anlegg identifisert n\u00e6r Belarus<\/h2>\n

Den 10. juni 2026 publiserte Radio Svobodas belarusiske redaksjon<\/a> en unders\u00f8kelse der flere sentrale russiske anlegg i n\u00e6rheten av Belarus ble identifisert. Opplysningene er viktige ikke bare som dokumentasjon av russisk milit\u00e6r infrastruktur. De bidrar ogs\u00e5 til en bedre forst\u00e5else av hvordan trusselen er bygget opp, blant annet hvor Russland konsentrerer sine droner, fra hvilke steder utskytninger gjennomf\u00f8res, hvilke flyruter som kan brukes, hvorfor droner regelmessig flyr inn over Belarus, samt hvordan landet gradvis integreres i Russlands krigf\u00f8ring mot Ukraina.<\/p>\n

Analysen bygger p\u00e5 en unders\u00f8kelse fra Radio Svobodas belarusiske redaksjon, materiale fra en felles cyberoperasjon gjennomf\u00f8rt av analysesenteret Fenix og InformNapalm<\/a>, satellittbilder fra Planet Labs publisert som del av Radio Svobodas unders\u00f8kelse samt opplysninger fra ukrainske og internasjonale OSINT-grupper.<\/p>\n

Fem sentrale anlegg<\/h2>\n

1. Flybasen Sjatalovo, Smolensk oblast<\/h3>\n

Koordinater<\/span><\/p>\n

54.33892, 32.47221<\/p>\n

Avstand til grensen mot Belarus<\/span><\/p>\n

Omtrent 46 kilometer<\/p>\n

Status<\/span><\/p>\n

I bruk siden begynnelsen av 2025<\/p>\n

\"Flybasen<\/a><\/p>\n

Sjatalovo er den n\u00e6rmeste kjente russiske basen for utskytning av angrepsdroner i n\u00e6rheten av Belarus. Byggearbeidene ved flybasen startet i begynnelsen av 2025. Kort tid etter ble det etablert to permanente utskytningsanlegg for droner av typene Shahed og Geran i den \u00f8stlige delen av omr\u00e5det. P\u00e5 satellittbilder fra Planet Labs datert 5. mai 2026 kan man allerede se rundt ti slike anlegg, samtidig som utbyggingen fortsatt p\u00e5g\u00e5r.<\/p>\n

Ved basen er det ogs\u00e5 identifisert luftvernsystemer samt det som ser ut til \u00e5 v\u00e6re beskyttede oppstillingsplasser for droner. If\u00f8lge ukrainske overv\u00e5kingskanaler gjennomf\u00f8res utskytninger fra Sjatalovo flere ganger i uken.<\/p>\n

En viktig observasjon er spor etter mulige utskytninger av jetdrevne versjoner av Geran-dronen. P\u00e5 satellittbilder fra 1. mars 2026 er det synlige m\u00f8rke spor i sn\u00f8en ved siden av utskytningsanleggene som minner om eksosrester fra jetmotorer. Dette tyder p\u00e5 at Sjatalovo ikke bare brukes til konvensjonelle angrepsdroner, men ogs\u00e5 kan spille en rolle i Russlands overgang til raskere jetdrevne varianter.<\/p>\n

I september 2025 ble Sjatalovo pekt ut som et av stedene hvorfra droner som senere tok seg inn over Polen, hadde blitt skutt opp. Dermed f\u00e5r anlegget betydning ogs\u00e5 utenfor krigen mot Ukraina og fremst\u00e5r som en del av en bredere trussel mot Natos \u00f8stlige flanke.<\/p>\n

2. Utskytningsanlegget Tsymbulovo, Orjol oblast<\/h3>\n

Koordinater<\/span><\/p>\n

53.36858, 35.81660<\/p>\n

Avstand til grensen mot Belarus<\/span><\/p>\n

Omtrent 200 kilometer<\/p>\n

Status<\/span><\/p>\n

I bruk siden h\u00f8sten 2024<\/p>\n

\"Utskytningsanlegget<\/p>\n

Anlegget ved Tsymbulovo er blant de st\u00f8rste kjente russiske basene for angrepsdroner. Byggearbeidene startet i august 2024, og de f\u00f8rste utskytningene kan ha blitt gjennomf\u00f8rt allerede samme h\u00f8st.<\/p>\n

If\u00f8lge satellittbilder fra Planet Labs datert 1. juni 2026 dekker omr\u00e5det n\u00e6rmere to ganger fire kilometer. I l\u00f8pet av v\u00e5ren 2026 har anlegget nesten blitt doblet i st\u00f8rrelse. P\u00e5 omr\u00e5det er minst tolv aktive utskytningsanlegg synlige. I tillegg ser opptil \u00e5tte ytterligere faste posisjoner ut til \u00e5 v\u00e6re under forberedelse. Omr\u00e5det omfatter ogs\u00e5 en lang startstrekning for utskytninger fra transportplattformer samt rundt hundre lager- og st\u00f8tteanlegg.<\/p>\n

If\u00f8lge ukrainske vurderinger kan flere hundre angrepsdroner lagres p\u00e5 omr\u00e5det samtidig. Tsymbulovo b\u00f8r derfor ikke bare betraktes som et utskytningssted, men ogs\u00e5 som et st\u00f8rre logistisk knutepunkt for dronevirksomhet. Her foreg\u00e5r lagring, forberedelser, logistikk og koordinering f\u00f8r omfattende droneangrep.<\/p>\n

En s\u00e6rlig bekymringsfull detalj er de forlengede skinnebaserte utskytningssystemene med en lengde p\u00e5 rundt 85 meter. Analytikere vurderer at de kan v\u00e6re beregnet p\u00e5 utskytning av nye jetdrevne versjoner av Geran-dronen, deriblant Geran-5. Dersom denne vurderingen bekreftes gjennom videre overv\u00e5king, vil Tsymbulovo v\u00e6re en indikator p\u00e5 den teknologiske utviklingen av Russlands dronekapasitet. Utviklingen g\u00e5r fra langsommere kretsende angrepsdroner til raskere systemer som er betydelig vanskeligere \u00e5 oppdage og bekjempe.<\/p>\n

3. Dronekomplekset ved Navlja, Brjansk oblast<\/h3>\n

Koordinater<\/span><\/p>\n

52.85476, 34.50651<\/p>\n

Avstand til grensen mot Belarus<\/span><\/p>\n

Omtrent 127 kilometer<\/p>\n

Avstand til grensen mot Ukraina<\/span><\/p>\n

Omtrent 75 kilometer<\/p>\n

Status<\/span><\/p>\n

I bruk siden h\u00f8sten 2024<\/p>\n

\"Dronekomplekset<\/p>\n

Anlegget ved Navlja ble bygget fra grunnen av. S\u00e5 sent som i 2022 fantes det ikke annet enn en grusvei her. Den omfattende utbyggingen startet sommeren 2024. F\u00f8rst ble det anlagt en startstrekning for utskytning av droner fra kj\u00f8ret\u00f8yplattformer. Deretter ble tre st\u00f8rre jorddekkede beskyttelsesanlegg oppf\u00f8rt.<\/p>\n

I l\u00f8pet av 2025 ble anlegget ytterligere utvidet. P\u00e5 satellittbilder fra 1. juni 2026 er minst tre faste utskytningsposisjoner og rundt 16 mindre beskyttede anlegg synlige. Disse brukes sannsynligvis til lagring av droner. Utbyggingen p\u00e5g\u00e5r fortsatt.<\/p>\n

I april 2026 gjennomf\u00f8rte Ukrainas forsvarsstyrker angrep mot anlegget. If\u00f8lge ukrainske overv\u00e5kingskanaler fortsatte likevel utskytninger av Geran-droner og lokkedroner av typen Gerbera flere ganger i uken. Slike aktiviteter ble blant annet rapportert 1. og 3. juni 2026.<\/p>\n

Navlja illustrerer hvor motstandsdyktig den russiske droneinfrastrukturen har blitt. Spredte anlegg med beskyttelsesrom, utskytningsposisjoner og flere separate funksjoner kan gjenoppta virksomheten selv etter angrep. Erfaringene fra Navlja viser at det ikke er tilstrekkelig \u00e5 ramme anlegget \u00e9n gang. For \u00e5 vurdere effekten kreves fortsatt overv\u00e5king, oppf\u00f8lging og analyse av hvor raskt virksomheten gjenopptas.<\/p>\n

4. Flybasen Sjesjtja, Brjansk oblast<\/h3>\n

Koordinater<\/span><\/p>\n

53.71538, 33.34548<\/p>\n

Avstand til grensen mot Belarus<\/span><\/p>\n

Omtrent 45 kilometer<\/p>\n

Status<\/span><\/p>\n

Ble i 2023 pekt ut som et av de russiske utskytningsstedene for angrepsdroner. Samtidig fungerte basen som et viktig transittknutepunkt i perioden 2022\u20132024.<\/p>\n

\"Flybasen<\/p>\n

Sjesjtja skiller seg fra de nybygde dronekompleksene. Det dreier seg ikke om et nyanlagt anlegg, men om en milit\u00e6r flybase som i \u00e5rene 2022\u20132024 utgjorde et av de viktigste transittknutepunktene for russisk milit\u00e6r flyvirksomhet mellom Russland og Belarus.<\/p>\n

I 2023 beskrev det ukrainske luftv\u00e5penets talsperson, Jurij Ihnat, Sjesjtja som et av de viktigste utskytningsstedene for russiske Shahed-droner rettet mot Kyiv. Ogs\u00e5 britisk milit\u00e6r etterretning har fremhevet basens betydning. Etter ukrainske droneangrep mot flybasen i mai 2023 ble Sjesjtja imidlertid sjeldnere omtalt i offentlige ukrainske opplysninger som en aktiv base for utskytning av angrepsdroner.<\/p>\n

Flybasen har likevel ikke mistet sin strategiske betydning. P\u00e5 satellittbilder fra 4. juni 2026 er nye byggearbeider, jordvoller for luftvernsystemer, spredt plassering av transportfly samt fly som delvis er dekket med bildekk som improvisert beskyttelse mot droneangrep, synlige.<\/p>\n

Basens betydning handler ikke f\u00f8rst og fremst om utskytning av droner. Sjesjtja er fortsatt et viktig logistisk knutepunkt og kan ogs\u00e5 fungere som reservebase ved behov. Anlegget spiller en sentral rolle for transporter, spredning av flyressurser, beskyttelse av milit\u00e6re objekter og st\u00f8tte til den russiske logistikken langs retningen mot Belarus.<\/p>\n

5. Utskytningsanlegget ved Asovytsja, Brjansk oblast<\/h3>\n

Koordinater<\/span><\/p>\n

52.32268, 34.50236<\/p>\n

Avstand til grensen mot Belarus<\/span><\/p>\n

Omtrent 163 kilometer<\/p>\n

Avstand til grensen mot Ukraina<\/span><\/p>\n

Omtrent 35 kilometer<\/p>\n

Status<\/span><\/p>\n

Nytt anlegg under oppbygging. Virksomheten kan ha startet noen m\u00e5neder etter byggestarten.<\/p>\n

\"Utskytningsanlegget<\/p>\n

Asovytsja er det nyeste av de identifiserte anleggene i denne infrastrukturen. Byggearbeidene startet sommeren 2025. P\u00e5 satellittbilder fra Planet Labs datert 11. januar 2026 er minst to faste utskytningsanlegg og fire mindre beskyttede lagre synlige.<\/p>\n

If\u00f8lge analytikernes vurdering kan anlegget ha blitt tatt i bruk for utskytninger allerede f\u00e5 m\u00e5neder etter byggestarten. Samtidig er det mer korrekt \u00e5 beskrive Asovytsja som et anlegg under oppbygging enn som et fullt utbygd kompleks av samme type som Tsymbulovo eller Navlja.<\/p>\n

Nettopp derfor har Asovytsja en s\u00e6rlig analyseverdi. Anlegget viser hvordan den tidlige fasen i oppbyggingen av russisk utskytningsinfrastruktur ser ut. F\u00f8rst etableres utskytningsposisjoner, beskyttelsesanlegg, adkomstveier og beskyttede lagre. Deretter utvikles omr\u00e5det gradvis til et fullt fungerende milit\u00e6rt anlegg.<\/p>\n

Beliggenheten, bare rundt 35 kilometer fra den ukrainske grensen, inneb\u00e6rer at flytiden til Nord-Ukraina blir betydelig kortere. Dersom anlegget blir fullt operativt, kan det \u00f8ke trusselen mot regionene Tsjernihiv, Sumy og Kyiv samt mot omr\u00e5der langs den russisk-ukrainske grensen.<\/p>\n

Omfanget av den russiske droneinfrastrukturen<\/h2>\n

If\u00f8lge Ukrainas generalstab finnes det totalt 14 kjente russiske utskytningssteder for angrepsdroner. I tillegg til anleggene n\u00e6r Belarus omfatter nettverket ogs\u00e5 Orjol, Khalino, Millerovo, Donetsk, Jejsk, Primorsko-Akhtarsk, \u00f8vingsomr\u00e5det Tjauda, Hvardijske og Berdjansk.<\/p>\n

Kjeden av anlegg langs grensen mot Belarus er en av de mest omfattende delene av dette systemet. Det som gj\u00f8r omr\u00e5det s\u00e6rlig betydningsfullt, er kombinasjonen av n\u00e6rheten til den ukrainske hovedstaden, muligheten til \u00e5 lede flyruter langs den belarusiske grensen, tilgangen til belarusisk luftrom som en politisk sensitiv sone samt muligheten til \u00e5 utnytte belarusisk sivil telekommunikasjonsinfrastruktur.<\/p>\n

Belarus har blitt en del av Russlands dronekrigf\u00f8ring<\/h2>\n

De f\u00f8rste omfattende inntrengningene av russiske droner i belarusisk luftrom begynte \u00e5 bli registrert i juli 2024. Utviklingen falt sammen med utbyggingen av st\u00f8rre utskytningsanlegg i oblastene Brjansk, Orjol og Smolensk i Russland.<\/p>\n

Siden den gang har Belarus i \u00f8kende grad blitt brukt som flykorridor og man\u00f8vreringsomr\u00e5de for Shahed- og Geran-droner samt lokkedroner av typen Gerbera. Noen av dronene flyr inn over belarusisk territorium, mens andre f\u00f8lger grenseomr\u00e5det mellom Belarus og Ukraina f\u00f8r de endrer kurs mot Kyiv-regionen, Zjytomyr-regionen eller de vestlige delene av Ukraina.<\/p>\n

Problemets omfang anerkjennes ogs\u00e5 av belarusiske representanter. If\u00f8lge sjefen for Belarus’ luftv\u00e5pen og luftforsvar, Andrej Lukjanovitsj, ble det registrert mer enn 1 400 brudd p\u00e5 reglene for bruk av luftrommet i l\u00f8pet av 2025. Sjefen for de indre styrkene, Mikalaj Karpenkau, har opplyst at rundt 520 droner ble uskadeliggjort eller ryddet etter nedslag p\u00e5 belarusisk territorium samme \u00e5r. Omtrent en tredjedel av disse var kampdroner. I 2026 innr\u00f8mmet belarusiske sikkerhetsmyndigheter for f\u00f8rste gang at slike inntrengninger skjer nesten daglig.<\/p>\n

Samtidig unng\u00e5r myndighetene i Minsk konsekvent \u00e5 erkjenne dronenes russiske opprinnelse. Deres tilh\u00f8righet blir enten holdt uklar eller fremstilt som ukrainsk. P\u00e5 den m\u00e5ten kan Lukasjenko-regimet unng\u00e5 \u00e5 erkjenne det \u00e5penbare. Belarus har ikke full kontroll over sitt eget luftrom og tillater i praksis at Russland bruker det som en del av krigen mot Ukraina.<\/p>\n

Ukrainske milit\u00e6re kilder har ved gjentatte anledninger beskrevet hvordan russiske droner styres tett langs grensen mot Belarus. Dette vanskeliggj\u00f8r arbeidet til Ukrainas luftforsvar og mobile luftvernenheter, fordi operasjoner i umiddelbar n\u00e6rhet av grensen er underlagt b\u00e5de politiske og operative begrensninger. For Russland skaper dette et man\u00f8vreringsrom der milit\u00e6re hensyn kombineres med politisk press.<\/p>\n

Belarusisk sivil infrastruktur st\u00f8tter russiske droneoperasjoner<\/h2>\n

En annen del av den russiske droneinfrastrukturen handler om kommunikasjon, navigasjon og signaloverf\u00f8ring. Nettopp denne komponenten ble dokumentert under en cyberoperasjon gjennomf\u00f8rt av analysesenteret Fenix med st\u00f8tte fra frivillige i det internasjonale etterretningsfellesskapet InformNapalm.<\/p>\n

I februar 2026 publiserte InformNapalm resultatene<\/a> fra operasjonen. I mer enn seks m\u00e5neder fulgte ukrainske cyberspesialister i hemmelighet russiske operat\u00f8rer av angrepsdroner. De fikk tilgang til kontoer som tilh\u00f8rte et stort antall russiske milit\u00e6re, samt til overv\u00e5kingssystemene som ble brukt av droneoperat\u00f8rene. Dermed kunne Ukrainas forsvarsstyrker innhente informasjon om dronenes flyruter, flyoppdrag og deler av det russiske kommandosystemet.<\/p>\n

\"Belarusisk
\n\"Droneinfrastruktur<\/a><\/p>\n

Operasjonens viktigste konklusjon var at Russland aktivt benyttet belarusisk sivil infrastruktur for \u00e5 st\u00f8tte sine droneoperasjoner. Dette omfattet blant annet mobilmaster som ble brukt til \u00e5 opprettholde signalstyrken og sikre stabil kommunikasjon langs dronenes flyruter. Dette \u00f8kte det russiske milit\u00e6rets muligheter til \u00e5 gjennomf\u00f8re angrep mot Nord-Ukraina, fra Kyiv-regionen til Volyn-regionen.<\/p>\n

Allerede i september 2025 forekom flyruter langs de indre delene av den belarusiske grensen i avlyttede opplysninger fra russiske droneoperat\u00f8rer. Samme m\u00e5ned ble operativ informasjon videreformidlet til Natos medlemsland om at de mange russiske dronene som tok seg inn over Polen natten mellom 9. og 10. september 2025, ikke hadde havnet der ved en tilfeldighet. Hendelsen ble vurdert som en del av testing av ny taktikk og av mulighetene i den belarusiske sivile telekommunikasjonsinfrastrukturen.<\/p>\n

Denne episoden er viktig av flere grunner. Den viser at belarusisk infrastruktur ikke bare brukes til angrep mot Ukraina. Den kan ogs\u00e5 inng\u00e5 i forberedelser til et bredere press mot transportkorridorene som brukes til \u00e5 forsyne Ukraina med v\u00e5pen, milit\u00e6rt utstyr og ammunisjon.<\/p>\n

Fire deler av Russlands dronekrigf\u00f8ring<\/h2>\n

\u00c5 betrakte Sjatalovo, Tsymbulovo, Navlja, Sjesjtja og Asovytsja som enkeltst\u00e5ende anlegg inneb\u00e6rer at man overser det vesentlige. Samlet utgj\u00f8r de et sammenhengende system med minst fire funksjoner.<\/p>\n

Den f\u00f8rste er utskytning. Dette omfatter faste utskytningsanlegg, startstrekninger, kj\u00f8ret\u00f8yplattformer, skinnebaserte systemer for jetdrevne versjoner og forberedte posisjoner for omfattende droneangrep.<\/p>\n

Den andre er lagring og logistikk. Her inng\u00e5r beskyttede lagre, bunkeranlegg, st\u00f8ttefunksjoner, transportknutepunkter, flybaser og andre anlegg med kapasitet til \u00e5 lagre store mengder angrepsdroner.<\/p>\n

Den tredje er flyruter og man\u00f8vreringsrom. Dette omfatter bruken av luftrommet n\u00e6r Belarus, flygninger langs grenseomr\u00e5det, inntrengninger i belarusisk luftrom og p\u00e5f\u00f8lgende kursendringer mot m\u00e5l i Ukraina.<\/p>\n

Den fjerde er ledelse og signaloverf\u00f8ring. Her inng\u00e5r kommunikasjonskanaler, mobilmaster, rel\u00e9stasjoner og digital infrastruktur som gj\u00f8r det mulig \u00e5 opprettholde stabil kommunikasjon og \u00f8ke effektiviteten i droneoperasjonene.<\/p>\n

Det er samspillet mellom disse delene som gj\u00f8r den russiske dronekapasiteten motstandsdyktig. Dersom et anlegg blir skadet eller satt ut av drift, kan virksomheten flyttes til andre steder. Blir en flyrute for risikabel, kan nye ruter tas i bruk. Mister de tradisjonelle Shahed-dronene sin effektivitet, kan infrastrukturen tilpasses jetdrevne versjoner og lokkedroner.<\/p>\n

Systemets styrke ligger i dets tilpasningsevne. Enkelte anlegg kan bli skadet eller \u00f8delagt, men helheten kan fortsette \u00e5 fungere s\u00e5 lenge de \u00f8vrige delene best\u00e5r.<\/p>\n

Den russiske strategien i Belarus<\/h2>\n

Den russiske utbyggingen i Belarus tjener flere form\u00e5l. Ved \u00e5 spre utskytningsstedene over flere omr\u00e5der kan Russland belaste det ukrainske luftforsvaret fra ulike retninger samtidig. Dermed blir det vanskeligere \u00e5 forutsi dronenes flyruter og planlegge mottiltak.<\/p>\n

N\u00e6rheten til Nord-Ukraina er en annen viktig faktor. Sjatalovo og Sjesjtja har betydning for angrep mot Kyiv-regionen. Navlja og Asovytsja er viktige for operasjoner rettet mot regionene Tsjernihiv, Sumy og Kyiv. Tsymbulovo fungerer samtidig som et st\u00f8rre logistisk knutepunkt for omfattende droneangrep med et bredere utvalg av flyruter.<\/p>\n

Belarusisk luftrom spiller ogs\u00e5 en sentral rolle i den russiske planleggingen. Ved \u00e5 utnytte et omr\u00e5de der ukrainske mottiltak er politisk sensitive, fors\u00f8ker Russland \u00e5 skape et dilemma der behovet for \u00e5 bekjempe droner settes opp mot risikoen for politisk eskalering.<\/p>\n

Erfaringene fra Navlja viser dessuten hvor stor betydning systemets motstandsdyktighet har. Utskytninger kan gjenopptas selv etter angrep mot anlegget. En spredt infrastruktur med flere mindre anlegg kan derfor v\u00e6re mer effektiv enn ett enkelt stort og s\u00e5rbart sentrum.<\/p>\n

Den teknologiske utviklingen fortsetter ogs\u00e5. De skinnebaserte utskytningssystemene i Tsymbulovo og sporene etter mulige jetdrevne utskytninger i Sjatalovo tyder p\u00e5 at Russland ikke trapper ned sin dronekampanje. I stedet tilpasses den til nye teknologiske l\u00f8sninger og nye former for luftb\u00e5rne angrep.<\/p>\n

Hvordan opplysningene kan brukes til \u00e5 f\u00f8lge trusselutviklingen<\/h2>\n

Koordinatene til utskytningsanlegg og flybaser har en praktisk verdi for OSINT-grupper, overv\u00e5kingsprosjekter, sikkerhetsmyndigheter og systemer for tidlig varsling. De gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00f8lge hvordan den russiske droneinfrastrukturen utvikler seg og brukes over tid.<\/p>\n

Hvor dronene sannsynligvis skytes opp fra<\/h3>\n

N\u00f8yaktige koordinater gj\u00f8r det mulig \u00e5 knytte observerte flyruter til sannsynlige utskytningsomr\u00e5der. Dersom droner registreres over det s\u00f8r\u00f8stlige Belarus eller langs den belarusisk-ukrainske grensen, kan bevegelsene sammenlignes med kjente anlegg i Sjatalovo, Sjesjtja, Navlja, Asovytsja og Tsymbulovo.<\/p>\n

Hvordan flykorridorene utvikler seg<\/h3>\n

N\u00e5r opplysninger om utskytningssteder sammenholdes med flyruter, inntrengninger i belarusisk luftrom, mobilnettenes dekning og mulige rel\u00e9stasjoner, blir det mulig \u00e5 identifisere tilbakevendende m\u00f8nstre. Slike flykorridorer kan v\u00e6re mer betydningsfulle enn enkeltst\u00e5ende utskytninger fordi de viser hvilke ruter Russland vurderer som mest p\u00e5litelige.<\/p>\n

Tegn p\u00e5 kommende aktivitet<\/h3>\n

L\u00f8pende satellittoverv\u00e5king kan gi tidlige indikasjoner p\u00e5 \u00f8kt aktivitet. Nye kj\u00f8ret\u00f8y, utvidede lagre, endrede utskytningsposisjoner, nyanlagte veier, luftvernsystemer eller flere beskyttelsesanlegg kan v\u00e6re tegn p\u00e5 at nye angrep er under forberedelse.<\/p>\n

Nye anlegg kan oppdages tidlig<\/h3>\n

Asovytsja viser at nye utskytningsanlegg kan identifiseres allerede f\u00f8r de tas fullt i bruk. Derfor er det viktig ikke bare \u00e5 f\u00f8lge kjente flybaser. Ogs\u00e5 omr\u00e5der med startstrekninger, bunkeranlegg, jordvoller, adkomstveier og annen st\u00f8tteinfrastruktur kan gi tidlige signaler om ny aktivitet.<\/p>\n

Mer enn bare sp\u00f8rsm\u00e5let om treff eller ikke treff<\/h3>\n

Erfaringene fra Navlja viser at effekten av et angrep ikke kan vurderes utelukkende ut fra om m\u00e5let er blitt truffet. Minst like viktig er det som skjer etterp\u00e5. Kommer kj\u00f8ret\u00f8y og utstyr tilbake? Gjenopptas utskytningene? Repareres beskyttelsesanleggene? Bygges omr\u00e5det ut p\u00e5 nytt?<\/p>\n

Et sp\u00f8rsm\u00e5l for hele Nato<\/h3>\n

Dronehendelsen i Polen 9.\u201310. september 2025 viste at infrastrukturen ikke lenger bare ber\u00f8rer Ukraina. Flyruter gjennom eller langs Belarus kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 teste metoder for press mot Polen, de baltiske statene og transportkorridorene som brukes til \u00e5 levere milit\u00e6r st\u00f8tte til Ukraina. Overv\u00e5kingen av dette omr\u00e5det er derfor en felles interesse for Ukraina, Polen, Litauen, Latvia, Estland og Nato som helhet.<\/p>\n

Minsk-regimets ansvar<\/h2>\n

Det belarusiske regimet fors\u00f8ker \u00e5 opprettholde to uforenlige posisjoner samtidig. P\u00e5 den ene siden erkjenner myndighetene omfattende krenkelser av luftrommet, gjentatte dronehendelser og behovet for \u00e5 uskadeliggj\u00f8re nedfalte droner. P\u00e5 den andre siden unng\u00e5r de \u00e5pent \u00e5 erkjenne at det dreier seg om russiske droner, samtidig som de fortsetter \u00e5 gi politisk st\u00f8tte til angriperen.<\/p>\n

Samtidig peker tilgjengelige opplysninger i en annen retning. Dersom Belarus’ territorium brukes til \u00e5 styre russiske droneoperasjoner, dersom landets luftrom fungerer som en korridor for angrep mot Ukraina, og dersom den sivile telekommunikasjonsinfrastrukturen brukes til \u00e5 st\u00f8tte dronenes kommunikasjon og navigasjon, er det vanskelig \u00e5 betrakte Minsk som en utenforst\u00e5ende part.<\/p>\n

Det belarusiske regimet er ikke bare en politisk alliert med Russland. Regimet har ogs\u00e5 gjort Belarus til en integrert del av infrastrukturen som st\u00f8tter den russiske krigf\u00f8ringen. P\u00e5 denne bakgrunnen fremst\u00e5r sanksjonene mot Aleksandr Lukasjenko for medvirkning til utbyggingen av Russlands dronekrigf\u00f8ring som mer enn symbolske. De bygger p\u00e5 konkrete forhold.<\/p>\n

Konklusjoner<\/h2>\n

Russland har bygget opp et sammenhengende system langs Belarus-retningen som omfatter utskytningsanlegg, flybaser, lagre, logistiske knutepunkter, flyruter langs grenseomr\u00e5det, bruk av belarusisk luftrom samt ulike former for signaloverf\u00f8ring via belarusisk sivil infrastruktur.<\/p>\n

Form\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke omfanget, fleksibiliteten og motstandsdyktigheten i de russiske droneangrepene, forkorte flytiden til Nord-Ukraina, vanskeliggj\u00f8re arbeidet for det ukrainske luftforsvaret, bruke Belarus som en politisk beskyttelsessone og samtidig pr\u00f8ve ut metoder for press mot Natos \u00f8stlige flanke.<\/p>\n

For Ukraina, OSINT-grupper og Natos medlemsland handler oppgaven ikke bare om \u00e5 registrere enkeltst\u00e5ende utskytninger. Like viktig er det \u00e5 kartlegge hele systemet, fra utskytningssteder og lagre til logistiske knutepunkter, flyruter, rel\u00e9stasjoner, kommunikasjonsnettverk og tilbakevendende flykorridorer.<\/p>\n

Belarus-retningen har utviklet seg til en av de viktigste delene av Russlands dronekrigf\u00f8ring mot Ukraina og utgj\u00f8r samtidig en potensiell sikkerhetsutfordring for et betydelig st\u00f8rre omr\u00e5de i Europa.<\/p>\n

\n

Analysen bygger p\u00e5 \u00e5pne kilder og er utarbeidet av Roman Burko<\/a>, grunnlegger av det internasjonale frivillige etterretningsfellesskapet InformNapalm<\/a>.<\/p>\n

\n

Ytterligere artikler av InformNapalm<\/h2>\n