{"id":5656,"date":"2026-09-01T23:43:01","date_gmt":"2026-09-01T21:43:01","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5656"},"modified":"2026-09-01T23:53:00","modified_gmt":"2026-09-01T21:53:00","slug":"russlands-dronetrussel-ukraina-nato","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-dronetrussel-ukraina-nato\/","title":{"rendered":"Russlands dronetrussel 2026\u20132027 og hva NATO kan l\u00e6re av Ukraina"},"content":{"rendered":"
\n

Russiske angrepsdroner blir raskere, mer autonome og vanskeligere \u00e5 bekjempe. Erfaringene fra Ukraina viser at fremtidens luftforsvar m\u00e5 kunne mer enn bare \u00e5 skyte ned innkommende m\u00e5l. Et mest mulig helhetlig situasjonsbilde, kortest mulig tid fra oppdagelse til bekjempelse og evnen til \u00e5 sl\u00e5 ut russiske missiler og droner f\u00f8r de tas i bruk, blir stadig viktigere. For Europa har dette blitt en konkret forsvars- og sikkerhetspolitisk utfordring.<\/span><\/p>\n

\n

Krigen i Ukraina viser et tydelig teknologisk m\u00f8nster. N\u00e5r et ukrainsk forsvarstiltak blir tilstrekkelig effektivt, tilpasser Russland systemene og taktikken sin til de ukrainske mottiltakene.<\/p>\n

Russiske angrepsdroner utvikler seg raskt<\/h2>\n

Ukraina har de siste \u00e5rene bygget opp et omfattende forsvar mot propelldrevne angrepsdroner av typene Shahed-136 og Geran-2. Det omfatter blant annet luftvernmissilsystemer, mobile luftvernenheter, elektronisk krigf\u00f8ring, kampfly og avskj\u00e6ringsdroner. Russland svarer med raskere og teknisk mer avanserte angrepsdroner.<\/p>\n

Ukrainas milit\u00e6re etterretningstjeneste HUR beskriver den jetdrevne angrepsdronen Geran-4 som et direkte svar p\u00e5 den \u00f8kte effektiviteten til ukrainske avskj\u00e6ringsdroner. Geran-4 er ikke bare en eldre konstruksjon som senere er utstyrt med jetmotor. Dronen er konstruert for langt h\u00f8yere hastigheter.<\/p>\n

Geran-5, som Russland allerede har brukt mot Ukraina, viser hvilken retning utviklingen g\u00e5r i. Marsjfarten oppgis til 450\u2013600 kilometer i timen, stridsdelen til rundt 90 kilo, rekkevidden til opptil 950 kilometer og maksimal flyh\u00f8yde til seks kilometer. Systemet har satellittnavigasjon som er motstandsdyktig mot elektronisk jamming, telemetrioverf\u00f8ring og et modem for kommunikasjon i mesh-nettverk.<\/p>\n

\"Angrepsdroner<\/p>\n

Interaktive modeller av Geran-4<\/a> og Geran-5<\/a> finnes i materiale fra Ukrainas milit\u00e6re etterretningstjeneste og War&Sanctions.<\/p>\n

\"Russisk<\/p>\n

Russisk jetdrevet angrepsdrone av typen Geran-5 9. mai 2026. Kilde: OTS LIVE og Militarnyi.com.<\/p>\n

Europa m\u00e5 forberede seg p\u00e5 neste generasjon dronetrusler<\/h2>\n

Europa risikerer \u00e5 gj\u00f8re en alvorlig feil dersom luftforsvaret innrettes etter den russiske taktikken Ukraina m\u00f8tte for to eller tre \u00e5r siden, eller etter systemene Russland bruker i dag. Anskaffelse av milit\u00e6re systemer tar ofte flere \u00e5r, mens ubemannede systemer ved fronten kan endres i l\u00f8pet av noen f\u00e5 m\u00e5neder. Et system som i dag fungerer godt mot en langsom drone, kan derfor allerede v\u00e6re tilpasset en utdatert trussel n\u00e5r det tas i bruk i st\u00f8rre skala.<\/p>\n

Planleggingen for 2026 og 2027 b\u00f8r derfor ta utgangspunkt i retningen de russiske systemene utvikler seg i, ikke i enkeltmodeller som Geran-4 eller Geran-5.<\/p>\n

Utviklingen skjer p\u00e5 flere omr\u00e5der:<\/p>\n

    \n
  • H\u00f8yere hastigheter, st\u00f8rre flyh\u00f8yder og tyngre stridsdeler<\/li>\n
  • Mer autonom navigasjon og bedre m\u00e5lgjenkjenning<\/li>\n
  • St\u00f8rre motstandsdyktighet mot elektronisk krigf\u00f8ring og bortfall av satellittsignaler<\/li>\n
  • Koordinert bruk av ulike dronetyper, lokkem\u00e5l og missiler i samme angrep<\/li>\n
  • Kortere tid mellom m\u00e5loppdagelse og bekjempelse p\u00e5 begge sider<\/li>\n<\/ul>\n

    Ikke alle fremtidige systemer vil ha alle disse egenskapene samtidig. Det avgj\u00f8rende er utviklingsretningen og hvor raskt Russland klarer \u00e5 endre systemene sine.<\/p>\n

    Tid blir den avgj\u00f8rende faktoren i luftforsvaret<\/h2>\n

    Det er ikke nok \u00e5 kunne bekjempe et raskt m\u00e5l. M\u00e5let m\u00e5 ogs\u00e5 oppdages tidlig nok. Jo raskere et missil eller en drone beveger seg, desto mer kritisk blir hvert sekund som g\u00e5r tapt mellom oppdagelse og bekjempelse. For fremtidens luftforsvar blir det derfor avgj\u00f8rende hvor mye tiden fra f\u00f8rste registrering av et m\u00e5l til selve bekjempelsen kan reduseres.<\/p>\n

    Hele kjeden fra oppdagelse og klassifisering via beslutning og m\u00e5ltildeling til bekjempelse m\u00e5 g\u00e5 s\u00e5 raskt som mulig. Radar alene er ikke nok. Data fra radarer, optiske og akustiske sensorer, luftb\u00e5rne systemer, satellitter og andre informasjonskilder m\u00e5 samles i ett felles situasjonsbilde. Informasjonen m\u00e5 deretter uten forsinkelse sendes videre til v\u00e5pensystemet som kan bekjempe m\u00e5let raskest og mest kostnadseffektivt.<\/p>\n

    En st\u00f8rre del av informasjonsbehandlingen m\u00e5 automatiseres. Mennesket vil fortsatt ha en avgj\u00f8rende rolle i beslutningsprosessen, men oppgaver som tekniske systemer kan l\u00f8se p\u00e5 br\u00f8kdeler av et sekund, b\u00f8r ikke v\u00e6re avhengige av manuell behandling. Ukraina befinner seg allerede midt i denne teknologiske omstillingen.<\/p>\n

    NATO har langt st\u00f8rre kapasiteter innen etterretning, overv\u00e5king og rekognosering enn Ukraina. Det gjelder blant annet satellittrekognosering, luftb\u00e5ren overv\u00e5king, signaletterretning, AWACS, moderne kampfly og en omfattende kommunikasjonsinfrastruktur. Det avgj\u00f8rende er hvor raskt informasjonen kan analyseres og omsettes i beslutninger og milit\u00e6r handling.<\/p>\n

    Russiske missiler og droner kan sl\u00e5s ut f\u00f8r de tas i bruk<\/h2>\n

    Selv et sv\u00e6rt effektivt luftforsvar reagerer f\u00f8rst etter at Russland har produsert et missil eller en drone, fraktet v\u00e5penet til operasjonsomr\u00e5det, klargjort det og satt det inn. Ved massive angrep m\u00e5 forsvareren oppdage og bekjempe hundrevis eller tusenvis av innkommende m\u00e5l. Samtidig kan Russland \u00f8ke produksjonen og fortsette \u00e5 lete etter billigere m\u00e5ter \u00e5 overbelaste luftforsvaret p\u00e5.<\/p>\n

    Forsvaret mot luftangrep b\u00f8r derfor ikke begrenses til m\u00e5l som allerede befinner seg i luften. Presisjonsangrep kan rettes mot de delene av det russiske milit\u00e6rsystemet som gj\u00f8r slike angrep mulige. Det gjelder blant annet produksjonsanlegg for missiler og droner, lagre, utskytnings- og oppskytingssteder, st\u00f8tteinfrastruktur, milit\u00e6r logistikk, kommandosentre og avdelingene som forbereder og gjennomf\u00f8rer angrepene.<\/p>\n

    NATO er allerede i ferd med \u00e5 bygge opp slike kapasiteter. P\u00e5 allianseniv\u00e5 er det en erkjennelse av at den \u00f8kende trusselen fra langtrekkende angrep ikke bare krever et effektivt luft- og missilforsvar, men ogs\u00e5 evnen til \u00e5 treffe milit\u00e6re m\u00e5l presist p\u00e5 stor avstand. I 2026 startet de allierte flernasjonale prosjekter for \u00e5 utvikle landbaserte langtrekkende presisjonsv\u00e5pen og angrepsdroner for operasjoner over store avstander.<\/p>\n

    Et enkelt luftvernsystem kan normalt bare bekjempe et begrenset antall innkommende m\u00e5l. Dersom et viktig milit\u00e6rt knutepunkt derimot sl\u00e5s ut f\u00f8r neste angrep forberedes, kan langt flere missiler og droner hindres i \u00e5 bli satt inn.<\/p>\n

    \"NATO<\/p>\n

    NATO utvikler kapasitet til presisjonsangrep mot m\u00e5l p\u00e5 stor avstand som et supplement til luft- og missilforsvaret. Kilde: NATO Multinational Capability Cooperation<\/a>.<\/p>\n

    Russland fors\u00f8ker \u00e5 svekke Europas forsvar f\u00f8r en \u00e5pen konflikt<\/h2>\n

    Russland har lenge fulgt prinsippet om \u00e5 ramme milit\u00e6re kapasiteter f\u00f8r de kan tas i bruk. Missiler, droner og infrastrukturen som kreves for \u00e5 bruke dem, kan angripes f\u00f8r v\u00e5pnene settes inn. Det samme prinsippet kan rettes mot Europas forsvarsevne gjennom angrep p\u00e5 eller forstyrrelser av forsvarsproduksjon, logistikk og infrastruktur.<\/p>\n

    Natten til 31. august 2026 oppsto det brann hos WB Electronics i den polske byen Skar\u017cysko-Kamienna i \u015awi\u0119tokrzyskie-regionen. Selskapet er blant Polens st\u00f8rre produsenter av forsvars- og dronesystemer og produserer blant annet komponenter til FlyEye og Warmate.<\/p>\n

    \n
    \n

    #Russia<\/a> has long been waging #war<\/a> against #Europe<\/a>. And it is operating according to the logic of Left of Launch \u2014 seeking to strike defense production before the weapons can even be deployed. https:\/\/t.co\/FhrkLh4Sy8<\/a><\/p>\n

    \u2014 InformNapalm (@InformNapalm) September 1, 2026<\/a><\/p><\/blockquote>\n<\/div>\n