{"id":5700,"date":"2026-09-10T21:38:47","date_gmt":"2026-09-10T19:38:47","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5700"},"modified":"2026-09-11T22:01:16","modified_gmt":"2026-09-11T20:01:16","slug":"kombattanter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/kombattanter\/","title":{"rendered":"Dronetrusselen mot Europa krever mer enn et forbud mot russiske kombattanter"},"content":{"rendered":"
\n

Tysklands vurdering av at Russland st\u00e5r bak hendelsen med en drone med sprengladning ved Leipzig\/Halle, har satt et bredere politisk sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 dagsordenen i EU.<\/span><\/p>\n

\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er om Brussel b\u00f8r g\u00e5 inn for et generelt innreiseforbud for russiske kombattanter eller velge en mer m\u00e5lrettet modell. En slik modell vil inneb\u00e6re en rettslig holdbar forbudsliste over identifiserte russiske droneoperat\u00f8rer.<\/p>\n

Dronetrusselen flytter seg fra Ukraina til Europa<\/h2>\n

Tysklands anklage<\/a> om at Russland organiserte en operasjon med en drone med sprengladning ved Leipzig\/Halle lufthavn, har flyttet Europas droneproblem fra slagmarken til et sp\u00f8rsm\u00e5l om indre sikkerhet. Leipzig er et viktig fraktknutepunkt med forbindelser til logistikken til Ukraina. Hendelsen er dessuten betydningsfull fordi den knytter sammen to sp\u00f8rsm\u00e5l som tidligere har v\u00e6rt behandlet hver for seg. Det ene gjelder russisk sabotasje i Europa. Det andre gjelder EUs fortsatt uavklarte arbeid med \u00e5 begrense innreisen for russiske kombattanter og tidligere kombattanter.<\/p>\n

Samtidig er det ingen enighet om et forbud som omfatter alt russisk milit\u00e6rt personell. EU b\u00f8r derfor s\u00e6rlig rette oppmerksomheten mot bestemte russiske droneoperat\u00f8rer. Det gjelder f\u00f8rst og fremst personer som rettsmyndigheter eller troverdige organisasjoner har knyttet til angrep p\u00e5 sivile i Ukraina. Disse personene b\u00f8r omfattes av m\u00e5lrettede sanksjoner og innreiserestriksjoner.<\/p>\n

\"Dronetrusselen<\/a>
\nRussisk soldat med en FPV-drone. Illustrasjonsbilde.<\/p>\n

Dronesabotasjen i Leipzig<\/h2>\n

Den 1. september anklaget<\/a> Tyskland formelt Russland for fors\u00f8ket p\u00e5 et droneangrep ved Leipzig\/Halle lufthavn den 4. august. If\u00f8lge Tyskland pekte politiets etterforskning, etterretningsopplysninger og m\u00e5ten operasjonen ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5, mot personer som handlet p\u00e5 oppdrag for russiske statsstrukturer. Berlin svarte med en pakke mottiltak. Blant tiltakene er den planlagte stengingen av Russlands konsulat i Bonn. Moskva avviser som vanlig ethvert ansvar.<\/p>\n

Hendelsen omfattet en drone med sprengladning som ble funnet i n\u00e6rheten av ukrainske Antonov-fraktfly ved et av Europas st\u00f8rste fraktknutepunkter. Bombeteknikere fjernet tennmekanismen og sikret sprengladningen f\u00f8r den kunne detonere. Deretter ble det gjennomf\u00f8rt kriminaltekniske unders\u00f8kelser som NDR, WDR og S\u00fcddeutsche Zeitung<\/a> rapporterte om. Unders\u00f8kelsene viste at sprengstoffet sannsynligvis var Semtex. Den tyske f\u00f8derale p\u00e5talemyndigheten overtok etterforskningen og beskrev saken som et alvorlig fors\u00f8k p\u00e5 et angrep mot landets transport- og logistikkinfrastruktur.<\/p>\n

Teknisk kompetanse og statlig styring<\/h2>\n

De tekniske egenskapene ved operasjonen er s\u00e6rlig viktige. Innenriksminister Alexander Dobrindt opplyste at dronens konstruksjon, komponentene, sprengstoffet og tennmekanismen lignet elementer som tidligere er sett i russiske hybridoperasjoner. Lignende elementer er ogs\u00e5 blitt brukt i Russlands krig mot Ukraina.<\/p>\n

Myndighetene vurderte at innretningen krevde h\u00f8y teknisk ekspertise og grundige forberedelser. Selve gjennomf\u00f8ringen av planen ser derimot ut til \u00e5 ha blitt overlatt til operat\u00f8rer p\u00e5 et lavere niv\u00e5. Tyske representanter opplyste senere at de tilgjengelige bevisene tydet p\u00e5 at den russiske staten hadde stilt kunnskap og utstyr til disposisjon. De rekrutterte operat\u00f8rene gjennomf\u00f8rte deretter angrepet.<\/p>\n

Denne forskjellen endrer sikkerhetsbildet i Leipzig-saken. Trusselen er ikke lenger begrenset til uautoriserte droner som forstyrrer luftrommet rundt flyplasser. Den omfatter n\u00e5 ogs\u00e5 muligheten for statsstyrt sabotasje med droner utstyrt med sprengladninger. Spesialisert kunnskap og utstyr kan i slike tilfeller leveres av russiske strukturer, mens den praktiske gjennomf\u00f8ringen overlates til rekrutterte operat\u00f8rer i Europa. Som innenriksminister Alexander Dobrindt uttrykte det, befinner vi oss ikke i krig, men vi er hver dag m\u00e5l for hybrid krigf\u00f8ring.<\/p>\n

EU har allerede et regelverk for innreiseforbud for kombattanter<\/h2>\n

Leipzig-saken fant sted samtidig som EU allerede utviklet<\/a> et rettslig rammeverk for \u00e5 begrense russiske kombattanters innreise. Europakommisjonen opplyser at EUs medlemsland ble enige om det politiske og rettslige grunnlaget for et slikt forbud. Det skjedde som en del av den 21. sanksjonspakken<\/a>. Forbudet gjelder kombattanter og tidligere kombattanter i Russlands v\u00e6pnede styrker som har deltatt i krigen mot Ukraina.<\/p>\n

R\u00e5det for Den europeiske union beskrev<\/a> den 21. sanksjonspakken, som ble vedtatt 23. juli 2026, som grunnlaget for et omfattende visumforbud. Det omfatter aktive medlemmer av det russiske milit\u00e6ret samt tidligere kombattanter fra russiske styrker og tilknyttede grupper som deltar i Russlands angrepskrig mot Ukraina.<\/p>\n

Europakommisjonens juridiske tekst avgrenser personkretsen ytterligere. Den viser til avslag p\u00e5 s\u00f8knader om visum for korttidsopphold fra personer som siden 24. februar 2022 har tjenestegjort i Russlands v\u00e6pnede styrker eller tilknyttede milit\u00e6re formasjoner. Et ytterligere kriterium er at personene gjennom stridshandlinger direkte har bidratt til krigen.<\/p>\n

EU har dermed g\u00e5tt fra den bredeste politiske formuleringen til en mer individuell vurdering. Den tidligere formuleringen ville ha omfattet alle som hadde tjenestegjort i Russlands v\u00e6pnede styrker siden fullskalainvasjonen begynte. Den nye vurderingen er i stedet knyttet til direkte deltakelse i krigen gjennom stridshandlinger.<\/p>\n

Identifiserte droneoperat\u00f8rer<\/h2>\n

Det politiske argumentet for \u00e5 nekte russiske kombattanter innreise er tydelig. Russlands krig har skapt sikkerhetsrisikoer som strekker seg langt utover Ukrainas grenser. Droneoperat\u00f8rer b\u00f8r imidlertid behandles som en egen kategori av to grunner. For det f\u00f8rste dokumenteres angrep med droner med kort rekkevidde mot sivile i Ukraina i stadig st\u00f8rre grad som et systematisk m\u00f8nster. For det andre kan de operative ferdighetene som kreves for presis m\u00e5lutvelgelse og droneangrep, ogs\u00e5 brukes i sabotasjescenarioer i Europa.<\/p>\n

\"Droneoperat\u00f8r
\nRussisk droneoperat\u00f8r i felt. Illustrasjonsbilde.<\/p>\n

Russiske droneangrep mot ukrainske sivile som ledd i s\u00e5kalte \u00abmenneskesafarier\u00bb er ikke enkeltst\u00e5ende hendelser<\/a>. Tvert imot har de blitt en d\u00f8delig rutine for russiske droneoperat\u00f8rer langs frontlinjen.<\/p>\n

I mai 2025 fastslo<\/a> FNs uavhengige internasjonale unders\u00f8kelseskommisjon for Ukraina at de russiske v\u00e6pnede styrkenes droneangrep mot sivile i Kherson-regionen utgjorde forbrytelser mot menneskeheten, blant annet drap. I FNs pressemelding<\/a> ble angrepene beskrevet som omfattende og systematiske.<\/p>\n

Separat rapporterte FNs menneskerettighetsoverv\u00e5kingsmisjon i Ukraina at angrep med droner med kort rekkevidde drepte minst 395 sivile mellom februar 2022 og april 2025. Ytterligere 2 635 personer ble s\u00e5ret. If\u00f8lge misjonen var russiske angrep i omr\u00e5der under ukrainsk kontroll \u00e5rsaken til det store flertallet av d\u00f8dsfallene og personskadene.<\/p>\n

Den samme FN-misjonen rapporterte i 2026 at droner med kort rekkevidde bare i mai drepte minst 64 sivile og s\u00e5ret 539 personer. Det var det h\u00f8yeste m\u00e5nedlige antallet drepte og s\u00e5rede med denne v\u00e5pentypen siden Russlands fullskalainvasjon begynte. I byen Kherson sto droner med kort rekkevidde samme m\u00e5ned bak seks av 14 sivile d\u00f8dsfall. De for\u00e5rsaket dessuten 132 av de 221 registrerte personskadene blant sivile.<\/p>\n

Tallene viser at droneangrep mot sivile ikke er enkeltst\u00e5ende hendelser. De inng\u00e5r i et dokumentert m\u00f8nster av sivile som blir drept og s\u00e5ret i omr\u00e5der n\u00e6r fronten, s\u00e6rlig i Kherson.<\/p>\n

Strukturer for \u00e5 stille ansvarlige til ansvar er allerede under etablering<\/h2>\n

Flere akt\u00f8rer samler inn bevis om droneangrep og mulige gjerningspersoner. Blant dem er FNs unders\u00f8kelseskommisjon, ukrainske p\u00e5talemyndigheter, Truth Hounds og Ukrainas plattform for rapportering av krigsforbrytelser. I tillegg finnes milit\u00e6re etterretningsprosjekter og registre basert p\u00e5 informasjon fra \u00e5pne kilder.<\/p>\n

Ukrainas plattform warcrimes.gov.ua<\/a> beskriver seg selv som statens sentrale plattform for innsamling av bevis om krigsforbrytelser. Plattformen ble opprettet av kontoret til Ukrainas riksadvokat i samarbeid med ukrainske og internasjonale partnere. P\u00e5 plattformens side om personvern st\u00e5r det at innsendt informasjon kan deles med internasjonale organisasjoner og rettsh\u00e5ndhevende myndigheter. Form\u00e5let er \u00e5 bidra til at det innledes rettslige prosesser mot personer som beg\u00e5r krigsforbrytelser.<\/p>\n

Prosjektet Truth Hounds<\/a> opplyser at det i 2025 identifiserte mer enn 120 personer som skal ha beg\u00e5tt krigsforbrytelser. Samme \u00e5r gjennomf\u00f8rte prosjektet 15 feltoppdrag i flere ukrainske regioner. Det registrerte mer enn 43 900 p\u00e5st\u00e5tte hendelser i overv\u00e5kingsdatabasen sin og sendte inn sju saker med henvisning til prinsippet om universell jurisdiksjon.<\/p>\n

\"DronetrusselenIllustrativ fremstilling av innsamling av bevis og identifisering av ansvarlige i forbindelse med russiske droneangrep mot sivile.<\/p>\n

Registre over russiske droneoperat\u00f8rer<\/h2>\n

Prosjektet ruskimviz.net<\/a>, som bygger p\u00e5 informasjon fra \u00e5pne kilder, identifiserer russiske droneoperat\u00f8rer som har kjempet i Ukraina, og registrerer dem i en database. Initiativet sporer og identifiserer russiske milit\u00e6re droneoperat\u00f8rer som gjennomf\u00f8rer s\u00e5kalte \u00absafarier\u00bb. Med dette menes bevisste angrep mot sivile i ukrainske byer n\u00e6r frontlinjen. Prosjektet argumenterer for at disse personene b\u00f8r hindres i \u00e5 reise fritt i Europa. Samtidig understrekes det at sp\u00f8rsm\u00e5let ikke bare handler om moralsk ansvar for krigsforbrytelser. Det handler ogs\u00e5 om en direkte sikkerhetsrisiko for Den europeiske union. Personer med kamperfaring fra dronekrigf\u00f8ring vil kunne bruke disse ferdighetene til sabotasje p\u00e5 europeisk territorium. Hovedbudskapet er tydelig. \u00abDe jakter p\u00e5 levende mennesker. S\u00e5 drar de p\u00e5 ferie til Europa.\u00bb<\/p>\n

Samlet viser alle disse kildene<\/a> at grunnlaget for en individualisert liste over droneoperat\u00f8rer allerede finnes. Det uavklarte sp\u00f8rsm\u00e5let er derimot om EU har en formell mekanisme for \u00e5 motta og verifisere materialet. En slik mekanisme m\u00e5 ogs\u00e5 kunne omsette opplysningene til beslutninger om sanksjoner eller visum.<\/p>\n

Leipzig gj\u00f8r de ukrainske bevisene relevante for europeisk sikkerhet<\/h2>\n

I Ukraina har FN-organer og ikke-statlige organisasjoner dokumentert<\/a> bruken av droner med kort rekkevidde mot sivile. Samtidig opplyser tyske myndigheter at en drone med sprengladning ble brukt i en operasjon ved en st\u00f8rre flyplass som mistenkes for \u00e5 ha v\u00e6rt styrt av den russiske staten. I Brussel diskuterer beslutningstakere hvordan vanlig milit\u00e6rtjeneste skal skilles fra direkte deltakelse i Russlands krig.<\/p>\n

Samlet aktualiserer dette et mer avgrenset politisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Det gjelder om kjente eller p\u00e5 troverdig grunnlag identifiserte russiske droneoperat\u00f8rer b\u00f8r behandles som en egen kategori med h\u00f8yere sikkerhetsrisiko enn russiske veteraner generelt. Droneoperat\u00f8rer er ikke bare tidligere soldater. De er personell som er oppl\u00e6rt i fjernoverv\u00e5king, m\u00e5lvalg, navigering med begrenset bildeoverf\u00f8ring og presisjonsangrep.<\/p>\n

I sivile omgivelser er disse ferdighetene relevante for flyplasser, energianlegg, logistikkknutepunkter og anlegg innen forsvarsindustrien. Dette er en vurdering og ikke en dokumentert hendelseskjede. Vurderingen f\u00f8lger imidlertid av de tekniske forholdene i Leipzig-saken og dronenes dokumenterte rolle i russiske operasjoner. Ettersom tjeneste i det russiske milit\u00e6ret alene ikke ser ut til \u00e5 kunne brukes som avgrensningskriterium, kan EU begynne med det milit\u00e6re personellet som vurderes \u00e5 utgj\u00f8re den st\u00f8rste trusselen.<\/p>\n

Russiske droneoperat\u00f8rer h\u00f8rer tydeligere hjemme i denne kategorien enn de fleste andre grupper. FN-etterforskere og menneskerettighetsoverv\u00e5kere har dokumentert angrep med droner med kort rekkevidde mot sivile som et betydelig innslag i krigen. I Kherson er angrepene dessuten dokumentert som systematiske. Truth Hounds og ukrainske statstilknyttede plattformer bygger samtidig opp registre over gjerningspersoner og hendelser. Leipzig-saken i Tyskland har n\u00e5 vist at droner med sprengladninger ogs\u00e5 inng\u00e5r i det hybride trusselbildet i Europa.<\/p>\n

Av Alex Petrenko for InformNapalm.<\/p>\n

\n

Les ogs\u00e5:<\/span> OSINT-identifisering av russiske milit\u00e6rpersoner<\/a> fra den 72. separate motoriserte infanteribrigaden i retning Kostjantynivka.<\/p>\n

\"OSINT-identifisering<\/a><\/p>\n

\n

Ytterligere artikler av InformNapalm<\/h2>\n