{"id":5735,"date":"2026-09-19T01:46:52","date_gmt":"2026-09-18T23:46:52","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5735"},"modified":"2026-09-22T01:59:01","modified_gmt":"2026-09-21T23:59:01","slug":"operasjonssikkerhet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/operasjonssikkerhet\/","title":{"rendered":"OSINT, frontlinjen og operasjonssikkerhet, n\u00e5r \u00e5pne kilder kommer den offisielle rapporteringen i forkj\u00f8pet"},"content":{"rendered":"
\n

InformNapalms frivillige har analysert offisielle rapporter fra Ukrainas generalstab om ulike frontavsnitt. Opplysningene er deretter sammenholdt med informasjon fra vestlige OSINT-analytikere. Analysen omfatter ogs\u00e5 opplysninger som gj\u00f8r det mulig \u00e5 fastsl\u00e5 hvor publiserte opptak fra kamphandlinger er gjort.<\/span><\/p>\n

\n

Metoden bygger p\u00e5 tre informasjonsniv\u00e5er. Metoden bygger p\u00e5 tre informasjonsniv\u00e5er. P\u00e5 det f\u00f8rste niv\u00e5et fremg\u00e5r det hva den ukrainske siden offisielt rapporterer p\u00e5 et gitt tidspunkt. Neste niv\u00e5 omfatter det som allerede kan fastsl\u00e5s gjennom OSINT ved hjelp av publiserte bilder og videoer. P\u00e5 det tredje niv\u00e5et kommer de ytterligere konklusjonene som eksterne analytikere trekker p\u00e5 grunnlag av dette materialet.<\/p>\n

Offisielle rapporter og OSINT har ulike funksjoner<\/h2>\n

Form\u00e5let med sammenligningen er ikke \u00e5 avgj\u00f8re hvilken type kilder som gjengir frontlinjen mest presist. Generalstabens rapportering og OSINT-basert kartlegging har ulike funksjoner i vurderingen av situasjonen. At et sted ikke nevnes i en operativ rapport, er ikke i seg selv bevis p\u00e5 at det ikke foreg\u00e5r kamphandlinger der. At man kan fastsl\u00e5 opptaksstedet for \u00e9n enkelt video, er p\u00e5 samme m\u00e5te ikke bevis p\u00e5 varig kontroll over omr\u00e5det.<\/p>\n

\"OSINT,<\/a>Et fastsl\u00e5tt opptakssted dokumenterer f\u00f8rst og fremst tilstedev\u00e6relse eller at en bestemt hendelse har funnet sted p\u00e5 et avgrenset sted innenfor et avgrenset tidsrom. N\u00e5r disse kildene sammenholdes systematisk, trer det likevel frem et interessant m\u00f8nster.<\/p>\n

N\u00e5r OSINT kommer det offisielle situasjonsbildet i forkj\u00f8pet<\/h2>\n

Eksterne OSINT-analytikere kan i enkelte tilfeller hente inn og sammenstille informasjon f\u00f8r den blir offentliggjort gjennom offisielle kanaler. En ukrainsk avdeling publiserer en video fra kamphandlinger som er godkjent for videreformidling. En OSINT-analytiker fastsl\u00e5r opptaksstedet og sammenholder det med tidligere fastsl\u00e5tte steder og med den samlede kartleggingen av utviklingen i kampene. Analysen kan dermed gi et vesentlig bredere situasjonsbilde.<\/p>\n

Konklusjonene kan gjelde fremrykning, tilbaketrekning, infiltrasjon av russiske styrker eller tilstedev\u00e6relse av ukrainske avdelinger. Vurderingene kan ogs\u00e5 omfatte steder der offisielle kilder enn\u00e5 ikke har meldt om noen endring. Etablerte analyseinstitutter bruker ogs\u00e5 slikt materiale i sine vurderinger. Institute for the Study of War tok i rapporten for 17. september<\/a> med geolokalisert materiale. Dette ble brukt til \u00e5 vurdere situasjonen p\u00e5 frontavsnittene i retning Kupjansk og Dobropillja.<\/p>\n

Dermed oppst\u00e5r et informasjonsparadoks. Grunnmaterialet kan allerede v\u00e6re godkjent for publisering. Likevel kan videre analyse og sammenligning med supplerende kilder f\u00f8re til samlede konklusjoner som gir vesentlig mer informasjon enn det den ukrainske siden offisielt har offentliggjort.<\/p>\n

At en video publiseres, betyr derfor ikke automatisk at hensynet til operasjonssikkerheten har falt bort for alle opplysningene som kan utledes av materialet. Etter hvert som mer slikt materiale blir tilgjengelig, blir det mindre rom for \u00e5 holde informasjon tilbake. Eksterne OSINT-analyser kan dermed gi et langt mer detaljert situasjonsbilde f\u00f8r den milit\u00e6re ledelsen vurderer at tilsvarende informasjon b\u00f8r offentliggj\u00f8res.<\/p>\n

Samtidig ville det v\u00e6re feil \u00e5 hevde, uten ytterligere belegg, at OSINT-publikasjoner tvinger den milit\u00e6re ledelsen til \u00e5 offentliggj\u00f8re informasjon. En slik \u00e5rsakssammenheng kan ikke fastsl\u00e5s ut fra \u00e5pne kilder. Publiseringene endrer derimot informasjonsmilj\u00f8et som den milit\u00e6re ledelsen m\u00e5 forholde seg til.<\/p>\n

Vivaldi og operasjonssikkerhet sett fra fiendens perspektiv<\/h2>\n

Offensivoperasjonen Vivaldi p\u00e5 frontavsnittet ved Lyman er et s\u00e6rlig tydelig eksempel sett fra fiendens perspektiv. Allerede 11. september rapporterte den russiske Z-kanalen Vojennyj Osvedomitel om en mulig ukrainsk motoffensiv nord for Lyman. Ogs\u00e5 Rybar, som har forbindelser til Russlands forsvarsdepartement, rapporterte om situasjonen. Dette skjedde f\u00f8r den ukrainske siden offisielt offentliggjorde operasjonen.<\/p>\n

\"Vivaldi-operasjonenOpplysningene gjaldt en ukrainsk motoffensiv nord for Lyman og muligheten for at russiske styrker ble presset tilbake mot elven Zjerebets (arkiv<\/a>). Samtidig pekte kanalens skribenter p\u00e5 et grunnleggende problem. De kunne ikke med sikkerhet fastsl\u00e5 hvor omfattende den ukrainske fremrykningen var, fordi Ukrainas forsvarsstyrker holdt tett om operasjonen og ikke publiserte videoer av fremgangen.<\/p>\n

Den 15. september endret situasjonen seg. Ledelsen i 3. arm\u00e9korps offentliggjorde den f\u00f8rste fasen av Vivaldi. If\u00f8lge opplysningene var 75 kvadratkilometer ryddet for russiske styrker som hadde infiltrert omr\u00e5det. Ytterligere 10 kvadratkilometer var frigjort fra russisk okkupasjon, Serednie var frigjort, og flere andre omr\u00e5der var ryddet.<\/p>\n