{"id":5771,"date":"2026-10-02T21:49:24","date_gmt":"2026-10-02T19:49:24","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5771"},"modified":"2026-10-02T21:55:37","modified_gmt":"2026-10-02T19:55:37","slug":"forsvarssamarbeid-ostersjoen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/forsvarssamarbeid-ostersjoen\/","title":{"rendered":"Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i \u00d8stersj\u00f8en"},"content":{"rendered":"
\n

Den 24. september 2026 gikk finske F\/A-18 Hornet og svenske JAS 39 Gripen p\u00e5 vingene for \u00e5 identifisere russiske milit\u00e6rfly over Finskebukta. Det var f\u00f8rste gang de to landenes flyv\u00e5pen gjennomf\u00f8rte et felles identifiseringsoppdrag som en del av QRA-beredskapen.<\/span><\/p>\n

\n

Innsatsen fant sted mindre enn en m\u00e5ned etter beslutningen om \u00e5 styrke overv\u00e5kingen og beskyttelsen av Finlands territorium. Forstyrrelser i satellittnavigasjonen fra russisk territorium p\u00e5virker fortsatt Finland og \u00d8stersj\u00f8en. Luftforsvar, beskyttelse mot droner, overv\u00e5king til sj\u00f8s og nordisk beredskap henger derfor stadig tettere sammen.<\/p>\n

F\u00f8rste felles identifisering over Finskebukta<\/h2>\n

Den 24. september ble finske og svenske kampfly p\u00e5 QRA-beredskap sendt p\u00e5 vingene over Finskebukta. Det svenske forsvaret<\/a> opplyser at de russiske milit\u00e6rflyene befant seg i internasjonalt luftrom. Det er ikke rapportert om noen krenkelse av svensk eller finsk luftrom.<\/p>\n

Finland deltok med F\/A-18 Hornet og Sverige med JAS 39 Gripen. Oppdraget ble ledet av det finske flyv\u00e5penets operasjonssenter. Den russiske formasjonen besto av et transportfly av typen Tu-134 samt kampfly av typene MiG-31 og Su-30.<\/p>\n

Svenske og finske kampfly p\u00e5 QRA-beredskap har tidligere trent sammen p\u00e5 tvers av landegrensen. Det nye var at samarbeidet ble brukt i et felles beredskapsoppdrag. Fly fra begge land kan ogs\u00e5 benytte det andre landets flybaser n\u00e5r situasjonen krever det.<\/p>\n

Sverige skal st\u00f8tte Finlands territorielle forsvar<\/h2>\n

Den 28. august kunngjorde det svenske forsvaret<\/a> at svenske enheter i l\u00f8pet av h\u00f8sten skal styrke Finlands forsvar mot droner. St\u00f8tten kan omfatte JAS 39 Gripen, korvetter av Visby-klassen samt radar- og luftvernsystemer.<\/p>\n

Svenske enheter kan om n\u00f8dvendig stilles under finsk kommando. De opererer normalt fra Sverige, men kan stasjoneres i Finland. Oppgaven er \u00e5 bidra til \u00e5 oppdage og avvise trusler mot finsk suverenitet og supplere Finlands egne ressurser.<\/p>\n

Samarbeidet bygger videre p\u00e5 en beslutning om \u00f8kt territoriell overv\u00e5king og beskyttelse av Finlands territorium. Den svenske regjeringen<\/a> knytter samarbeidet til NATOs avskrekking og forsvar p\u00e5 den \u00f8stlige flanken. Identifiseringen 24. september ble det f\u00f8rste felles flyoppdraget innenfor det utvidede samarbeidet.<\/p>\n

GNSS-forstyrrelser fra russisk territorium<\/h2>\n

Forstyrrelser i satellittnavigasjonen er blitt et tilbakevendende problem i Finland og over Finskebukta. I april rapporterte Traficom<\/a> at GNSS-forstyrrelser i flytrafikken ble registrert d\u00f8gnet rundt i S\u00f8r- og Midt-Finland. Det forekom ogs\u00e5 lokale forstyrrelser i mobilnettene n\u00e6r den russiske grensen.<\/p>\n

Traficoms m\u00e5linger viser at forstyrrelser i b\u00e5de GNSS og mobilnett kommer fra russisk territorium. Myndigheten knytter dem til russiske elektroniske forstyrrelser som brukes for \u00e5 beskytte kritiske m\u00e5l. M\u00e5lingene viser derimot ikke hensikten bak den enkelte forstyrrelsen.<\/p>\n

Skipsfarten er ogs\u00e5 ber\u00f8rt. If\u00f8lge Traficoms statistikk<\/a> var 392 fart\u00f8yer fram til utgangen av august 2026 registrert som ber\u00f8rt av GNSS-forstyrrelser i finske farvann. Metoden for statistikkf\u00f8ring ble endret ved \u00e5rsskiftet, noe som gj\u00f8r direkte sammenligninger med tidligere \u00e5r usikre. Alle rapporterte forstyrrelser i skipsfarten er registrert i Finskebukta.<\/p>\n

Ukrainas erfaringer er direkte relevante for Norden<\/h2>\n

Krigen i Ukraina viser hvor raskt russiske dronesystemer og mottiltak endres. InformNapalm har tidligere beskrevet<\/a> hvordan Russland tilpasser angrepsdronenes hastighet, navigasjon og motstandsdyktighet etter hvert som de ukrainske forsvarstiltakene blir mer effektive. Denne utviklingen er relevant for forsvaret i de nordiske landene n\u00e5r beskyttelsen mot droner bygges ut.<\/p>\n

Sammenhengen kan allerede ses i Sverige. Da sensorene p\u00e5 korvetter av Visby-klassen ble oppgradert for \u00e5 oppdage og bekjempe sm\u00e5 droner, viste det svenske forsvaret<\/a> uttrykkelig til erfaringene fra Ukraina. Den svenske st\u00f8tten til Finland er rettet mot samme type trussel, men er tilpasset nordiske forhold.<\/p>\n

Forstyrrelsene p\u00e5virker ogs\u00e5 svenske farvann<\/h2>\n

Svenske myndigheter har advart mot de samme problemene. I april 2026 publiserte Sj\u00f6fartsverket<\/a> en advarsel om tilbakevendende forstyrrelser av satellittbaserte posisjoneringssystemer i \u00d8stersj\u00f8en. Det er ogs\u00e5 observert forstyrrelser i radar- og AIS-systemer.<\/p>\n

Konsekvensene kan v\u00e6re konkrete. Et fart\u00f8y kan bli vist med feil posisjon p\u00e5 et elektronisk sj\u00f8kart, mens feilaktige AIS-opplysninger kan gi et misvisende bilde av andre fart\u00f8yers posisjon og bevegelser. Selv sm\u00e5 posisjonsfeil kan f\u00e5 stor betydning i trange farvann.<\/p>\n

Ved manipulering av posisjonssignalene mottar utstyret falske signaler som gir feil posisjon. Ved signalforstyrrelser svekkes eller blokkeres det riktige satellittsignalet. B\u00e5de svensk og finsk skipsfart m\u00e5 derfor kunne fortsette navigeringen n\u00e5r satellittposisjoneringen ikke er til \u00e5 stole p\u00e5.<\/p>\n

Skyggefl\u00e5ten seiler i de samme farvannene<\/h2>\n

EU fortsetter \u00e5 rette sanksjoner mot den russiske skyggefl\u00e5ten. I den 21. sanksjonspakken<\/a> fra 23. juli 2026 ble ytterligere 41 fart\u00f8yer f\u00f8rt opp p\u00e5 sanksjonslisten. Fra f\u00f8r var 632 fart\u00f8yer omfattet.<\/p>\n

Tiltakene er rettet mot tankskip som omg\u00e5r pristaket p\u00e5 russisk olje eller p\u00e5 annen m\u00e5te st\u00f8tter Russlands energisektor. Reglene er ogs\u00e5 blitt utvidet til fart\u00f8yer som leverer bunkersdrivstoff eller andre tjenester til skyggefl\u00e5ten.<\/p>\n

Skyggefl\u00e5ten og GNSS-forstyrrelsene er to ulike sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er ikke grunnlag for \u00e5 knytte en enkelt navigasjonsforstyrrelse til et bestemt fart\u00f8y. Begge deler ber\u00f8rer imidlertid det samme havomr\u00e5det, der tett skipstrafikk deler plassen med kraftkabler, datakabler og annen viktig infrastruktur p\u00e5 havbunnen.<\/p>\n

NATO styrker beskyttelsen av infrastrukturen i \u00d8stersj\u00f8en<\/h2>\n

Etter flere skader p\u00e5 undersj\u00f8isk infrastruktur iverksatte NATO<\/a> Baltic Sentry i januar 2025. Innsatsen omfatter blant annet fregatter, maritime patruljefly og ubemannede maritime systemer. Nasjonale overv\u00e5kingsressurser samordnes ogs\u00e5 som en del av innsatsen.<\/p>\n

Form\u00e5let er \u00e5 forbedre evnen til \u00e5 oppdage og m\u00f8te trusler mot kabler, r\u00f8rledninger og annen viktig infrastruktur. Baltic Sentry inneb\u00e6rer ikke at enhver kabelskade betraktes som sabotasje eller tilskrives Russland. \u00c5rsak og ansvar m\u00e5 fastsl\u00e5s i hvert enkelt tilfelle.<\/p>\n

Sverige leder NATOs landstyrke i Finland<\/h2>\n

Den 6. juni 2026 ble Forward Land Forces Finland<\/a> etablert. Sverige er rammenasjon og leder den multinasjonale styrken. En svensk bataljonsstridsgruppe utgj\u00f8r kjernen og ble i forbindelse med etableringen stilt under NATOs kommando.<\/p>\n

Den svenske bataljonsstridsgruppen har base i Boden og samarbeider med et multinasjonalt stabselement i Rovaniemi. Sveriges bidrag omfatter rundt 600 personer i 2026 og kan om n\u00f8dvendig utvides til cirka 1 200.<\/p>\n

Danmark, Frankrike, Island, Italia, Norge og Storbritannia bidrar ogs\u00e5 til styrken. If\u00f8lge NATO<\/a> er FLF Finland den niende multinasjonale landstyrken langs alliansens \u00f8stlige flanke. Sverige har dermed en direkte rolle i styrkingen av Nord-Finland og Nordkalotten.<\/p>\n

De nordiske flyv\u00e5pnene styrker samarbeidet<\/h2>\n

Sverige, Finland, Norge og Danmark har over lengre tid utviklet samarbeidet mellom sine flyv\u00e5pen innenfor Nordic Air Power. Svenske og finske piloter har trent sammen p\u00e5 tvers av landegrensen nesten hver uke i flere \u00e5r. Oppdraget 24. september viser at samarbeidet n\u00e5 ogs\u00e5 brukes i den ordin\u00e6re QRA-beredskapen.<\/p>\n

I juni ble samarbeidet pr\u00f8vd ut i st\u00f8rre skala under Ramstein Flag 26<\/a>. Sverige, Finland, Norge og Danmark var sammen vertskap for den nordlige delen av \u00f8velsen. Totalt deltok 19 NATO-land og mer enn 150 fly fra 15 flybaser.<\/p>\n

Luftoperasjonene i nord ble ledet fra NATOs Combined Air Operations Centre i Bod\u00f8. NATO<\/a> opplyser at senteret har ansvaret for luftoperasjoner over Norden, \u00d8stersj\u00f8en, Nord-Atlanteren og Barentshavet. Det geografiske ansvarsomr\u00e5det viser hvorfor samarbeidet mellom de nordiske flyv\u00e5pnene har f\u00e5tt st\u00f8rre betydning.<\/p>\n

De nordiske landene styrker samarbeidet om forsyningssikkerhet<\/h2>\n

Den 2. september ble en felles nordisk erkl\u00e6ring om forsyningssikkerhet<\/a> undertegnet. Sverige, Finland, Norge, Danmark og Island deltar sammen med \u00c5land, F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland.<\/p>\n

Samarbeidet skal sikre tilgangen til viktige varer og tjenester under kriser og krig. Produksjon, transport, distribusjon og handel er sentrale omr\u00e5der. I en region der milit\u00e6re forsterkninger og sivil forsyning benytter de samme havnene, veiene og kommunikasjonssystemene, er den sivile beredskapen en del av den praktiske forsvarsevnen.<\/p>\n

Fra \u00d8stersj\u00f8en til Arktis<\/h2>\n

Den nordiske forsvarsplanleggingen omfatter n\u00e5 et st\u00f8rre sammenhengende omr\u00e5de. NATO<\/a> har i 2026 etablert Arctic Sentry og Forward Land Forces Finland, mens luftoperasjonene i nord ledes fra Bod\u00f8.<\/p>\n

Sammenhengen ble ogs\u00e5 tydelig framhevet p\u00e5 m\u00f8tet mellom Canada og de nordisk-baltiske landene 22. september. I den felles erkl\u00e6ringen<\/a> beskrives sikkerheten i \u00d8stersj\u00f8en, Nord-Atlanteren og Arktis som tett forbundet.<\/p>\n

For Sverige og Finland f\u00e5r dette konkrete f\u00f8lger. Flybaser, havner, veier og forsyningslinjer m\u00e5 kunne brukes p\u00e5 tvers av landegrensene. Forsvaret av Finskebukta kan derfor ikke skilles fullstendig fra utviklingen p\u00e5 Nordkalotten eller i resten av \u00d8stersj\u00f8omr\u00e5det.<\/p>\n

Risikoen for et v\u00e6pnet angrep vurderes fortsatt som lav<\/h2>\n

Den \u00f8kte aktiviteten i n\u00e6romr\u00e5det betyr ikke at et milit\u00e6rt angrep mot Norden vurderes som n\u00e6rt forest\u00e5ende. Det svenske forsvaret<\/a> vurderer fortsatt risikoen for et v\u00e6pnet angrep mot Sverige som lav, men peker ogs\u00e5 p\u00e5 \u00f8kt risiko for p\u00e5virkningsoperasjoner og andre fiendtlige handlinger.<\/p>\n

Den 30. september sa NATOs generalsekret\u00e6r Mark Rutte at alliansen ikke ser noen umiddelbar russisk milit\u00e6r trussel mot NATOs territorium. Reuters<\/a> rapporterte om uttalelsen i forbindelse med \u00f8kte spenninger rundt Kaliningrad.<\/p>\n

Flere forhold m\u00e5 holdes atskilt. GNSS-forstyrrelser fra russisk territorium er dokumentert. Russiske milit\u00e6rfly beveger seg fortsatt over \u00d8stersj\u00f8omr\u00e5det. Sverige og Finland gjennomf\u00f8rer n\u00e5 ogs\u00e5 felles beredskapsoppdrag. Ingenting av dette er i seg selv bevis p\u00e5 at en krig mot Norden er n\u00e6rt forest\u00e5ende.<\/p>\n

Samarbeidet brukes n\u00e5 ogs\u00e5 i QRA-beredskapen<\/h2>\n

Det svensk-finske forsvarssamarbeidet brukes i 2026 i flere praktiske oppgaver. Finland kan f\u00e5 st\u00f8tte fra svenske kampfly, marinefart\u00f8y og luftvernressurser. I tillegg inng\u00e5r svenske landstyrker i NATO-styrken som skal forsterke Nord-Finland.<\/p>\n

Kampfly i svensk og finsk QRA-beredskap kan benytte flybaser i begge land. I \u00d8stersj\u00f8en m\u00f8ter landene de samme forstyrrelsene i satellittnavigasjonen og det samme behovet for \u00e5 beskytte skipsfarten og kritisk infrastruktur. Ukrainas erfaringer med droner og elektronisk krigf\u00f8ring er blitt enda en del av denne beredskapen.<\/p>\n

Det felles oppdraget over Finskebukta viser hva som har endret seg. Den 24. september 2026 identifiserte finske F\/A-18 Hornet og svenske JAS 39 Gripen sammen russiske milit\u00e6rfly i internasjonalt luftrom. Sverige og Finland har trent sammen i mange \u00e5r. N\u00e5 brukes samarbeidet ogs\u00e5 n\u00e5r QRA-beredskapen aktiveres.<\/p>\n

Materialet er utarbeidet av Andrij Lisitsyn for InformNapalm<\/a>.<\/p>\n

\n

Flere artikler fra InformNapalm<\/h2>\n