{"id":5791,"date":"2026-10-07T01:36:33","date_gmt":"2026-10-06T23:36:33","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5791"},"modified":"2026-10-07T02:09:12","modified_gmt":"2026-10-07T00:09:12","slug":"grasone","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/grasone\/","title":{"rendered":"Russlands gr\u00e5sone i Norden \u2013 etterretning, sabotasje og p\u00e5virkning av beslutningsprosesser"},"content":{"rendered":"
\n

Russlands krig mot Ukraina har endret sikkerhetsmilj\u00f8et i hele Nord-Europa. De nordiske landene inng\u00e5r i den politiske, milit\u00e6re og logistiske strukturen som st\u00f8tter Ukraina og styrker Natos nordlige flanke. Samtidig beskriver sikkerhets- og etterretningstjenester russisk etterretningsvirksomhet, forberedelser til sabotasje, rekruttering av proxyakt\u00f8rer og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke politiske beslutninger og opinionen.<\/span><\/p>\n

\n

Aktiviteten begrenser seg ikke til tradisjonell spionasje. Strategisk beliggende eiendommer, sivile nettverk, digital rekruttering og informasjonsp\u00e5virkning inng\u00e5r i en bredere gr\u00e5sone der ogs\u00e5 menneskers virkelighetsoppfatning og evne til \u00e5 fatte beslutninger kan bli m\u00e5l. Utviklingen har blitt s\u00e6rlig tydelig i 2026.<\/p>\n

Norden som strategisk omr\u00e5de<\/h2>\n

Danmarks milit\u00e6re etterretningstjeneste<\/a> (FE) vurderer at Russland i de kommende m\u00e5nedene vil trappe opp hybridkrigen mot Nato og Vesten ytterligere. Risikoen for begrensede milit\u00e6re angrep mot et Nato-land beskrives som lav, men \u00f8kende. En regul\u00e6r invasjon av et Nato-land vurderes fortsatt som lite sannsynlig, men kan if\u00f8lge FE ikke lenger utelukkes. Samtidig f\u00e5r Norden st\u00f8rre betydning for st\u00f8tten til Ukraina. Den 6. oktober kunngjorde den svenske regjeringen<\/a> at Sverige fra desember vil bidra med en Patriot-luftvernenhet til beskyttelsen av Natos logistikknutepunkt i Polen. Der omlastes milit\u00e6re og sivile leveranser til Ukraina.<\/p>\n

Russlands interesse for Norden kan ikke ses uavhengig av krigen mot Ukraina. Regionen rommer forsvarsindustri, milit\u00e6re anlegg, energisystemer, havner og transportruter med betydning for b\u00e5de Nato og st\u00f8tten til Ukraina. Norge har dessuten en sentral posisjon i Arktis og Nordatlanteren, mens Finland deler en lang landegrense med Russland. Sverige og Danmark har stor betydning for \u00d8stersj\u00f8omr\u00e5det og forbindelsene mellom Natos nordlige og \u00f8stlige deler.<\/p>\n

De nordiske myndighetenes vurderinger varierer i detaljene, men peker i samme retning. Den norske sikkerhetstjenesten<\/a> (PST) forventer \u00f8kt aktivitet fra russiske etterretningstjenester i 2026. Milit\u00e6r aktivitet, allierte \u00f8velser, norsk st\u00f8tte til Ukraina, kritisk infrastruktur, Arktis og nordomr\u00e5dene er blant de prioriterte interesseomr\u00e5dene. PST forventer ogs\u00e5 flere russiske cyberoperasjoner, p\u00e5virkningsoperasjoner og rekrutteringsfors\u00f8k gjennom digitale kanaler. Den svenske sikkerhetstjenesten<\/a> (S\u00e4po) beskriver samtidig Russland som den st\u00f8rste sikkerhetstrusselen mot Sverige og vurderer sabotasjetrusselen som reell, s\u00e6rlig mot virksomheter med betydning for Vestens st\u00f8tte til Ukraina.<\/p>\n

Sabotasje kan begynne med kartlegging<\/h2>\n

Det mest synlige ved sabotasje er ofte selve skaden, mens forberedelsene kan v\u00e6re langt mindre dramatiske. Kartlegging av bygninger, lagre, kj\u00f8ret\u00f8y, personell, transportruter og sikkerhetsrutiner kan danne grunnlag for senere operasjoner. Den 5. september 2026 opplyste den danske sikkerhets- og etterretningstjenesten<\/a> (PET) at tjenesten ser konkrete russiske planer og forberedelser til sabotasje i Danmark. Aktiviteten er s\u00e6rlig rettet mot forsvarsindustrien og selskaper med tilknytning til den milit\u00e6re st\u00f8tten til Ukraina.<\/p>\n

PET beskriver samtidig hvordan personer kan rekrutteres p\u00e5 nettet til avgrensede oppdrag. Kontakten kan etableres gjennom sosiale medier, spillplattformer og meldingstjenester som Telegram. Et f\u00f8rste oppdrag kan for eksempel best\u00e5 i \u00e5 fotografere en bedrift, et lager, et transportmiddel eller ulike adkomstveier. Handlingen kan virke ubetydelig for den som utf\u00f8rer den, men f\u00e5 en helt annen verdi sammen med andre opplysninger. Metoden skaper samtidig avstand mellom den russiske staten og personen som til slutt utf\u00f8rer oppdraget. Det gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 fastsl\u00e5 hvem som st\u00e5r bak, og reduserer behovet for \u00e5 bruke egne etterretningsoffiserer i hvert ledd.<\/p>\n

Nasjonalitet avgj\u00f8r ikke hvem som kan rekrutteres<\/h2>\n

PST har advart om at russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester<\/a> fors\u00f8ker \u00e5 rekruttere ukrainere i Norge. If\u00f8lge PST kan personer tilbys \u00f8konomiske fordeler eller utsettes for press. Familiemedlemmer og eiendom i Ukraina eller i russisk-okkuperte omr\u00e5der kan brukes som pressmiddel. I enkelte tilfeller vet den rekrutterte ikke fullt ut hvem som i siste instans st\u00e5r bak oppdraget.<\/p>\n

Dette viser hvorfor nasjonalitet er et d\u00e5rlig grunnlag for \u00e5 vurdere etterretningsrisiko. En ukrainer som har flyktet fra Russlands krig, kan selv bli utsatt for russisk utpressing eller rekruttering. En nordisk statsborger uten russisk bakgrunn kan samtidig bli hyret til et praktisk oppdrag. Det avgj\u00f8rende er tilgang til informasjon, personer eller steder. En sj\u00e5f\u00f8r kan kjenne transportruter, mens en ansatt kan ha innsikt i sikkerhetsrutiner. En person med lokalkunnskap kan fotografere et omr\u00e5de uten \u00e5 vekke oppmerksomhet. Sikkerhetsvurderinger m\u00e5 derfor ta utgangspunkt i handlinger, kontakter og konkrete oppdrag, ikke i etnisk bakgrunn eller morsm\u00e5l.<\/p>\n

Illegalister bak tilsynelatende vanlige identiteter<\/h2>\n

Profesjonell etterretningsvirksomhet er samtidig ikke blitt erstattet av midlertidig rekrutterte proxyakt\u00f8rer. Et tydelig nyere eksempel fra Norge er Michail Valerijevitj Mikusjin. Han arbeidet som gjesteforsker ved UiT Norges arktiske universitet f\u00f8r PST p\u00e5grep ham i Troms\u00f8 24. oktober 2022. Mikusjin hadde opptr\u00e5dt under brasiliansk identitet og var mistenkt for grov etterretningsvirksomhet. Senere var han en del av fangeutvekslingen mellom Russland og vestlige land i august 2024.<\/p>\n

PST bruker betegnelsen illegalist om denne typen etterretningsoffiser. Begrepet er mer presist enn den popul\u00e6rkulturelle betegnelsen \u00absovende agent\u00bb. En illegalist trenger ikke \u00e5 v\u00e6re passiv i flere \u00e5r f\u00f8r vedkommende blir aktivert. Det avgj\u00f8rende er den konstruerte identiteten og muligheten til \u00e5 bygge tillit og relasjoner uten diplomatisk dekke. Universiteter, selskaper og sivile kontaktnett trenger ikke \u00e5 h\u00e5ndtere gradert informasjon for \u00e5 v\u00e6re interessante. Kunnskap om forskning, teknologi, personlige nettverk og beslutningsprosesser kan samlet ha betydelig etterretningsverdi. Etter fangeutvekslingen beskrev PST<\/a> utvekslingen som n\u00e6rmest en russisk innr\u00f8mmelse av Mikusjins rolle som etterretningsoffiser i Norge.<\/p>\n

Sivile nettverk krever presisjon<\/h2>\n

Russiske kulturforeninger, religi\u00f8se milj\u00f8er og andre sivile nettverk krever en langt grundigere vurdering enn mistanke basert p\u00e5 bakgrunn alene. Russisk bakgrunn, mange \u00e5rs botid i et nordisk land eller deltakelse i russisk kulturliv er ikke i seg selv belegg for etterretningsvirksomhet. Personer i den russiske diasporaen kan tvert imot selv bli utsatt for overv\u00e5king, p\u00e5virkning eller rekrutteringsfors\u00f8k fra russiske statlige strukturer.<\/p>\n

Samtidig finnes det dokumenterte eksempler p\u00e5 at sivile organisasjoner har f\u00e5tt sikkerhetspolitisk betydning. Den svenske sikkerhetstjenesten S\u00e4po opplyser at den russiske staten gjennom flere \u00e5r har brukt den russisk-ortodokse kirken<\/a> under Moskva-patriarkatet som plattform for etterretningsinnhenting og annen sikkerhetstruende virksomhet. Aktiviteten har if\u00f8lge S\u00e4po v\u00e6rt rettet b\u00e5de mot Sverige og mot personer i den russiske diasporaen. P\u00e5 europeisk niv\u00e5 innf\u00f8rte EU<\/a> i april 2026 sanksjoner mot Pravfond, fondet for st\u00f8tte og beskyttelse av russiske landsmenn i utlandet. EU beskriver organisasjonen som et sentralt redskap i Russlands p\u00e5virkningsvirksomhet og propaganda i utlandet og fastsl\u00e5r at den er grunnlagt og finansiert av den russiske staten.<\/p>\n

Strategiske eiendommer f\u00e5r st\u00f8rre betydning<\/h2>\n

Eierskap til fast eiendom har ogs\u00e5 blitt et tydeligere sikkerhetspolitisk sp\u00f8rsm\u00e5l i Norden. Strategisk beliggende eiendommer kan gi mulighet for observasjon, plassering av teknisk utstyr eller kontroll over omr\u00e5der n\u00e6r milit\u00e6re anlegg og kritisk infrastruktur. Det betyr ikke at enhver utenlandsk eid eiendom brukes til spionasje. Selve beliggenheten kan likevel utgj\u00f8re en risiko som myndighetene \u00f8nsker \u00e5 h\u00e5ndtere f\u00f8r skadelig aktivitet er blitt konstatert.<\/p>\n

I Sverige s\u00f8kte den svenske etaten Fortifikationsverket, som forvalter statlige forsvarseiendommer i august 2026, p\u00e5 oppdrag fra det svenske forsvaret, om \u00e5 ekspropriere en eiendom n\u00e6r Musk\u00f6basen. Eiendommen ligger ved en av innseilingene til marinebasen og eies av en person med russisk statsborgerskap. Det svenske forsvaret<\/a> vurderer at stedet har s\u00e6rlige forutsetninger for \u00e5 styrke beskyttelsen av basen, s\u00e6rlig mot droner. S\u00f8knaden begrunnes med sikkerhetssituasjonen, trusselen fra russiske dronekapasiteter og eierforholdene. Myndigheten har likevel ikke dermed fastsl\u00e5tt at eiendommen er blitt brukt til spionasje eller sabotasje.<\/p>\n

Finland har skjerpet kontrollen med fast eiendom<\/h2>\n

Finland har g\u00e5tt lenger med s\u00e6rskilt lovgivning. Siden 15. juli 2025 gjelder regler<\/a> som i enkelte tilfeller helt hindrer eiendomskj\u00f8p med tilknytning til Russland og Belarus. Bakgrunnen er den endrede sikkerhetssituasjonen og risikoen for at eiendommer kan utnyttes p\u00e5 m\u00e5ter som p\u00e5virker nasjonal sikkerhet, forsvar eller myndighetenes handlingsmuligheter.<\/p>\n

Kontrollen i Finland omfatter ogs\u00e5 andre enn russiske kj\u00f8pere. I mars 2026 avslo Finlands forsvarsdepartement<\/a> seks planlagte eiendomskj\u00f8p i ulike deler av landet. S\u00f8kerne var russiske, usbekiske, kinesiske og canadiske statsborgere eller selskaper eid av statsborgere fra disse landene. Departementet fremhevet at eiendomskj\u00f8p kan brukes til \u00e5 etablere et fotfeste i Finland eller begrense myndighetenes handlingsmuligheter. Beslutningene viser dermed at den finske modellen bygger p\u00e5 sikkerhetsvurderinger og ikke bare p\u00e5 nasjonalitet.<\/p>\n

Etterretningsinnhenting kan bane vei for p\u00e5virkning<\/h2>\n

Etterretningsinnhenting handler ikke bare om milit\u00e6re hemmeligheter eller tekniske data. Kunnskap om hvordan et samfunn fatter beslutninger, kan brukes til \u00e5 identifisere konflikter, s\u00e5rbarheter og personer med innflytelse. Etterretningsvirksomhet og informasjonsp\u00e5virkning kan dermed bli deler av den samme operasjonen.<\/p>\n

Et konkret eksempel ble offentliggjort i Sverige 10. august 2026. Den svenske sikkerhetstjenesten S\u00e4po hadde kartlagt og motvirket en operasjon<\/a> som if\u00f8lge myndigheten var planlagt og styrt av Russlands utenlandsetterretningstjeneste SVR. Operasjonen hadde blant annet samlet inn opplysninger om svenske beslutningsprosesser for \u00e5 legge til rette for p\u00e5virkning i polariserende sp\u00f8rsm\u00e5l. M\u00e5let var if\u00f8lge S\u00e4po \u00e5 undergrave beslutningsprosessene og diskreditere Sverige, EU og Nato. Saken er prinsipielt relevant langt utenfor Sverige. Kunnskap om en regjering, institusjon eller befolkning kan gj\u00f8re senere p\u00e5virkning mer m\u00e5lrettet. Den kan vise hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l som skaper uro, hvilke motsetninger som kan forsterkes, og hvilke argumenter som p\u00e5virker menneskers risikovurderinger. Slike opplysninger kan v\u00e6re strategisk verdifulle selv n\u00e5r de ikke er graderte.<\/p>\n

Refleksiv kontroll retter seg mot beslutningene<\/h2>\n

Begrepet refleksiv kontroll blir relevant i denne sammenhengen. Teorien har r\u00f8tter i sovjetisk strategisk tenkning og handler om mer enn tradisjonell propaganda. Kjernen er \u00e5 p\u00e5virke informasjonen og forestillingene som motparten legger til grunn for sine beslutninger. M\u00e5let er at motparten selv skal velge et handlingsalternativ som er til fordel for akt\u00f8ren bak p\u00e5virkningen.<\/p>\n

Natos senter for strategisk kommunikasjon, NATO Strategic Communications Centre of Excellence<\/a>, beskriver hvordan refleksiv kontroll kan p\u00e5virke en motparts informasjonskanaler og dermed endre beslutningsgrunnlaget. Et nyere arbeid fra Natos fagmilj\u00f8 for kommando og kontroll, NATO Command and Control Centre of Excellence<\/a>, beskriver det samme prinsippet som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 motpartens beslutningsstruktur og tilf\u00f8re informasjon som f\u00f8rer til tilsynelatende logiske beslutninger til fordel for Moskva. Begrepet b\u00f8r samtidig ikke brukes som betegnelse p\u00e5 enhver russisk informasjonsoperasjon. En slik konklusjon krever kunnskap om operasjonens faktiske planlegging og hensikt. Som analysemodell er teorien derimot relevant n\u00e5r informasjonsinnhenting kombineres med fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke beslutningsprosesser.<\/p>\n

St\u00f8tten til Ukraina er ogs\u00e5 et informasjonssp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n

Russland trenger ikke \u00e5 overbevise befolkningen i Norden eller resten av Europa om at Kreml har rett. En strategisk effekt kan oppst\u00e5 dersom st\u00f8tten til Ukraina svekkes av andre \u00e5rsaker. Frykt for eskalering kan forsterkes, kostnader kan fremstilles som uholdbare, og allerede eksisterende samfunnskonflikter kan utnyttes. Ulike m\u00e5lgrupper kan dessuten f\u00e5 motstridende budskap dersom det \u00f8ker polariseringen.<\/p>\n

Den svenske myndigheten for psykologisk forsvar (MPF<\/a>) vurderer at Russland i 2025 var den st\u00f8rste utenlandske trusselakt\u00f8ren p\u00e5 informasjonsomr\u00e5det i Sverige. MPF beskriver p\u00e5virkningen som lavintensiv, men systematisk, med m\u00e5l om \u00e5 svekke den politiske, \u00f8konomiske og milit\u00e6re st\u00f8tten til Ukraina. P\u00e5 europeisk niv\u00e5 fors\u00f8kte det russiske p\u00e5virkningsapparatet if\u00f8lge myndigheten ogs\u00e5 \u00e5 splitte samarbeidet i EU og p\u00e5virke st\u00f8tten til Ukraina og sanksjonene mot Russland. Vurderingen gjelder Sverige og svenske interesser, men metodene som beskrives, inng\u00e5r i et bredere europeisk m\u00f8nster.<\/p>\n

Kognitiv krigf\u00f8ring har et bredere m\u00e5l<\/h2>\n

Kognitiv krigf\u00f8ring er et bredere begrep enn refleksiv kontroll. Natos strategiske kommando for omstilling, NATO Allied Command Transformation<\/a>, beskriver omr\u00e5det som koordinerte milit\u00e6re og ikke-milit\u00e6re aktiviteter som har som m\u00e5l \u00e5 p\u00e5virke menneskers kognitive prosesser. Holdninger og atferd kan endres ved \u00e5 p\u00e5virke eller forstyrre virkelighetsoppfatning, rasjonalitet og beslutningsevne. Menneskets evne til \u00e5 tenke og vurdere blir dermed en del av konfliktmilj\u00f8et.<\/p>\n

Nato bruker selv russiske informasjonsoperasjoner knyttet til krigen mot Ukraina som eksempel. Kommunikasjonsteknologi, falske fortellinger og manipulering av virkelighetsoppfatningen kan kombineres for \u00e5 p\u00e5virke opinionen og svekke tilliten til \u00e5pne informasjonskilder. Kognitiv krigf\u00f8ring trenger derfor ikke \u00e5 f\u00f8re til at m\u00e5lgruppen begynner \u00e5 st\u00f8tte angriperen. Polarisering, mistillit, informasjonsoverbelastning og usikkerhet kan v\u00e6re tilstrekkelige effekter. Refleksiv kontroll og kognitiv krigf\u00f8ring overlapper dermed, men er ikke identiske. Den f\u00f8rste retter seg s\u00e6rlig mot \u00e5 forme motpartens beslutninger, mens den andre omfatter et bredere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke hvordan individer og grupper oppfatter, vurderer og reagerer p\u00e5 informasjon.<\/p>\n

Motstandskraft krever mer enn mistenksomhet<\/h2>\n

Den nordiske sikkerhetssituasjonen rommer to risikoer som m\u00e5 h\u00e5ndteres samtidig. Reell russisk etterretningsvirksomhet, sabotasjeplanlegging og p\u00e5virkning kan bli undervurdert, mens usikkerheten p\u00e5 den andre siden kan f\u00f8re til overreaksjoner der enhver hendelse eller person med russisk tilknytning blir betraktet som en sikkerhetstrussel.<\/p>\n

MPF har uttrykkelig advart om at hendelser noen ganger raskt tilskrives Russland, selv n\u00e5r forbindelsen er usikker eller vanskelig \u00e5 bevise. Hvis ethvert avvik umiddelbart beskrives som et hybridangrep, kan trusselbildet forst\u00f8rres p\u00e5 en m\u00e5te som i seg selv kommer en fremmed makt til gode. Prinsippet er ogs\u00e5 relevant utenfor Sverige. Et samfunn som mister evnen til \u00e5 skille verifiserte opplysninger fra mistanker, blir samtidig mer s\u00e5rbart for manipulasjon.<\/p>\n

Det finnes allerede tilstrekkelig mange dokumenterte tilfeller til at spekulasjoner er un\u00f8dvendige. Russiske illegalister har v\u00e6rt aktive i Norge, mens PET ser konkrete russiske forberedelser til sabotasje i Danmark og PST advarer mot rekrutteringsfors\u00f8k i Norge. Sverige har motvirket en SVR-styrt operasjon, og Finland og Sverige behandler eierskap til strategisk beliggende eiendommer som et sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l. Det avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor ikke hvilken nasjonalitet en person har, eller hvilket spr\u00e5k som snakkes hjemme. Det relevante er hvilke handlinger, kontakter, finansieringsstr\u00f8mmer og oppdrag som faktisk kan dokumenteres. N\u00e5r selve beslutningsprosessen kan v\u00e6re et m\u00e5l, blir evnen til \u00e5 skille fakta fra antakelser en del av samfunnets forsvar.<\/p>\n

Materialet er utarbeidet av Andrij Lisitsyn.<\/p>\n

\n

Flere artikler fra InformNapalm<\/h2>\n