{"id":5808,"date":"2026-10-12T22:46:10","date_gmt":"2026-10-12T20:46:10","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5808"},"modified":"2026-10-12T23:03:59","modified_gmt":"2026-10-12T21:03:59","slug":"russisk-desinformasjon-ki","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russisk-desinformasjon-ki\/","title":{"rendered":"Russisk desinformasjon spres gjennom falske nyheter og gjengis av KI-tjenester"},"content":{"rendered":"
\n

Russiske p\u00e5virkningsnettverk bruker forfalskede nyhetsrapporter til \u00e5 spre villedende opplysninger om Ukraina og landets internasjonale samarbeidspartnere. En oppdiktet journalistisk unders\u00f8kelse som feilaktig er blitt tilskrevet det franske magasinet Le Point, er blitt spredt via russiske Telegram-kanaler og et omfattende nettverk av nettsteder. Deretter har KI-tjenesten Claude gjengitt p\u00e5standene som sanne og vist til et av nettstedene i nettverket. Saken viser hvordan falske nyheter kan f\u00e5 ytterligere spredning gjennom digitale informasjonstjenester. Samtidig gir nye myndighetsrapporter og forskningsresultater et klarere bilde av organisasjonsstrukturene bak russisk informasjonsp\u00e5virkning.<\/p>\n

\n

Den 12. oktober 2026 advarer Tysklands innenriksminister Alexander Dobrindt om en omfattende skyggekrig rettet mot landet. P\u00e5 den samme pressekonferansen beskriver den tyske sikkerhetstjenesten BfV hvordan russisk hybridvirksomhet omfatter informasjonsmanipulasjon, sabotasje og andre sikkerhetstrusler. Advarslene kommer samtidig med nye europeiske kartlegginger av russiske p\u00e5virkningsoperasjoner. Unders\u00f8kelsene viser hvordan etablerte mediers identitet utnyttes for \u00e5 gi oppdiktede opplysninger troverdighet. Opplysningene spres gjennom koordinerte kanaler og publiseres p\u00e5 nytt p\u00e5 nettsteder som kan fremst\u00e5 som uavhengige av hverandre. N\u00e5r KI-baserte informasjonstjenester bruker disse opplysningene, oppst\u00e5r en ny spredningskanal der mottakeren ikke alltid har mulighet til \u00e5 vurdere hvor informasjonen kommer fra.<\/p>\n<\/div>\n

Forfalskning av medieinnhold som p\u00e5virkningsmetode<\/h2>\n

Russisk informasjonsp\u00e5virkning foreg\u00e5r ikke bare gjennom statlige medier og \u00e5pent Kreml-vennlige informasjonskanaler. En dokumentert metode er \u00e5 utnytte identiteten til etablerte nyhetsorganisasjoner for \u00e5 f\u00e5 oppdiktede opplysninger til \u00e5 fremst\u00e5 som troverdig journalistikk. Forfalskede artikler og videoer utstyres med kjente logoer, grafiske kjennetegn og iblant oppdiktede uttalelser fra virkelige personer. Den egentlige avsenderen skjules bak en tilsynelatende uavhengig nyhetskilde. N\u00e5r historien spres videre, kan henvisningen til det etablerte mediet f\u00f8lge med og skape inntrykk av at opplysningene allerede er kontrollert.<\/p>\n

I en kartlegging fra september 2026<\/a> dokumenterer analyseselskapet NewsGuard 906 identifiserte medieforfalskninger med tilknytning til tre russiske p\u00e5virkningsoperasjoner. Materialet er presentert som om det stammer fra 163 etablerte medier i 21 land. Blant nyhetsorganisasjonene som er blitt misbrukt, er BBC, Euronews, Politico og Deutsche Welle. Forfalskningene er blant annet brukt til \u00e5 spre korrupsjonsanklager mot ukrainske representanter og villedende opplysninger om europeiske politikere. P\u00e5 denne m\u00e5ten utnyttes etablerte mediers omd\u00f8mme for \u00e5 gi oppdiktede historier st\u00f8rre troverdighet.<\/p>\n

NewsGuard har samtidig korrigert en tidligere opplysning om veksten i aktiviteten. Selskapet oppga opprinnelig en \u00f8kning p\u00e5 850 prosent fra f\u00f8rste halv\u00e5r 2025 til samme periode i 2026. Etter innvendinger fra en uavhengig forskergruppe erkjenner NewsGuard at kartleggingen for 2025 ikke var like omfattende. Den opprinnelige sammenligningen kan derfor ha overdrevet veksten. Korrigeringen endrer ikke det faktum at de dokumenterte forfalskningene eksisterer, men begrenser muligheten til \u00e5 fastsl\u00e5 hvor raskt aktiviteten har \u00f8kt.<\/p>\n

Det sentrale ved metoden er hvordan falske opplysninger kan f\u00e5 \u00f8kt troverdighet gjennom flere ledd. En oppdiktet nyhetsrapport blir f\u00f8rst utstyrt med en kjent avsender. Deretter gjengis innholdet av andre nettsteder og brukerkontoer som viser til den angivelige originalkilden. Hvis opplysningene fortsetter \u00e5 spre seg, kan flere publiseringer skape inntrykk av uavhengig bekreftelse, selv om alle bygger p\u00e5 den samme forfalskningen.<\/p>\n

Den forfalskede franske unders\u00f8kelsen<\/h2>\n

Den 10. april 2026 begynner prorussiske Telegram-kanaler \u00e5 spre p\u00e5stander om at mer enn 20 000 ukrainske soldater har desertert etter \u00e5 ha f\u00e5tt medisinsk behandling i Frankrike. If\u00f8lge historien skal hver tredje ukrainske soldat som ble behandlet i landet i 2025, ha blitt v\u00e6rende i Frankrike i stedet for \u00e5 vende tilbake til Ukraina. Materialet inneholder ogs\u00e5 beskyldninger om at ukrainske soldater har sluttet seg til kriminelle grupper i Frankrike. Det franske magasinet Le Point oppgis som kilde. P\u00e5standene presenteres sammen med en video som bruker magasinets logo og etterligner det journalistiske uttrykket.<\/p>\n

Le Point har imidlertid aldri publisert en slik unders\u00f8kelse. Den 14. april offentliggj\u00f8r Ukrainas senter for bekjempelse av desinformasjon<\/a> en gjennomgang av materialet. Senteret fastsl\u00e5r at Le Point ikke har publisert opplysningene, og at tilsvarende statistikk verken finnes hos etablerte internasjonale medier eller i offisielle kilder. If\u00f8lge senterets kartlegging ble forfalskningen f\u00f8rst spredt gjennom russiske Telegram-kanaler og deretter gjengitt av nettsteder som sprer propaganda, som om den var en reell nyhet fra Frankrike.<\/p>\n

Deler av spredningen kan spores til den russiske Telegram-kanalen \u0412\u043e\u0435\u043d\u043d\u044b\u0439 \u043e\u0431\u043e\u0437\u0440\u0435\u0432\u0430\u0442\u0435\u043b\u044c, som betyr milit\u00e6robservat\u00f8r. I et innlegg 10. april gjengir kanalen p\u00e5standen om de ukrainske soldatene med en uttrykkelig henvisning til Le Point. Historien forekommer ogs\u00e5 i russiske nyhetsmedier, der den presenteres som en journalistisk avsl\u00f8ring. De identifiserte publiseringene viser hvordan den forfalskede kildehenvisningen f\u00f8lger historien n\u00e5r den spres videre.<\/p>\n

Den som opprinnelig produserte videoen, har derimot ikke kunnet identifiseres ut fra offentlig tilgjengelige opplysninger. Det er heller ikke fastsl\u00e5tt hvilken kanal som f\u00f8rst publiserte materialet. Den dokumenterte spredningen viser at forfalskningen forekom i flere prorussiske informasjonsmilj\u00f8er, men gir ikke grunnlag for \u00e5 fastsl\u00e5 den interne ansvarsfordelingen bak hele operasjonen.<\/p>\n

Offisiell behandlingsstatistikk st\u00f8tter ikke de p\u00e5st\u00e5tte tallene<\/h2>\n

Det angivelige omfanget av deserteringene kan sammenholdes med Ukrainas offisielle statistikk over medisinske evakueringer. If\u00f8lge opplysninger fra en ukrainsk helsemyndighet<\/a> hadde 6 445 ukrainere f\u00e5tt behandling i 33 land gjennom det internasjonale programmet Medevac Ukraine frem til 20. februar 2026. Programmet omfatter soldater, veteraner, barn og andre sivile som er rammet av krigen. Av pasientene hadde 231 blitt tatt imot til behandling i Frankrike. Verdens helseorganisasjon (WHO)<\/a> bekrefter ogs\u00e5 i mars 2026 at mer enn 6 400 ukrainere har f\u00e5tt behandling i utlandet gjennom programmet.<\/p>\n

Statistikken gjelder et s\u00e6rskilt koordinert behandlingsprogram og omfatter ikke n\u00f8dvendigvis alle ukrainere som har f\u00e5tt medisinsk behandling i utlandet. Den kan derfor ikke brukes som en fullstendig oversikt over ukrainske soldater som er blitt behandlet i Frankrike. Den viser derimot at p\u00e5standen om mer enn 20 000 desert\u00f8rer ikke har st\u00f8tte i det offentliggjorte tallgrunnlaget fra programmet. Det er heller ikke lagt frem uavhengig dokumentasjon for deserteringene. Den franske journalistiske unders\u00f8kelsen som angivelig skulle underbygge historien, eksisterer heller ikke.<\/p>\n

Spredningen gjennom det russiske Pravda-nettverket<\/h2>\n

Den falske Le Point-rapporten spres ikke bare p\u00e5 Telegram og russiske nyhetssider. If\u00f8lge NewsGuards kartlegging publiseres materialet p\u00e5 nytt p\u00e5 tolv spr\u00e5k gjennom Pravda-nettverket, et omfattende nettverk av nettsteder som sprer Kreml-vennlig innhold. Nettverket retter seg mot ulike land og spr\u00e5kgrupper og gjengir store mengder materiale fra prorussiske informasjonskanaler.<\/p>\n

If\u00f8lge NewsGuard omfatter nettverket rundt 280 nettsteder. I l\u00f8pet av 2025 publiserte det anslagsvis 6,3 millioner artikler, deriblant gjentatte publiseringer av 115 identifiserte falske p\u00e5stander. Tallene beskriver omfanget av publiseringsaktiviteten, men m\u00e5 ikke sidestilles med antallet personer som er blitt n\u00e5dd eller p\u00e5virket. Flere publiseringer kan inneholde de samme grunnleggende opplysningene og bli spredt uten \u00e5 ha noen nevneverdig faktisk leserskare.<\/p>\n

Den store mengden republisert materiale har likevel betydning for hvor lett opplysningene blir tilgjengelige. En historie som f\u00f8rst forekommer i et avgrenset russisk informasjonsmilj\u00f8, kan senere finnes p\u00e5 mange nettsteder og i flere spr\u00e5kversjoner. Ved vanlige informasjonss\u00f8k kan disse publiseringene fremst\u00e5 som separate kilder, selv om de gjengir det samme opprinnelige innholdet. Gjentakelsene kan dermed gi en oppdiktet historie et skinn av uavhengig bekreftelse.<\/p>\n

Le Point-saken viser hvordan en forfalsket nyhetsrapport kan spres fra prorussiske Telegram-kanaler til russiske nyhetssider og videre til et internasjonalt nettverk av nettsteder. Det dokumenterte forl\u00f8pet betyr derimot ikke at hver enkelt republisering er blitt styrt av den samme akt\u00f8ren. Det viser heller ikke at alle involverte har kjent til forfalskningens opprinnelse. Forbindelsene mellom publiseringene m\u00e5 derfor skilles fra sp\u00f8rsm\u00e5let om felles operativ ledelse.<\/p>\n

Tidligere kartlegging av prorussiske medienettverk i Europa<\/h2>\n

I mars 2024 publiserte InformNapalm sammen med journalister fra Insight News en unders\u00f8kelse av europeiske medienettverk som sprer prorussiske budskap. Metoden omfattet nettanalyse og s\u00f8keordanalyse ved hjelp av verkt\u00f8yene SimilarWeb og SE Ranking, med bistand fra selskaper som spesialiserer seg p\u00e5 nettanalyse og s\u00f8kemotormarkedsf\u00f8ring. Analytikerne identifiserte nettsteder<\/a> med lignende innhold, gjensidige henvisninger og henvisningstrafikk.<\/p>\n

If\u00f8lge unders\u00f8kelsen tyder lignende innhold, felles s\u00f8keord og gjensidige lenker og henvisninger p\u00e5 at nettstedene har felles m\u00e5l. Disse forbindelsene er likevel ikke i seg selv tilstrekkelige til \u00e5 fastsl\u00e5 felles operativ ledelse. If\u00f8lge unders\u00f8kelsen bekreftet henvisningstrafikken at nettstedene hadde en overlappende leserskare, ettersom brukerne klikket p\u00e5 lenker fra ett nettsted til et annet. Resultatene ble visualisert i en interaktiv infografikk der st\u00f8rrelsen p\u00e5 hvert nettsted gjenspeilte den m\u00e5nedlige trafikken, mens tykkelsen p\u00e5 linjene viste antallet omtaler og lenker. If\u00f8lge unders\u00f8kelsen var disse mediene mest aktive i Tyskland og Frankrike.<\/p>\n

\"InformNapalms<\/a><\/p>\n

Unders\u00f8kelsen viste ogs\u00e5 at det blant skribentene fantes personer med direkte forbindelser til Russland, og at noen av dem hadde flyttet dit. Nettstedene beskrev ofte seg selv som frie og uavhengige og omtalte innholdet sitt som alternativ informasjon. InformNapalm vurderte at nettsteder som har eksistert lenge, retter seg mot bestemte m\u00e5lgrupper og ligner andre vestlige medier, kan overbevise flere lesere enn prorussiske nettsteder med ordet Pravda i domenenavnet.<\/p>\n

\"SE<\/a><\/p>\n

Vurderingen ble gjort f\u00f8r NewsGuard offentliggjorde opplysningene om Pravda-nettverkets omfang i 2025. Unders\u00f8kelsen ble dessuten publisert lenge f\u00f8r Le Point-forfalskningen og omhandler ikke denne saken. Den beskriver derimot et lignende m\u00f8nster der nettsteder som siterer og lenker til hverandre, fremstiller seg som uavhengige.<\/p>\n

Forfalskningen gjengis av en KI-tjeneste<\/h2>\n

En s\u00e6rlig viktig del av Le Point-saken handler om hva som skjer etter at materialet er publisert p\u00e5 nytt. I en unders\u00f8kelse fra 4. mai 2026<\/a> gjennomg\u00e5r NewsGuard hvordan KI-tjenesten Claude h\u00e5ndterer falske p\u00e5stander fra russiske og iranske informasjonsmilj\u00f8er. Unders\u00f8kelsen omfatter ulike typer sp\u00f8rsm\u00e5l. Noen er n\u00f8ytralt formulert, mens andre tar utgangspunkt i at den aktuelle p\u00e5standen er riktig. Forskerne unders\u00f8ker ogs\u00e5 hvordan tjenesten svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som ettersp\u00f8r innhold til videre spredning av villedende informasjon.<\/p>\n

N\u00e5r Claude f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om den p\u00e5st\u00e5tte Le Point-unders\u00f8kelsen, gjengir tjenesten den oppdiktede p\u00e5standen som sann i to testsituasjoner. Det dreier seg om ett sp\u00f8rsm\u00e5l som forutsetter at historien er sann, og ett som er utformet for \u00e5 fremkalle ytterligere villedende innhold. I begge tilfellene viser Claude til et franskspr\u00e5klig nettsted i Pravda-nettverket. Nettstedet har tidligere publisert forfalskningen p\u00e5 nytt, og Claude bruker det som kilde til sitt feilaktige svar.<\/p>\n

Dette er et dokumentert eksempel p\u00e5 hvordan villedende opplysninger fra et prorussisk nettverk kan brukes som grunnlag for et KI-generert svar. Opplysningene f\u00e5r en ny spredningskanal n\u00e5r en automatisert tjeneste gjengir dem uten tydelig \u00e5 redegj\u00f8re for svakhetene ved kildematerialet. For mottakeren kan p\u00e5standen fremst\u00e5 som kontrollert, selv om nettstedet som oppgis som kilde, bare gjentar en oppdiktet historie.<\/p>\n

Googles KI-svar og forskjeller i dokumentasjonsgrunnlaget<\/h2>\n

NewsGuard beskriver i september 2026 ogs\u00e5 et tilfelle der Googles automatisk genererte sammendrag i s\u00f8keresultatene, AI Overview, if\u00f8lge selskapet skal ha bekreftet den samme historien. Dette skal ha skjedd tre dager etter at forfalskningen f\u00f8rst begynte \u00e5 spre seg. Google bestrider at dokumentasjonen er tilstrekkelig, og p\u00e5peker at det fremlagte skjermbildet ikke viser det opprinnelige sp\u00f8rsm\u00e5let. Selskapets egen unders\u00f8kelse har heller ikke klart \u00e5 gjenskape svaret. Dokumentasjonsgrunnlaget er derfor forskjellig for de to observasjonene. NewsGuards Claude-unders\u00f8kelse inneholder dokumenterte svar og kildehenvisninger, mens opplysningen om Google bygger p\u00e5 et resultat Google ikke har kunnet bekrefte.<\/p>\n

Unders\u00f8kelsene viser ikke at treningsdataene til KI-modellene er blitt permanent endret. Den dokumenterte s\u00e5rbarheten gjelder f\u00f8rst og fremst informasjonss\u00f8k. N\u00e5r en KI-tjeneste bruker s\u00f8keresultater og andre nettkilder, kan up\u00e5litelig materiale bli gjengitt som et faktisk grunnlag. Dermed kan den samme oppdiktede p\u00e5standen n\u00e5 personer som aldri bes\u00f8ker nettstedene der den opprinnelig ble spredt.<\/p>\n

Forskningens begrensninger og KI-systemenes s\u00e5rbarhet<\/h2>\n

Det er dokumentert at KI-tjenester under visse omstendigheter gjengir desinformasjon. Det er likevel usikkerhet om problemets omfang og i hvilken grad det skyldes m\u00e5lrettet manipulasjon. I mars 2025 legger NewsGuard frem en unders\u00f8kelse der KI-tjenester gjengir falske p\u00e5stander fra Pravda-nettverket i omtrent en tredjedel av svarene som ble unders\u00f8kt. Resultatet reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om russiske akt\u00f8rers muligheter til \u00e5 p\u00e5virke KI-baserte informasjonstjenester gjennom omfattende publisering av villedende materiale.<\/p>\n

En fagfellevurdert studie fra oktober 2025<\/a> gir imidlertid et mer nyansert bilde. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Misinformation Review ved Harvard Kennedy School. Forskerne analyserer 416 svar fra fire KI-baserte informasjonstjenester. Sp\u00f8rsm\u00e5lene bygger p\u00e5 tidligere identifiserte russiske desinformasjonsp\u00e5stander. Bare 21 svar, tilsvarende fem prosent, st\u00f8tter de falske p\u00e5standene. Henvisninger til nettsteder med forbindelser til Kreml forekommer i \u00e5tte prosent av svarene, men brukes ofte til \u00e5 tilbakevise p\u00e5standene eller beskrive dem som usikre.<\/p>\n

Forskerne peker p\u00e5 en alternativ forklaring p\u00e5 enkelte feilaktige KI-svar. N\u00e5r det mangler p\u00e5litelige opplysninger om et sv\u00e6rt spesifikt emne, kan mindre troverdige nettsteder f\u00e5 uforholdsmessig stor betydning i s\u00f8keresultatene. Slike informasjonshull trenger ikke \u00e5 v\u00e6re resultatet av en vellykket, koordinert operasjon rettet mot KI-systemet. Studien gir derfor begrenset st\u00f8tte til teorien om at omfattende publisering av desinformasjon automatisk f\u00f8rer til systematisk p\u00e5virkning av KI-tjenester.<\/p>\n

Unders\u00f8kelsene bruker ulike metoder og utvalg av sp\u00f8rsm\u00e5l. Resultatene kan derfor ikke sammenlignes som om de m\u00e5lte de samme forholdene p\u00e5 forskjellige tidspunkter. Den tilgjengelige forskningen viser at falske opplysninger kan forekomme i KI-genererte svar, men gir enn\u00e5 ikke tilstrekkelig grunnlag for sikre konklusjoner om omfanget av bevisst manipulasjon. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 skille mellom enkeltst\u00e5ende feilaktige svar og en vellykket informasjonsoperasjon.<\/p>\n

Organisasjonene bak russisk informasjonsp\u00e5virkning<\/h2>\n

Organisasjonsstrukturene bak deler av den russiske informasjonsp\u00e5virkningen er langt bedre dokumentert enn dens samlede virkning p\u00e5 KI-systemer. I en oversikt fra juli 2026<\/a> redegj\u00f8r den britiske regjeringen for organisasjoner og personer som er ilagt sanksjoner p\u00e5 grunn av informasjonsoperasjoner til st\u00f8tte for russiske statsinteresser.<\/p>\n

En sentral akt\u00f8r er den russiske organisasjonen Social Design Agency (SDA). Storbritannia knytter organisasjonen til en p\u00e5virkningsoperasjon som benytter forfalskede nyhetssider og oppdiktet journalistisk materiale. Operasjonen er internasjonalt kjent under det tyske navnet Doppelg\u00e4nger, som betyr dobbeltgjenger. Betegnelsen viser til metoden der det opprettes nettsteder som etterligner etablerte nyhetsmedier, og som deretter brukes til \u00e5 spre villedende opplysninger.<\/p>\n

If\u00f8lge britiske myndigheter har SDA mottatt oppdrag og finansiering fra den russiske staten. Organisasjonen har sammen med selskapet Structura deltatt i operasjoner rettet mot Ukraina og europeiske samfunn. Den 11. mai 2026 innf\u00f8rer Storbritannia sanksjoner mot 56 akt\u00f8rer med tilknytning til russisk informasjonsp\u00e5virkning, deriblant 49 ansatte i SDA. Tiltakene viser at britiske myndigheter betrakter virksomheten som en del av en organisert russisk strategi for informasjonsp\u00e5virkning.<\/p>\n

Centre for Geopolitical Expertise og Rybar<\/h2>\n

Den Moskva-baserte organisasjonen Centre for Geopolitical Expertise, et senter for geopolitisk ekspertise, omfattes ogs\u00e5 av de britiske tiltakene. If\u00f8lge den britiske regjeringen har organisasjonen forbindelser til russiske etterretningstjenester og har koordinert st\u00f8tte til et annet p\u00e5virkningsnettverk, kjent som Storm-1516. Nettverket er blitt knyttet til oppdiktede beskyldninger mot europeiske politikere, manipulerte videoer og nettsteder som etterligner etablerte nyhetsorganisasjoner. Innholdet spres gjennom sosiale medier og andre digitale kanaler for \u00e5 p\u00e5virke samfunnsdebatten og svekke den internasjonale st\u00f8tten til Ukraina.<\/p>\n

Den britiske kartleggingen omfatter ogs\u00e5 det russiske medieselskapet Rybar. Selskapet har bygget opp en virksomhet med vekt p\u00e5 milit\u00e6r informasjon og analyser, men driver if\u00f8lge britiske myndigheter ogs\u00e5 skjult informasjonsp\u00e5virkning til fordel for russiske statsinteresser. Storbritannia opplyser at virksomheten delvis koordineres gjennom den russiske presidentadministrasjonen, mottar finansiering fra det statlige selskapet Rostec og har forbindelser til personer i de russiske etterretningstjenestene.<\/p>\n

Disse opplysningene st\u00f8tter konklusjonen om at deler av informasjonsp\u00e5virkningen utf\u00f8res gjennom identifiserbare organisasjoner med \u00f8konomiske og organisatoriske forbindelser til den russiske staten. De betyr derimot ikke at enhver prorussisk forfalskning kan knyttes til en av disse akt\u00f8rene. En slik forbindelse krever s\u00e6rskilt dokumentasjon i hvert enkelt tilfelle, ogs\u00e5 n\u00e5r metodene ligner dem som tidligere er dokumentert.<\/p>\n

Svensk forskning p\u00e5 russiske medieforfalskninger<\/h2>\n

Organisasjonsstrukturene bak russiske medieforfalskninger er ogs\u00e5 unders\u00f8kt i Sverige. I mai 2025 offentliggj\u00f8r den svenske Myndigheten f\u00f6r psykologiskt f\u00f6rsvar en forskningsrapport<\/a> om SDAs virksomhet og evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re informasjonsoperasjoner. Forskerne James Pamment og Darejan Tsurtsumia ved Institutt for psykologisk forsvar ved Lunds universitet har analysert mer enn 3 000 lekkede dokumenter. Materialet omfatter organisasjonens interne kommunikasjon, finansiering, arbeidsmetoder og organisatoriske kapasitet.<\/p>\n

Rapporten beskriver SDA som en del av en langsiktig russisk informasjonskrig med statlig st\u00f8tte. Samtidig fastsl\u00e5r forskerne at virkningen av operasjonen med de forfalskede nyhetssidene tidligere er blitt overvurdert. If\u00f8lge rapporten har enkelte mottiltak ogs\u00e5 f\u00e5tt andre konsekvenser enn tilsiktet. Dette skillet er viktig i etterretningsanalysen. En akt\u00f8r kan ha betydelige ressurser og stor kapasitet til \u00e5 produsere og spre villedende opplysninger uten dermed \u00e5 n\u00e5 sine politiske m\u00e5l. Antallet publiseringer sier ikke hvor mange mottakere som faktisk lar seg overbevise.<\/p>\n

InformNapalm har tidligere omtalt russisk informasjonsp\u00e5virkning og organiserte nettverk i artikkelen Seiersdagen og russisk minnekultur i Sverige (Segerdagen och den ryska minneskulturen i Sverige)<\/a>, publisert 15. mai 2026. Unders\u00f8kelsen belyser hvordan ideologiske budskap, organiserte aktiviteter og informasjonsoperasjoner kan brukes til \u00e5 p\u00e5virke samfunnsdebatten og forsterke motsetninger.<\/p>\n

Informasjonsp\u00e5virkning rettet mot forholdet mellom EU og Ukraina<\/h2>\n

De forfalskede mediene utgj\u00f8r bare \u00e9n del av den russiske informasjonsp\u00e5virkningen. Ogs\u00e5 reelle politiske beslutninger brukes som utgangspunkt for villedende historier der sentrale opplysninger endres eller utelates.<\/p>\n

En overv\u00e5kingsrapport fra oktober 2026<\/a> viser hvordan sp\u00f8rsm\u00e5l om flyktningpolitikk, milit\u00e6rtjeneste og korrupsjon brukes i prorussisk desinformasjon. Rapporten er utarbeidet innenfor det EU-finansierte DARE-prosjektet og omfatter villedende opplysninger som ble spredt fra juni til august 2026. Materialet bygger p\u00e5 unders\u00f8kelser fra et regionalt journalistnettverk og andre deltakende organisasjoner. Konklusjonene st\u00e5r for rapportforfatternes egen regning og representerer ikke i seg selv et offisielt standpunkt fra EUs institusjoner.<\/p>\n

Villedende opplysninger om EUs midlertidige beskyttelse<\/h2>\n

En tilbakevendende p\u00e5stand er at EU fra 2027 helt vil slutte \u00e5 gi midlertidig beskyttelse til ukrainere som er omfattet av milit\u00e6re tjenesteplikter. Historien f\u00e5r utbredelse etter en europeisk kunngj\u00f8ring om endrede vilk\u00e5r for visse grupper. Den 15. juli 2026 kunngj\u00f8r R\u00e5det for Den europeiske union<\/a> at medlemslandene er blitt enige om \u00e5 forlenge den midlertidige beskyttelsen for mennesker som har flyktet fra Ukraina, frem til 4. mars 2028. Samtidig presenteres nye vilk\u00e5r for personer som er underlagt milit\u00e6re forpliktelser etter ukrainsk lovgivning, og som s\u00f8ker beskyttelse. Vilk\u00e5rene fastsettes i R\u00e5dets gjennomf\u00f8ringsbeslutning (EU) 2026\/1912 av 30. juli 2026<\/a>. Bestemmelsene om milit\u00e6re forpliktelser trer i anvendelse 5. august 2026 og gjelder nye s\u00f8kere. De gjelder ikke personer som allerede var omfattet av midlertidig beskyttelse i et medlemsland senest 4. august 2026, og som deretter har beholdt denne statusen i samme medlemsland.<\/p>\n

I den manipulerte omtalen blir disse avgrensede vilk\u00e5rene omgjort til en p\u00e5stand om at EU generelt vil frata de ber\u00f8rte ukrainerne beskyttelsen. Andre historier hevder at ukrainske kvinner i EU m\u00e5 oppgi sin milit\u00e6re status gjennom den ukrainske appen Rezerv+ for \u00e5 beholde retten til beskyttelse. If\u00f8lge overv\u00e5kingsrapporten brukes opplysningene til \u00e5 skape bekymring for mobilisering og fremstille EU som up\u00e5litelig overfor ukrainere som har flyktet fra krigen. Her finnes et reelt politisk beslutningsgrunnlag, men betydningen fordreies ved at sentrale vilk\u00e5r og begrensninger utelates.<\/p>\n

Forfalskede korrupsjonsanklager med et polsk medium som angivelig avsender<\/h2>\n

Den samme overv\u00e5kingsrapporten dokumenterer en forfalsket journalistisk unders\u00f8kelse som tilskrives det polske magasinet Do Rzeczy. Materialet spres sommeren 2026 gjennom prorussiske Telegram-kanaler i Odesa-regionen. Det inneholder beskyldninger om at en person som omtales som Ukrainas forsvarsminister, skal ha undersl\u00e5tt mer enn \u00e9n million dollar og brukt pengene til private form\u00e5l. Forfalskningen presenteres med en forside som etterligner magasinets grafiske uttrykk.<\/p>\n

If\u00f8lge rapportforfatternes kontroll finnes det ingen tilsvarende publisering p\u00e5 Do Rzeczys nettsted. Den aktuelle utgaven av magasinet omtaler andre emner, og den forfalskede teksten inneholder spr\u00e5klige feil som avviker fra naturlig polsk. Historien f\u00f8lger det samme grunnleggende m\u00f8nsteret som Le Point-forfalskningen. En etablert utenlandsk nyhetsorganisasjon brukes som falsk avsender for \u00e5 gi oppdiktede opplysninger st\u00f8rre troverdighet. At metoden g\u00e5r igjen, er likevel ikke tilstrekkelig til \u00e5 fastsl\u00e5 at begge forfalskningene er produsert av den samme organisasjonen.<\/p>\n

Informasjonsp\u00e5virkning som del av Russlands bredere hybridvirksomhet<\/h2>\n

Den digitale informasjonsp\u00e5virkningen skjer samtidig med en forverret sikkerhetssituasjon i Europa. Flere europeiske sikkerhetsmyndigheter beskriver russisk virksomhet der etterretningsinnhenting, cyberoperasjoner, sabotasje og desinformasjon forekommer parallelt. Den 12. oktober 2026 rapporterer Reuters<\/a> fra en pressekonferanse i Berlin der Tysklands innenriksminister Alexander Dobrindt advarer om en omfattende skyggekrig. Sjefen for sikkerhetstjenesten BfV, Sinan Selen, beskriver russisk hybridvirksomhet som en trussel som omfatter informasjonsmanipulasjon, sabotasje og andre destabiliserende handlinger.<\/p>\n

Uttalelsene kommer blant annet etter et mistenkt sabotasjefors\u00f8k ved Leipzig\/Halle lufthavn i august 2026. Her ble det funnet en drone med sprengstoff. Tyske myndigheter har holdt russiske akt\u00f8rer ansvarlige for den mistenkte operasjonen, mens Russland avviser beskyldningene. Hendelsen illustrerer hvordan europeiske sikkerhetsmyndigheter vurderer at ulike former for hybridvirksomhet kan forekomme samtidig.<\/p>\n

Det finnes imidlertid ingen offentlig fremlagt dokumentasjon som knytter forfalskningene av Le Point og Do Rzeczy til det mistenkte sabotasjefors\u00f8ket. Sammenhengen gjelder det bredere sikkerhetspolitiske trusselbildet, ikke en fastsl\u00e5tt felles operativ ledelse. Informasjonsp\u00e5virkning m\u00e5 derfor analyseres b\u00e5de som en selvstendig aktivitet og som en mulig del av st\u00f8rre strategiske sammenhenger.<\/p>\n

Etterretningsanalytisk vurdering<\/h2>\n

De gjennomg\u00e5tte kildene st\u00f8tter at russisk informasjonsp\u00e5virkning b\u00e5de omfatter identifiserte organisasjoner med statlige forbindelser og enkeltst\u00e5ende operasjoner der de ansvarlige akt\u00f8rene enn\u00e5 ikke er fastsl\u00e5tt. Den britiske regjeringens sanksjonsgrunnlag og forskningen p\u00e5 SDA viser hvordan deler av virksomheten organiseres og finansieres. Samtidig krever enhver konkret forbindelse til en bestemt organisasjon s\u00e6rskilt dokumentasjon. Likheter i metoder og budskap er ikke nok til \u00e5 fastsl\u00e5 felles styring.<\/p>\n

Le Point-saken viser en dokumentert spredning fra prorussiske Telegram-kanaler og russiske nyhetsmedier til Pravda-nettverket. NewsGuards senere unders\u00f8kelse viser dessuten hvordan KI-tjenesten Claude gjengir den falske historien med henvisning til et av nettstedene i nettverket. Dette er et konkret eksempel p\u00e5 at republisert desinformasjon kan f\u00e5 ytterligere spredning gjennom KI-basert informasjonsformidling. Den dokumenterte spredningen betyr likevel ikke at alle ledd er blitt styrt av den samme akt\u00f8ren. Unders\u00f8kelsene viser heller ikke at KI-modellenes interne kunnskapsgrunnlag er blitt permanent endret.<\/p>\n

Flere av de unders\u00f8kte kampanjene er rettet mot sp\u00f8rsm\u00e5l som har betydning for Ukrainas internasjonale forbindelser. Korrupsjon, milit\u00e6rtjeneste, flyktningpolitikk og europeisk sikkerhetssamarbeid er tilbakevendende temaer. Disse temavalgene er forenlige med de strategiske m\u00e5lene europeiske myndigheter har knyttet til russiske p\u00e5virkningsorganisasjoner. De viser likevel ikke i seg selv at operasjonene har lykkes med \u00e5 p\u00e5virke opinionen eller endre politiske beslutninger.<\/p>\n

Det er derfor avgj\u00f8rende \u00e5 skille mellom dokumentert aktivitet og p\u00e5viste virkninger. Antallet forfalskninger, republiseringer eller KI-genererte svar kan beskrive omfanget og spredningen av en operasjon. Det er derimot ikke et direkte m\u00e5l p\u00e5 mottakernes tillit til opplysningene eller deres politiske gjennomslagskraft. En faglig begrunnet vurdering m\u00e5 skille mellom identifiserte akt\u00f8rer, dokumenterte metoder, vurderte m\u00e5l og faktisk oppn\u00e5dde virkninger.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

De dokumenterte russiske p\u00e5virkningsoperasjonene viser hvordan etablerte mediers troverdighet utnyttes til \u00e5 spre oppdiktede opplysninger. Forfalskede artikler og videoer kan presenteres som uavhengig journalistikk, samtidig som reelle myndighetsbeslutninger tillegges en misvisende betydning. Gjennom organisert republisering kan den samme historien forekomme p\u00e5 mange nettsteder og fremst\u00e5 som bekreftet av flere kilder.<\/p>\n

Le Point-saken viser hvordan en p\u00e5st\u00e5tt journalistisk unders\u00f8kelse som aldri har eksistert, blir spredt gjennom prorussiske informasjonskanaler og Pravda-nettverket. Opplysningene dukker deretter opp i KI-genererte svar. Forl\u00f8pet viser hvordan villedende informasjon kan bevege seg mellom ulike informasjonsmilj\u00f8er og n\u00e5 mottakere som ikke kjenner opprinnelsen. Den opprinnelige produsenten og den interne styringen av hele spredningskjeden er likevel ikke blitt fastsl\u00e5tt.<\/p>\n

For etterretningsanalyse basert p\u00e5 \u00e5pne kilder er det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 unders\u00f8ke b\u00e5de innholdet og spredningsveiene. En angivelig originalkilde m\u00e5 kontrolleres, publiseringenes kronologi m\u00e5 kartlegges, og eventuelle organisatoriske forbindelser m\u00e5 dokumenteres. Samtidig m\u00e5 man tydelig skille mellom dokumentert aktivitet, vurderte m\u00e5l og faktisk oppn\u00e5dde virkninger. Uten dette skillet risikerer man \u00e5 overvurdere informasjonsoperasjonenes koordinering eller gjennomslagskraft.<\/p>\n

Den viktigste sikkerhetsrisikoen er at organisert informasjonsp\u00e5virkning kan n\u00e5 nye mottakere uten \u00e5 bli oppfattet som propaganda. N\u00e5r falske opplysninger opptrer under navnene til etablerte medier og deretter gjengis av digitale informasjonstjenester, blir det vanskeligere \u00e5 gjennomskue hvor de kommer fra. Dermed blir det ogs\u00e5 vanskeligere \u00e5 vurdere hvor p\u00e5litelige opplysningene er.<\/p>\n

Materialet er sammenstilt av Andrij Lisitsyn for InformNapalm<\/a>.<\/p>\n

\n

Flere artikler fra InformNapalm<\/h2>\n