{"id":5850,"date":"2026-10-22T23:11:58","date_gmt":"2026-10-22T21:11:58","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5850"},"modified":"2026-10-22T23:25:11","modified_gmt":"2026-10-22T21:25:11","slug":"russlands-skyggeflate","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-skyggeflate\/","title":{"rendered":"Russlands skyggefl\u00e5te skifter flagg og forfalsker posisjonsdata"},"content":{"rendered":"
\n

Russiske oljetankere har begynt \u00e5 sende ut motstridende posisjonsopplysninger som f\u00e5r det til \u00e5 se ut som om de befinner seg p\u00e5 to steder samtidig. Samtidig viser nye opplysninger at stadig flere skip i Russlands skyggefl\u00e5te g\u00e5r over til \u00e5 seile under russisk flagg. Utviklingen kommer etter at europeiske land har skjerpet kontrollen med skip som frakter russisk olje.<\/p>\n

\n

Den 27. august 2026 ble det registrert to motstridende posisjoner for oljetankeren Pirop. If\u00f8lge den ene befant skipet seg i n\u00e6rheten av Bosporosstredet, mens den andre viste en posisjon rundt 800 kilometer unna, utenfor Tyrkias nordkyst. Opplysningene kom frem i en unders\u00f8kelse som Financial Times<\/a> publiserte 18. oktober 2026. If\u00f8lge avisen hadde forskeren Ollie Ballinger ved University College London identifisert minst 12 tankskip i Svartehavet som var underlagt sanksjoner, og som sendte ut falske eller manipulerte posisjonsopplysninger. Seks av skipene oppga to forskjellige posisjoner samtidig. Likhetene mellom signalene ga grunn til mistanke om at skipene brukte samme eller lignende utstyr til \u00e5 manipulere posisjonsdataene sine.<\/p>\n

Falske posisjonsopplysninger i Svartehavet<\/h2>\n

Handelsskip bruker vanligvis automatisk identifikasjonssystem (AIS) til \u00e5 sende ut opplysninger om blant annet posisjon, kurs, fart og identitet. Andre skip, kystvaktmyndigheter og sj\u00f8fartsmyndigheter bruker opplysningene til \u00e5 overv\u00e5ke skipstrafikken og forebygge ulykker. If\u00f8lge Den internasjonale sj\u00f8fartsorganisasjonen (IMO<\/a>) skal skip som omfattes av kravet om AIS, som hovedregel holde systemet i drift. Det kan gj\u00f8res unntak n\u00e5r internasjonale regler tillater at opplysninger om skipets seilas beskyttes. Forfalskede AIS-data kan gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 fastsl\u00e5 et skips faktiske posisjon og f\u00f8re kontroll med sj\u00f8transporter som omfattes av internasjonale sanksjoner.<\/p>\n

I tilfellene Financial Times beskriver, ser AIS-signalene fra enkelte av skipene ut til \u00e5 ha blitt endret under passasjen gjennom Bosporosstredet. Skipenes faktiske posisjoner ble meldt til sj\u00f8fartsmyndighetene, men et annet signal viste at de fortsatt l\u00e5 stille, selv om de var i bevegelse. Forskernes observasjoner tyder p\u00e5 at fremgangsm\u00e5ten har v\u00e6rt brukt flere ganger. Det er imidlertid enn\u00e5 ikke fastsl\u00e5tt hvem som st\u00e5r bak, eller om alle de aktuelle skipene har handlet etter felles instrukser. En mulig forklaring er at skipenes operat\u00f8rer fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 f\u00f8lge bevegelsene deres for \u00e5 redusere risikoen for ukrainske angrep p\u00e5 russisk sj\u00f8transport. Dette er imidlertid en vurdering, og motivet er ikke bekreftet for hvert enkelt skip.<\/p>\n

InformNapalm har tidligere omtalt manipulering av AIS-opplysninger. I en artikkel<\/a> fra oktober 2021 ble desinformasjon i forbindelse med den felles russisk-hviterussiske milit\u00e6r\u00f8velsen Zapad-2021 unders\u00f8kt. InformNapalm beskrev hvordan manipulerte AIS-data skapte inntrykk av at fem russiske krigsskip n\u00e6rmet seg den polske kysten. If\u00f8lge unders\u00f8kelsen eksisterte ikke disse skipene. Artikkelen omtalte ogs\u00e5 gjentatte tilfeller av forfalskede skipsposisjoner i farvannene rundt Krim. Disse hendelsene skiller seg fra de n\u00e5v\u00e6rende tilfellene med sanksjonerte oljetankere, men viser at AIS-opplysninger har blitt manipulert i europeiske farvann over lengre tid.<\/p>\n

Stadig flere tankskip registreres i Russland<\/h2>\n

Samtidig som mistanken om manipulerte posisjonsopplysninger har kommet frem, viser en ny analyse at det skjer endringer i hvilke flagg skipene i Russlands skyggefl\u00e5te seiler under. If\u00f8lge forskningssenteret Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA<\/a>) falt antallet skip i skyggefl\u00e5ten som seilte under falskt flagg, fra 120 ved utgangen av september 2025 til 48 ved utgangen av september 2026. I denne sammenhengen betyr falskt flagg at et skip hevder \u00e5 v\u00e6re registrert i et land som ikke anerkjenner registreringen. Nedgangen betyr imidlertid ikke at et tilsvarende antall skip har forsvunnet fra transporten av russisk olje.<\/p>\n

If\u00f8lge CREA \u00f8kte antallet tankskip i skyggefl\u00e5ten som seilte under russisk flagg og fraktet russisk olje, fra 22 i september 2025 til 50 i september 2026. Av disse 50 skipene var 34 blitt registrert i Russland siden januar 2025. Blant de 34 hadde 25 tidligere seilt under falskt flagg. I september 2026 fraktet skip under russisk flagg 36 prosent av oljen som tankskipene i skyggefl\u00e5ten til sammen transporterte. \u00c5ret f\u00f8r var den tilsvarende andelen 9 prosent. Skip under russisk flagg sto dermed for en st\u00f8rre andel av oljen i skyggefl\u00e5tens transporter enn skip under noe annet enkelt lands flagg.<\/p>\n

InformNapalm har tidligere fremhevet betydningen av \u00e5 unders\u00f8ke registreringshistorikken til skip. I en unders\u00f8kelse<\/a> fra august 2019 ble det sett n\u00e6rmere p\u00e5 mistenkt drivstoffsmugling til Russlands Svartehavsfl\u00e5te. Unders\u00f8kelsen omhandlet tankskipet Mriya, som tidligere hadde seilt under navnene Vilga og Saratov City. Skipets registreringshistorikk viste forbindelser til flere flaggstater, blant annet Russland, Sierra Leone, Komorene og Ukraina. Unders\u00f8kelsen gjaldt et annet skip og en annen periode, men illustrerer hvorfor det er viktig \u00e5 unders\u00f8ke navnebytter og endringer i flaggstat og eierforhold n\u00e5r mistenkelige sj\u00f8transporter skal kartlegges.<\/p>\n

Skjerpet kontroll p\u00e5virker registreringen av skip<\/h2>\n

Utviklingen faller sammen med at europeiske kyststater har skjerpet kontrollen med skip som har uriktige eller muligens forfalskede registreringsopplysninger. CREA vurderer at nedgangen i bruken av falske flagg i stor grad skyldes myndighetenes innsats og et tettere diplomatisk samarbeid med myndighetene som administrerer skipsregistrene. Skip som seiler med uriktige registreringsopplysninger, risikerer forsinkelser og inngrep fra myndighetene. De kan ogs\u00e5 bli hindret i \u00e5 seile videre.<\/p>\n

Et skip som er registrert i Russland, har derimot offisielt Russland som flaggstat. En slik registrering er ikke i seg selv i strid med internasjonal havrett. Samtidig blir skipets tilknytning til Russland tydeligere. Dette skiller seg fra tidligere ordninger der skipenes registreringer, eierforhold og kommersielle forbindelser har gjort det vanskeligere \u00e5 identifisere akt\u00f8rene bak transportene.<\/p>\n

Sanksjonene har ikke stanset oljetransporten<\/h2>\n

EU har gradvis utvidet sanksjonene mot skip og selskaper som medvirker til eksport av russisk olje. Med EUs 21. sanksjonspakke<\/a>, som ble vedtatt 23. juli 2026, ble ytterligere 41 skip omfattet av restriksjoner. Restriksjonene ble ogs\u00e5 utvidet til \u00e5 omfatte visse tjenester som st\u00f8tter skyggefl\u00e5tens virksomhet. Til tross for sanksjonene fraktes en betydelig del av Russlands oljeeksport fortsatt med skip som allerede er underlagt restriksjoner.<\/p>\n

If\u00f8lge CREA sto sanksjonerte tankskip i skyggefl\u00e5ten for 57 prosent av Russlands samlede oljeeksport til sj\u00f8s i september 2026. For r\u00e5olje alene var andelen enda h\u00f8yere, nemlig 67 prosent. Samtidig ble betydelige mengder russiske oljeprodukter fortsatt transportert med skip der eierne eller forsikringsselskapene var hjemmeh\u00f8rende i G7-landene eller deres partnerland.<\/p>\n

Ogs\u00e5 Russlands import av oljeprodukter har f\u00e5tt oppmerksomhet i forbindelse med bruken av sanksjonerte skip. Den 8. oktober 2026 publiserte InformNapalm en artikkel<\/a> med opplysninger fra en unders\u00f8kelse i The Guardian om drivstoffleveranser fra s\u00f8rkoreanske havner til Russland. I juli og august 2026 fraktet sju tankskip mer enn 176 000 tonn oljeprodukter, hovedsakelig diesel, til Russlands fjerne \u00f8sten. Skipene gjennomf\u00f8rte til sammen 14 seilaser, og tre av dem var underlagt vestlige sanksjoner. Transportene gjaldt Russlands import og m\u00e5 derfor holdes atskilt fra landets oljeeksport. De viser imidlertid at sanksjonerte skip ogs\u00e5 brukes i andre deler av Russlands drivstoffforsyning.<\/p>\n

Opplysningene viser dessuten at Russlands oljetransporter ikke utelukkende er avhengige av skyggefl\u00e5ten. Transportene gjennomf\u00f8res med ulike typer skip som har forskjellige eierforhold, forsikringsordninger og rettslige vilk\u00e5r. Virkningen av sanksjonene kan derfor ikke vurderes utelukkende ut fra hvor mange skip som er blitt f\u00f8rt opp p\u00e5 sanksjonslistene.<\/p>\n

Sikkerhetsrisikoer utover sanksjonene<\/h2>\n

Skyggefl\u00e5tens virksomhet reiser ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om sj\u00f8sikkerhet og beskyttelse av havmilj\u00f8et. If\u00f8lge CREA gjennomf\u00f8rte tankskip i skyggefl\u00e5ten til sammen 121 transporter av russisk r\u00e5olje og oljeprodukter i september 2026. Av disse ble 54 gjennomf\u00f8rt med skip som var minst 20 \u00e5r gamle. At et skip er gammelt, betyr ikke i seg selv at det er usikkert, men mangelfullt vedlikehold og utilstrekkelig forsikringsdekning kan forverre konsekvensene av en ulykke. Dersom et skip ikke har en p\u00e5litelig ansvarsforsikring, kan det dessuten bli vanskeligere \u00e5 f\u00e5 dekket kostnader til opprydding og milj\u00f8skader.<\/p>\n

Manipulerte posisjonsopplysninger utgj\u00f8r en ytterligere risiko. N\u00e5r opplysningene om et skips bevegelser ikke er p\u00e5litelige, blir det vanskeligere for myndighetene \u00e5 overv\u00e5ke skipstrafikken og gripe inn n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Sp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til skyggefl\u00e5ten handler derfor ikke bare om \u00f8konomi og sikkerhetspolitikk, men ogs\u00e5 om kyststatenes muligheter til \u00e5 opprettholde sikkerheten i internasjonale farvann.<\/p>\n

En skyggefl\u00e5te i endring<\/h2>\n

De siste opplysningene viser to parallelle endringer i Russlands oljehandel til sj\u00f8s. Bruken av falske flagg har g\u00e5tt markant ned, samtidig som stadig flere tankskip i skyggefl\u00e5ten blir registrert i Russland. I tillegg har forskere identifisert en rekke sanksjonerte tankskip som mistenkes for \u00e5 manipulere posisjonsopplysningene sine i Svartehavet.<\/p>\n

Det er forel\u00f8pig ikke mulig \u00e5 p\u00e5vise en direkte sammenheng mellom alle disse endringene. CREAs statistikk dekker en langt st\u00f8rre del av fl\u00e5ten enn de 12 skipene som omtales i Financial Times’ unders\u00f8kelse. Opplysningene viser imidlertid at fremgangsm\u00e5tene innen russisk oljetransport fortsetter \u00e5 endre seg etter hvert som sanksjonene og myndighetskontrollen skjerpes.<\/p>\n

For de europeiske kyststatene blir det derfor stadig viktigere ikke bare \u00e5 fastsl\u00e5 hvilket flagg et tankskip seiler under, men ogs\u00e5 hvem som faktisk eier og driver det, hvilken forsikringsdekning det har, og om de rapporterte posisjonene stemmer overens med skipets faktiske bevegelser.<\/p>\n

Materialet er utarbeidet av Andrij Lisitsyn for InformNapalm<\/a>.<\/p>\n

\n

Flere artikler fra InformNapalm<\/h2>\n