{"id":5876,"date":"2026-10-29T12:42:40","date_gmt":"2026-10-29T11:42:40","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5876"},"modified":"2026-10-29T12:43:55","modified_gmt":"2026-10-29T11:43:55","slug":"usa-press-cuba","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/usa-press-cuba\/","title":{"rendered":"Cuba etter Venezuela: Tegn p\u00e5 \u00f8kt amerikansk press f\u00f8r mellomvalget"},"content":{"rendered":"
\n

USAs president Donald Trump og hans n\u00e6rmeste medarbeidere kan komme til \u00e5 \u00f8ke presset mot Cuba kraftig allerede f\u00f8r mellomvalget til Kongressen 3. november 2026. En milit\u00e6r maktdemonstrasjon, en begrenset operasjon eller trusler om maktbruk for \u00e5 tvinge den cubanske ledelsen til politiske innr\u00f8mmelser er blant de mulige alternativene.<\/p>\n

\n

Bak en eventuell opptrapping kan det ligge et \u00f8nske om raskt \u00e5 oppn\u00e5 et utenrikspolitisk resultat som republikanerne kan bruke i valgkampens siste dager. Samtidig gir flere uttalelser og andre signaler fra amerikanske myndigheter grunn til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 utviklingen, selv om det ikke finnes offentlig dokumentasjon p\u00e5 at det er tatt noen beslutning om milit\u00e6r inngripen.<\/p>\n

Om forfatteren og analysen<\/h2>\n

Den uavhengige gravejournalisten Andrij Lutjkov<\/a> har spesialisert seg p\u00e5 amerikansk politikk, geopolitikk og USAs milit\u00e6rpolitiske strategier. I arbeidet sitt legger han s\u00e6rlig vekt p\u00e5 opplysninger fra \u00e5pne kilder (OSINT), som kan gi tidlige indikasjoner p\u00e5 viktige utenrikspolitiske beslutninger.<\/p>\n

Andrij Lutjkov har tidligere analysert utviklingen rundt Iran og Venezuela, blant annet muligheten for direkte amerikanske milit\u00e6roperasjoner. I en artikkel fra september 2025 dr\u00f8ftet han scenarier<\/a> som senere fikk fornyet aktualitet gjennom USAs milit\u00e6re operasjon i Venezuela 3. januar 2026.<\/p>\n

Analysen nedenfor tar for seg signalene rundt Cuba og hvilke tiltak Trump-administrasjonen kan komme til \u00e5 vurdere f\u00f8r mellomvalget.<\/p>\n

Cuba og risikoen for en amerikansk milit\u00e6roperasjon<\/h2>\n

En opptrapping mot Cuba kan gi Trump-administrasjonen mulighet til raskt \u00e5 endre den utenrikspolitiske dagsordenen. For utenriksminister Marco Rubio, som har cubansk bakgrunn, kan en endring i den politiske situasjonen i Havanna dessuten fremst\u00e5 som en historisk seier og en anledning til \u00e5 styrke sin egen politiske posisjon med tanke p\u00e5 eventuelle fremtidige presidentambisjoner. Trump vil samtidig fortsatt v\u00e6re den sentrale politiske akt\u00f8ren og dermed b\u00e5de kunne ta \u00e6ren for en suksess og m\u00e5tte b\u00e6re hovedansvaret for et nederlag.<\/p>\n

USA har lenge f\u00f8rt en konfronterende politikk overfor den kommunistiske regjeringen p\u00e5 Cuba. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om de siste hendelsene tyder p\u00e5 noe mer enn den tilbakevendende amerikanske retorikken. Uttalelser, milit\u00e6r planlegging og diplomatiske kontakter m\u00e5 derfor ses i sin kronologiske sammenheng.<\/p>\n

September: SOUTHCOMs milit\u00e6re planlegging<\/h2>\n

Den 25. og 26. september rapporterte CBS News<\/a> om en intern foresp\u00f8rsel fra den amerikanske h\u00e6rens reservekommando. Foresp\u00f8rselen gjaldt en vurdering av beredskapen i seks typer milit\u00e6re avdelinger som eventuelt kunne st\u00f8tte USAs s\u00f8rkommando, SOUTHCOM. Det dreide seg blant annet om milit\u00e6rpoliti, helsepersonell, milit\u00e6rkirurger, ingeni\u00f8ravdelinger og logistikkenheter. Den mulige beredskapstiden ble oppgitt til 90\u2013120 dager.<\/p>\n

Et viktig forhold er at Cuba ikke ble uttrykkelig nevnt i dokumentet. Flere amerikanske tjenestemenn opplyste imidlertid til CBS News at foresp\u00f8rselen hadde sammenheng med den videre milit\u00e6re planleggingen knyttet til Cuba. P\u00e5 dette tidspunktet var det ikke gitt ordre om \u00e5 sette inn de aktuelle avdelingene. Dokumentet oppga heller ikke hvor mange soldater det ville v\u00e6re behov for, hvor avdelingene skulle plasseres, eller hvilken operasjon de eventuelt skulle st\u00f8tte.<\/p>\n

Sammensetningen av ressursene det ble bedt om, er likevel verdt \u00e5 merke seg. Milit\u00e6rpoliti, logistikk, ingeni\u00f8ravdelinger og fremskutte kirurgiske enheter er ikke bare ressurser som brukes til \u00e5 demonstrere milit\u00e6r styrke. De kan ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendige for \u00e5 st\u00f8tte langvarige milit\u00e6roperasjoner, opprettholde sikkerheten, gjennomf\u00f8re evakueringer og behandle s\u00e5rede.<\/p>\n

Milit\u00e6r planlegging betyr naturligvis ikke at det er tatt en politisk beslutning om \u00e5 bruke milit\u00e6r makt. USAs v\u00e6pnede styrker utarbeider jevnlig planer for ulike krisesituasjoner, og mange av disse blir aldri satt ut i livet. Opplysningene fra CBS News er derfor ikke bevis p\u00e5 et forest\u00e5ende angrep, men de er et signal som fortjener \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor.<\/p>\n

20.\u201323. oktober: Cubas anklager og uttalelser fra Trump og Rubio<\/h2>\n

Den 20. oktober rapporterte cubanske myndigheter om mistanke om forberedelser til v\u00e6pnede angrep mot statlige anlegg. If\u00f8lge Havanna kunne slike angrep fremprovosere et oppr\u00f8r i landet og skape et p\u00e5skudd for amerikansk intervensjon. Anklagene m\u00e5 betraktes som den cubanske regjeringens standpunkt, ikke som uavhengig bekreftede opplysninger om en amerikansk operasjon.<\/p>\n

Hendelsene 23. oktober er av st\u00f8rre interesse for vurderingen av Washingtons hensikter. Under et valgm\u00f8te i Fort Myers i Florida erkl\u00e6rte Donald Trump at USA ville ta seg av Cuba etter at konfrontasjonen med Iran var avsluttet. Som svar p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l fra publikum beskrev han et mulig forl\u00f8p der amerikanske krigsskip skulle seile n\u00e6r Cubas kyst, og der ett av skipene eventuelt skulle bli liggende i n\u00e6rheten av \u00f8ya. Deretter skulle Marco Rubio, if\u00f8lge Trumps beskrivelse, sluttf\u00f8re forhandlingene med den cubanske ledelsen.<\/p>\n

Uttalelsen kunne oppfattes som enda en improvisasjon fra den amerikanske presidenten. Samme dag oppfordret imidlertid Rubio offentlig cubanere som \u00f8nsker politiske endringer, til \u00e5 samarbeide med den amerikanske etterretningstjenesten CIA gjennom fortrolige kontaktkanaler. CIA sendte ogs\u00e5 ut en oppfordring til samarbeid, blant annet p\u00e5 spansk.<\/p>\n

Dermed kom to signaler nesten samtidig. USAs president beskrev offentlig et scenario med milit\u00e6rt press mot Cuba, mens landets utenriksminister oppfordret cubanske borgere til \u00e5 samarbeide med amerikansk etterretning. Samlet gir dette grunn til \u00e5 unders\u00f8ke om uttalelsene inng\u00e5r i en koordinert kampanje for \u00e5 \u00f8ke det politiske presset mot Havanna, snarere enn at de bare er et tilfeldig sammentreff.<\/p>\n

\"Amerikanske<\/a><\/p>\n

24. oktober: SOUTHCOMs \u00f8verstkommanderende slutter seg til informasjonskampanjen<\/h2>\n

Dagen etter videreformidlet general Francis Donovan, sjef for USAs s\u00f8rkommando, et budskap rettet mot cubanerne med en oppfordring om \u00e5 gripe muligheten til \u00e5 arbeide for politiske endringer. Budskapet ble publisert gjennom SOUTHCOMs offisielle konto i tilknytning til CIAs tidligere oppfordring. Dermed dreide det seg ikke lenger bare om politiske uttalelser fra presidenten og utenriksministeren. Ogs\u00e5 den milit\u00e6re ledelsen som blant annet har ansvar for Karibia, deltok n\u00e5 i den offentlige kommunikasjonen rettet mot Cuba.<\/p>\n

Den amerikanske milit\u00e6re ledelsen fastsetter normalt ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd de politiske m\u00e5lene for landets utenrikspolitikk. At SOUTHCOMs \u00f8verstkommanderende offentlig st\u00f8ttet kampanjen, tyder derfor i det minste p\u00e5 en viss koordinering av kommunikasjonen mellom ulike deler av den amerikanske administrasjonen. Det er ikke bevis p\u00e5 at et milit\u00e6rt angrep er under forberedelse, men det tyder p\u00e5 at flere deler av den amerikanske administrasjonen n\u00e5 er involvert i presset mot Havanna.<\/p>\n

26. oktober: Kontakt mellom diplomatiet og den milit\u00e6re ledelsen<\/h2>\n

Enda et signal kom 26. oktober, da Mike Hammer, leder for USAs diplomatiske representasjon p\u00e5 Cuba, m\u00f8tte general Francis Donovan. Den amerikanske ambassaden kommenterte m\u00f8tet med ordene: \u00abDet er mye \u00e5 diskutere n\u00e5r det gjelder Cuba.\u00bb Hva samtalene konkret handlet om, ble ikke offentliggjort.<\/p>\n

\"Mike<\/a><\/p>\n

Et m\u00f8te mellom en diplomat og sjefen for en regional milit\u00e6rkommando er ikke i seg selv oppsiktsvekkende. M\u00f8tet fant imidlertid sted etter en rekke uttalelser og initiativer fra Det hvite hus, utenriksdepartementet, CIA og SOUTHCOM. Den amerikanske milit\u00e6re ledelsen har unders\u00f8kt muligheten for \u00e5 bruke spesialiserte avdelinger i eventuelle operasjoner, samtidig som presidenten offentlig har beskrevet muligheten for \u00e5 demonstrere milit\u00e6r styrke n\u00e6r Cuba.<\/p>\n

Parallelt har utenriksminister Marco Rubio oppfordret cubanere til \u00e5 samarbeide med amerikansk etterretning, mens SOUTHCOMs \u00f8verstkommanderende har st\u00f8ttet en offentlig kampanje for politiske endringer p\u00e5 \u00f8ya. I tillegg kommer samtalene mellom den amerikanske diplomatiske og milit\u00e6re ledelsen. Hvert av disse signalene kan isolert sett forklares som en del av myndighetenes normale virksomhet. Til sammen peker de likevel mot et samlet amerikansk politisk, etterretningsmessig og milit\u00e6rt press mot Havanna.<\/p>\n

Havannas reaksjon: Et svar i den offisielle avisen Granma<\/h2>\n

Den 26. oktober publiserte Granma, det cubanske kommunistpartiets sentralkomit\u00e9s offisielle avis, en artikkel av Ra\u00fal Antonio Capote. If\u00f8lge den ukrainske originalteksten hadde artikkelen tittelen \u00abHands up: only to declare, with conviction\u00bb. Artikkelen tok for seg Trumps uttalelser under valgm\u00f8tet i Fort Myers. I undertittelen beskrev Capote presidentens opptreden som en \u00abgeopolitisk vaudeville\u00bb.<\/p>\n

\"Granmas<\/a><\/p>\n

Publiseringen beskrives i forelegget som et offentlig svar fra den cubanske partipressen p\u00e5 Washingtons konfronterende retorikk. I s\u00e5 fall viser den at Trumps uttalelser var blitt lagt merke til i Havanna og tolket som et politisk signal. En slik reaksjon bekrefter derimot verken at en invasjon er under forberedelse, eller at det finnes en konkret amerikansk operasjonsplan.<\/p>\n

Reaksjonen er likevel relevant som enda et element i den p\u00e5g\u00e5ende informasjonskonfrontasjonen. Den cubanske ledelsen kan gjennom den statstilknyttede pressen forme sitt offentlige motsvar, samtidig som amerikanske representanter sender lignende signaler p\u00e5 politisk, etterretningsmessig og milit\u00e6rt niv\u00e5.<\/p>\n

Mellomvalget som mulig drivkraft<\/h2>\n

Den 3. november avholdes mellomvalget til den amerikanske Kongressen. Den 27. oktober er det bare \u00e9n uke igjen til valget, noe som gj\u00f8r den gjenv\u00e6rende perioden s\u00e6rlig viktig for republikanerne. Trump-administrasjonen st\u00e5r samtidig overfor de politiske konsekvensene av krigen mot Iran, stigende energipriser og utbredt bekymring blant amerikanerne for levekostnadene.<\/p>\n

I praksis er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til vesentlige endringer i bensin- eller matvareprisene p\u00e5 bare noen f\u00e5 dager. Et utenrikspolitisk tiltak som raskt gir et tydelig resultat og f\u00e5r stor oppmerksomhet, vil derimot teoretisk kunne p\u00e5virke den politiske dagsordenen i valgkampens sluttfase, s\u00e6rlig dersom tiltaket er rettet mot Cuba.<\/p>\n

Florida har en stor cubansk-amerikansk befolkning. For store deler av denne gruppen er politikken overfor Havanna fortsatt et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Det var ogs\u00e5 i Florida Trump kom med sine oppsiktsvekkende uttalelser. Det kan derfor ikke utelukkes at administrasjonen vurderer Cuba-sp\u00f8rsm\u00e5let b\u00e5de som et sp\u00f8rsm\u00e5l om nasjonal sikkerhet og utenrikspolitikk og ut fra mulige innenrikspolitiske konsekvenser.<\/p>\n

En milit\u00e6roperasjons mulige betydning for republikanerne<\/h2>\n

Innen statsvitenskapen brukes begrepet \u00abrally around the flag\u00bb for \u00e5 beskrive hvordan befolkningens st\u00f8tte til landets ledelse midlertidig kan \u00f8ke under internasjonale kriser eller milit\u00e6re konflikter. En kortvarig og vellykket milit\u00e6roperasjon vil i teorien kunne f\u00f8re til \u00f8kt st\u00f8tte til den sittende administrasjonen.<\/p>\n

Sammenhengen mellom en milit\u00e6roperasjon, styrket patriotisk samhold og valgseier er imidlertid langt fra gitt. Avgj\u00f8rende faktorer er blant annet operasjonens karakter, hvordan den blir oppfattet i befolkningen, hvilke resultater som oppn\u00e5s, og hvilken pris som m\u00e5 betales.<\/p>\n

Hvis Trump-administrasjonen gjennomf\u00f8rer en begrenset operasjon som raskt n\u00e5r klart definerte m\u00e5l uten store tap, kan enkelte velgere oppfatte det som en demonstrasjon av amerikansk styrke. I en slik situasjon vil republikanerne teoretisk kunne oppn\u00e5 en viss mobiliseringseffekt.<\/p>\n

Utviklingen kan ogs\u00e5 g\u00e5 i motsatt retning. Drepte amerikanske soldater, sivile tap p\u00e5 Cuba, tilfangetatte milit\u00e6rpersoner, en langvarig konflikt eller mangel p\u00e5 overbevisende resultater kan gj\u00f8re operasjonen til en politisk belastning. Risikoen vil v\u00e6re s\u00e6rlig stor dersom velgerne oppfatter innsatsen som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avlede oppmerksomheten fra landets \u00f8konomiske problemer.<\/p>\n

Dessuten har millioner av amerikanere allerede forh\u00e5ndsstemt. Hendelser i valgkampens siste uke kan f\u00f8rst og fremst p\u00e5virke dem som enn\u00e5 ikke har avgitt sin stemme. Den mulige politiske effekten av en milit\u00e6roperasjon er derfor sv\u00e6rt usikker.<\/p>\n

Venezuela som et viktig sammenligningsgrunnlag<\/h2>\n

En lignende analytisk tiln\u00e6rming ble tidligere brukt for \u00e5 vurdere konfrontasjonen rundt Iran. Allerede f\u00f8r kamphandlingene diskuterte Lutjkov muligheten for en direkte milit\u00e6r opptrapping. Dette er et tilbakeblikk p\u00e5 en tidligere prognose og m\u00e5 ikke betraktes som et argument for at en ny operasjon er uunng\u00e5elig. Hvor treffsikre prognoser er, m\u00e5 vurderes ut fra deres opprinnelige formuleringer, publiseringsdatoer og det faktiske hendelsesforl\u00f8pet.<\/p>\n

Erfaringene fra Venezuela er s\u00e6rlig relevante for vurderingen av utviklingen rundt Cuba. I september 2025 analyserte Lutjkov den \u00f8kende amerikanske milit\u00e6re tilstedev\u00e6relsen i Karibia, sanksjonspresset, innsatsen mot narkotikasmugling og signalene om mulige angrep p\u00e5 venezuelansk territorium. Analysen tok for seg muligheten for at Washington ville g\u00e5 fra milit\u00e6re maktdemonstrasjoner til direkte milit\u00e6re operasjoner.<\/p>\n

Den 3. januar 2026 gjennomf\u00f8rte USA en operasjon der Nicol\u00e1s Maduro ble tatt til fange. Det betyr naturligvis ikke at hendelsene rundt Cuba vil f\u00f8lge det samme m\u00f8nsteret. De politiske, milit\u00e6re, geografiske og internasjonale forholdene er forskjellige i de to landene.<\/p>\n

Venezuela viser imidlertid at Trump-administrasjonen er villig til \u00e5 vurdere direkte milit\u00e6r maktbruk som et middel for \u00e5 n\u00e5 politiske m\u00e5l p\u00e5 den vestlige halvkule. P\u00e5 denne bakgrunnen b\u00f8r de n\u00e5v\u00e6rende uttalelsene om Cuba ikke automatisk avfeies som populistisk retorikk f\u00f8r valget.<\/p>\n

Tre mulige scenarier<\/h2>\n

Ut fra den tilgjengelige informasjonen tegner det seg tre mulige utviklingsforl\u00f8p. Det f\u00f8rste inneb\u00e6rer at Washington fortsetter \u00e5 \u00f8ke det \u00f8konomiske og milit\u00e6rpolitiske presset mot Havanna, samtidig som informasjonsp\u00e5virkning brukes for \u00e5 f\u00e5 den cubanske ledelsen til \u00e5 gi innr\u00f8mmelser. I et slikt scenario fungerer den milit\u00e6re aktiviteten f\u00f8rst og fremst som et pressmiddel i forhandlingene, uten at USA trenger \u00e5 ty til direkte milit\u00e6r maktbruk.<\/p>\n

Et annet alternativ er en begrenset milit\u00e6r maktdemonstrasjon eller operasjon. Amerikanske krigsskip vil for eksempel kunne n\u00e6rme seg Cuba for \u00e5 demonstrere milit\u00e6r styrke. Washington kan ogs\u00e5 vurdere en marineblokade eller et annet avgrenset tiltak som administrasjonen kan fremstille som et besluttsomt skritt mot den cubanske regjeringen. If\u00f8lge analysen kan en slik utvikling ikke utelukkes i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste dagene.<\/p>\n

Det tredje scenariet er en mer omfattende milit\u00e6r kampanje. En slik innsats vil inneb\u00e6re betydelig st\u00f8rre risiko, kreve mer komplisert planlegging og kunne f\u00e5 konsekvenser som er vanskelige \u00e5 forutsi. De offentlig tilgjengelige opplysningene gir forel\u00f8pig ikke tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 konkludere med at en slik beslutning er tatt, eller at en st\u00f8rre operasjon er n\u00e6rt forest\u00e5ende. CBS News’ rapportering om det amerikanske milit\u00e6rets beredskapsplanlegging viser derimot at ulike milit\u00e6re handlingsalternativer er blitt unders\u00f8kt.<\/p>\n

Konklusjon: Risikoen for en ny amerikansk operasjon i Karibia<\/h2>\n

Per 27. oktober 2026 finnes det ikke tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 hevde at USA allerede har besluttet \u00e5 gjennomf\u00f8re en milit\u00e6roperasjon mot Cuba. Samtidig vil det v\u00e6re forhastet \u00e5 avfeie scenariet som en usannsynlig politisk fantasi. I l\u00f8pet av kort tid har det kommet uvanlig mange signaler fra ulike deler av det amerikanske maktapparatet, fra Det hvite hus og utenriksdepartementet til CIA og SOUTHCOM.<\/p>\n

En mulig forklaring er at administrasjonen \u00f8nsker et raskt utenrikspolitisk resultat f\u00f8r mellomvalget. Dette er en hypotese som fortjener \u00e5 bli unders\u00f8kt. Det er derimot for tidlig \u00e5 konkludere med at Trump er villig til \u00e5 innlede en ny milit\u00e6r konflikt utelukkende for \u00e5 oppn\u00e5 en mulig fordel ved valget.<\/p>\n

Etter hendelsene i Venezuela i januar 2026 fremst\u00e5r muligheten for en plutselig amerikansk milit\u00e6roperasjon i Karibia ikke lenger som et rent teoretisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Utviklingen i de n\u00e6rmeste dagene blir derfor viktig \u00e5 f\u00f8lge. Washington kan komme til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 skape en ny utenrikspolitisk situasjon rundt Cuba, selv om det enn\u00e5 ikke finnes dokumentasjon p\u00e5 at en milit\u00e6roperasjon er besluttet.<\/p>\n

Andrij Lutjkov, spesielt for InformNapalm<\/a>.<\/p>\n

\n

Flere artikler fra InformNapalm<\/h2>\n