{"id":5885,"date":"2026-11-07T15:48:31","date_gmt":"2026-11-07T14:48:31","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5885"},"modified":"2026-11-07T16:03:02","modified_gmt":"2026-11-07T15:03:02","slug":"russisk-sabotasje","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russisk-sabotasje\/","title":{"rendered":"Russland sprer kaos i Europa, men blir stadig mer s\u00e5rbart for sabotasje p\u00e5 hjemmebane"},"content":{"rendered":"
\n

Europeiske sikkerhetstjenester avdekker russiske sabotasjenettverk, samtidig som antallet p\u00e5satte branner og andre hendelser \u00f8ker kraftig i Russland. If\u00f8lge InformNapalms OSINT-database Fire er det hittil i 2026 dokumentert 242 sabotasjetilfeller. Det er flere enn i 2024 og 2025 til sammen.<\/p>\n

\n

Utviklingen reiser et nytt sp\u00f8rsm\u00e5l i den europeiske debatten. Er det nok \u00e5 beskytte Europa mot sabotasje organisert av Russland, eller kan kostnadene ved Moskvas aggresjon ogs\u00e5 \u00f8kes?<\/p>\n

Europeisk infrastruktur i skuddlinjen<\/h2>\n

I august 2026 begynte det \u00e5 brenne ved et anlegg som tilh\u00f8rer den estiske forsvarsbedriften Milrem Robotics. Selskapet produserer ubemannede bakkekj\u00f8ret\u00f8y, blant annet til Ukraina. Den 29. september opplyste Estlands utenriksdepartement at landets sikkerhetstjeneste hadde fastsl\u00e5tt at Russland hadde bestilt brannstiftelsen. Estland kalte deretter inn en russisk diplomat og protesterte mot hendelsen.<\/p>\n

Den 14. september br\u00f8t det ut brann i et industriomr\u00e5de i den rumenske byen Bra\u0219ov, n\u00e6r forsvarsbedriften CARFIL SA. Selskapet inng\u00e5r i forsvarskonsernet ROMARM. Den 26. oktober opplyste Romanias etterretningstjeneste (SRI) at et sabotasjenettverk koordinert fra Russland var blitt avsl\u00f8rt. If\u00f8lge SRI omfattet nettverkets oppdrag ogs\u00e5 mulige angrep mot forsvarsindustrien og andre industrianlegg i flere europeiske land.<\/p>\n

Dette dreier seg ikke om isolerte hendelser. I februar 2026 hadde forskere ved International Centre for Counter-Terrorism (ICCT) og GLOBSEC dokumentert 151 russiske sabotasjeoperasjoner i Europa. Kartleggingen omfattet perioden siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. I slutten av september inneholdt databasen over 180 hendelser<\/a>, blant annet gjennomf\u00f8rte, mislykkede og avvergede angrep. De fleste dreide seg om p\u00e5satte branner eller sprengladninger.<\/p>\n

At databasen vokser, betyr ikke n\u00f8dvendigvis at det er gjennomf\u00f8rt flere angrep nettopp i 2026. Forskerne har ogs\u00e5 identifisert eldre hendelser i ettertid. De nye tilfellene i Estland og Romania viser likevel at kampanjen fortsetter, og at forsvarsindustrien fortsatt er et m\u00e5l.<\/p>\n

I en studie fra oktober<\/a> beskriver det svenske Centrum f\u00f6r \u00d6steuropastudier (SCEEUS) en stadig tydeligere sammenheng mellom russisk sabotasje og krigen i Ukraina. If\u00f8lge studien brukes sabotasje til \u00e5 vanskeliggj\u00f8re milit\u00e6r st\u00f8tte til Ukraina og forstyrre forsvarsproduksjonen.<\/p>\n

Brannstiftelse som middel til skadeverk og informasjonsp\u00e5virkning<\/h2>\n

Russiske sabotasjeaksjoner kan v\u00e6re forholdsvis billige \u00e5 gjennomf\u00f8re, men likevel f\u00e5 stor gjennomslagskraft i informasjonsrommet. Etterforskningen av p\u00e5satte branner mot handelsvirksomheter i Polen og Litauen viser hvordan angrepene ogs\u00e5 kan utnyttes til propagandaform\u00e5l.<\/p>\n

I april 2026 tok den polske p\u00e5talemyndigheten ut tiltale mot fem personer i en sak om et sabotasjenettverk. If\u00f8lge etterforskningen hadde nettverket handlet p\u00e5 vegne av russisk etterretning. Da en OBI-butikk i Warszawa ble p\u00e5tent i april 2024, dokumenterte gjerningsmannen handlingene sine. Deler av materialet ble senere publisert av russiske propagandakanaler. Under den p\u00e5satte brannen mot IKEA i Vilnius filmet medlemmer av gruppen b\u00e5de brannen og brannvesenets arbeid for senere bruk i propaganda.<\/p>\n

Et annet medlem av nettverket fikk i oppdrag \u00e5 filme en brann i kj\u00f8pesenteret Marywilska 44 i Warszawa 12. mai 2024. Filmen ble overlevert til en oppdragsgiver i Russland. I disse sakene, som er blitt etterforsket, var filmingen en del av selve oppdraget, ikke en tilfeldig f\u00f8lge av lovbruddet.<\/p>\n

Bruken av personer med ukrainske pass kan dessuten gi russiske akt\u00f8rer materiale til informasjonsp\u00e5virkning. Etter en sabotasjeaksjon mot polske jernbaner i november 2025 avdekket Polens digitaliseringsdepartement en kampanje som ga Ukraina skylden. Kampanjen fors\u00f8kte ogs\u00e5 \u00e5 svekke tilliten til polske sikkerhetstjenester, mens prorussiske kontoer spredte p\u00e5stander om s\u00e5kalt ukrainsk terrorisme.<\/p>\n

Den 6. november 2026 advarte Ukrainas utenlandsetterretningstjeneste<\/a> spesielt mot systematisk rekruttering av sosialt utsatte personer til sabotasje i Europa. Blant dem finnes ukrainske statsborgere. For de russiske sikkerhetstjenestene gir dette b\u00e5de tilgang til gjerningspersoner og nye muligheter for informasjonsp\u00e5virkning. Statsborgerskapet til en p\u00e5grepet person viser imidlertid ikke hvilken stat som har bestilt sabotasjeaksjonen. En enkeltpersons handlinger kan heller ikke danne grunnlag for beskyldninger mot ukrainske flyktninger generelt.<\/p>\n

242 sabotasjetilfeller i Russland hittil i 2026<\/h2>\n

Samtidig som Russland gjennomf\u00f8rer sabotasje i Europa, \u00f8ker den underjordiske virksomheten p\u00e5 russisk territorium. Siden fullskalainvasjonen har InformNapalm f\u00f8rt OSINT-databasen Fire<\/a>, som samler offentlig kjente hendelser i Russland. Hendelsene kan s\u00f8kes opp etter \u00e5r, m\u00e5ned, dato, hendelsestype og objektkategori.<\/p>\n

En gjennomgang av kategorien Sabotasje viser f\u00f8lgende utvikling.<\/p>\n

\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
\u00c5r<\/th>\nAntall sabotasjetilfeller<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
2022<\/td>\n35<\/td>\n<\/tr>\n
2023<\/td>\n53<\/td>\n<\/tr>\n
2024<\/td>\n110<\/td>\n<\/tr>\n
2025<\/td>\n129<\/td>\n<\/tr>\n
2026 (hittil)<\/td>\n242<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/div>\n

If\u00f8lge InformNapalms beregninger er antallet registrerte sabotasjetilfeller hittil i 2026 allerede 87,6 prosent h\u00f8yere enn i hele 2025.<\/em><\/p>\n

\"Statistikk<\/a><\/p>\n

De 242 hendelsene i 2026 overstiger ogs\u00e5 de til sammen 239 som ble dokumentert i 2024 og 2025. Fra begynnelsen av invasjonen til 6. november 2026 omfatter databasen totalt 569 hendelser i denne kategorien.<\/p>\n

Utvalget omfatter blant annet p\u00e5satte branner mot rel\u00e9skap langs jernbanen, milit\u00e6re vervekontorer og telekommunikasjonsmaster. Ogs\u00e5 skadeverk mot infrastruktur og andre offentlig kjente aksjoner utf\u00f8rt av underjordiske grupper inng\u00e5r. Hendelser p\u00e5 midlertidig okkupert ukrainsk territorium er derimot utelatt. Droneangrep, missilangrep og andre typer hendelser registreres separat. Statistikken gjelder alts\u00e5 sabotasje, ikke det samlede antallet branner, eksplosjoner eller milit\u00e6re angrep.<\/p>\n

At en hendelse er registrert, betyr at den er dokumentert gjennom \u00e5pne kilder. Det beviser ikke at ukrainske etterretningstjenester st\u00e5r bak. Enkelte sabotasjeaksjoner kan ha blitt utf\u00f8rt p\u00e5 eget initiativ av ideologisk motiverte underjordiske grupper. Hver enkelt hendelse krever ytterligere bevis f\u00f8r de ansvarlige kan identifiseres. Databasen oppdateres fortl\u00f8pende, og nye hendelser kan bli lagt til med forsinkelse mens opplysningene kontrolleres.<\/p>\n

Til tross for disse begrensningene viser statistikken en betydelig \u00f8kning i antallet offentlig dokumenterte sabotasjetilfeller i Russland. \u00d8kningen sier ikke hvor omfattende den samlede underjordiske virksomheten er. Den tyder derimot p\u00e5 at Russlands interne sikkerhetsapparat kommer under stadig st\u00f8rre press.<\/p>\n

Fra passivt forsvar til aktiv avskrekking<\/h2>\n

Russland fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re det dyrere for Europa \u00e5 st\u00f8tte Ukraina. Samtidig blir russisk infrastruktur i landets egne bakre omr\u00e5der stadig mer s\u00e5rbar. Det stiller europeiske regjeringer overfor et strategisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Kan den fortsatte aggresjonen ogs\u00e5 bli mer kostbar for Moskva?<\/p>\n

I mars 2026 publiserte European Council on Foreign Relations studien From Shield to Sword<\/a>, med undertittelen Europe’s Offensive Strategy for the Hybrid Age. Forfatterne foresl\u00e5r \u00e5 supplere Europas tradisjonelle forsvar med mer aktive tiltak mot hybride trusler. Det gjelder blant annet \u00f8konomiske tiltak, informasjonsinnsats og tiltak p\u00e5 cyberomr\u00e5det. Beskyttelse av enkeltanlegg hindrer nemlig ikke motstanderen i \u00e5 organisere nye angrep.<\/p>\n

En studie fra RUSI i januar<\/a> unders\u00f8ker hvordan de russiske sabotasjenettverkene finansieres. Forskerne peker p\u00e5 finansielle mellommenn og betalingskanaler som brukes til \u00e5 betale gjerningspersoner. Disse kan avdekkes p\u00e5 et tidlig stadium og bli gjenstand for sanksjoner og rettslige tiltak.<\/p>\n

\u00c5 stanse enkeltst\u00e5ende nettverk betyr likevel ikke at hele sabotasjekampanjen opph\u00f8rer. SCEEUS-forskeren Minna \u00c5lander advarte i oktober om at tradisjonell milit\u00e6r avskrekking fungerer d\u00e5rlig mot sabotasje under terskelen for v\u00e6pnet konflikt. If\u00f8lge henne kreves gjentatte og konsekvente tiltak som begrenser de russiske operat\u00f8renes handlingsrom og gradvis \u00f8ker Moskvas kostnader.<\/p>\n

Ukrainas erfaringer tilf\u00f8rer diskusjonen en ytterligere dimensjon. St\u00f8tte til landets forsvars- og etterretningskapasitet kan ogs\u00e5 \u00f8ke kostnadene ved den russiske aggresjonen. Dette gjelder ogs\u00e5 operasjoner mot lovlige milit\u00e6re m\u00e5l p\u00e5 russisk territorium.<\/p>\n

Sabotasjekrigen utvikler seg i begge retninger<\/h2>\n

To parallelle utviklingstrekk har blitt stadig tydeligere i 2026. Russland fortsetter sabotasjeaksjonene i Europa for \u00e5 skape frykt, forstyrre infrastrukturen og svekke st\u00f8tten til Ukraina. Samtidig \u00f8ker antallet offentlig dokumenterte sabotasjeaksjoner p\u00e5 russisk territorium. Parallelt gjennomf\u00f8rer Ukraina en egen angrepskampanje mot anlegg som inng\u00e5r i Russlands milit\u00e6re og \u00f8konomiske krigf\u00f8ringsevne. Hittil i 2026 har InformNapalm dokumentert flere sabotasjetilfeller i Russland enn i de to foreg\u00e5ende \u00e5rene til sammen.<\/p>\n

Dette er en tydelig statistisk utvikling, men ikke et bevis for at ukrainske etterretningstjenester st\u00e5r bak hver vellykkede sabotasjeaksjon. Derimot viser den at sikkerheten rundt infrastrukturen i Russlands bakre omr\u00e5der blir stadig viktigere ogs\u00e5 for Moskva.<\/p>\n

Moskva innledet fullskalakrigen mot Ukraina og fortsetter \u00e5 bruke sabotasje for \u00e5 legge press p\u00e5 europeiske stater. Samtidig f\u00e5r Russland stadig st\u00f8rre problemer med kostnadene, forstyrrelsene og behovet for \u00e5 beskytte et stort antall mulige m\u00e5l p\u00e5 eget territorium.<\/p>\n

For Europa handler det ikke om \u00e5 kopiere Russlands metoder. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan kontraetterretning, tiltak mot agentnettverk og finansieringen deres, sanksjoner og st\u00f8tte til Ukrainas lovlige forsvarsevne kan kombineres. Den \u00f8kende s\u00e5rbarheten i Russlands bakre omr\u00e5der endrer samtidig Moskvas strategiske kalkyle. Russland m\u00e5 n\u00e5 regne med b\u00e5de kostnadene ved angrep mot andre lands infrastruktur og utgiftene til \u00e5 beskytte sin egen.<\/p>\n

Materialet er sammenstilt av Andrij Lisitsyn for InformNapalm<\/a>.<\/p>\n

\n

Flere artikler fra InformNapalm<\/h2>\n