{"id":5906,"date":"2026-11-16T22:18:19","date_gmt":"2026-11-16T21:18:19","guid":{"rendered":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?p=5906"},"modified":"2026-11-16T22:31:01","modified_gmt":"2026-11-16T21:31:01","slug":"russlands-krigsindustri","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/","title":{"rendered":"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver og \u00f8konomiske problemer"},"content":{"rendered":"<div lang=\"nb-NO\" style=\"color: #000000;text-align: left\">\n<p style=\"text-align: left;font-family: Helvetica Neue,Helvetica,Arial,Nimbus Sans L,sans-serif;font-weight: bold\">Russland har \u00f8kt v\u00e5penproduksjonen kraftig siden invasjonen av Ukraina i 2022. Bak de store leveransene ligger det imidlertid \u00f8kende industrielle og \u00f8konomiske problemer. Veksten avtar, samtidig som lagrene av eldre sovjetiske stridskj\u00f8ret\u00f8y t\u00f8mmes. Den russiske forsvarsindustrien kan fortsatt levere betydelige mengder v\u00e5pen, men mangel p\u00e5 investeringer, kvalifisert arbeidskraft og avansert produksjonsutstyr gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 utvide produksjonen ytterligere.<\/p>\n<div style=\"color: #333333;text-align: left\">\n<p style=\"text-align: left\">Den 15. juli 2026 la Rostec-sjef Sergej Tsjemezov frem industrikonsernets \u00f8konomiske resultater under et m\u00f8te med Russlands statsminister Mikhail Misjustin. Omsetningen hadde \u00f8kt med 25 prosent i 2025, men nettooverskuddet hadde samtidig falt med 42 prosent til 76,4 milliarder rubler. Tsjemezov erkjente ogs\u00e5 at det statlige konsernet ikke hadde tilstrekkelige egne midler til \u00e5 finansiere nye investeringsprosjekter. Det ukrainske forsvarsorienterte nyhetsmediet <a href=\"https:\/\/militarnyi.com\/en\/news\/net-profit-of-russia-s-largest-defense-holding-rostec-falls-by-42\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Militarnyi<\/a> rapporterte om resultatene 2. august 2026.<\/p>\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Bak Russlands \u00f8kte v\u00e5penleveranser<\/h2>\n<p style=\"text-align: left\">Rostec er et av de viktigste konsernene i Russlands forsvarsindustri. Konsernet omfatter blant annet produsenter av stridskj\u00f8ret\u00f8y, flymotorer, elektronikk og avanserte v\u00e5pensystemer. De \u00f8konomiske resultatene er derfor viktige for \u00e5 forst\u00e5 forutsetningene for landets milit\u00e6re produksjon. H\u00f8yere omsetning betyr imidlertid ikke n\u00f8dvendigvis at det er produsert flere nye v\u00e5pen. Ogs\u00e5 kostnads\u00f8kninger, reparasjoner og modernisering av eksisterende materiell p\u00e5virker selskapenes resultater.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">I en rapport fra <a href=\"https:\/\/cepa.org\/comprehensive-reports\/managing-russias-military-industrial-degradation\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Center for European Policy Analysis (CEPA)<\/a>, publisert 10. november 2026, skiller forskerne Mathieu Boul\u00e8gue, Federico Borsari og Pavel Luzin mellom nyproduksjon og istandsetting av eldre utstyr. Under krigen har Russland kunnet opprettholde leveransene ved \u00e5 kombinere produksjon av nye v\u00e5pen med omfattende reparasjoner og moderniseringer. Samtidig har dette gjort forsvarsindustrien stadig mer avhengig av eldre materiell som ikke kan erstattes n\u00e5r lagrene f\u00f8rst er t\u00f8mt.<\/p>\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Sovjetiske v\u00e5penreserver har holdt produksjonen oppe<\/h2>\n<p style=\"text-align: left\">Da Russland innledet fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022, hadde landet store lagre av stridsvogner, stormpanservogner og andre milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8y fra sovjettiden. Noen av kj\u00f8ret\u00f8yene kunne tas i bruk etter forholdsvis begrensede reparasjoner. Andre krevde omfattende overhaling eller modernisering. Ved \u00e5 sette eldre materiell i stand kunne Russland erstatte deler av tapene i Ukraina uten \u00e5 m\u00e5tte produsere like mange helt nye kj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">If\u00f8lge CEPA har Russland hentet n\u00e6rmere 15 000 eldre pansrede kj\u00f8ret\u00f8y fra lagrene. Anslaget bygger p\u00e5 offentlig tilgjengelige opplysninger og tidligere OSINT-unders\u00f8kelser og omfatter stridsvogner, stormpanservogner og pansrede personellkj\u00f8ret\u00f8y. Forskerne ansl\u00e5r at mellom 7 500 og 8 200 kj\u00f8ret\u00f8y gjenst\u00e5r, men at bare rundt 4 790 av dem muligens kan settes i stand. Tallene er anslag fordi det ikke finnes fullstendige opplysninger om innholdet i lagrene.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">I 2025 ble det samlet sett anslagsvis produsert og overhalt 3 700 pansrede stridskj\u00f8ret\u00f8y i Russland. If\u00f8lge CEPA var bare rundt en tredjedel helt nyproduserte. St\u00f8rstedelen besto i stedet av eldre kj\u00f8ret\u00f8y som var blitt reparert eller modernisert f\u00f8r de igjen ble tatt i bruk.<\/p>\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Begrensningene i materiellreservene<\/h2>\n<p style=\"text-align: left\">Analytikeren Aleksandr Golts beskriver ogs\u00e5 hvordan Russlands sovjetiske v\u00e5penreserver har minket kraftig gjennom de siste fire \u00e5rene med krigf\u00f8ring. I en rapport fra <a href=\"https:\/\/sceeus.se\/en\/publications\/russias-military-industrial-complex-past-present-and-future\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Stockholms centrum f\u00f6r \u00d6steuropastudier (SCEEUS)<\/a>, publisert 7. juli 2026, konstaterer han at landets eksisterende produksjonssystem n\u00e6rmer seg grensen for hva det kan levere. For \u00e5 \u00f8ke kapasiteten ytterligere m\u00e5tte Russland bygge nye produksjonsanlegg, forbedre tilgangen p\u00e5 komponenter og reservedeler og gjennomf\u00f8re omfattende organisatoriske endringer i industrien.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">De minkende lagrene betyr ikke at den russiske h\u00e6rens operative evne automatisk svekkes i samme tempo. CEPA fremhever at overhaling, nyproduksjon og endret taktikk har gjort det mulig \u00e5 gjenoppbygge en betydelig del av kj\u00f8ret\u00f8yparken. Kvaliteten p\u00e5 det istandsatte materiellet varierer imidlertid, og lagrene av eldre kj\u00f8ret\u00f8y kan ikke brukes som erstatning for nyproduksjon i det uendelige.<\/p>\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Rostecs \u00f8konomiske utvikling viser \u00f8kende begrensninger<\/h2>\n<p style=\"text-align: left\">Siden 2022 har den russiske staten brukt sv\u00e6rt store ressurser p\u00e5 krigs\u00f8konomien. Forsvarsindustrien har f\u00e5tt flere bestillinger, fabrikkene har utvidet arbeidstiden, og tidligere uutnyttet produksjonskapasitet er tatt i bruk. Dette har bidratt til \u00e5 \u00f8ke v\u00e5penleveransene til de v\u00e6pnede styrkene. Samtidig har selskapene f\u00e5tt stadig st\u00f8rre problemer med \u00e5 finansiere investeringene som trengs for \u00e5 utvide virksomheten.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Den 11. november 2026 publiserte \u00f8konomen Vladimir Milov rapporten <a href=\"https:\/\/thinktank.4freerussia.org\/economics\/running-on-fumes\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Running on Fumes: Russian Military Industry Under Pressure<\/a> for Free Russia Foundation. Han har gjennomg\u00e5tt offentlig statistikk fra det russiske statistikkbyr\u00e5et Rosstat, \u00f8konomiske opplysninger fra industriselskaper og statlige banker samt uttalelser fra representanter for forsvarsindustrien.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">If\u00f8lge Milov hadde Rostecs omsetning mer enn doblet seg mellom 2021 og 2025, mens nettoresultatmarginen hadde falt til under to prosent. Den lave l\u00f8nnsomheten gj\u00f8r det vanskelig for konsernet \u00e5 finansiere nye fabrikker, maskiner og produksjonslinjer med egne midler. Statlige forsvarsbestillinger gir selskapene store inntekter, men garanterer ikke at de har penger til langsiktige investeringer.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Rosstats statistikk viser dessuten at investeringene har falt kraftig i flere industrigrener. If\u00f8lge Milovs gjennomgang falt investeringene i den russiske elektronikk- og optikkindustrien med 42,5 prosent i andre kvartal 2026 sammenlignet med samme periode i 2025. Innenfor kategorien ferdige metallprodukter, som blant annet omfatter v\u00e5pen og ammunisjon, var nedgangen p\u00e5 26,9 prosent.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Statistikken omfatter ogs\u00e5 noe sivil produksjon og viser derfor ikke n\u00f8yaktig hvordan investeringene i den milit\u00e6re industrien har utviklet seg. Nedgangen rammer likevel industrigrener som er viktige for produksjonen av milit\u00e6rt materiell. Hvis investeringene fortsetter \u00e5 falle, blir det vanskeligere b\u00e5de \u00e5 erstatte utslitte maskiner og \u00e5 utvide produksjonen.<\/p>\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Finansiering og angrep mot oljeindustrien<\/h2>\n<p style=\"text-align: left\">H\u00f8ye finansieringskostnader og mangel p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft gj\u00f8r ogs\u00e5 virksomheten vanskeligere for selskapene. If\u00f8lge Vladimir Milovs gjennomgang hadde de nominelle l\u00f8nningene i den russiske forsvarsindustrien mer enn doblet seg mellom 2021 og midten av 2026. De \u00f8kende personalkostnadene legger ytterligere press p\u00e5 selskaper som samtidig trenger \u00e5 investere i ny produksjonskapasitet. Produsenter med store statlige forsvarsbestillinger m\u00e5 fortsatt kunne betale for r\u00e5varer, elektronikk, bearbeidede komponenter og reservedeler. Hvis underleverand\u00f8rene f\u00e5r problemer med \u00e5 finansiere innkj\u00f8pene sine, kan hele produksjonskjeden bli p\u00e5virket, selv n\u00e5r sluttprodusenten har rikelig med bestillinger.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Samtidig fortsetter Ukraina \u00e5 angripe russisk oljeinfrastruktur. Den 5. november 2026 ble det offentliggjort opplysninger fra <a href=\"https:\/\/www.pravda.com.ua\/eng\/news\/2026\/11\/05\/8061368\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Ukrainas milit\u00e6re etterretningstjeneste<\/a> om konsekvensene for landets oljeraffinerier. If\u00f8lge etterretningstjenesten hadde 15 av Russlands 38 st\u00f8rre raffinerier stanset driften ved utgangen av september, mens ytterligere 12 hadde redusert produksjonen. Ved de ber\u00f8rte anleggene hadde raffineringsvolumene falt med 55,4 prosent sammenlignet med begynnelsen av \u00e5ret.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><a href=\"https:\/\/www.reuters.com\/business\/energy\/recent-ukrainian-attacks-have-reduced-russias-oil-processing-capacity-by-30-2026-11-10\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Reuters rapporterte 10. november<\/a> at den siste b\u00f8lgen av ukrainske angrep hadde rammet raffinerier som til sammen sto for rundt 30 prosent av Russlands nominelle raffineringskapasitet. Forstyrrelsene begrenser tilgangen p\u00e5 drivstoff, vanskeliggj\u00f8r eksporten av petroleumsprodukter og \u00f8ker kostnadene til reparasjoner og andre forsyningstiltak.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">If\u00f8lge <a href=\"https:\/\/www.intellinews.com\/russia-s-ten-month-budget-deficit-climbs-to-rub5-2-trillion-2-3-of-gdp-483661\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">forel\u00f8pige opplysninger fra Russlands finansdepartement<\/a> falt statens olje- og gassinntekter med 14,1 prosent i perioden januar\u2013oktober 2026 sammenlignet med samme periode i 2025. Nedgangen ble ogs\u00e5 p\u00e5virket av rubelens valutakurs og \u00f8kte statlige kompensasjonsutbetalinger til raffineriene og kan derfor ikke utelukkende forklares med Ukrainas angrep mot raffineriene. Angrepene legger ytterligere press p\u00e5 en sektor som har stor betydning for statsfinansene, samtidig som det russiske statsbudsjettet allerede er under press.<\/p>\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Avhengigheten av utenlandske verkt\u00f8ymaskiner vedvarer<\/h2>\n<p style=\"text-align: left\">Avanserte verkt\u00f8ymaskiner er avgj\u00f8rende for produksjonen av stridskj\u00f8ret\u00f8y, rakettmotorer og andre milit\u00e6re systemer. Datastyrte fresemaskiner, dreiebenker og lignende utstyr er n\u00f8dvendig for \u00e5 bearbeide metall og fremstille komponenter med h\u00f8y presisjon. Russlands begrensede tilgang til slikt utstyr er derfor et betydelig problem for forsvarsindustrien.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Landet har lenge v\u00e6rt avhengig av importerte verkt\u00f8ymaskiner. If\u00f8lge CEPA ble opptil 90 prosent av verkt\u00f8ymaskinene og tilh\u00f8rende reservedeler som ble brukt i Russland, importert frem til slutten av 2010-\u00e5rene. Blant leverand\u00f8rlandene var Tyskland, Sveits, Italia, Japan, Taiwan og USA.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Importavhengigheten best\u00e5r til tross for fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 erstatte vestlig utstyr etter invasjonen av Ukraina. I et intervju med det russiske tidsskriftet Expert i mars 2025 opplyste Rostec-sjef Sergej Tsjemezov at importerte maskiner sto for opptil 70 prosent av det russiske markedet for verkt\u00f8ymaskiner. Opplysningen gjengis i <a href=\"https:\/\/thinktank.4freerussia.org\/economics\/running-on-fumes\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Free Russia Foundations unders\u00f8kelse<\/a>, som ogs\u00e5 beskriver problemene med \u00e5 erstatte vestlige maskiner med russiske eller kinesiske alternativer.<\/p>\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">InformNapalms unders\u00f8kelser av importavhengigheten<\/h2>\n<p style=\"text-align: left\">InformNapalm har tidligere unders\u00f8kt hvordan russiske forsvarsselskaper er avhengige av utenlandsk produksjonsutstyr. I <a href=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/vapenfabrikk\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">MikropriborLeaks fra november 2024<\/a> ble det publisert interne opplysninger om maskinparken ved fabrikken Mikropribor, som produserer komponenter til kampflyet Su-57. Av 29 typer produksjonsutstyr som var h\u00f8yst fem \u00e5r gamle, hadde 18 utenlandsk opprinnelse.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">I <a href=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/okbmleaks\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">OKBMLeaks fra november 2025<\/a> publiserte InformNapalm interne dokumenter fra komponentprodusenten OKBM. Selskapet har forbindelser til b\u00e5de Su-57 og det planlagte strategiske bombeflyet PAK DA Poslannik. Dokumentene beskriver blant annet produksjonsbegrensninger som skyldes tilgangen p\u00e5 importerte presisjonsmaskiner. Unders\u00f8kelsene viser hvordan avhengigheten av utenlandsk teknologi p\u00e5virker produksjonen av avanserte milit\u00e6re systemer.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Det er heller ikke tilstrekkelig bare \u00e5 anskaffe nye maskiner. Fabrikker som arbeider i flere skift, m\u00e5 kunne vedlikeholde utstyret og skaffe reservedeler n\u00e5r komponentene slites ut. Hvis en eldre maskin erstattes med en annen modell, kan det bli n\u00f8dvendig \u00e5 endre produksjonsprosessen. Det kan igjen kreve oppl\u00e6ring av personell og nye kvalitetskontroller.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Kinesiske leveranser har delvis erstattet det vestlige utstyret som er blitt vanskeligere \u00e5 f\u00e5 tak i. If\u00f8lge CEPA \u00f8kte Kinas andel av leveransene av verkt\u00f8ymaskiner til Russland fra rundt 13 prosent i 2017 til mellom 80 og 90 prosent etter 2022. Importavhengigheten har dermed i stor grad flyttet seg fra vestlige leverand\u00f8rer til Kina. Dette har imidlertid ikke l\u00f8st alle problemene med avansert presisjonsbearbeiding. De vestlige eksportrestriksjonene er dessuten bare en del av forklaringen p\u00e5 industriens vanskeligheter. Russland var avhengig av importert teknologi allerede f\u00f8r invasjonen, samtidig som h\u00f8ye kostnader og begrenset innenlandsk produksjonskapasitet fortsatt har hemmet utviklingen. Hele nedgangen i investeringer eller produksjon kan derfor ikke tilskrives sanksjonene.<\/p>\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Forskjellen mellom produksjonsplaner og faktisk kapasitet<\/h2>\n<p style=\"text-align: left\">Russiske myndigheter oppgir ofte hvor mange v\u00e5pen og kj\u00f8ret\u00f8y som er levert til de v\u00e6pnede styrkene. Det fremg\u00e5r derimot ikke alltid hvor stor andel som er helt nyprodusert, og hvor mye som best\u00e5r av modernisert eller overhalt materiell. Et stort antall leverte stridsvogner betyr derfor ikke n\u00f8dvendigvis at like mange nye stridsvogner har forlatt fabrikkene.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">I en vitenskapelig studie i <a href=\"https:\/\/www.cambridge.org\/core\/journals\/european-journal-of-international-security\/article\/open-source-intelligence-osint-and-the-fog-of-war-at-the-strategic-level-defence-industrial-production-in-russia\/C732FF8D8AE9956A4920BA6DC2451F20\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">European Journal of International Security<\/a>, publisert 16. februar 2026, unders\u00f8ker forskerne Old\u0159ich Krpec, Martin Chovan\u010d\u00edk og Adriana Ilavsk\u00e1 hvordan russiske produksjonstall kan sammenholdes med ekspertvurderinger og visuelt dokumenterte materielltap. Med utgangspunkt i modellen sin ansl\u00e5r de nyproduksjonen av stridsvogner til rundt 150 i 2022 og 300 i 2024. Dette er modellbaserte anslag, ikke direkte m\u00e5lte produksjonstall. Studien viser hvorfor opplysninger fra \u00e5pne kilder m\u00e5 vurderes samlet n\u00e5r industriens faktiske produksjon skal bed\u00f8mmes. Offisielle p\u00e5stander om \u00f8kte leveranser kan ikke uten videre brukes som m\u00e5l p\u00e5 nyproduksjonen.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Stridsvognen T-90M er et eksempel. CEPA ansl\u00e5r at produsenten Uralvagonzavod bygde mellom 250 og 300 nye T-90M i \u00e5ret omkring 2024. Rapporten viser ogs\u00e5 til dokumenter som den ukrainske analysegruppen Frontelligence har gjennomg\u00e5tt. If\u00f8lge disse planlegger Russland \u00e5 bygge 765 nye T-90M-varianter og fremstille ytterligere 347 T-90M gjennom overhaling og modernisering i perioden 2027\u20132029. Det dreier seg samlet om dr\u00f8yt 1 100 kj\u00f8ret\u00f8y, men dokumentene viser ikke om planene lar seg gjennomf\u00f8re.<\/p>\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Produksjonsm\u00e5l og faktiske leveranser<\/h2>\n<p style=\"text-align: left\">En planlagt produksjons\u00f8kning er ikke det samme som en faktisk \u00f8kning. Statlige bestillinger viser hvor mange kj\u00f8ret\u00f8y eller v\u00e5pensystemer den russiske ledelsen \u00f8nsker levert, men ikke om fabrikkene har mulighet til \u00e5 oppfylle kravene. Det krever tilstrekkelig med personell, maskiner, komponenter og finansiering.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Russlands forsvarsindustri har likevel fortsatt \u00e5 produsere store mengder v\u00e5pen til tross for de \u00f8konomiske og tekniske problemene. I en rapport fra <a href=\"https:\/\/www.csis.org\/analysis\/rebuilding-reconquer-can-russias-defense-firms-deliver\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Center for Strategic and International Studies (CSIS)<\/a>, publisert 14. juli 2026, unders\u00f8kes blant annet Uralvagonzavod, Almaz-Antey, KRET, Kalashnikov og droneprodusenten Ushkuynik. Forskerne vurderer at Russland sannsynligvis kan opprettholde et h\u00f8yt produksjonstempo innenfor enkelte v\u00e5penkategorier.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Forutsetningene varierer imidlertid mellom de ulike delene av forsvarsindustrien. Produksjonen av droner og enkelte missilv\u00e5pen kan fortsette \u00e5 \u00f8ke, mens andre avanserte systemer begrenses av kostbare komponenter, utilstrekkelige investeringer og vanskeligheter med \u00e5 erstatte eldre produksjonsutstyr. Problemene er dermed betydelige uten at hele industrien av den grunn har mistet evnen til \u00e5 levere v\u00e5pen.<\/p>\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Krigsindustriens utholdenhet blir stadig viktigere<\/h2>\n<p style=\"text-align: left\">Russland har kunnet \u00f8ke v\u00e5penproduksjonen og erstatte store materielltap under krigen i Ukraina. Dette har skjedd gjennom omfattende statlige bestillinger, lengre arbeidstid ved fabrikkene og overhaling av eldre sovjetisk materiell. Men de \u00f8kte leveransene har ogs\u00e5 en pris. V\u00e5penreservene minker, investeringene har falt i flere viktige industrigrener, og avhengigheten av avansert utenlandsk produksjonsutstyr best\u00e5r.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">At industrien fortsatt kan levere store mengder v\u00e5pen, betyr ikke at produksjonskapasiteten kan fortsette \u00e5 vokse uten begrensninger. Reparasjoner og moderniseringer kan erstatte deler av tapene, men lagrene av eldre materiell er begrensede. Lengre arbeidstid kan \u00f8ke produksjonen uten at antallet fabrikker eller maskiner \u00f8ker. F\u00f8r eller siden f\u00e5r derfor mangelen p\u00e5 investeringer og ny produksjonskapasitet st\u00f8rre betydning.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">De offisielle leveringstallene er ikke tilstrekkelige til \u00e5 vurdere Russlands fremtidige milit\u00e6re evne. Selskapenes \u00f8konomiske resultater, tilgangen p\u00e5 komponenter, fabrikkenes produksjonskapasitet og omfanget av de gjenv\u00e6rende materiellreservene er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende. Et stort antall leverte v\u00e5pen kan skjule en \u00f8kende avhengighet av reparasjoner og eldre utstyr.<\/p>\n<p style=\"text-align: left\">Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 hevde at Russlands forsvarsindustri st\u00e5r overfor en umiddelbar kollaps. Unders\u00f8kelsene tyder derimot p\u00e5 at det blir stadig vanskeligere og dyrere \u00e5 opprettholde produksjonen som er bygget opp siden 2022. Hvor store konsekvensene blir for krigen i Ukraina, avhenger blant annet av fortsatte materielltap, endringer i krigf\u00f8ringen og Ukrainas evne til \u00e5 bekjempe russiske v\u00e5pensystemer.<\/p>\n<\/div>\n<hr style=\"width: 75%;margin: 20px 0;border: 0;border-top: 1px solid #ccc;text-align: left\" \/>\n<h2 style=\"color: #000;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Flere artikler fra InformNapalm<\/h2>\n<ul>\n<li style=\"text-align: left\"><a href=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/forsvarssamarbeid-ostersjoen\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><span style=\"color: #333333\">Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i \u00d8stersj\u00f8en<\/span><\/a><\/li>\n<li style=\"text-align: left\"><a href=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-skyggeflate\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><span style=\"color: #333333\">Russlands skyggefl\u00e5te skifter flagg og forfalsker posisjonsdata<\/span><\/a><\/li>\n<li style=\"text-align: left\"><a href=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/sor-korea\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><span style=\"color: #333333\">S\u00f8r-Korea i konflikt med Ukraina mens Nord-Korea l\u00e6rer av moderne krigf\u00f8ring<\/span><\/a><\/li>\n<\/ul>\n<hr style=\"border: none;border-top: 1px solid #cfcfcf;margin: 24px 0;width: 100%;text-align: left\" \/>\n<p style=\"text-align: left\"><span style=\"color: #000000\"><a href=\"https:\/\/linktr.ee\/informnapalm\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft\" title=\"InformNapalm p\u00e5 norsk\" src=\"https:\/\/informnapalm.org\/fr\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2015\/12\/InformNapalm_logo_05.png\" alt=\"InformNapalm p\u00e5 norsk\" width=\"120\" height=\"55\" \/><\/a><span style=\"color: #333333\">Materialet kan deles og publiseres p\u00e5 nytt med kildehenvisning. Lisens: Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). F\u00f8lg oss p\u00e5<\/span> <span style=\"font-weight: bold\"><a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/informnapalm24\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Facebook<\/a><\/span> <span style=\"color: #333333\">og<\/span><span style=\"font-weight: bold\"> <a href=\"https:\/\/twitter.com\/informnapalm\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">X<\/a><\/span><span style=\"color: #333333\">.<\/span><\/span><\/p>\n<p style=\"color: #333333;text-align: left\">InformNapalm mottar ingen \u00f8konomisk st\u00f8tte fra myndigheter eller sponsorer. Arbeidet finansieres utelukkende gjennom frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 st\u00f8tte InformNapalm med m\u00e5nedlige <span style=\"font-weight: bold\"><a href=\"https:\/\/www.buymeacoffee.com\/informnapalm\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">sm\u00e5 donasjoner<\/a><\/span> via BuyMeACoffee.<\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Russland har \u00f8kt v\u00e5penproduksjonen kraftig siden invasjonen av Ukraina i 2022. Bak de store leveransene ligger det&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":72,"featured_media":5910,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"om_disable_all_campaigns":false,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"categories":[4,7,3],"tags":[5889,5890,5896,10,5887,5897,5888,5449,40,5885,5891,5892,1479,5893,26,5894,5323,5886,5895],"class_list":["post-5906","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter","category-oppsummering","category-russland","tag-cepa","tag-csis","tag-importavhengighet","tag-informnapalm","tag-krigsokonomi","tag-militaer-produksjon","tag-rostec","tag-russisk-forsvarsindustri","tag-russland","tag-russlands-krigsindustri","tag-sceeus","tag-sovjetiske-vapenlagre","tag-stridsvogner","tag-t-90m","tag-ukraina","tag-uralvagonzavod","tag-vapenproduksjon","tag-vapenreserver","tag-verktoymaskiner"],"acf":[],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v28.6 - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-wordpress\/ -->\n<title>Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver og \u00f8konomiske problemer - InformNapalm p\u00e5 norsk<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver, fallende investeringer og avhengighet av utenlandsk teknologi til tross for \u00f8kt v\u00e5penproduksjon.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"en_US\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver og \u00f8konomiske problemer - InformNapalm p\u00e5 norsk\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver, fallende investeringer og avhengighet av utenlandsk teknologi til tross for \u00f8kt v\u00e5penproduksjon.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"InformNapalm p\u00e5 norsk\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2026-11-16T21:18:19+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-11-16T21:31:01+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2026\/11\/Odelagt-russisk-militaert-materiell.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"642\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"336\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"2476\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"2476\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"11 minutes\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/russlands-krigsindustri\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/russlands-krigsindustri\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"2476\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/e683569ccd9c71b2afa351e58e558cb1\"},\"headline\":\"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver og \u00f8konomiske problemer\",\"datePublished\":\"2026-11-16T21:18:19+00:00\",\"dateModified\":\"2026-11-16T21:31:01+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/russlands-krigsindustri\\\/\"},\"wordCount\":2294,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/russlands-krigsindustri\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/27\\\/2026\\\/11\\\/Odelagt-russisk-militaert-materiell.jpg\",\"keywords\":[\"CEPA\",\"CSIS\",\"importavhengighet\",\"InformNapalm\",\"krigs\u00f8konomi\",\"milit\u00e6r produksjon\",\"Rostec\",\"Russisk forsvarsindustri\",\"Russland\",\"Russlands krigsindustri\",\"SCEEUS\",\"sovjetiske v\u00e5penlagre\",\"Stridsvogner\",\"T-90M\",\"Ukraina\",\"Uralvagonzavod\",\"V\u00e5penproduksjon\",\"v\u00e5penreserver\",\"verkt\u00f8ymaskiner\"],\"articleSection\":[\"Nyheter\",\"Oppsummering\",\"Russland\"],\"inLanguage\":\"en-US\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/russlands-krigsindustri\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/russlands-krigsindustri\\\/\",\"name\":\"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver og \u00f8konomiske problemer - InformNapalm p\u00e5 norsk\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/russlands-krigsindustri\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/russlands-krigsindustri\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/27\\\/2026\\\/11\\\/Odelagt-russisk-militaert-materiell.jpg\",\"datePublished\":\"2026-11-16T21:18:19+00:00\",\"dateModified\":\"2026-11-16T21:31:01+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/e683569ccd9c71b2afa351e58e558cb1\"},\"description\":\"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver, fallende investeringer og avhengighet av utenlandsk teknologi til tross for \u00f8kt v\u00e5penproduksjon.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/russlands-krigsindustri\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"en-US\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/russlands-krigsindustri\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/russlands-krigsindustri\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/27\\\/2026\\\/11\\\/Odelagt-russisk-militaert-materiell.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/27\\\/2026\\\/11\\\/Odelagt-russisk-militaert-materiell.jpg\",\"width\":642,\"height\":336,\"caption\":\"\u00d8delagt russisk milit\u00e6rt materiell\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/russlands-krigsindustri\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver og \u00f8konomiske problemer\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/\",\"name\":\"InformNapalm p\u00e5 norsk\",\"description\":\"Nyheter fra Ukraina\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"en-US\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/e683569ccd9c71b2afa351e58e558cb1\",\"name\":\"2476\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/4cdfe9f344a6a3098c5b8f56d0951f5a6488eb77f72278644d45d1518136dda9?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/4cdfe9f344a6a3098c5b8f56d0951f5a6488eb77f72278644d45d1518136dda9?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/4cdfe9f344a6a3098c5b8f56d0951f5a6488eb77f72278644d45d1518136dda9?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"2476\"},\"url\":\"https:\\\/\\\/informnapalm.org\\\/no\\\/author\\\/tugrul\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver og \u00f8konomiske problemer - InformNapalm p\u00e5 norsk","description":"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver, fallende investeringer og avhengighet av utenlandsk teknologi til tross for \u00f8kt v\u00e5penproduksjon.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/","og_locale":"en_US","og_type":"article","og_title":"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver og \u00f8konomiske problemer - InformNapalm p\u00e5 norsk","og_description":"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver, fallende investeringer og avhengighet av utenlandsk teknologi til tross for \u00f8kt v\u00e5penproduksjon.","og_url":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/","og_site_name":"InformNapalm p\u00e5 norsk","article_published_time":"2026-11-16T21:18:19+00:00","article_modified_time":"2026-11-16T21:31:01+00:00","og_image":[{"width":642,"height":336,"url":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2026\/11\/Odelagt-russisk-militaert-materiell.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"2476","twitter_misc":{"Written by":"2476","Est. reading time":"11 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/"},"author":{"name":"2476","@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/#\/schema\/person\/e683569ccd9c71b2afa351e58e558cb1"},"headline":"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver og \u00f8konomiske problemer","datePublished":"2026-11-16T21:18:19+00:00","dateModified":"2026-11-16T21:31:01+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/"},"wordCount":2294,"image":{"@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2026\/11\/Odelagt-russisk-militaert-materiell.jpg","keywords":["CEPA","CSIS","importavhengighet","InformNapalm","krigs\u00f8konomi","milit\u00e6r produksjon","Rostec","Russisk forsvarsindustri","Russland","Russlands krigsindustri","SCEEUS","sovjetiske v\u00e5penlagre","Stridsvogner","T-90M","Ukraina","Uralvagonzavod","V\u00e5penproduksjon","v\u00e5penreserver","verkt\u00f8ymaskiner"],"articleSection":["Nyheter","Oppsummering","Russland"],"inLanguage":"en-US"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/","url":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/","name":"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver og \u00f8konomiske problemer - InformNapalm p\u00e5 norsk","isPartOf":{"@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2026\/11\/Odelagt-russisk-militaert-materiell.jpg","datePublished":"2026-11-16T21:18:19+00:00","dateModified":"2026-11-16T21:31:01+00:00","author":{"@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/#\/schema\/person\/e683569ccd9c71b2afa351e58e558cb1"},"description":"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver, fallende investeringer og avhengighet av utenlandsk teknologi til tross for \u00f8kt v\u00e5penproduksjon.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/#breadcrumb"},"inLanguage":"en-US","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/#primaryimage","url":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2026\/11\/Odelagt-russisk-militaert-materiell.jpg","contentUrl":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2026\/11\/Odelagt-russisk-militaert-materiell.jpg","width":642,"height":336,"caption":"\u00d8delagt russisk milit\u00e6rt materiell"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-krigsindustri\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Russlands krigsindustri presses av minkende v\u00e5penreserver og \u00f8konomiske problemer"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/#website","url":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/","name":"InformNapalm p\u00e5 norsk","description":"Nyheter fra Ukraina","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"en-US"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/#\/schema\/person\/e683569ccd9c71b2afa351e58e558cb1","name":"2476","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/4cdfe9f344a6a3098c5b8f56d0951f5a6488eb77f72278644d45d1518136dda9?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/4cdfe9f344a6a3098c5b8f56d0951f5a6488eb77f72278644d45d1518136dda9?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/4cdfe9f344a6a3098c5b8f56d0951f5a6488eb77f72278644d45d1518136dda9?s=96&d=mm&r=g","caption":"2476"},"url":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/author\/tugrul\/"}]}},"post_src":"<div lang=\"nb-NO\" style=\"color: #000000;text-align: left\">\r\n<p style=\"text-align: left;font-family: Helvetica Neue,Helvetica,Arial,Nimbus Sans L,sans-serif;font-weight: bold\">Russland har \u00f8kt v\u00e5penproduksjonen kraftig siden invasjonen av Ukraina i 2022. Bak de store leveransene ligger det imidlertid \u00f8kende industrielle og \u00f8konomiske problemer. Veksten avtar, samtidig som lagrene av eldre sovjetiske stridskj\u00f8ret\u00f8y t\u00f8mmes. Den russiske forsvarsindustrien kan fortsatt levere betydelige mengder v\u00e5pen, men mangel p\u00e5 investeringer, kvalifisert arbeidskraft og avansert produksjonsutstyr gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 utvide produksjonen ytterligere.<\/p>\r\n\r\n<div style=\"color: #333333;text-align: left\">\r\n<p style=\"text-align: left\">Den 15. juli 2026 la Rostec-sjef Sergej Tsjemezov frem industrikonsernets \u00f8konomiske resultater under et m\u00f8te med Russlands statsminister Mikhail Misjustin. Omsetningen hadde \u00f8kt med 25 prosent i 2025, men nettooverskuddet hadde samtidig falt med 42 prosent til 76,4 milliarder rubler. Tsjemezov erkjente ogs\u00e5 at det statlige konsernet ikke hadde tilstrekkelige egne midler til \u00e5 finansiere nye investeringsprosjekter. Det ukrainske forsvarsorienterte nyhetsmediet <a href=\"https:\/\/militarnyi.com\/en\/news\/net-profit-of-russia-s-largest-defense-holding-rostec-falls-by-42\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Militarnyi<\/a> rapporterte om resultatene 2. august 2026.<\/p>\r\n\r\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Bak Russlands \u00f8kte v\u00e5penleveranser<\/h2>\r\n<p style=\"text-align: left\">Rostec er et av de viktigste konsernene i Russlands forsvarsindustri. Konsernet omfatter blant annet produsenter av stridskj\u00f8ret\u00f8y, flymotorer, elektronikk og avanserte v\u00e5pensystemer. De \u00f8konomiske resultatene er derfor viktige for \u00e5 forst\u00e5 forutsetningene for landets milit\u00e6re produksjon. H\u00f8yere omsetning betyr imidlertid ikke n\u00f8dvendigvis at det er produsert flere nye v\u00e5pen. Ogs\u00e5 kostnads\u00f8kninger, reparasjoner og modernisering av eksisterende materiell p\u00e5virker selskapenes resultater.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">I en rapport fra <a href=\"https:\/\/cepa.org\/comprehensive-reports\/managing-russias-military-industrial-degradation\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Center for European Policy Analysis (CEPA)<\/a>, publisert 10. november 2026, skiller forskerne Mathieu Boul\u00e8gue, Federico Borsari og Pavel Luzin mellom nyproduksjon og istandsetting av eldre utstyr. Under krigen har Russland kunnet opprettholde leveransene ved \u00e5 kombinere produksjon av nye v\u00e5pen med omfattende reparasjoner og moderniseringer. Samtidig har dette gjort forsvarsindustrien stadig mer avhengig av eldre materiell som ikke kan erstattes n\u00e5r lagrene f\u00f8rst er t\u00f8mt.<\/p>\r\n\r\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Sovjetiske v\u00e5penreserver har holdt produksjonen oppe<\/h2>\r\n<p style=\"text-align: left\">Da Russland innledet fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022, hadde landet store lagre av stridsvogner, stormpanservogner og andre milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8y fra sovjettiden. Noen av kj\u00f8ret\u00f8yene kunne tas i bruk etter forholdsvis begrensede reparasjoner. Andre krevde omfattende overhaling eller modernisering. Ved \u00e5 sette eldre materiell i stand kunne Russland erstatte deler av tapene i Ukraina uten \u00e5 m\u00e5tte produsere like mange helt nye kj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">If\u00f8lge CEPA har Russland hentet n\u00e6rmere 15 000 eldre pansrede kj\u00f8ret\u00f8y fra lagrene. Anslaget bygger p\u00e5 offentlig tilgjengelige opplysninger og tidligere OSINT-unders\u00f8kelser og omfatter stridsvogner, stormpanservogner og pansrede personellkj\u00f8ret\u00f8y. Forskerne ansl\u00e5r at mellom 7 500 og 8 200 kj\u00f8ret\u00f8y gjenst\u00e5r, men at bare rundt 4 790 av dem muligens kan settes i stand. Tallene er anslag fordi det ikke finnes fullstendige opplysninger om innholdet i lagrene.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">I 2025 ble det samlet sett anslagsvis produsert og overhalt 3 700 pansrede stridskj\u00f8ret\u00f8y i Russland. If\u00f8lge CEPA var bare rundt en tredjedel helt nyproduserte. St\u00f8rstedelen besto i stedet av eldre kj\u00f8ret\u00f8y som var blitt reparert eller modernisert f\u00f8r de igjen ble tatt i bruk.<\/p>\r\n\r\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Begrensningene i materiellreservene<\/h2>\r\n<p style=\"text-align: left\">Analytikeren Aleksandr Golts beskriver ogs\u00e5 hvordan Russlands sovjetiske v\u00e5penreserver har minket kraftig gjennom de siste fire \u00e5rene med krigf\u00f8ring. I en rapport fra <a href=\"https:\/\/sceeus.se\/en\/publications\/russias-military-industrial-complex-past-present-and-future\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Stockholms centrum f\u00f6r \u00d6steuropastudier (SCEEUS)<\/a>, publisert 7. juli 2026, konstaterer han at landets eksisterende produksjonssystem n\u00e6rmer seg grensen for hva det kan levere. For \u00e5 \u00f8ke kapasiteten ytterligere m\u00e5tte Russland bygge nye produksjonsanlegg, forbedre tilgangen p\u00e5 komponenter og reservedeler og gjennomf\u00f8re omfattende organisatoriske endringer i industrien.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">De minkende lagrene betyr ikke at den russiske h\u00e6rens operative evne automatisk svekkes i samme tempo. CEPA fremhever at overhaling, nyproduksjon og endret taktikk har gjort det mulig \u00e5 gjenoppbygge en betydelig del av kj\u00f8ret\u00f8yparken. Kvaliteten p\u00e5 det istandsatte materiellet varierer imidlertid, og lagrene av eldre kj\u00f8ret\u00f8y kan ikke brukes som erstatning for nyproduksjon i det uendelige.<\/p>\r\n\r\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Rostecs \u00f8konomiske utvikling viser \u00f8kende begrensninger<\/h2>\r\n<p style=\"text-align: left\">Siden 2022 har den russiske staten brukt sv\u00e6rt store ressurser p\u00e5 krigs\u00f8konomien. Forsvarsindustrien har f\u00e5tt flere bestillinger, fabrikkene har utvidet arbeidstiden, og tidligere uutnyttet produksjonskapasitet er tatt i bruk. Dette har bidratt til \u00e5 \u00f8ke v\u00e5penleveransene til de v\u00e6pnede styrkene. Samtidig har selskapene f\u00e5tt stadig st\u00f8rre problemer med \u00e5 finansiere investeringene som trengs for \u00e5 utvide virksomheten.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">Den 11. november 2026 publiserte \u00f8konomen Vladimir Milov rapporten <a href=\"https:\/\/thinktank.4freerussia.org\/economics\/running-on-fumes\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Running on Fumes: Russian Military Industry Under Pressure<\/a> for Free Russia Foundation. Han har gjennomg\u00e5tt offentlig statistikk fra det russiske statistikkbyr\u00e5et Rosstat, \u00f8konomiske opplysninger fra industriselskaper og statlige banker samt uttalelser fra representanter for forsvarsindustrien.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">If\u00f8lge Milov hadde Rostecs omsetning mer enn doblet seg mellom 2021 og 2025, mens nettoresultatmarginen hadde falt til under to prosent. Den lave l\u00f8nnsomheten gj\u00f8r det vanskelig for konsernet \u00e5 finansiere nye fabrikker, maskiner og produksjonslinjer med egne midler. Statlige forsvarsbestillinger gir selskapene store inntekter, men garanterer ikke at de har penger til langsiktige investeringer.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">Rosstats statistikk viser dessuten at investeringene har falt kraftig i flere industrigrener. If\u00f8lge Milovs gjennomgang falt investeringene i den russiske elektronikk- og optikkindustrien med 42,5 prosent i andre kvartal 2026 sammenlignet med samme periode i 2025. Innenfor kategorien ferdige metallprodukter, som blant annet omfatter v\u00e5pen og ammunisjon, var nedgangen p\u00e5 26,9 prosent.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">Statistikken omfatter ogs\u00e5 noe sivil produksjon og viser derfor ikke n\u00f8yaktig hvordan investeringene i den milit\u00e6re industrien har utviklet seg. Nedgangen rammer likevel industrigrener som er viktige for produksjonen av milit\u00e6rt materiell. Hvis investeringene fortsetter \u00e5 falle, blir det vanskeligere b\u00e5de \u00e5 erstatte utslitte maskiner og \u00e5 utvide produksjonen.<\/p>\r\n\r\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Finansiering og angrep mot oljeindustrien<\/h2>\r\n<p style=\"text-align: left\">H\u00f8ye finansieringskostnader og mangel p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft gj\u00f8r ogs\u00e5 virksomheten vanskeligere for selskapene. If\u00f8lge Vladimir Milovs gjennomgang hadde de nominelle l\u00f8nningene i den russiske forsvarsindustrien mer enn doblet seg mellom 2021 og midten av 2026. De \u00f8kende personalkostnadene legger ytterligere press p\u00e5 selskaper som samtidig trenger \u00e5 investere i ny produksjonskapasitet. Produsenter med store statlige forsvarsbestillinger m\u00e5 fortsatt kunne betale for r\u00e5varer, elektronikk, bearbeidede komponenter og reservedeler. Hvis underleverand\u00f8rene f\u00e5r problemer med \u00e5 finansiere innkj\u00f8pene sine, kan hele produksjonskjeden bli p\u00e5virket, selv n\u00e5r sluttprodusenten har rikelig med bestillinger.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">Samtidig fortsetter Ukraina \u00e5 angripe russisk oljeinfrastruktur. Den 5. november 2026 ble det offentliggjort opplysninger fra <a href=\"https:\/\/www.pravda.com.ua\/eng\/news\/2026\/11\/05\/8061368\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Ukrainas milit\u00e6re etterretningstjeneste<\/a> om konsekvensene for landets oljeraffinerier. If\u00f8lge etterretningstjenesten hadde 15 av Russlands 38 st\u00f8rre raffinerier stanset driften ved utgangen av september, mens ytterligere 12 hadde redusert produksjonen. Ved de ber\u00f8rte anleggene hadde raffineringsvolumene falt med 55,4 prosent sammenlignet med begynnelsen av \u00e5ret.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\"><a href=\"https:\/\/www.reuters.com\/business\/energy\/recent-ukrainian-attacks-have-reduced-russias-oil-processing-capacity-by-30-2026-11-10\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Reuters rapporterte 10. november<\/a> at den siste b\u00f8lgen av ukrainske angrep hadde rammet raffinerier som til sammen sto for rundt 30 prosent av Russlands nominelle raffineringskapasitet. Forstyrrelsene begrenser tilgangen p\u00e5 drivstoff, vanskeliggj\u00f8r eksporten av petroleumsprodukter og \u00f8ker kostnadene til reparasjoner og andre forsyningstiltak.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">If\u00f8lge <a href=\"https:\/\/www.intellinews.com\/russia-s-ten-month-budget-deficit-climbs-to-rub5-2-trillion-2-3-of-gdp-483661\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">forel\u00f8pige opplysninger fra Russlands finansdepartement<\/a> falt statens olje- og gassinntekter med 14,1 prosent i perioden januar\u2013oktober 2026 sammenlignet med samme periode i 2025. Nedgangen ble ogs\u00e5 p\u00e5virket av rubelens valutakurs og \u00f8kte statlige kompensasjonsutbetalinger til raffineriene og kan derfor ikke utelukkende forklares med Ukrainas angrep mot raffineriene. Angrepene legger ytterligere press p\u00e5 en sektor som har stor betydning for statsfinansene, samtidig som det russiske statsbudsjettet allerede er under press.<\/p>\r\n\r\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Avhengigheten av utenlandske verkt\u00f8ymaskiner vedvarer<\/h2>\r\n<p style=\"text-align: left\">Avanserte verkt\u00f8ymaskiner er avgj\u00f8rende for produksjonen av stridskj\u00f8ret\u00f8y, rakettmotorer og andre milit\u00e6re systemer. Datastyrte fresemaskiner, dreiebenker og lignende utstyr er n\u00f8dvendig for \u00e5 bearbeide metall og fremstille komponenter med h\u00f8y presisjon. Russlands begrensede tilgang til slikt utstyr er derfor et betydelig problem for forsvarsindustrien.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">Landet har lenge v\u00e6rt avhengig av importerte verkt\u00f8ymaskiner. If\u00f8lge CEPA ble opptil 90 prosent av verkt\u00f8ymaskinene og tilh\u00f8rende reservedeler som ble brukt i Russland, importert frem til slutten av 2010-\u00e5rene. Blant leverand\u00f8rlandene var Tyskland, Sveits, Italia, Japan, Taiwan og USA.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">Importavhengigheten best\u00e5r til tross for fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 erstatte vestlig utstyr etter invasjonen av Ukraina. I et intervju med det russiske tidsskriftet Expert i mars 2025 opplyste Rostec-sjef Sergej Tsjemezov at importerte maskiner sto for opptil 70 prosent av det russiske markedet for verkt\u00f8ymaskiner. Opplysningen gjengis i <a href=\"https:\/\/thinktank.4freerussia.org\/economics\/running-on-fumes\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Free Russia Foundations unders\u00f8kelse<\/a>, som ogs\u00e5 beskriver problemene med \u00e5 erstatte vestlige maskiner med russiske eller kinesiske alternativer.<\/p>\r\n\r\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">InformNapalms unders\u00f8kelser av importavhengigheten<\/h2>\r\n<p style=\"text-align: left\">InformNapalm har tidligere unders\u00f8kt hvordan russiske forsvarsselskaper er avhengige av utenlandsk produksjonsutstyr. I <a href=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/vapenfabrikk\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">MikropriborLeaks fra november 2024<\/a> ble det publisert interne opplysninger om maskinparken ved fabrikken Mikropribor, som produserer komponenter til kampflyet Su-57. Av 29 typer produksjonsutstyr som var h\u00f8yst fem \u00e5r gamle, hadde 18 utenlandsk opprinnelse.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">I <a href=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/okbmleaks\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">OKBMLeaks fra november 2025<\/a> publiserte InformNapalm interne dokumenter fra komponentprodusenten OKBM. Selskapet har forbindelser til b\u00e5de Su-57 og det planlagte strategiske bombeflyet PAK DA Poslannik. Dokumentene beskriver blant annet produksjonsbegrensninger som skyldes tilgangen p\u00e5 importerte presisjonsmaskiner. Unders\u00f8kelsene viser hvordan avhengigheten av utenlandsk teknologi p\u00e5virker produksjonen av avanserte milit\u00e6re systemer.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">Det er heller ikke tilstrekkelig bare \u00e5 anskaffe nye maskiner. Fabrikker som arbeider i flere skift, m\u00e5 kunne vedlikeholde utstyret og skaffe reservedeler n\u00e5r komponentene slites ut. Hvis en eldre maskin erstattes med en annen modell, kan det bli n\u00f8dvendig \u00e5 endre produksjonsprosessen. Det kan igjen kreve oppl\u00e6ring av personell og nye kvalitetskontroller.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">Kinesiske leveranser har delvis erstattet det vestlige utstyret som er blitt vanskeligere \u00e5 f\u00e5 tak i. If\u00f8lge CEPA \u00f8kte Kinas andel av leveransene av verkt\u00f8ymaskiner til Russland fra rundt 13 prosent i 2017 til mellom 80 og 90 prosent etter 2022. Importavhengigheten har dermed i stor grad flyttet seg fra vestlige leverand\u00f8rer til Kina. Dette har imidlertid ikke l\u00f8st alle problemene med avansert presisjonsbearbeiding. De vestlige eksportrestriksjonene er dessuten bare en del av forklaringen p\u00e5 industriens vanskeligheter. Russland var avhengig av importert teknologi allerede f\u00f8r invasjonen, samtidig som h\u00f8ye kostnader og begrenset innenlandsk produksjonskapasitet fortsatt har hemmet utviklingen. Hele nedgangen i investeringer eller produksjon kan derfor ikke tilskrives sanksjonene.<\/p>\r\n\r\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Forskjellen mellom produksjonsplaner og faktisk kapasitet<\/h2>\r\n<p style=\"text-align: left\">Russiske myndigheter oppgir ofte hvor mange v\u00e5pen og kj\u00f8ret\u00f8y som er levert til de v\u00e6pnede styrkene. Det fremg\u00e5r derimot ikke alltid hvor stor andel som er helt nyprodusert, og hvor mye som best\u00e5r av modernisert eller overhalt materiell. Et stort antall leverte stridsvogner betyr derfor ikke n\u00f8dvendigvis at like mange nye stridsvogner har forlatt fabrikkene.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">I en vitenskapelig studie i <a href=\"https:\/\/www.cambridge.org\/core\/journals\/european-journal-of-international-security\/article\/open-source-intelligence-osint-and-the-fog-of-war-at-the-strategic-level-defence-industrial-production-in-russia\/C732FF8D8AE9956A4920BA6DC2451F20\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">European Journal of International Security<\/a>, publisert 16. februar 2026, unders\u00f8ker forskerne Old\u0159ich Krpec, Martin Chovan\u010d\u00edk og Adriana Ilavsk\u00e1 hvordan russiske produksjonstall kan sammenholdes med ekspertvurderinger og visuelt dokumenterte materielltap. Med utgangspunkt i modellen sin ansl\u00e5r de nyproduksjonen av stridsvogner til rundt 150 i 2022 og 300 i 2024. Dette er modellbaserte anslag, ikke direkte m\u00e5lte produksjonstall. Studien viser hvorfor opplysninger fra \u00e5pne kilder m\u00e5 vurderes samlet n\u00e5r industriens faktiske produksjon skal bed\u00f8mmes. Offisielle p\u00e5stander om \u00f8kte leveranser kan ikke uten videre brukes som m\u00e5l p\u00e5 nyproduksjonen.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">Stridsvognen T-90M er et eksempel. CEPA ansl\u00e5r at produsenten Uralvagonzavod bygde mellom 250 og 300 nye T-90M i \u00e5ret omkring 2024. Rapporten viser ogs\u00e5 til dokumenter som den ukrainske analysegruppen Frontelligence har gjennomg\u00e5tt. If\u00f8lge disse planlegger Russland \u00e5 bygge 765 nye T-90M-varianter og fremstille ytterligere 347 T-90M gjennom overhaling og modernisering i perioden 2027\u20132029. Det dreier seg samlet om dr\u00f8yt 1 100 kj\u00f8ret\u00f8y, men dokumentene viser ikke om planene lar seg gjennomf\u00f8re.<\/p>\r\n\r\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Produksjonsm\u00e5l og faktiske leveranser<\/h2>\r\n<p style=\"text-align: left\">En planlagt produksjons\u00f8kning er ikke det samme som en faktisk \u00f8kning. Statlige bestillinger viser hvor mange kj\u00f8ret\u00f8y eller v\u00e5pensystemer den russiske ledelsen \u00f8nsker levert, men ikke om fabrikkene har mulighet til \u00e5 oppfylle kravene. Det krever tilstrekkelig med personell, maskiner, komponenter og finansiering.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">Russlands forsvarsindustri har likevel fortsatt \u00e5 produsere store mengder v\u00e5pen til tross for de \u00f8konomiske og tekniske problemene. I en rapport fra <a href=\"https:\/\/www.csis.org\/analysis\/rebuilding-reconquer-can-russias-defense-firms-deliver\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Center for Strategic and International Studies (CSIS)<\/a>, publisert 14. juli 2026, unders\u00f8kes blant annet Uralvagonzavod, Almaz-Antey, KRET, Kalashnikov og droneprodusenten Ushkuynik. Forskerne vurderer at Russland sannsynligvis kan opprettholde et h\u00f8yt produksjonstempo innenfor enkelte v\u00e5penkategorier.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">Forutsetningene varierer imidlertid mellom de ulike delene av forsvarsindustrien. Produksjonen av droner og enkelte missilv\u00e5pen kan fortsette \u00e5 \u00f8ke, mens andre avanserte systemer begrenses av kostbare komponenter, utilstrekkelige investeringer og vanskeligheter med \u00e5 erstatte eldre produksjonsutstyr. Problemene er dermed betydelige uten at hele industrien av den grunn har mistet evnen til \u00e5 levere v\u00e5pen.<\/p>\r\n\r\n<h2 style=\"color: #000000;text-align: left;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Krigsindustriens utholdenhet blir stadig viktigere<\/h2>\r\n<p style=\"text-align: left\">Russland har kunnet \u00f8ke v\u00e5penproduksjonen og erstatte store materielltap under krigen i Ukraina. Dette har skjedd gjennom omfattende statlige bestillinger, lengre arbeidstid ved fabrikkene og overhaling av eldre sovjetisk materiell. Men de \u00f8kte leveransene har ogs\u00e5 en pris. V\u00e5penreservene minker, investeringene har falt i flere viktige industrigrener, og avhengigheten av avansert utenlandsk produksjonsutstyr best\u00e5r.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">At industrien fortsatt kan levere store mengder v\u00e5pen, betyr ikke at produksjonskapasiteten kan fortsette \u00e5 vokse uten begrensninger. Reparasjoner og moderniseringer kan erstatte deler av tapene, men lagrene av eldre materiell er begrensede. Lengre arbeidstid kan \u00f8ke produksjonen uten at antallet fabrikker eller maskiner \u00f8ker. F\u00f8r eller siden f\u00e5r derfor mangelen p\u00e5 investeringer og ny produksjonskapasitet st\u00f8rre betydning.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">De offisielle leveringstallene er ikke tilstrekkelige til \u00e5 vurdere Russlands fremtidige milit\u00e6re evne. Selskapenes \u00f8konomiske resultater, tilgangen p\u00e5 komponenter, fabrikkenes produksjonskapasitet og omfanget av de gjenv\u00e6rende materiellreservene er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende. Et stort antall leverte v\u00e5pen kan skjule en \u00f8kende avhengighet av reparasjoner og eldre utstyr.<\/p>\r\n<p style=\"text-align: left\">Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 hevde at Russlands forsvarsindustri st\u00e5r overfor en umiddelbar kollaps. Unders\u00f8kelsene tyder derimot p\u00e5 at det blir stadig vanskeligere og dyrere \u00e5 opprettholde produksjonen som er bygget opp siden 2022. Hvor store konsekvensene blir for krigen i Ukraina, avhenger blant annet av fortsatte materielltap, endringer i krigf\u00f8ringen og Ukrainas evne til \u00e5 bekjempe russiske v\u00e5pensystemer.<\/p>\r\n\r\n<\/div>\r\n\r\n<hr style=\"width: 75%;margin: 20px 0;border: 0;border-top: 1px solid #ccc;text-align: left\" \/>\r\n\r\n<h2 style=\"color: #000;font-size: 1.4rem;font-weight: bold\">Flere artikler fra InformNapalm<\/h2>\r\n<ul>\r\n \t<li style=\"text-align: left\"><a href=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/forsvarssamarbeid-ostersjoen\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><span style=\"color: #333333\">Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i \u00d8stersj\u00f8en<\/span><\/a><\/li>\r\n \t<li style=\"text-align: left\"><a href=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/russlands-skyggeflate\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><span style=\"color: #333333\">Russlands skyggefl\u00e5te skifter flagg og forfalsker posisjonsdata<\/span><\/a><\/li>\r\n \t<li style=\"text-align: left\"><a href=\"https:\/\/informnapalm.org\/no\/sor-korea\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><span style=\"color: #333333\">S\u00f8r-Korea i konflikt med Ukraina mens Nord-Korea l\u00e6rer av moderne krigf\u00f8ring<\/span><\/a><\/li>\r\n<\/ul>\r\n\r\n<hr style=\"border: none;border-top: 1px solid #cfcfcf;margin: 24px 0;width: 100%;text-align: left\" \/>\r\n<p style=\"text-align: left\"><span style=\"color: #000000\"><a href=\"https:\/\/linktr.ee\/informnapalm\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><img class=\"alignleft\" title=\"InformNapalm p\u00e5 norsk\" src=\"https:\/\/informnapalm.org\/fr\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2015\/12\/InformNapalm_logo_05.png\" alt=\"InformNapalm p\u00e5 norsk\" width=\"120\" height=\"55\" \/><\/a><span style=\"color: #333333\">Materialet kan deles og publiseres p\u00e5 nytt med kildehenvisning. Lisens: Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). F\u00f8lg oss p\u00e5<\/span> <span style=\"font-weight: bold\"><a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/informnapalm24\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Facebook<\/a><\/span> <span style=\"color: #333333\">og<\/span><span style=\"font-weight: bold\"> <a href=\"https:\/\/twitter.com\/informnapalm\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">X<\/a><\/span><span style=\"color: #333333\">.<\/span><\/span><\/p>\r\n<p style=\"color: #333333;text-align: left\">InformNapalm mottar ingen \u00f8konomisk st\u00f8tte fra myndigheter eller sponsorer. Arbeidet finansieres utelukkende gjennom frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 st\u00f8tte InformNapalm med m\u00e5nedlige <span style=\"font-weight: bold\"><a href=\"https:\/\/www.buymeacoffee.com\/informnapalm\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">sm\u00e5 donasjoner<\/a><\/span> via BuyMeACoffee.<\/p>\r\n\r\n<\/div>","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5906","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/72"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5906"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5906\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5911,"href":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5906\/revisions\/5911"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5910"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5906"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5906"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/informnapalm.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5906"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}