Innsatsen fant sted mindre enn en måned etter beslutningen om å styrke overvåkingen og beskyttelsen av Finlands territorium. Forstyrrelser i satellittnavigasjonen fra russisk territorium påvirker fortsatt Finland og Østersjøen. Luftforsvar, beskyttelse mot droner, overvåking til sjøs og nordisk beredskap henger derfor stadig tettere sammen.

Første felles identifisering over Finskebukta

Den 24. september ble finske og svenske kampfly på QRA-beredskap sendt på vingene over Finskebukta. Det svenske forsvaret opplyser at de russiske militærflyene befant seg i internasjonalt luftrom. Det er ikke rapportert om noen krenkelse av svensk eller finsk luftrom.

Finland deltok med F/A-18 Hornet og Sverige med JAS 39 Gripen. Oppdraget ble ledet av det finske flyvåpenets operasjonssenter. Den russiske formasjonen besto av et transportfly av typen Tu-134 samt kampfly av typene MiG-31 og Su-30.

Svenske og finske kampfly på QRA-beredskap har tidligere trent sammen på tvers av landegrensen. Det nye var at samarbeidet ble brukt i et felles beredskapsoppdrag. Fly fra begge land kan også benytte det andre landets flybaser når situasjonen krever det.

Sverige skal støtte Finlands territorielle forsvar

Den 28. august kunngjorde det svenske forsvaret at svenske enheter i løpet av høsten skal styrke Finlands forsvar mot droner. Støtten kan omfatte JAS 39 Gripen, korvetter av Visby-klassen samt radar- og luftvernsystemer.

Svenske enheter kan om nødvendig stilles under finsk kommando. De opererer normalt fra Sverige, men kan stasjoneres i Finland. Oppgaven er å bidra til å oppdage og avvise trusler mot finsk suverenitet og supplere Finlands egne ressurser.

Samarbeidet bygger videre på en beslutning om økt territoriell overvåking og beskyttelse av Finlands territorium. Den svenske regjeringen knytter samarbeidet til NATOs avskrekking og forsvar på den østlige flanken. Identifiseringen 24. september ble det første felles flyoppdraget innenfor det utvidede samarbeidet.

GNSS-forstyrrelser fra russisk territorium

Forstyrrelser i satellittnavigasjonen er blitt et tilbakevendende problem i Finland og over Finskebukta. I april rapporterte Traficom at GNSS-forstyrrelser i flytrafikken ble registrert døgnet rundt i Sør- og Midt-Finland. Det forekom også lokale forstyrrelser i mobilnettene nær den russiske grensen.

Traficoms målinger viser at forstyrrelser i både GNSS og mobilnett kommer fra russisk territorium. Myndigheten knytter dem til russiske elektroniske forstyrrelser som brukes for å beskytte kritiske mål. Målingene viser derimot ikke hensikten bak den enkelte forstyrrelsen.

Skipsfarten er også berørt. Ifølge Traficoms statistikk var 392 fartøyer fram til utgangen av august 2026 registrert som berørt av GNSS-forstyrrelser i finske farvann. Metoden for statistikkføring ble endret ved årsskiftet, noe som gjør direkte sammenligninger med tidligere år usikre. Alle rapporterte forstyrrelser i skipsfarten er registrert i Finskebukta.

Ukrainas erfaringer er direkte relevante for Norden

Krigen i Ukraina viser hvor raskt russiske dronesystemer og mottiltak endres. InformNapalm har tidligere beskrevet hvordan Russland tilpasser angrepsdronenes hastighet, navigasjon og motstandsdyktighet etter hvert som de ukrainske forsvarstiltakene blir mer effektive. Denne utviklingen er relevant for forsvaret i de nordiske landene når beskyttelsen mot droner bygges ut.

Sammenhengen kan allerede ses i Sverige. Da sensorene på korvetter av Visby-klassen ble oppgradert for å oppdage og bekjempe små droner, viste det svenske forsvaret uttrykkelig til erfaringene fra Ukraina. Den svenske støtten til Finland er rettet mot samme type trussel, men er tilpasset nordiske forhold.

Forstyrrelsene påvirker også svenske farvann

Svenske myndigheter har advart mot de samme problemene. I april 2026 publiserte Sjöfartsverket en advarsel om tilbakevendende forstyrrelser av satellittbaserte posisjoneringssystemer i Østersjøen. Det er også observert forstyrrelser i radar- og AIS-systemer.

Konsekvensene kan være konkrete. Et fartøy kan bli vist med feil posisjon på et elektronisk sjøkart, mens feilaktige AIS-opplysninger kan gi et misvisende bilde av andre fartøyers posisjon og bevegelser. Selv små posisjonsfeil kan få stor betydning i trange farvann.

Ved manipulering av posisjonssignalene mottar utstyret falske signaler som gir feil posisjon. Ved signalforstyrrelser svekkes eller blokkeres det riktige satellittsignalet. Både svensk og finsk skipsfart må derfor kunne fortsette navigeringen når satellittposisjoneringen ikke er til å stole på.

Skyggeflåten seiler i de samme farvannene

EU fortsetter å rette sanksjoner mot den russiske skyggeflåten. I den 21. sanksjonspakken fra 23. juli 2026 ble ytterligere 41 fartøyer ført opp på sanksjonslisten. Fra før var 632 fartøyer omfattet.

Tiltakene er rettet mot tankskip som omgår pristaket på russisk olje eller på annen måte støtter Russlands energisektor. Reglene er også blitt utvidet til fartøyer som leverer bunkersdrivstoff eller andre tjenester til skyggeflåten.

Skyggeflåten og GNSS-forstyrrelsene er to ulike spørsmål. Det er ikke grunnlag for å knytte en enkelt navigasjonsforstyrrelse til et bestemt fartøy. Begge deler berører imidlertid det samme havområdet, der tett skipstrafikk deler plassen med kraftkabler, datakabler og annen viktig infrastruktur på havbunnen.

NATO styrker beskyttelsen av infrastrukturen i Østersjøen

Etter flere skader på undersjøisk infrastruktur iverksatte NATO Baltic Sentry i januar 2025. Innsatsen omfatter blant annet fregatter, maritime patruljefly og ubemannede maritime systemer. Nasjonale overvåkingsressurser samordnes også som en del av innsatsen.

Formålet er å forbedre evnen til å oppdage og møte trusler mot kabler, rørledninger og annen viktig infrastruktur. Baltic Sentry innebærer ikke at enhver kabelskade betraktes som sabotasje eller tilskrives Russland. Årsak og ansvar må fastslås i hvert enkelt tilfelle.

Sverige leder NATOs landstyrke i Finland

Den 6. juni 2026 ble Forward Land Forces Finland etablert. Sverige er rammenasjon og leder den multinasjonale styrken. En svensk bataljonsstridsgruppe utgjør kjernen og ble i forbindelse med etableringen stilt under NATOs kommando.

Den svenske bataljonsstridsgruppen har base i Boden og samarbeider med et multinasjonalt stabselement i Rovaniemi. Sveriges bidrag omfatter rundt 600 personer i 2026 og kan om nødvendig utvides til cirka 1 200.

Danmark, Frankrike, Island, Italia, Norge og Storbritannia bidrar også til styrken. Ifølge NATO er FLF Finland den niende multinasjonale landstyrken langs alliansens østlige flanke. Sverige har dermed en direkte rolle i styrkingen av Nord-Finland og Nordkalotten.

De nordiske flyvåpnene styrker samarbeidet

Sverige, Finland, Norge og Danmark har over lengre tid utviklet samarbeidet mellom sine flyvåpen innenfor Nordic Air Power. Svenske og finske piloter har trent sammen på tvers av landegrensen nesten hver uke i flere år. Oppdraget 24. september viser at samarbeidet nå også brukes i den ordinære QRA-beredskapen.

I juni ble samarbeidet prøvd ut i større skala under Ramstein Flag 26. Sverige, Finland, Norge og Danmark var sammen vertskap for den nordlige delen av øvelsen. Totalt deltok 19 NATO-land og mer enn 150 fly fra 15 flybaser.

Luftoperasjonene i nord ble ledet fra NATOs Combined Air Operations Centre i Bodø. NATO opplyser at senteret har ansvaret for luftoperasjoner over Norden, Østersjøen, Nord-Atlanteren og Barentshavet. Det geografiske ansvarsområdet viser hvorfor samarbeidet mellom de nordiske flyvåpnene har fått større betydning.

De nordiske landene styrker samarbeidet om forsyningssikkerhet

Den 2. september ble en felles nordisk erklæring om forsyningssikkerhet undertegnet. Sverige, Finland, Norge, Danmark og Island deltar sammen med Åland, Færøyene og Grønland.

Samarbeidet skal sikre tilgangen til viktige varer og tjenester under kriser og krig. Produksjon, transport, distribusjon og handel er sentrale områder. I en region der militære forsterkninger og sivil forsyning benytter de samme havnene, veiene og kommunikasjonssystemene, er den sivile beredskapen en del av den praktiske forsvarsevnen.

Fra Østersjøen til Arktis

Den nordiske forsvarsplanleggingen omfatter nå et større sammenhengende område. NATO har i 2026 etablert Arctic Sentry og Forward Land Forces Finland, mens luftoperasjonene i nord ledes fra Bodø.

Sammenhengen ble også tydelig framhevet på møtet mellom Canada og de nordisk-baltiske landene 22. september. I den felles erklæringen beskrives sikkerheten i Østersjøen, Nord-Atlanteren og Arktis som tett forbundet.

For Sverige og Finland får dette konkrete følger. Flybaser, havner, veier og forsyningslinjer må kunne brukes på tvers av landegrensene. Forsvaret av Finskebukta kan derfor ikke skilles fullstendig fra utviklingen på Nordkalotten eller i resten av Østersjøområdet.

Risikoen for et væpnet angrep vurderes fortsatt som lav

Den økte aktiviteten i nærområdet betyr ikke at et militært angrep mot Norden vurderes som nært forestående. Det svenske forsvaret vurderer fortsatt risikoen for et væpnet angrep mot Sverige som lav, men peker også på økt risiko for påvirkningsoperasjoner og andre fiendtlige handlinger.

Den 30. september sa NATOs generalsekretær Mark Rutte at alliansen ikke ser noen umiddelbar russisk militær trussel mot NATOs territorium. Reuters rapporterte om uttalelsen i forbindelse med økte spenninger rundt Kaliningrad.

Flere forhold må holdes atskilt. GNSS-forstyrrelser fra russisk territorium er dokumentert. Russiske militærfly beveger seg fortsatt over Østersjøområdet. Sverige og Finland gjennomfører nå også felles beredskapsoppdrag. Ingenting av dette er i seg selv bevis på at en krig mot Norden er nært forestående.

Samarbeidet brukes nå også i QRA-beredskapen

Det svensk-finske forsvarssamarbeidet brukes i 2026 i flere praktiske oppgaver. Finland kan få støtte fra svenske kampfly, marinefartøy og luftvernressurser. I tillegg inngår svenske landstyrker i NATO-styrken som skal forsterke Nord-Finland.

Kampfly i svensk og finsk QRA-beredskap kan benytte flybaser i begge land. I Østersjøen møter landene de samme forstyrrelsene i satellittnavigasjonen og det samme behovet for å beskytte skipsfarten og kritisk infrastruktur. Ukrainas erfaringer med droner og elektronisk krigføring er blitt enda en del av denne beredskapen.

Det felles oppdraget over Finskebukta viser hva som har endret seg. Den 24. september 2026 identifiserte finske F/A-18 Hornet og svenske JAS 39 Gripen sammen russiske militærfly i internasjonalt luftrom. Sverige og Finland har trent sammen i mange år. Nå brukes samarbeidet også når QRA-beredskapen aktiveres.

Materialet er utarbeidet av Andrij Lisitsyn for InformNapalm.

Flere artikler fra InformNapalm

• Wildberries mellom barken og veden under droneangrep og cyberoperasjoner
• Ukrainas marine slår til mot kystmissilsystemet Bastion på Krim
• Russlands dronetrussel 2026–2027 og hva NATO kan lære av Ukraina

Materialet kan fritt deles og republiseres med kildehenvisning. Creative Commons – Navngivelse 4.0 Internasjonal – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm mottar ikke økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Arbeidet finansieres utelukkende av frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. InformNapalm kan også støttes med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.