Krigen i Ukraina viser et tydelig teknologisk mønster. Når et ukrainsk forsvarstiltak blir tilstrekkelig effektivt, tilpasser Russland systemene og taktikken sin til de ukrainske mottiltakene.

Russiske angrepsdroner utvikler seg raskt

Ukraina har de siste årene bygget opp et omfattende forsvar mot propelldrevne angrepsdroner av typene Shahed-136 og Geran-2. Det omfatter blant annet luftvernmissilsystemer, mobile luftvernenheter, elektronisk krigføring, kampfly og avskjæringsdroner. Russland svarer med raskere og teknisk mer avanserte angrepsdroner.

Ukrainas militære etterretningstjeneste HUR beskriver den jetdrevne angrepsdronen Geran-4 som et direkte svar på den økte effektiviteten til ukrainske avskjæringsdroner. Geran-4 er ikke bare en eldre konstruksjon som senere er utstyrt med jetmotor. Dronen er konstruert for langt høyere hastigheter.

Geran-5, som Russland allerede har brukt mot Ukraina, viser hvilken retning utviklingen går i. Marsjfarten oppgis til 450–600 kilometer i timen, stridsdelen til rundt 90 kilo, rekkevidden til opptil 950 kilometer og maksimal flyhøyde til seks kilometer. Systemet har satellittnavigasjon som er motstandsdyktig mot elektronisk jamming, telemetrioverføring og et modem for kommunikasjon i mesh-nettverk.

Interaktive modeller av Geran-4 og Geran-5 finnes i materiale fra Ukrainas militære etterretningstjeneste og War&Sanctions.

Russisk jetdrevet angrepsdrone av typen Geran-5 9. mai 2026. Kilde: OTS LIVE og Militarnyi.com.

Europa må forberede seg på neste generasjon dronetrusler

Europa risikerer å gjøre en alvorlig feil dersom luftforsvaret innrettes etter den russiske taktikken Ukraina møtte for to eller tre år siden, eller etter systemene Russland bruker i dag. Anskaffelse av militære systemer tar ofte flere år, mens ubemannede systemer ved fronten kan endres i løpet av noen få måneder. Et system som i dag fungerer godt mot en langsom drone, kan derfor allerede være tilpasset en utdatert trussel når det tas i bruk i større skala.

Planleggingen for 2026 og 2027 bør derfor ta utgangspunkt i retningen de russiske systemene utvikler seg i, ikke i enkeltmodeller som Geran-4 eller Geran-5.

Utviklingen skjer på flere områder:

• Høyere hastigheter, større flyhøyder og tyngre stridsdeler
• Mer autonom navigasjon og bedre målgjenkjenning
• Større motstandsdyktighet mot elektronisk krigføring og bortfall av satellittsignaler
• Koordinert bruk av ulike dronetyper, lokkemål og missiler i samme angrep
• Kortere tid mellom måloppdagelse og bekjempelse på begge sider

Ikke alle fremtidige systemer vil ha alle disse egenskapene samtidig. Det avgjørende er utviklingsretningen og hvor raskt Russland klarer å endre systemene sine.

Tid blir den avgjørende faktoren i luftforsvaret

Det er ikke nok å kunne bekjempe et raskt mål. Målet må også oppdages tidlig nok. Jo raskere et missil eller en drone beveger seg, desto mer kritisk blir hvert sekund som går tapt mellom oppdagelse og bekjempelse. For fremtidens luftforsvar blir det derfor avgjørende hvor mye tiden fra første registrering av et mål til selve bekjempelsen kan reduseres.

Hele kjeden fra oppdagelse og klassifisering via beslutning og måltildeling til bekjempelse må gå så raskt som mulig. Radar alene er ikke nok. Data fra radarer, optiske og akustiske sensorer, luftbårne systemer, satellitter og andre informasjonskilder må samles i ett felles situasjonsbilde. Informasjonen må deretter uten forsinkelse sendes videre til våpensystemet som kan bekjempe målet raskest og mest kostnadseffektivt.

En større del av informasjonsbehandlingen må automatiseres. Mennesket vil fortsatt ha en avgjørende rolle i beslutningsprosessen, men oppgaver som tekniske systemer kan løse på brøkdeler av et sekund, bør ikke være avhengige av manuell behandling. Ukraina befinner seg allerede midt i denne teknologiske omstillingen.

NATO har langt større kapasiteter innen etterretning, overvåking og rekognosering enn Ukraina. Det gjelder blant annet satellittrekognosering, luftbåren overvåking, signaletterretning, AWACS, moderne kampfly og en omfattende kommunikasjonsinfrastruktur. Det avgjørende er hvor raskt informasjonen kan analyseres og omsettes i beslutninger og militær handling.

Russiske missiler og droner kan slås ut før de tas i bruk

Selv et svært effektivt luftforsvar reagerer først etter at Russland har produsert et missil eller en drone, fraktet våpenet til operasjonsområdet, klargjort det og satt det inn. Ved massive angrep må forsvareren oppdage og bekjempe hundrevis eller tusenvis av innkommende mål. Samtidig kan Russland øke produksjonen og fortsette å lete etter billigere måter å overbelaste luftforsvaret på.

Forsvaret mot luftangrep bør derfor ikke begrenses til mål som allerede befinner seg i luften. Presisjonsangrep kan rettes mot de delene av det russiske militærsystemet som gjør slike angrep mulige. Det gjelder blant annet produksjonsanlegg for missiler og droner, lagre, utskytnings- og oppskytingssteder, støtteinfrastruktur, militær logistikk, kommandosentre og avdelingene som forbereder og gjennomfører angrepene.

NATO er allerede i ferd med å bygge opp slike kapasiteter. På alliansenivå er det en erkjennelse av at den økende trusselen fra langtrekkende angrep ikke bare krever et effektivt luft- og missilforsvar, men også evnen til å treffe militære mål presist på stor avstand. I 2026 startet de allierte flernasjonale prosjekter for å utvikle landbaserte langtrekkende presisjonsvåpen og angrepsdroner for operasjoner over store avstander.

Et enkelt luftvernsystem kan normalt bare bekjempe et begrenset antall innkommende mål. Dersom et viktig militært knutepunkt derimot slås ut før neste angrep forberedes, kan langt flere missiler og droner hindres i å bli satt inn.

NATO utvikler kapasitet til presisjonsangrep mot mål på stor avstand som et supplement til luft- og missilforsvaret. Kilde: NATO Multinational Capability Cooperation.

Russland forsøker å svekke Europas forsvar før en åpen konflikt

Russland har lenge fulgt prinsippet om å ramme militære kapasiteter før de kan tas i bruk. Missiler, droner og infrastrukturen som kreves for å bruke dem, kan angripes før våpnene settes inn. Det samme prinsippet kan rettes mot Europas forsvarsevne gjennom angrep på eller forstyrrelser av forsvarsproduksjon, logistikk og infrastruktur.

Natten til 31. august 2026 oppsto det brann hos WB Electronics i den polske byen Skarżysko-Kamienna i Świętokrzyskie-regionen. Selskapet er blant Polens større produsenter av forsvars- og dronesystemer og produserer blant annet komponenter til FlyEye og Warmate.

Den polske påtalemyndigheten slo fast at brannen var påsatt med hensikt ved hjelp av en innretning med lett antennelig materiale. Det etterforskes mistanke om arbeid for en utenlandsk etterretningstjeneste samt lovbrudd med tilknytning til terrorisme. Da artikkelen ble publisert, var russisk innblanding i denne konkrete hendelsen ikke offisielt fastslått.

I andre saker finnes det tydeligere tegn på antatte russiske sabotasjeaktiviteter. Eurojust opplyste i mars at 22 personer i Litauen og Polen er mistenkt for å ha arbeidet for den russiske militære etterretningstjenesten. Etterforskningen gjelder pakker som selvantente og forårsaket branner i logistikkanlegg i Tyskland, Polen og Storbritannia.

Russisk aktivitet retter seg også mot fabrikker, transportruter og annen infrastruktur som er viktig for å forsyne NATO-landenes væpnede styrker med våpen og militært materiell. Angrep på slike strukturer kan svekke Europas forsvarsevne lenge før en åpen militær konflikt mellom Russland og NATO bryter ut.

Ukraina bidrar allerede til Europas forsvar

NATO trenger ikke vente på et direkte russisk angrep mot de baltiske landene, Polen eller et annet medlemsland før russisk militær infrastruktur blir relevant. Dersom russiske missiler og droner i stor skala settes inn mot byer i NATO-land, vil europeiske regjeringer måtte ta stilling til angrep mot russiske militære mål under helt andre politiske og militære forhold.

Noe av dette kan gjøres allerede i dag ved å styrke Ukrainas evne til å ramme russiske militære mål på stor avstand. Ukraina kjemper mot det samme russiske militærindustrielle komplekset som i en fremtidig konfrontasjon vil kunne produsere missiler, angrepsdroner og andre våpen til bruk mot NATO. Støtte som gjør Ukraina i stand til å gjennomføre slike presisjonsangrep, bidrar dermed også til Europas forsvar.

Et russisk missil eller en drone som ødelegges på et militært lager, trenger senere ikke å bekjempes over Kyiv eller en annen by i Ukraina eller EU. Våpenet kan heller ikke lagres for en fremtidig krig. Dersom militær produksjonskapasitet ødelegges, må Russland bruke tid og ressurser på å bygge den opp igjen i stedet for å fortsette å øke lagrene sine.

Dersom forberedelsene til et større angrep forstyrres eller stanses, kan titalls eller hundrevis av missiler og droner aldri bli satt inn. Et stadig dyrere luftforsvar kan derfor ikke alene håndtere den russiske trusselen. Russlands evne til å produsere, lagre, bruke og styre missiler og droner må også begrenses.

Russland bruker allerede denne strategien for å svekke Europas forsvarsevne før en åpen konflikt. For europeisk forsvarsplanlegging betyr det at beskyttelsen av egen forsvarsindustri og logistikk må ses i sammenheng med luftforsvaret og støtten til Ukraina.

Europa må lære av Ukrainas erfaringer

Ukraina betaler en høy pris for erfaringene landet gjør seg i denne krigen, og tilpasser kontinuerlig forsvaret til nye trusler. For NATO er spørsmålet hvor raskt disse erfaringene kan innarbeides i planlegging, anskaffelser og teknologisk utvikling. Droneteknologien utvikler seg raskere enn mange tradisjonelle militære anskaffelsesprosesser.

Russlands aktivitet i Europa må samtidig ses i sammenheng med krigen mot Ukraina. Forsøk på å ramme produksjon, logistikk og infrastruktur før våpnene når frem til slagmarken, følger den samme militære logikken som angrep på missiler, droner og andre militære kapasiteter før de tas i bruk. Dersom Ukraina får mulighet til å bruke Starlink til droneoperasjoner over russisk territorium, tilgang til våpen med større rekkevidde og færre politiske begrensninger på angrep mot russisk militær infrastruktur, vil det styrke landets evne til å ramme russiske militære mål på stor avstand.

Det er langt billigere og sikrere å slå ut utskytningssystemer, lagre, kommandosentre og produksjonsanlegg for missiler og droner – blant dem Alabuga i den russiske republikken Tatarstan – før hundrevis eller tusenvis av disse våpnene blir satt inn. Det kan redusere risikoen for at de baltiske landene, Polen og andre land på NATOs østflanke i fremtiden må håndtere de samme problemene som Ukraina allerede står overfor.

Av Andrij Lisitsyn for InformNapalm.

Les også

• CYBINT-operasjon mot Gonets, Russlands svar på Starlink
• Den russiske generalstaben forbyr bruk av Telegram i de væpnede styrkene
• Poljus-24: Cyberoperasjon knyttet til Russlands kjernefysiske styrker

Deling og gjenpublisering med kildehenvisning er velkomne. Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm har ingen økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Våre eneste støttespillere er individuelle frivillige og lesere. InformNapalm kan også støttes gjennom månedlige minidonasjoner via BuyMeACoffee.