InformNapalm publiserer en artikkel om refleksiv kontroll. Materialet som ble utviklet av Ljubov Tsybulska, leder for den ukrainske hybridkrigsanalysegruppen Crisis Media Center er tidligere publisert på nettstedet uchoose.info.
På 1970-tallet i USA lanserte FBI en kriminell profileringsenhet. Tanken var å undersøke forskjellige mønstre blant seriemordere og sexforbrytere basert på deres profiler for å løse forbrytelser.
Funksjoner i atferdsmønstre
På den tiden utgjorde seriemord 1% av alle drap i USA, og gjerningsmennene hadde mye til felles. Atferdsmønstrene til seriemordere og sexforbrytere har mye til felles. Seriemordere blir vanligvis drevet av seksuell motivasjon, de retter seg vanligvis mot sin egen rase, har en tendens til å beholde noen av offerets eiendeler og vende tilbake til åstedet for å gjenoppleve “lysten” fra drapet. Av den grunn bestemte FBI seg for å bruke alle disse mønstrene for å lokke drapsmenn og arrestere dem. Da kom ideen opp for å samarbeide med media for å publisere falsk informasjon for manipulasjonsformål. Mer om dette i TV-serien Mindhunter av John Douglas og Mark Olshaker.
En av ideene bak profilering er en grundig undersøkelse av motstanderen og forstå hans logikk for i sin tur å påvirke hans oppførsel. Metodene som brukes av FBI er et utmerket eksempel på refleksiv kontroll. Et tiår tidligere, før FBI, hadde sovjetiske forskere begynt sin konsekvente studie av refleksivitet.
En prosess der en fiende overfører årsakene eller begrunnelsen for å ta en beslutning til en annen.
Dette var definisjonen som ble foreslått på 1960-tallet av den sovjetiske, senere amerikanske psykologen og grunnleggeren av teorien om “refleksivt spill” Vladimir Lefebvre.
Det hele skjedde midt i den kalde krigen. Informasjon var en stor slagmark hvor motstanderne skrøt av sine tekniske prestasjoner. Sikkerhetstjenester og media fungerte som viktige virkemidler. Både Sovjetunionen og USA forsøkte å demonstrere sin makt ved å true og undergrave motstanderens økonomi med stadig høye forsvarskostnader. Sovjetunionen holdt teatermilitære parader for vestlig etterretning med falske ballistiske missiler. Målet var å overbevise Vesten om at den sovjetiske missilkapasiteten var mye større enn den faktisk var. Sovjetunionen gjennomførte demonstrasjoner med missilstridshoder som virket enorme.
Ideen bak refleksivitet
Det var på det tidspunktet forståelsen oppstod av hvor mange muligheter det er å manipulere en motstander. Målet bak “refleksivitet” er å endre motstanderens oppførsel slik at han ikke innser at hans beslutning ikke er frivillig. I tillegg er det alltid noen ulemper for offeret som innser dette for sent. Først var sovjetene og senere russerne veldig involvert i refleksiv kontroll.
Det er mange publikasjoner skrevet av sovjetiske og moderne russiske militærstrateger. Begrepet refleksiv kontroll finnes i strategiske dokumenter fra den russiske generalstaben. Strategenes forståelse av fenomenet går så langt som selektive, spesifikt modellerte situasjoner.
Begrepet refleksiv kontroll
I oktoberutgaven av tidsskriftet “Military Thought”, utgitt av det russiske forsvarsdepartementet for overkommando og lærere ved militære utdanningsinstitusjoner, diskuteres blant annet refleksiv kontroll som en del av en marineoperasjon.
Sosiolog Irina Sitnova skriver: “Mulige psykologiske mangler ved en sjøoperasjon kan omfatte konsentrasjonsvansker og midlertidig hukommelsestap. For eksempel når en soldat glemmer hva han skal gjøre og i hvilken rekkefølge. Det kan også være en “falsk idioti”. Dette betyr at en soldat ikke kan gjøre enkle beregninger eller logiske sammenhenger. Et helt mannskap kan bli påvirket av den mentale svakheten. Disse omstendighetene gir oss muligheten til å påvirke motstanderen. Vi får muligheten til å skape en illusjon av persepsjon og bevissthet gjennom våre handlinger”.
Hun fortsetter: “I tillegg kan vi også fordreie oppfatningen av en kampsituasjon, undergrave beslutningstaking eller hele beslutningsprosessen. Vi kan hjelpe motstanderen til å komme til feil konklusjoner, oppmuntre til ugunstige handlinger og øke bevisstheten om problemer som ikke er relatert til oppdragets mål. Refleksiv kontroll er alltid assosiert med folks ubevisste funksjon”.
List og maskering, demonstrasjon av styrke, økt beredskap eller flytting til kritisk sensitive områder. Feilinformasjon, ryktespredning for å skape panikk og negative følelser. Gjennomføring av det uakseptable som ikke tolereres av samfunnet, militæret, politiet og sikkerhetstjenestene.
Perception management
Den vestlige ekvivalenten til den “refleksive” tilnærmingen er en kjent teori om perception management. Dokumenter fra det amerikanske forsvarsdepartementet definerer “perception management” som tiltak mot “utenlandsk publikum”. Dette betyr at det er en betydelig forskjell mellom de amerikanske synspunktene og de russiske. Kreml bruker aktiv refleksiv kontroll både geopolitisk og internt for å påvirke sin egen befolkning. Den amerikanske metoden betyr også at motsatt side også er et “subjekt”, mens det russiske militæret snakker om et “objekt”. Russland implementerer teknologi for refleksiv kontroll uavhengig av forholdet til et land. Dette betyr at de som anser seg å ha et godt forhold til Russland, også er mål for operasjoner med refleksiv kontroll.
Ved å gå gjennom verk av amerikanske forfattere, kan man se at “perception management” ofte blir diskutert i sammenheng med “strategisk kommunikasjon” og “offentlig diplomati.” Derfor er den amerikanske metoden mye mer fokusert på “myke ressurser” og mindre aggressiv subversjon. I flere år har FBI tatt med “perception management” på listen over åtte viktige trusler mot nasjonal sikkerhet, sammen med terrorisme, kritiske infrastrukturangrep og spionasje.
Lederen for den amerikanske etterretningstjenestens cyberkommando, brigadegeneral Matteo Martemucci, sier følgende: “På det taktiske nivået kan Perception Management være så enkelt som en soldat som forstår skikker og politisk klima slik at han tar av seg solbrillene når han samhandler med lokalbefolkningen. Dette er for å motvirke forestillingen om at amerikanske soldater er sjelløse roboter som skal holdes på avstand”.
Bruk av medier for refleksiv kontroll
Martemucci gir følgende eksempel på bruk av medier for refleksiv kontroll: Den libanesiske organisasjonen Hizbollah var i stand til å oppnå dype psykologiske effekter ved å demonstrere “drepte kvinner og barn” på et sted der et militært mål tidligere hadde blitt angrepet av israelske krigsfly. De hevdet at israelerne bevisst hadde skutt mot uskyldige sivile. “Ved å sende bilder og manipulere media ble det mulig for Hizbollah å bruke de globale mediene som en kampmultiplikator, noe som resulterte i at verden spurte ut og i prinsippet fordømte de israelske luftangrepene”.
Begrepet propaganda
Den britiske forskeren Phillip Taylor sidestiller i stor grad “perception management” med propaganda i sin bok “Munitions of the Mind”. Selv i dag er propaganda et ord med dramatisk negative konnotasjoner for mange mennesker, og det er derfor det ofte unngås. Taylor (og Martemucci) hevder at propaganda er et verdinøytralt begrep definert som en “prosess for overtalelse, rettet til fordel for en initiativtaker”.
Det amerikanske forsvarsdepartementet støtter påstanden om nøytralitet og definerer propaganda som “enhver form for kommunikasjon til støtte for nasjonale mål utformet for å påvirke oppfatninger, følelser, holdninger eller oppførsel til enhver gruppe til fordel for initiativtakeren”.
Mulighetene for refleksiv kontroll har økt sammen med teknologisk utvikling, spesielt sosiale medier. Det ukrainske analyseteamet for hybrid krigføring Crisis Media Center har hatt muligheten til å observere når den ukrainske politiske ledelsen vedtar beslutninger basert på feilinformasjon formidlet via Telegram-kanaler. Noe som var spesielt viktig før og etter det ukrainske valget.
Psykologiske effekter av refleksiv kontroll i Ukraina
Når det gjelder Ukraina, er fremdeles etableringen av mulig utmattelse og demoralisering den mest relevante og farlige typen refleksiv kontroll rettet mot sivilbefolkningen.
Betydningen av “psykologiske spill” er diskutert i denne forbindelse i den ovennevnte russiske avisen “Military Thought”. Definisjonen er at “psykologiske spill” er en form for interaksjon mellom subjekt og kontrollobjekt (angriper og offer), innenfor rammen av etablerte og anerkjente regler. Blant de mange “spillformene” som er oppført, er to av spesiell interesse: “The Game of Disorder” og “The Game of Absurdity”. Begge har som mål å skape kaos og en konstant følelse av urettferdighet. Her er det verdt å notere at disse sitatene ikke kommer fra Eric Bernes berømte bok “Games People Play”. Sitatene kommer fra det som praktisk talt er en lærebok for Russlands ledende militære ledelse.
Byen Ilovaisk
Mange eksempler på slik innflytelse kan lett finnes i Ukrainas moderne historie. Et eksempel på hvor dette russiske scenariet fungerte perfekt var i 2014 i den ukrainske byen Ilovaisk. Russiske medier rapporterer at “mange” ukrainske enheter er omringet. Begrepet “omringning” sprer seg fra russiske medier til ukrainske. Så kommer det til uttrykk av ukrainske politikere. Familier og venner til de ukrainske soldatene ringer til soldatene og oppfordrer dem til å forlate stillingene sine og ignorere gitt ordre. Dette kaoset i informasjonssfæren svekker den ukrainske siden. Situasjonen går ut av kontroll. Etter å ha åpnet en evakueringskorridor for ukrainske tropper å forlate området, massakrer russiske tropper nærmere 300 ukrainske soldater.
Byen Novy Sandzjary
I den lille byen Novy Sandzjary mottar lokalbefolkningen brev fra postbud, tilsynelatende fra de sentrale myndighetene. Lokalbefolkningen får beskjed om at landsmenn smittet med COVID-19 vil bli evakuert fra Kina til byen. Frykten for den ukjente dødelige sykdommen fører folk ut i gatene. Der angriper de aggressivt busser og passasjerer ved å kaste stein. Hele verden formidler bilder av ukrainernes voldelige, usiviliserte angrep på uskyldige mennesker. Russiske aktører sprer denne informasjonen massivt og gjentar tidligere russiske uttalelser om Ukraina som en svak, uutviklet og institusjonelt inhabil stat.
Sammendrag
I begge tilfeller var aggresjon og følelsen av ultimate urettferdighet rettet mot “ukrainerne selv”, ikke mot fienden. Intensjonen med disse operasjonene blir også ofte diskutert av russerne. Ved begge anledninger var det ukrainske samfunnet overbevist om at statens politiske og militære ledelse var kilden til problemet. Faktisk var staten et offer for refleksiv kontroll.
Kaos oppnås med konstant informasjonsinnflytelse, dominans av negative nyheter og politisering av hverdagen. Dette undergraver institusjonenes tillit, fremkaller konflikter og polarisering. Jo mer fragmentert denne kampen blir, jo bedre for motstanderen. Dette er spesielt enkelt å oppnå under dagens forhold i Ukraina, der ekstern russisk aggresjon kombineres med spenninger mellom pro-russiske og pro-ukrainske grupper.
Konstant kamp for “rettferdighet på alle fronter” fører til en følelse av nederlag og fortvilelse, som lammer evnen til motstand. Vinnerne her er de som klarer å “balansere sin styrke” på en god måte. Derfor er det viktig å alltid huske hvem som kan stå bak når alt virker ødeleggende. På statsnivå er det like viktig å analysere fienden like konsekvent som fienden analyserer oss. Ukraina mangler ressurser for støtende operasjoner. Men ved hjelp av refleksiv kontrollteknologi blir det mye lettere å holde en angriper tilbake.
Les også
- Lukasjenko-regimet bruker teknisk utstyr for psykologisk innflytelse
- Analyse av provokasjoner fra Armenia og Aserbajdsjan mot Georgia
- Kremls innflytelse og styringsmodell kollapser
Distribusjon og opptrykk med henvisning til kilden er velkommen! Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og Twitter. Les mer om hvordan Du støtter