
På en eller annen merkelig måte sammenfaller flere hendelser i verden med dommen av den ukrainske piloten Nadia Savtjenko i den russiske byen Donetsk, Rostov Oblast.
Natten mellom 18 og 19 mars krasjete en Boeing 737-800 i Rostov. Antallet teorier som har dukket opp på nettet på grunn av denne hendelsen er ganske mange. Det finnes en rekke uoverensstemmelser om ulykken og bloggere, sammen med eksperter påpeker at ulykken kan ha blitt kokt sammen, eller kan ha oppstått på en nærliggende flyplass ettersom flyet blitt omdirigert på grunn av været og at små fragmenter deretter blitt transportert til Rostov.
Den russiske ulykkeskommisjonen har rapportert at det har blitt samlet inn 780 kg vrakdeler de siste 48 timene. Store fragmenter og motorer har ikke blitt funnet. Flyet ble produsert fra titan og veide 20 tonn.
«På grunn av ulykken ble flyplassen i Rostov stengt, noe som medførte at media og advokater ikke har vært i stand til å komme til retten», annonserte Mark Feygin, Savtjenkos advokat. Dommen i rettssaken var planlagt til 22 mars. Det er kjent at det russiske lederskapets kengurudomstol fått stor oppmerksomhet, ikke bare i Ukraina, uten over hele verden. Mange europeiske og amerikanske topptjenestemenn har befalt at Russland slipper Savtjenko, fordi prosessen er rent politisk, og at hun har immunitet som ukrainsk medlem av Europarådets parlamentariske forsamling.
Hva har vi i dag? Den 22 mars skjer forferdelige terrorangrep i EU-hovedstaden Brussel med bombeangrep på flyplassen og T-banestasjoner. Disse begynte tidligere med cyber-angrep mot institusjoner i Norden og bombeangrep i Tyrkia. «Tilfeldighet? Jeg tror ikke det» ville Russlands sjefspropagandist Dmitrij Kiseljov ha svart på dette spørsmålet. Men det mest bemerkelsesverdige, har imidlertid vært høytstående russiske tjenestemenns reaksjoner på hendelsene.
Sergei Sharov-Delone, historiker og forsker og et aktivt medlem av «6 mai komitéen», medlem av arbeidsgruppen for offentlig gransking av hendelsene på Bolotnaja-plassen i Moskva, skrev på sin Facebook-side: «Hvis noen hadde en illusjon om at vi kan leve på samme jord med disse avskum, håper jeg at illusjonen er borte etter dette».
Russiske tjenestemenn uttrykker kondolanser
Alexei Pushkov, leder av Statsdumaens Utenrikskomité: «Mens Stoltenberg prøver å bekjempe imaginære russiske trusler gjennom å plassere væpnede styrker i Latvia, eksploderer folk utenfor dørstokken hans i Brussel».
Igor Korotjenko, medlem av det russiske forsvarsministeriets offentlige råd: «Europa betaler prisen for sine politikeres dobbeltmoral som ikke trukket noen konklusjoner fra terrorangrepene i Paris».
Maria Zakharova, det russiske utenriksministeriets offisielle representant: «Man kan ikke støtte terrorister i visse deler av verden, og så tro at de ikke kommer over til andre områder».
For å gni salt i åpne sår
Sitatet ovenfor gir en klar forståelse av at terror har sine egne politiske mål. I vårt århundre, er terrorisme ikke bare noen marginale operasjoner, uten en virksomhet i en aggressors egeninteresse.
Når det gjelder det russiske publikum, kan terrorangrepene, bortsett fra urovekkende og skremmende egenskaper også ha en dempende effekt på en ytterligere utvidelse av importrestriksjoner av europeiske varer og tjenester.
Kremls ledelse kan snart velge å fullstendig henge for kalde krigens «jernteppe» for å separere Russland fra den siviliserte verden.
CC BY 4.0 – Opprinnelig artikkel skrevet av Roman Burko. Ved opptrykk eller gjenbruk av materialet er en aktiv link til forfatter og prosjektet vårt ønskelig.













