Aktiviteten begrenser seg ikke til tradisjonell spionasje. Strategisk beliggende eiendommer, sivile nettverk, digital rekruttering og informasjonspåvirkning inngår i en bredere gråsone der også menneskers virkelighetsoppfatning og evne til å fatte beslutninger kan bli mål. Utviklingen har blitt særlig tydelig i 2026.

Norden som strategisk område

Danmarks militære etterretningstjeneste (FE) vurderer at Russland i de kommende månedene vil trappe opp hybridkrigen mot Nato og Vesten ytterligere. Risikoen for begrensede militære angrep mot et Nato-land beskrives som lav, men økende. En regulær invasjon av et Nato-land vurderes fortsatt som lite sannsynlig, men kan ifølge FE ikke lenger utelukkes. Samtidig får Norden større betydning for støtten til Ukraina. Den 6. oktober kunngjorde den svenske regjeringen at Sverige fra desember vil bidra med en Patriot-luftvernenhet til beskyttelsen av Natos logistikknutepunkt i Polen. Der omlastes militære og sivile leveranser til Ukraina.

Russlands interesse for Norden kan ikke ses uavhengig av krigen mot Ukraina. Regionen rommer forsvarsindustri, militære anlegg, energisystemer, havner og transportruter med betydning for både Nato og støtten til Ukraina. Norge har dessuten en sentral posisjon i Arktis og Nordatlanteren, mens Finland deler en lang landegrense med Russland. Sverige og Danmark har stor betydning for Østersjøområdet og forbindelsene mellom Natos nordlige og østlige deler.

De nordiske myndighetenes vurderinger varierer i detaljene, men peker i samme retning. Den norske sikkerhetstjenesten (PST) forventer økt aktivitet fra russiske etterretningstjenester i 2026. Militær aktivitet, allierte øvelser, norsk støtte til Ukraina, kritisk infrastruktur, Arktis og nordområdene er blant de prioriterte interesseområdene. PST forventer også flere russiske cyberoperasjoner, påvirkningsoperasjoner og rekrutteringsforsøk gjennom digitale kanaler. Den svenske sikkerhetstjenesten (Säpo) beskriver samtidig Russland som den største sikkerhetstrusselen mot Sverige og vurderer sabotasjetrusselen som reell, særlig mot virksomheter med betydning for Vestens støtte til Ukraina.

Sabotasje kan begynne med kartlegging

Det mest synlige ved sabotasje er ofte selve skaden, mens forberedelsene kan være langt mindre dramatiske. Kartlegging av bygninger, lagre, kjøretøy, personell, transportruter og sikkerhetsrutiner kan danne grunnlag for senere operasjoner. Den 5. september 2026 opplyste den danske sikkerhets- og etterretningstjenesten (PET) at tjenesten ser konkrete russiske planer og forberedelser til sabotasje i Danmark. Aktiviteten er særlig rettet mot forsvarsindustrien og selskaper med tilknytning til den militære støtten til Ukraina.

PET beskriver samtidig hvordan personer kan rekrutteres på nettet til avgrensede oppdrag. Kontakten kan etableres gjennom sosiale medier, spillplattformer og meldingstjenester som Telegram. Et første oppdrag kan for eksempel bestå i å fotografere en bedrift, et lager, et transportmiddel eller ulike adkomstveier. Handlingen kan virke ubetydelig for den som utfører den, men få en helt annen verdi sammen med andre opplysninger. Metoden skaper samtidig avstand mellom den russiske staten og personen som til slutt utfører oppdraget. Det gjør det vanskeligere å fastslå hvem som står bak, og reduserer behovet for å bruke egne etterretningsoffiserer i hvert ledd.

Nasjonalitet avgjør ikke hvem som kan rekrutteres

PST har advart om at russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester forsøker å rekruttere ukrainere i Norge. Ifølge PST kan personer tilbys økonomiske fordeler eller utsettes for press. Familiemedlemmer og eiendom i Ukraina eller i russisk-okkuperte områder kan brukes som pressmiddel. I enkelte tilfeller vet den rekrutterte ikke fullt ut hvem som i siste instans står bak oppdraget.

Dette viser hvorfor nasjonalitet er et dårlig grunnlag for å vurdere etterretningsrisiko. En ukrainer som har flyktet fra Russlands krig, kan selv bli utsatt for russisk utpressing eller rekruttering. En nordisk statsborger uten russisk bakgrunn kan samtidig bli hyret til et praktisk oppdrag. Det avgjørende er tilgang til informasjon, personer eller steder. En sjåfør kan kjenne transportruter, mens en ansatt kan ha innsikt i sikkerhetsrutiner. En person med lokalkunnskap kan fotografere et område uten å vekke oppmerksomhet. Sikkerhetsvurderinger må derfor ta utgangspunkt i handlinger, kontakter og konkrete oppdrag, ikke i etnisk bakgrunn eller morsmål.

Illegalister bak tilsynelatende vanlige identiteter

Profesjonell etterretningsvirksomhet er samtidig ikke blitt erstattet av midlertidig rekrutterte proxyaktører. Et tydelig nyere eksempel fra Norge er Michail Valerijevitj Mikusjin. Han arbeidet som gjesteforsker ved UiT Norges arktiske universitet før PST pågrep ham i Tromsø 24. oktober 2022. Mikusjin hadde opptrådt under brasiliansk identitet og var mistenkt for grov etterretningsvirksomhet. Senere var han en del av fangeutvekslingen mellom Russland og vestlige land i august 2024.

PST bruker betegnelsen illegalist om denne typen etterretningsoffiser. Begrepet er mer presist enn den populærkulturelle betegnelsen «sovende agent». En illegalist trenger ikke å være passiv i flere år før vedkommende blir aktivert. Det avgjørende er den konstruerte identiteten og muligheten til å bygge tillit og relasjoner uten diplomatisk dekke. Universiteter, selskaper og sivile kontaktnett trenger ikke å håndtere gradert informasjon for å være interessante. Kunnskap om forskning, teknologi, personlige nettverk og beslutningsprosesser kan samlet ha betydelig etterretningsverdi. Etter fangeutvekslingen beskrev PST utvekslingen som nærmest en russisk innrømmelse av Mikusjins rolle som etterretningsoffiser i Norge.

Sivile nettverk krever presisjon

Russiske kulturforeninger, religiøse miljøer og andre sivile nettverk krever en langt grundigere vurdering enn mistanke basert på bakgrunn alene. Russisk bakgrunn, mange års botid i et nordisk land eller deltakelse i russisk kulturliv er ikke i seg selv belegg for etterretningsvirksomhet. Personer i den russiske diasporaen kan tvert imot selv bli utsatt for overvåking, påvirkning eller rekrutteringsforsøk fra russiske statlige strukturer.

Samtidig finnes det dokumenterte eksempler på at sivile organisasjoner har fått sikkerhetspolitisk betydning. Den svenske sikkerhetstjenesten Säpo opplyser at den russiske staten gjennom flere år har brukt den russisk-ortodokse kirken under Moskva-patriarkatet som plattform for etterretningsinnhenting og annen sikkerhetstruende virksomhet. Aktiviteten har ifølge Säpo vært rettet både mot Sverige og mot personer i den russiske diasporaen. På europeisk nivå innførte EU i april 2026 sanksjoner mot Pravfond, fondet for støtte og beskyttelse av russiske landsmenn i utlandet. EU beskriver organisasjonen som et sentralt redskap i Russlands påvirkningsvirksomhet og propaganda i utlandet og fastslår at den er grunnlagt og finansiert av den russiske staten.

Strategiske eiendommer får større betydning

Eierskap til fast eiendom har også blitt et tydeligere sikkerhetspolitisk spørsmål i Norden. Strategisk beliggende eiendommer kan gi mulighet for observasjon, plassering av teknisk utstyr eller kontroll over områder nær militære anlegg og kritisk infrastruktur. Det betyr ikke at enhver utenlandsk eid eiendom brukes til spionasje. Selve beliggenheten kan likevel utgjøre en risiko som myndighetene ønsker å håndtere før skadelig aktivitet er blitt konstatert.

I Sverige søkte den svenske etaten Fortifikationsverket, som forvalter statlige forsvarseiendommer i august 2026, på oppdrag fra det svenske forsvaret, om å ekspropriere en eiendom nær Musköbasen. Eiendommen ligger ved en av innseilingene til marinebasen og eies av en person med russisk statsborgerskap. Det svenske forsvaret vurderer at stedet har særlige forutsetninger for å styrke beskyttelsen av basen, særlig mot droner. Søknaden begrunnes med sikkerhetssituasjonen, trusselen fra russiske dronekapasiteter og eierforholdene. Myndigheten har likevel ikke dermed fastslått at eiendommen er blitt brukt til spionasje eller sabotasje.

Finland har skjerpet kontrollen med fast eiendom

Finland har gått lenger med særskilt lovgivning. Siden 15. juli 2025 gjelder regler som i enkelte tilfeller helt hindrer eiendomskjøp med tilknytning til Russland og Belarus. Bakgrunnen er den endrede sikkerhetssituasjonen og risikoen for at eiendommer kan utnyttes på måter som påvirker nasjonal sikkerhet, forsvar eller myndighetenes handlingsmuligheter.

Kontrollen i Finland omfatter også andre enn russiske kjøpere. I mars 2026 avslo Finlands forsvarsdepartement seks planlagte eiendomskjøp i ulike deler av landet. Søkerne var russiske, usbekiske, kinesiske og canadiske statsborgere eller selskaper eid av statsborgere fra disse landene. Departementet fremhevet at eiendomskjøp kan brukes til å etablere et fotfeste i Finland eller begrense myndighetenes handlingsmuligheter. Beslutningene viser dermed at den finske modellen bygger på sikkerhetsvurderinger og ikke bare på nasjonalitet.

Etterretningsinnhenting kan bane vei for påvirkning

Etterretningsinnhenting handler ikke bare om militære hemmeligheter eller tekniske data. Kunnskap om hvordan et samfunn fatter beslutninger, kan brukes til å identifisere konflikter, sårbarheter og personer med innflytelse. Etterretningsvirksomhet og informasjonspåvirkning kan dermed bli deler av den samme operasjonen.

Et konkret eksempel ble offentliggjort i Sverige 10. august 2026. Den svenske sikkerhetstjenesten Säpo hadde kartlagt og motvirket en operasjon som ifølge myndigheten var planlagt og styrt av Russlands utenlandsetterretningstjeneste SVR. Operasjonen hadde blant annet samlet inn opplysninger om svenske beslutningsprosesser for å legge til rette for påvirkning i polariserende spørsmål. Målet var ifølge Säpo å undergrave beslutningsprosessene og diskreditere Sverige, EU og Nato. Saken er prinsipielt relevant langt utenfor Sverige. Kunnskap om en regjering, institusjon eller befolkning kan gjøre senere påvirkning mer målrettet. Den kan vise hvilke spørsmål som skaper uro, hvilke motsetninger som kan forsterkes, og hvilke argumenter som påvirker menneskers risikovurderinger. Slike opplysninger kan være strategisk verdifulle selv når de ikke er graderte.

Refleksiv kontroll retter seg mot beslutningene

Begrepet refleksiv kontroll blir relevant i denne sammenhengen. Teorien har røtter i sovjetisk strategisk tenkning og handler om mer enn tradisjonell propaganda. Kjernen er å påvirke informasjonen og forestillingene som motparten legger til grunn for sine beslutninger. Målet er at motparten selv skal velge et handlingsalternativ som er til fordel for aktøren bak påvirkningen.

Natos senter for strategisk kommunikasjon, NATO Strategic Communications Centre of Excellence, beskriver hvordan refleksiv kontroll kan påvirke en motparts informasjonskanaler og dermed endre beslutningsgrunnlaget. Et nyere arbeid fra Natos fagmiljø for kommando og kontroll, NATO Command and Control Centre of Excellence, beskriver det samme prinsippet som et forsøk på å forstå motpartens beslutningsstruktur og tilføre informasjon som fører til tilsynelatende logiske beslutninger til fordel for Moskva. Begrepet bør samtidig ikke brukes som betegnelse på enhver russisk informasjonsoperasjon. En slik konklusjon krever kunnskap om operasjonens faktiske planlegging og hensikt. Som analysemodell er teorien derimot relevant når informasjonsinnhenting kombineres med forsøk på å påvirke beslutningsprosesser.

Støtten til Ukraina er også et informasjonsspørsmål

Russland trenger ikke å overbevise befolkningen i Norden eller resten av Europa om at Kreml har rett. En strategisk effekt kan oppstå dersom støtten til Ukraina svekkes av andre årsaker. Frykt for eskalering kan forsterkes, kostnader kan fremstilles som uholdbare, og allerede eksisterende samfunnskonflikter kan utnyttes. Ulike målgrupper kan dessuten få motstridende budskap dersom det øker polariseringen.

Den svenske myndigheten for psykologisk forsvar (MPF) vurderer at Russland i 2025 var den største utenlandske trusselaktøren på informasjonsområdet i Sverige. MPF beskriver påvirkningen som lavintensiv, men systematisk, med mål om å svekke den politiske, økonomiske og militære støtten til Ukraina. På europeisk nivå forsøkte det russiske påvirkningsapparatet ifølge myndigheten også å splitte samarbeidet i EU og påvirke støtten til Ukraina og sanksjonene mot Russland. Vurderingen gjelder Sverige og svenske interesser, men metodene som beskrives, inngår i et bredere europeisk mønster.

Kognitiv krigføring har et bredere mål

Kognitiv krigføring er et bredere begrep enn refleksiv kontroll. Natos strategiske kommando for omstilling, NATO Allied Command Transformation, beskriver området som koordinerte militære og ikke-militære aktiviteter som har som mål å påvirke menneskers kognitive prosesser. Holdninger og atferd kan endres ved å påvirke eller forstyrre virkelighetsoppfatning, rasjonalitet og beslutningsevne. Menneskets evne til å tenke og vurdere blir dermed en del av konfliktmiljøet.

Nato bruker selv russiske informasjonsoperasjoner knyttet til krigen mot Ukraina som eksempel. Kommunikasjonsteknologi, falske fortellinger og manipulering av virkelighetsoppfatningen kan kombineres for å påvirke opinionen og svekke tilliten til åpne informasjonskilder. Kognitiv krigføring trenger derfor ikke å føre til at målgruppen begynner å støtte angriperen. Polarisering, mistillit, informasjonsoverbelastning og usikkerhet kan være tilstrekkelige effekter. Refleksiv kontroll og kognitiv krigføring overlapper dermed, men er ikke identiske. Den første retter seg særlig mot å forme motpartens beslutninger, mens den andre omfatter et bredere forsøk på å påvirke hvordan individer og grupper oppfatter, vurderer og reagerer på informasjon.

Motstandskraft krever mer enn mistenksomhet

Den nordiske sikkerhetssituasjonen rommer to risikoer som må håndteres samtidig. Reell russisk etterretningsvirksomhet, sabotasjeplanlegging og påvirkning kan bli undervurdert, mens usikkerheten på den andre siden kan føre til overreaksjoner der enhver hendelse eller person med russisk tilknytning blir betraktet som en sikkerhetstrussel.

MPF har uttrykkelig advart om at hendelser noen ganger raskt tilskrives Russland, selv når forbindelsen er usikker eller vanskelig å bevise. Hvis ethvert avvik umiddelbart beskrives som et hybridangrep, kan trusselbildet forstørres på en måte som i seg selv kommer en fremmed makt til gode. Prinsippet er også relevant utenfor Sverige. Et samfunn som mister evnen til å skille verifiserte opplysninger fra mistanker, blir samtidig mer sårbart for manipulasjon.

Det finnes allerede tilstrekkelig mange dokumenterte tilfeller til at spekulasjoner er unødvendige. Russiske illegalister har vært aktive i Norge, mens PET ser konkrete russiske forberedelser til sabotasje i Danmark og PST advarer mot rekrutteringsforsøk i Norge. Sverige har motvirket en SVR-styrt operasjon, og Finland og Sverige behandler eierskap til strategisk beliggende eiendommer som et sikkerhetsspørsmål. Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke hvilken nasjonalitet en person har, eller hvilket språk som snakkes hjemme. Det relevante er hvilke handlinger, kontakter, finansieringsstrømmer og oppdrag som faktisk kan dokumenteres. Når selve beslutningsprosessen kan være et mål, blir evnen til å skille fakta fra antakelser en del av samfunnets forsvar.

Materialet er utarbeidet av Andrij Lisitsyn.

Flere artikler fra InformNapalm

• Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i Østersjøen
• Ukrainas marine slår til mot kystmissilsystemet Bastion på Krim
• Russlands dronetrussel 2026–2027 og hva NATO kan lære av Ukraina

Materialet kan fritt deles og republiseres med kildehenvisning. Creative Commons – Navngivelse 4.0 Internasjonal – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm mottar ikke økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Arbeidet finansieres utelukkende av frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. InformNapalm kan også støttes med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.