Ukraina ønsker å etablere en strategisk akse fra Norden og Baltikum, via Polen og Ukraina, til NATOs allierte ved Svartehavet. Samtidig advarer Sybiha mot Russlands forsøk på å skape splittelse mellom Europa og USA, så splid innad i EU og NATO og undergrave samholdet i europeiske samfunn. Han etterlyser også et sterkere europeisk forsvar og uavhengige ressurser til satellittkommunikasjon.

Ukraina vil styrke forsvarssamarbeidet med Norden

De nordiske landene skal få prioritert tilgang til Ukrainas kamperfaringer, militære kunnskap og teknologi. Forsvarssamarbeidet åpner også for at nordiske selskaper kan delta i gjenoppbyggingen av Ukraina, missilforsvarsprogrammet FREYJA og felles forsvarsprosjekter.

Ukraina ønsker dessuten å bli fullverdig medlem av forsvarssamarbeidet Joint Expeditionary Force (JEF). Et sterkere samhold mellom Norden, Baltikum, Polen, Ukraina og NATOs allierte ved Svartehavet kan bidra til å styrke den europeiske sikkerhetsordenen.

Talen ble holdt under Nordisk råds årlige sesjon. Rådet samler parlamentarikere og regjeringsrepresentanter fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt representanter for de selvstyrte områdene.

Ukrainas utenriksdepartements talsperson Heorhij Tychyj har publisert talen på Facebook.

In my address to the Nordic Council today, I said Europe needs a new vertical axis: Nordic-Baltic states, Poland, Ukraine and Black Sea NATO allies.

Together, we can be one force that decides its own fate.

I thanked our Nordic allies for their extraordinary support.

A thread🧵 https://t.co/rjc9azs1Ks

— Andrii Sybiha 🇺🇦 (@andrii_sybiha) October 28, 2026

28. oktober 2026 – Helsingfors, Finlands riksdag

Herr president i Nordisk råd! Ærede ministerkolleger! Ærede president for Finlands riksdag! Ærede parlamentsmedlemmer! Kjære venner!

Det er en stor ære for meg personlig og for mitt land å få tale til dette høyt respekterte rådet. Jeg står her foran dere som utenriksminister i et land i krig, som en venn og som et menneske med en sterk tro på samarbeidet mellom Ukraina og de nordiske landene.

Temaet for denne sesjonen er «Nordisk overordnet sikkerhet». Her har vi mye å dele med dere. I dag vil jeg konsentrere meg om tre spørsmål.

For det første våre felles verdier, og hvorfor vi bare kan stå imot disse stormfulle tidene ved hjelp av den særegne nordiske ånden som kjennetegner folkene i Norden. Vi har alle noe å lære av dere.

For det andre de konkrete fordelene et partnerskap med Ukraina gir landene deres, både når det gjelder sikkerhet og velstand.

For det tredje Nordens samhold som grunnlag for et sterkt Europa og et aktivt globalt nord.

Nordens støtte og Ukrainas kamp for frihet

Jeg begynner med våre felles verdier.

Da president Zelenskyj talte til denne forsamlingen via videolink våren 2022, sa han: «Akkurat som dere for 83 år siden har Ukraina mot til å forsvare seg.» I det øyeblikket befant jeg meg ved hans side, i en bunker hundre meter under bakken. Det hadde bare gått en uke siden vi frigjorde Kyiv-regionen og den nordlige delen av landet vårt. Bare én uke siden vi var vitne til russernes grusomme overgrep i Butsja.

Når jeg ser tilbake på den tiden, kjenner jeg at det største motet springer ut av den dypeste redselen og smerten. Og at det største håpet vokser frem av den dypeste fortvilelsen.

Jeg er overbevist om at tiden nå er inne for å gjenopplive ånden fra 2022. Vi befinner oss i en situasjon der vi trenger full støtte og størst mulig diplomatisk mobilisering. Ukraina ønsker å få slutt på denne krigen. Vi har realistiske løsninger. Nordens stemmer er viktige for å fremskynde fredsprosessen og få Russland til forhandlingsbordet. Stemmene kan være mange, men de må alle stå samlet bak det samme standpunktet. Vi setter vår lit til deres styrke og samhold.

Denne krigen har forandret alt. Den har vist oss hva samarbeid virkelig betyr. Før krigen visste vi ikke hva det innebar å ha virkelige allierte. Nå vet vi det. Og i dag ser jeg dem foran meg. Jeg har ganske enkelt kommet hit for å si takk. Til parlamentene deres. Til regjeringene deres. Til innbyggerne i landene deres.

Våren 2022 henvendte president Zelenskyj seg til de nordiske parlamentene. Budskapet hans til dere alle var krystallklart. Han understreket at Russlands krig er et angrep på hele Europas frihet og sikkerhet, og at de nordiske landene forstår dette gjennom sine egne historiske erfaringer.

Det gjelder fortsatt. For å være helt ærlig trenger jeg ikke å forklare dere noe. Dere vet alle hvem russerne er, og hvilke trusler de utgjør.

Her i Finland bærer nesten hver eneste familie på sin egen vonde historie om krig, traumer og motstand. Det samme gjelder Ukraina. I familiene våre lever de smertefulle minnene videre. Minnene om folkemordet Holodomor. Om deportasjonen av krimtatarene. Om Holocaust. Landet vårt har gjennomlevd minst tre folkemord i løpet av det siste århundret. Og i dag har krigen rammet hver eneste ukrainske familie. Dette gjentar seg århundre etter århundre. Vi må bryte denne onde sirkelen for å sikre vår fremtid i Europa. Og jeg mener at vi allerede har gjort det. Vi har brutt sirkelen.

Finlands motstand og Ukrainas frihet

Vi vet hvor fryktelig og uutholdelig prisen for et nederlag er. Derfor verdsetter vi friheten så høyt. Derfor kjemper vi for den som om morgendagen kanskje aldri kommer. Ukraina holder stand. For landet vårt og friheten vår, men også for dere og hele Europa.

Vi har på mange måter latt oss inspirere av Finland og lært av deres motstand. Av finsk «sisu», deres nasjonale særpreg og evne til å motstå ethvert press. De mest populære cocktailene i landet vårt i 2014 og 2022 var molotovcocktailer. Nå utkjemper vi vår egen vinterkrig og forsvarer vår egen Mannerheimlinje.

Friheten ligger i både vårt og deres DNA. Ingen vil noensinne kunne ta den fra oss.

Men det er også en stor forskjell mellom det som skjedde for 87 år siden, og situasjonen i dag. Vi er nemlig betydelig sterkere nå. Vi har flere allierte. Og Kreml er i virkeligheten svakere. Jo mer radikale uttalelsene blir, desto dårligere står Kreml.

Det finnes enda en forskjell. Finlandisering er ikke noe alternativ for Ukraina. Finland har selv lagt dette bak seg gjennom sitt medlemskap i NATO. Vi kommer aldri til å godta noen avtaler som går på bekostning av vår suverenitet eller territorielle integritet.

Når jeg snakker om den nordiske egenarten, mener jeg evnen til å bygge noen av verdens mest fremgangsrike land under svært ugunstige forhold. Dere har skapt velstanden deres gjennom hardt arbeid og ved å overvinne utallige vanskeligheter. Det er inspirerende i seg selv.

I den forstand er Ukraina et nordisk land. Ikke geografisk, men når det gjelder verdier. Og her, i denne høyt respekterte forsamlingen, kan jeg bruke ordet «verdier». Her betyr det fortsatt noe, i motsetning til enkelte andre steder. Det er disse verdiene som danner grunnlaget for vårt felles europeiske hjem.

Fra støtte til forsvarspartnerskap

Kjære nordiske venner!

Jeg har kommet hit for å takke dere på vegne av Ukraina. Men også for å snakke om fordelene dere kan få gjennom et partnerskap med Ukraina. Dermed kommer jeg til mitt andre spørsmål. Hvorfor trenger dere oss, og hva kan vi tilby dere?

I dag utkjemper vi fremtidens krig. Den blodigste krigen i Europa siden andre verdenskrig, den mest intense og teknologisk avanserte krigen i menneskehetens historie. Ingen andre har denne erfaringen. Bortsett fra … Russland. Dessverre lærer også russerne. Derfor må vi ligge to skritt foran.

I dag kan jeg bekrefte at dere, våre nordiske allierte, vil få prioritert tilgang til vår unike kamperfaring, vår kunnskap og vår teknologi. Og det er bare rettferdig.

Vi går fra støtte til partnerskap. Det innebærer at selskapene deres får en prioritert rolle i gjenoppbyggingen av Ukraina. Prioritert deltakelse i missilforsvarsprogrammet FREYJA. Fortrinnsrett til å delta i felles forsvarsprosjekter. Og på andre områder.

Krigen har lært oss mye. Hvordan man styrker motstandskraften i et helt land. Hvordan man desentraliserer energisystemet. Hvordan man vinner den kognitive krigen. Hvordan man raskt bygger ut forsvarsindustrien. Hvordan man bygger opp Europas mest stridsdyktige hær. Vi er klare til å dele disse erfaringene med dere, våre nordiske allierte, for å gjøre dere sterkere, sikrere og mer motstandsdyktige.

Nordisk samhold og Europas fredsarbeid

Ærede kolleger!

Mitt tredje spørsmål i dag gjelder Nordens samhold som grunnlag for et sterkt Europa og et aktivt globalt nord. Eller det globale vesten, som president Stubb kaller det.

Dette århundrets største utfordring er å skape dialog mellom det globale sør, øst, vest og nord. Men dialogen må føres mellom likeverdige parter. Og for å komme dit må vi legge uenighetene våre til side for et høyere formål.

Europa må spille sin rolle i fredsprosessen, og nå er tiden inne for å definere denne nye rollen. Europa trenger en ny rolle i fredsarbeidet. Vi må handle sammen. Og vi oppfordrer til samordning. La oss konsentrere oss om det som forener oss, ikke det som skiller oss.

Stemmene kan være mange, men det avgjørende er at de alle står bak et felles standpunkt. Dette er like viktig i dialogen med Russland, Kina, USA, India, Sør-Afrika og Brasil.

Vi må ha et svært realistisk bilde av hva Moskva forsøker å oppnå. Ifølge vår etterretningstjeneste er Russlands strategiske mål å splitte oss på tre nivåer.

For det første ønsker Russland å skape splittelse mellom Europa og USA. For det andre ønsker landet å splitte medlemslandene i EU og NATO. For det tredje forsøker Russland å skape motsetninger innad i de europeiske landene. Særlig i året som kommer, når mer enn halvparten av EUs borgere skal delta i valg.

Venner, det finnes bare ett effektivt svar. Overfor disse tre forsøkene på å splitte oss må vi stille tre former for samhold. Samhold mellom Europa og USA. Samhold mellom medlemslandene i EU og NATO. Samhold i våre demokratiske samfunn.

En sikkerhetsakse fra Norden til Svartehavet

Jeg har sterk tro på en nord–sør-akse som forener de nordiske og baltiske landene, Polen, Ukraina og NATOs allierte ved Svartehavet. Denne aksen består av land som oppfyller tre kriterier. De ser på frihet som den høyeste verdien, har et realistisk syn på Russland og tror oppriktig på et sterkt og samlet Europa.

Når vi begynner å se på Europas politiske kart fra dette perspektivet, vil vi oppdage mange nye muligheter. Fra å erkjenne verdien av et ukrainsk medlemskap i NATO og EU til praktisk integrasjon i Joint Expeditionary Force (JEF) allerede i dag. Og vi håper å kunne bli fullverdige medlemmer så snart som mulig.

Nå får det være slutt på gråsoner. Slutt på interessesfærer. Sammen må vi bli én samlet kraft som selv kan bestemme over sin egen skjebne. Det innebærer at vi må ha egne ressurser til å beskytte luftrommet vårt og sikre kommunikasjonsforbindelsene våre, også via satellitt. Slik at ingen kan slå av sikkerheten vår, friheten vår eller fremtiden vår.

Jeg er overbevist om at dagen vil komme da vi gjenoppretter en omfattende, rettferdig og varig fred i Ukraina og ivaretar sikkerheten i hele Europa.

Og det blir dagen da vi alle kan heve glassene og si «Skål!», «Kippis!» eller «Будьмо!». Det spiller ingen rolle hvilket språk vi skåler på.

Tusen år med felles historie binder oss sammen. I dag står vi overfor de samme sikkerhetsutfordringene. Og foran oss ligger en felles fremtid preget av velstand, samhold og styrke. La oss arbeide sammen for å gjøre den til virkelighet.

Takk for oppmerksomheten!

Ære til Ukraina!

Flere artikler fra InformNapalm

• Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i Østersjøen
• Russlands skyggeflåte skifter flagg og forfalsker posisjonsdata
• Sør-Korea i konflikt med Ukraina mens Nord-Korea lærer av moderne krigføring

Materialet kan deles og publiseres på nytt med kildehenvisning. Lisens: Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm mottar ingen økonomisk støtte fra myndigheter eller sponsorer. Arbeidet finansieres utelukkende gjennom frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. Det er også mulig å støtte InformNapalm med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.