Den 27. august 2026 ble det registrert to motstridende posisjoner for oljetankeren Pirop. Ifølge den ene befant skipet seg i nærheten av Bosporosstredet, mens den andre viste en posisjon rundt 800 kilometer unna, utenfor Tyrkias nordkyst. Opplysningene kom frem i en undersøkelse som Financial Times publiserte 18. oktober 2026. Ifølge avisen hadde forskeren Ollie Ballinger ved University College London identifisert minst 12 tankskip i Svartehavet som var underlagt sanksjoner, og som sendte ut falske eller manipulerte posisjonsopplysninger. Seks av skipene oppga to forskjellige posisjoner samtidig. Likhetene mellom signalene ga grunn til mistanke om at skipene brukte samme eller lignende utstyr til å manipulere posisjonsdataene sine.

Falske posisjonsopplysninger i Svartehavet

Handelsskip bruker vanligvis automatisk identifikasjonssystem (AIS) til å sende ut opplysninger om blant annet posisjon, kurs, fart og identitet. Andre skip, kystvaktmyndigheter og sjøfartsmyndigheter bruker opplysningene til å overvåke skipstrafikken og forebygge ulykker. Ifølge Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) skal skip som omfattes av kravet om AIS, som hovedregel holde systemet i drift. Det kan gjøres unntak når internasjonale regler tillater at opplysninger om skipets seilas beskyttes. Forfalskede AIS-data kan gjøre det vanskeligere å fastslå et skips faktiske posisjon og føre kontroll med sjøtransporter som omfattes av internasjonale sanksjoner.

I tilfellene Financial Times beskriver, ser AIS-signalene fra enkelte av skipene ut til å ha blitt endret under passasjen gjennom Bosporosstredet. Skipenes faktiske posisjoner ble meldt til sjøfartsmyndighetene, men et annet signal viste at de fortsatt lå stille, selv om de var i bevegelse. Forskernes observasjoner tyder på at fremgangsmåten har vært brukt flere ganger. Det er imidlertid ennå ikke fastslått hvem som står bak, eller om alle de aktuelle skipene har handlet etter felles instrukser. En mulig forklaring er at skipenes operatører forsøker å gjøre det vanskeligere å følge bevegelsene deres for å redusere risikoen for ukrainske angrep på russisk sjøtransport. Dette er imidlertid en vurdering, og motivet er ikke bekreftet for hvert enkelt skip.

InformNapalm har tidligere omtalt manipulering av AIS-opplysninger. I en artikkel fra oktober 2021 ble desinformasjon i forbindelse med den felles russisk-hviterussiske militærøvelsen Zapad-2021 undersøkt. InformNapalm beskrev hvordan manipulerte AIS-data skapte inntrykk av at fem russiske krigsskip nærmet seg den polske kysten. Ifølge undersøkelsen eksisterte ikke disse skipene. Artikkelen omtalte også gjentatte tilfeller av forfalskede skipsposisjoner i farvannene rundt Krim. Disse hendelsene skiller seg fra de nåværende tilfellene med sanksjonerte oljetankere, men viser at AIS-opplysninger har blitt manipulert i europeiske farvann over lengre tid.

Stadig flere tankskip registreres i Russland

Samtidig som mistanken om manipulerte posisjonsopplysninger har kommet frem, viser en ny analyse at det skjer endringer i hvilke flagg skipene i Russlands skyggeflåte seiler under. Ifølge forskningssenteret Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) falt antallet skip i skyggeflåten som seilte under falskt flagg, fra 120 ved utgangen av september 2025 til 48 ved utgangen av september 2026. I denne sammenhengen betyr falskt flagg at et skip hevder å være registrert i et land som ikke anerkjenner registreringen. Nedgangen betyr imidlertid ikke at et tilsvarende antall skip har forsvunnet fra transporten av russisk olje.

Ifølge CREA økte antallet tankskip i skyggeflåten som seilte under russisk flagg og fraktet russisk olje, fra 22 i september 2025 til 50 i september 2026. Av disse 50 skipene var 34 blitt registrert i Russland siden januar 2025. Blant de 34 hadde 25 tidligere seilt under falskt flagg. I september 2026 fraktet skip under russisk flagg 36 prosent av oljen som tankskipene i skyggeflåten til sammen transporterte. Året før var den tilsvarende andelen 9 prosent. Skip under russisk flagg sto dermed for en større andel av oljen i skyggeflåtens transporter enn skip under noe annet enkelt lands flagg.

InformNapalm har tidligere fremhevet betydningen av å undersøke registreringshistorikken til skip. I en undersøkelse fra august 2019 ble det sett nærmere på mistenkt drivstoffsmugling til Russlands Svartehavsflåte. Undersøkelsen omhandlet tankskipet Mriya, som tidligere hadde seilt under navnene Vilga og Saratov City. Skipets registreringshistorikk viste forbindelser til flere flaggstater, blant annet Russland, Sierra Leone, Komorene og Ukraina. Undersøkelsen gjaldt et annet skip og en annen periode, men illustrerer hvorfor det er viktig å undersøke navnebytter og endringer i flaggstat og eierforhold når mistenkelige sjøtransporter skal kartlegges.

Skjerpet kontroll påvirker registreringen av skip

Utviklingen faller sammen med at europeiske kyststater har skjerpet kontrollen med skip som har uriktige eller muligens forfalskede registreringsopplysninger. CREA vurderer at nedgangen i bruken av falske flagg i stor grad skyldes myndighetenes innsats og et tettere diplomatisk samarbeid med myndighetene som administrerer skipsregistrene. Skip som seiler med uriktige registreringsopplysninger, risikerer forsinkelser og inngrep fra myndighetene. De kan også bli hindret i å seile videre.

Et skip som er registrert i Russland, har derimot offisielt Russland som flaggstat. En slik registrering er ikke i seg selv i strid med internasjonal havrett. Samtidig blir skipets tilknytning til Russland tydeligere. Dette skiller seg fra tidligere ordninger der skipenes registreringer, eierforhold og kommersielle forbindelser har gjort det vanskeligere å identifisere aktørene bak transportene.

Sanksjonene har ikke stanset oljetransporten

EU har gradvis utvidet sanksjonene mot skip og selskaper som medvirker til eksport av russisk olje. Med EUs 21. sanksjonspakke, som ble vedtatt 23. juli 2026, ble ytterligere 41 skip omfattet av restriksjoner. Restriksjonene ble også utvidet til å omfatte visse tjenester som støtter skyggeflåtens virksomhet. Til tross for sanksjonene fraktes en betydelig del av Russlands oljeeksport fortsatt med skip som allerede er underlagt restriksjoner.

Ifølge CREA sto sanksjonerte tankskip i skyggeflåten for 57 prosent av Russlands samlede oljeeksport til sjøs i september 2026. For råolje alene var andelen enda høyere, nemlig 67 prosent. Samtidig ble betydelige mengder russiske oljeprodukter fortsatt transportert med skip der eierne eller forsikringsselskapene var hjemmehørende i G7-landene eller deres partnerland.

Også Russlands import av oljeprodukter har fått oppmerksomhet i forbindelse med bruken av sanksjonerte skip. Den 8. oktober 2026 publiserte InformNapalm en artikkel med opplysninger fra en undersøkelse i The Guardian om drivstoffleveranser fra sørkoreanske havner til Russland. I juli og august 2026 fraktet sju tankskip mer enn 176 000 tonn oljeprodukter, hovedsakelig diesel, til Russlands fjerne østen. Skipene gjennomførte til sammen 14 seilaser, og tre av dem var underlagt vestlige sanksjoner. Transportene gjaldt Russlands import og må derfor holdes atskilt fra landets oljeeksport. De viser imidlertid at sanksjonerte skip også brukes i andre deler av Russlands drivstoffforsyning.

Opplysningene viser dessuten at Russlands oljetransporter ikke utelukkende er avhengige av skyggeflåten. Transportene gjennomføres med ulike typer skip som har forskjellige eierforhold, forsikringsordninger og rettslige vilkår. Virkningen av sanksjonene kan derfor ikke vurderes utelukkende ut fra hvor mange skip som er blitt ført opp på sanksjonslistene.

Sikkerhetsrisikoer utover sanksjonene

Skyggeflåtens virksomhet reiser også spørsmål om sjøsikkerhet og beskyttelse av havmiljøet. Ifølge CREA gjennomførte tankskip i skyggeflåten til sammen 121 transporter av russisk råolje og oljeprodukter i september 2026. Av disse ble 54 gjennomført med skip som var minst 20 år gamle. At et skip er gammelt, betyr ikke i seg selv at det er usikkert, men mangelfullt vedlikehold og utilstrekkelig forsikringsdekning kan forverre konsekvensene av en ulykke. Dersom et skip ikke har en pålitelig ansvarsforsikring, kan det dessuten bli vanskeligere å få dekket kostnader til opprydding og miljøskader.

Manipulerte posisjonsopplysninger utgjør en ytterligere risiko. Når opplysningene om et skips bevegelser ikke er pålitelige, blir det vanskeligere for myndighetene å overvåke skipstrafikken og gripe inn når det er nødvendig. Spørsmålene knyttet til skyggeflåten handler derfor ikke bare om økonomi og sikkerhetspolitikk, men også om kyststatenes muligheter til å opprettholde sikkerheten i internasjonale farvann.

En skyggeflåte i endring

De siste opplysningene viser to parallelle endringer i Russlands oljehandel til sjøs. Bruken av falske flagg har gått markant ned, samtidig som stadig flere tankskip i skyggeflåten blir registrert i Russland. I tillegg har forskere identifisert en rekke sanksjonerte tankskip som mistenkes for å manipulere posisjonsopplysningene sine i Svartehavet.

Det er foreløpig ikke mulig å påvise en direkte sammenheng mellom alle disse endringene. CREAs statistikk dekker en langt større del av flåten enn de 12 skipene som omtales i Financial Times’ undersøkelse. Opplysningene viser imidlertid at fremgangsmåtene innen russisk oljetransport fortsetter å endre seg etter hvert som sanksjonene og myndighetskontrollen skjerpes.

For de europeiske kyststatene blir det derfor stadig viktigere ikke bare å fastslå hvilket flagg et tankskip seiler under, men også hvem som faktisk eier og driver det, hvilken forsikringsdekning det har, og om de rapporterte posisjonene stemmer overens med skipets faktiske bevegelser.

Materialet er utarbeidet av Andrij Lisitsyn for InformNapalm.

Flere artikler fra InformNapalm

• Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i Østersjøen
• Ukrainas marine slår til mot kystmissilsystemet Bastion på Krim
• Russlands dronetrussel 2026–2027 og hva NATO kan lære av Ukraina

Materialet kan fritt deles og republiseres med kildehenvisning. Creative Commons – Navngivelse 4.0 Internasjonal – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm mottar ikke økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Arbeidet finansieres utelukkende av frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. InformNapalm kan også støttes med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.