Den 18. februar 2026 innførte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sanksjoner mot diktatoren Aljaksandr Lukasjenko i Belarus. Sanksjonene gjaldt hans rolle i eskaleringen og forlengelsen av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Ett av grunnlagene var at Russland i andre halvår av 2025 etablerte reléstasjoner i Belarus. Stasjonene ble brukt til styring av angrepsdroner. Tiltaket utvidet Russlands evne til å angripe nordlige regioner i Ukraina. Angrepene kunne nå gjennomføres fra Kyiv-regionen til Volyn.
Gjennomføringen av visse angrep, herunder angrep på energi- og jernbaneinfrastruktur, ville ikke ha vært mulig uten belarusisk medvirkning. Innføringen av sanksjonene representerte kulminasjonen av en månedslang cyberoperasjon gjennomført av ukrainske aktivister tilknyttet det analytiske cybersenteret Fenix med støtte fra frivillige fra InformNapalm.
Gjennomføring av cyberoperasjonen
I løpet av operasjonen skaffet hackerne seg tilgang til kontoene til titalls russiske militærpersoner og fikk tilgang til overvåkingssystemer benyttet av droneoperatørene. En fordekt overvåking av deres virksomhet ble gjennomført døgnet rundt. De innsamlede opplysningene ble umiddelbart videresendt til Ukrainas forsvarsstyrker.
Cyberspesialistene hadde ikke full kontroll over systemene og kunne ikke styre dronene selv. Muligheten til å følge motstanderens handlinger økte imidlertid effektiviteten av de ukrainske mottiltakene. Tilgangen til opplysninger om dronenes flyruter og oppdrag bedret evnen til å avvise russiske droneangrep.
Operasjonen hadde pågått siden minst midten av 2025 og hadde i februar 2026 uttømt sitt etterretningsmessige potensial, blant annet som følge av vellykkede tiltak mot russiske kommandosentraler. Analysen som ble gjennomført i september 2025 av avlyttede samtaler mellom droneoperatørene, viste at Russland aktivt benyttet belarusisk sivil infrastruktur, særlig mobilmaster, til planlegging av dronenes ruter.
Bruken av denne infrastrukturen muliggjorde stabil kommunikasjon og rekkevidde til mål ved Ukrainas nordlige og vestlige grense. I tillegg ble det registrert målrettede krenkelser av NATOs medlemsstaters territorium fra dronenes side.
Skjermbilde av en operatørs arbeidsflate og programvare med bilde fra dronekameraet. I den høyre delen av meldingsloggen er en melding fra en operatør med betegnelsen user5214 synlig: “Drone ЫЫ12057 planmessig avgang kl. 11:08 i retning Tsjernihiv” (dato: 25.09.2025).
Skjermbilde av ruteplanlegging. I den høyre delen av skjermen er en meldingslogg mellom operatører synlig: “Gi meg beskjed når generalen ankommer.” “Gerbera 14922 planmessig avgang kl. 14:58; Gerbera 29097 planmessig avgang kl. 14:40; Gerbera 26153 planmessig avgang kl. 15:06.” “Geran 1140 planmessig avgang kl. 16:07.”
Den typiske ruteplanleggingen forutsetter avgang fra russisk statsområde, flyging over Belarus langs den ukrainske grensen og deretter angrep på mål i Ukraina.
Fordekt overvåking av en latent trussel
I løpet av flere måneder gjennomførte ukrainske IT-spesialister fordekt overvåking av samtaler og virksomhet til titalls operatører av russiske angrepsdroner. Opplysninger ble løpende videresendt til forsvarsstyrkene, noe som økte situasjonsbevisstheten samt effektiviteten av oppdagelsen og nøytraliseringen av dronene.
Operasjonen varte i mer enn seks måneder og bidro til en rekke sammenhengende tiltak fra ukrainske forsvarsstyrkers side. Blant disse var angrep på kommandosentraler og avfyringsplasser for droner på russisk statsområde og i midlertidig okkuperte ukrainske territorier, angrep mot stillinger tilhørende den russiske elitedroneenheten Rubikon samt ytterligere tiltak for å vanskeliggjøre russiske droneoperasjoner.
Allerede i september 2025 ble operative opplysninger videresendt til NATOs partnerstater. Inntrengingen av et stort antall russiske ubemannede luftfartøyer i Polen natten mellom 9. og 10. september utgjorde en del av utprøvingen av nye taktikker samt kapasiteten til belarusisk sivil telekommunikasjonsinfrastruktur.
Formålet med slike operasjoner er planlegging av angrep på logistiske ruter i Ukraina og Polen for å forstyrre leveranser av vestlig våpenhjelp.
Det ble konstatert at ubemannede luftfartøyer av serien “ЫЫ” gjentatte ganger dukket opp i programvaren benyttet av operatørene samt i deres meldingslogger. Droner av denne serien ble deretter funnet i Polen og i de baltiske statene etter russiske angrep.
Russiske lokkedroner av typen Gerbera med de karakteristiske numrene ЫЫ32384 og ЫЫ31402, funnet i Polen.
Fragment av haledelen til en Gerbera-lokkedrone med serienummer ЫЫ31704, funnet på en strand i Latvia.
Behovet for et rettslig rammeverk for virksomhet i cyberrommet
Erfaringene fra denne og andre vellykkede cyberoperasjoner viser at dyptgripende inngrep i motstanderens kommunikasjons-, planleggings- og koordineringssystemer kan ha vesentlig innvirkning på krigsforløpet. Ukrainske cyberspesialister, både statlige og sivile, har over flere år vist høy effektivitet.
Deres samarbeid har foreløpig ikke et fullstendig rettslig rammeverk. Vedtakelsen av loven om opprettelse av cyberstridskrefter har vært forsinket siden 2023. Den 9. oktober 2025 vedtok Verkhovna Rada lovforslag nr. 12349 i første behandling.
Lovforslaget forutsetter opprettelse av en kommando for cyberstridskrefter, dannelse av en cyberreserve bestående av sivile spesialister, gjennomføring av aktive cyberoperasjoner samt samarbeid med NATO. Prosessen med å opprette cyberstridskrefter er ennå ikke fullført.
Rettslig regulering av ukrainske cyberstridskrefter
Den 19. februar 2026 opplyste Mykhailo Makaruk, talsperson for informasjonskollektivet InformNapalm, at den endelige vedtakelsen av lovforslaget i parlamentet hadde blitt forsinket. Ukrainske spesialister som gjennomfører offensive cyberoperasjoner mot Russland, befinner seg dermed i en rettslig gråsone.
Opprettelsen av ukrainske cyberstridskrefter ville muliggjøre systematisk koordinering av statlige og sivile segmenter, skalering av vellykkede operasjoner, legalisering av samarbeidsmekanismer samt heving av nivået for strategisk planlegging i cyberrommet.
Den nylig gjennomførte cyberoperasjonen mot russiske forsøk på å omgå blokkeringen av Starlink representerer et ytterligere eksempel på effektivt horisontalt samarbeid mellom ukrainske cyberaktivister, frivillige innen etterretningsanalyse av åpne kilder og Ukrainas forsvarsdepartement. Potensialet i dette samarbeidsformatet er imidlertid betydelig større.
Den seks måneder lange cyberoperasjonen avdekket bruken av belarusisk infrastruktur til angrep mot Ukraina og utprøving av angrepsruter mot NATO-stater. Operasjonen bekrefter at cyberrommet er en fullverdig krigsskueplass og ikke bare et støtteinstrument.
Krigsskueplassen krever ikke bare spesialister, men også en statlig beslutning. Behovet for en slik beslutning har eksistert i lang tid.
Andre artikler av InformNapalm
- Norge og Ukraina i Europas omformede sikkerhetsstruktur
- Privat diplomati truer europeisk sikkerhet og svekker den transatlantiske orden
- Trepartssamtaler i Abu Dhabi mens russiske angrep fortsetter
Distribusjon og opptrykk med henvisning til kilden er velkommen! Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og Twitter.
InformNapalm har ingen økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Våre eneste sponsorer er individuelle frivillige og lesere. Du kan også støtte InformNapalm ved å gi månedlige minidonasjoner via Buymeacoffee.
