Et hendelsesforløp som kan påvirke krigens utvikling i Ukraina og europeisk sikkerhet har blitt lagt merke til. Det dreier seg om nye og delvis uklare initiativer som vurderes å kunne forverre europeisk sikkerhet. Vurderingen bygger på at tiltak som presenteres som fredsinnsatser i økende grad består av ukoordinerte initiativer uten formelt statlig ansvar. Disse initiativene risikerer å undergrave europeisk sikkerhet gjennom fravær av institusjonell forankring og gjennomsiktighet.
Det er blitt kjent at Donald Trump har sendt to privatpersoner, Steve Witkoff og svigersønnen Jared Kushner, til møter med russiske representanter. Jared Kushner mangler diplomatisk erfaring og har tidligere hatt uformelle kontakter av betydning for USAs Midtøstenpolitikk uten institusjonell forankring. Denne typen parallelt diplomati forekommer nå i spørsmål som berører europeisk sikkerhet og en pågående krig med konsekvenser for Ukrainas fortsatte eksistens og for stabiliteten i Europa. Dette tilsvarer ikke statlig utenrikspolitikk, men et privat initiativ av sikkerhetspolitisk karakter.
Møter uten mandat
Det er også rapportert at Witkoff og Kushner har holdt møter i Miami med Ukrainas forsvarsminister Rustem Umerov og sjefen for generalstaben Hnatov. Dette skjedde etter at Russlands president avviste den amerikanske fredsplanen som var ment å bli presentert som en utenrikspolitisk fremgang. Forhandlingene resulterte ikke i noen enighet. Russlands president fremførte krav om territorielle innrømmelser og gjentok ultimative vilkår tilsvarende dem som ble uttrykt i 2022. Disse kravene utgjør ikke forhandlinger, men krav om kapitulasjon.
Det reises spørsmål om hvorfor europeisk sikkerhet behandles av privatpersoner uten formelle fullmakter, uten relevant erfaring og uten ansvar overfor statlige institusjoner. Fraværet av utenriksforvaltningen, profesjonelle diplomater og innsyn fra Kongressen forsterker spørsmålene. Utenrikspolitikk som føres gjennom private initiativer risikerer å svekke etablerte institusjonelle strukturer.
Mangelfull kontroll
I USA reguleres diplomati gjennom lovgivning og overfor Kongressen. Diplomatiet skal representere nasjonens samlede interesser og ikke en begrenset gruppe privatpersoner med betydelig økonomisk og politisk innflytelse.
Den modellen som nå aktualiseres har historisk vært forbundet med mangelfull kontroll, utilstrekkelig dokumentasjon og fravær av institusjonelt ansvar. Slike fremgangsmåter har tidligere ført til uorden og utilfredsstillende resultater.
Avvist plan
Den amerikanske planen besto innledningsvis av tjueåtte punkter. Ukraina avviste planen. Deretter ble den redusert til nitten punkter, som igjen ble avvist av Ukraina. Dokumentet ble senere delt opp i fire deler som nå diskuteres med Russland til tross for at Ukraina formelt har avvist innholdet. Dette innebærer at fremtidsspørsmål behandles uten Europas og Ukrainas medvirkning og uten medvirkning fra allierte som berøres. Samtaler har blitt ført av amerikanere uten mandat og uten tilstedeværelse av de væpnede styrkene som påvirkes av krigens utvikling.
Denne utviklingen vurderes ikke å utgjøre en sammenhengende strategi. Den uttrykker uorden og forsøk på å oppnå politiske resultater uten grunnlag i et formelt forhandlingsmandat.
Fortsatte angrep
Samtidig fortsetter de militære angrepene mot Ukraina. Angrep rettes mot kritisk energiinfrastruktur og samfunnsviktige funksjoner, og flere regioner rammes av avbrudd i elektrisitetsforsyningen.
Det er også blitt fremført av Trump at Zelenskyj burde ha inngått en avtale i februar. Ved flere anledninger har Trump anklaget Ukraina for å ha startet krigen. Dette kan oppfattes som en påstand om at motstand mot væpnet aggresjon utgjør en feilvurdering, og at territorielle innrømmelser ville utgjøre en rask løsning uten hensyn til sikkerhetspolitiske konsekvenser eller internasjonal rett.
Uklar prosess
Ytterligere uttalelser gjelder Trumps påstand om at beslutninger allerede skal ha blitt fattet sammen med Ukraina. Det er uklart hvilke beslutninger det siktes til, hvilke aktører som har deltatt og hvilken dokumentasjon som foreligger. Fraværet av innsyn, pressekonferanser og allierte aktører reiser spørsmål.
Parallelt har Putin gjentatt krav om territorielle innrømmelser gjennom tvang eller ukrainsk tilbaketrekking. Det er ikke redegjort for noen kompromisser. Uttalelsen må anses som et ultimatum.
Kapitulasjon eller fred
Et sentralt spørsmål gjelder hvilken type fred som menes når disse prosessene betegnes som fredsinnsatser samtidig som motpartens krav tilsvarer kapitulasjon. En orden der Europas grenser endres gjennom tvang, der Russland gis mulighet til fortsatt opprustning og der Ukraina risikerer å bli omgjort til en ustabil sone, tilsvarer ikke en bærekraftig fred, men en utsatt konflikt.
Samtidig følger russiske beslutningstakere utviklingen i USA. Splittelse i Kongressen, parallelle private initiativer og streben etter raske avtaler kan oppfattes som en mulighet for et autoritært system til å utnytte uorden.
Ukrainsk motstandskraft
Det finnes også en annen utvikling. Ukraina handler ikke som et passivt objekt for ytre beslutninger. Landet fremfører tydelige standpunkter, avviser krav om kapitulasjon og motsetter seg løsninger som utformes uten landets medvirkning. Dette vurderes å styrke Ukrainas stilling og utgjør et grunnlag for en fremtidig fred.
Samlet sett vurderes utviklingen ikke å utgjøre fredsforhandlinger. Den utgjør et varselsignal. Beslutninger i Vesten i dette spørsmålet kan få langvarig betydning for Europas sikkerhetsorden. En fred som utformes av aktører uten profesjonell kompetanse og uten formelt mandat risikerer å skape ustabilitet.
Historiske eksempler på parallelt diplomati
Historiske eksempler viser hvordan privat eller parallelt diplomati har ført til alvorlige sikkerhetspolitiske konsekvenser. I 1938 gjennomførte Storbritannias statsminister Neville Chamberlain flere personlige møter med Adolf Hitler uten tilstedeværelse av utenriksdepartementet eller profesjonelle diplomater. Kontaktene skjedde parallelt med den offisielle britiske utenrikspolitikken og manglet fullt mandat fra parlamentet. Resultatet ble München-avtalen, der Tsjekkoslovakia ble tvunget til å avstå Sudetenland uten selv å delta i forhandlingene. Denne privatinitierte avtalen ble oppfattet som ettergivelsespolitikk som svekket Europas sikkerhetsorden og bidro til utbruddet av andre verdenskrig.
Henry Kissinger gjennomførte i 1971 hemmelige reiser til Beijing via pakistanske og rumenske mellommenn uten å informere verken utenriksdepartementet eller Kongressen på forhånd. Selv om resultatet på lang sikt var positivt, skapte metoden en parallell utenrikspolitikk som omgåtte institusjonelle strukturer og svekket utenriksdepartementets rolle i flere år.
Iran-Contra-saken i 1985–1986 innebar at private aktører og tjenestemenn utenfor de offisielle kanalene organiserte våpensalg til Iran og finansiering av Contras-geriljaen i Nicaragua. Virksomheten manglet Kongressens godkjenning og brøt amerikansk lov. Affæren viste hvordan skyggediplomati kan føre til rettslige og institusjonelle kriser og tap av tillit til amerikansk utenrikspolitikk.
Samtidige eksempler
Erik Prince arrangerte i januar 2017 et hemmelig møte på Seychellene mellom en russisk oligark nær Russlands president og representanter for den kommende Trump-administrasjonen. Møtet manglet offisielt mandat fra utenriksdepartementet og ble ikke rapportert til ansvarlige myndigheter. Hensikten var å etablere en parallell kommunikasjonskanal til Russland. Hendelsen ble senere etterforsket gjennom Mueller-undersøkelsen som et eksempel på uautorisert utenrikspolitisk virksomhet.
Jared Kushner opprettholdt i 2017–2018 direkte og delvis udokumenterte kontakter med Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman og De forente arabiske emiraters ledelse parallelt med den offisielle amerikanske Midtøstenpolitikken. Kontaktene bidro blant annet til blokaden mot Qatar og til at USAs offisielle standpunkter i flere spørsmål ble overrasket av beslutninger som allerede var fattet gjennom den private kanalen.
Under Tysklands gjenforeningsprosess førte flere vesttyske industriledere og bankfolk direkte samtaler med sovjetiske representanter om økonomiske garantier uten å koordinere med forbundskansler Kohls offisielle forhandlinger. Disse parallelle kontaktene skapte usikkerhet om hvilke forpliktelser som faktisk var inngått og vanskeliggjorde den offisielle diplomatiske prosessen.
Avsluttende vurdering
En bærekraftig fred krever åpen og profesjonell diplomatisk virksomhet, forståelse av den russiske statens handlemåte og respekt for allierte staters interesser. Den krever også statlig ansvar og gjennomsiktighet i håndteringen av internasjonale spørsmål. Privat eller parallelt diplomati som mangler formelt mandat og institusjonell forankring har historisk vist seg å føre til svekkede sikkerhetsgarantier, utydelige forpliktelser og økt risiko for fremtidige konflikter.
Den nåværende utviklingen med udokumenterte møter, fravær av alliert koordinering og distansering fra Ukraina som hovedpart forsterker inntrykket av en prosess som ikke bygger på en felles strategi, men på enkeltinitiativer. Slike fremgangsmåter risikerer å undergrave den europeiske sikkerhetsordenen på lang sikt og kan utnyttes i en situasjon preget av splittelse i den vestlige verden. Bare en tilbakevending til ordnede, gjennomsiktige og inkluderende forhandlinger under ansvarlige statlige institusjoner kan skape forutsetninger for en fred som er bærekraftig og i samsvar med folkerettslige prinsipper.
Andre artikler av InformNapalm
- 33 ansatte ved fengsel nr. 10 i Mordovia som ansvarlige for overgrep mot ukrainske krigsfanger
- Russlands hybridkrig mot Nato og Ukrainas militære transformasjon
- OKBMLeaks: Hemmelige dokumenter om komponentprodusenten for Su-57 og PAK DA Poslannik
Distribusjon og opptrykk med henvisning til kilden er velkommen! Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og Twitter.
InformNapalm har ingen økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Våre eneste sponsorer er individuelle frivillige og lesere. Du kan også støtte InformNapalm ved å gi månedlige minidonasjoner via Buymeacoffee.
