Forhandlingene mellom Ukraina, Russland og USA er satt på pause i Abu Dhabi samtidig som omfattende russiske angrep mot sivil infrastruktur fortsetter.
Forhandlingene 24. og 25. januar 2026 beskrives som det første trepartsmøtet siden Russlands invasjon i 2014. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj karakteriserer samtalene som konstruktive. Ifølge russiske statseide medier ble forhandlingene imidlertid satt på pause uten konkrete resultater, men konsultasjoner skal fortsette i de kommende dagene. En ny samtalerunde er planlagt 1. februar i Abu Dhabi.
Forhandlingsformat og institusjonelle begrensninger
Valget av Abu Dhabi som arena for trepartssamtalene gjenspeiler forhandlingenes begrensede institusjonelle ramme. Forhandlingene føres utenfor Europa og utenfor etablerte europeiske og euroatlantiske strukturer, noe som reduserer den direkte institusjonelle innflytelsen fra EU.
De forente arabiske emirater har de senere årene etablert seg som diplomatisk mellomledd i internasjonale konflikter ved å opprettholde fungerende forbindelser med både Vesten, Russland og Ukraina. Landet oppfattes som en nøytral møteplass uten formelle sikkerhetspolitiske forpliktelser overfor noen av partene.
Samtaleformatet innebærer samtidig at EU ikke deltar som direkte part, til tross for at unionen er en sentral politisk, økonomisk og militær støttespiller for Ukraina. Dette begrenser muligheten til å integrere spørsmål om langsiktige europeiske sikkerhetsordninger i den pågående forhandlingsprosessen.
Samtalene i Abu Dhabi kan dermed ses som nok et eksempel på at sentrale diplomatiske prosesser knyttet til krigen føres utenfor europeiske institusjoner, til tross for at konflikten i sin kjerne berører Europas sikkerhetsorden.
Omfattende russiske angrep under forhandlingene
Natten til 24. januar ble Ukraina utsatt for et omfattende angrep. Ifølge den ukrainske ledelsen benyttet Russland over 370 droner og 21 missiler rettet mot Kyiv og andre deler av landet. Angrepene traff viktig infrastruktur i flere regioner og forårsaket omfattende strømbrudd.
Ifølge presidentens medarbeider Oleksij Kuleba ble om lag 1,2 millioner husholdninger strømløse som følge av angrepene. I Kyiv ble 800 000 abonnenter rammet, mens 400 000 husholdninger i Tsjernihiv mistet strømforsyningen. I Kharkiv ble det rapportert at en fødeavdeling var blitt truffet, og blant de skadde befant det seg et barn.
Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha karakteriserte angrepene som kyniske i lys av den pågående forhandlingsprosessen. Han uttalte at angrepene ikke bare rammet befolkningen, men også forhandlingsbordet, og argumenterte for at Russlands handlemåte viser at landet ikke søker fred.
Det territorielle spørsmålet forblir sentralt
Det territorielle spørsmålet utgjør det sentrale hinderet i forhandlingene. Russland opprettholder krav om kontroll over hele regionene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja, inkludert områdene som Ukraina fortsatt kontrollerer. Kremls talsperson Dmitrij Peskov bekrefter at Russland holder fast ved kravet om at ukrainske styrker skal trekkes tilbake fra Donbas.
Putin opplyste til den amerikanske delegasjonen under møter i forkant av trepartssamtalene at det er meningsløst å håpe på en løsning uten at det territorielle spørsmålet avklares. Ifølge Putins rådgiver Jurij Usjakov er det ikke funnet noen kompromissløsning når det gjelder territoriene, selv om enkelte amerikanske forslag kunne diskuteres.
President Zelenskyj bekreftet under Verdens økonomiske forum i Davos at det territorielle spørsmålet forblir uløst. Han uttalte at Ukraina og USA har nådd enighet om sikkerhetsgarantier etter en eventuell avslutning av krigen, men at detaljene om disse garantiene ikke er offentliggjort.
Maktbalanse og militær utvikling
Russland fortsetter å legge press på flere frontavsnitt. Ifølge analytikere fra Senter for østeuropastudier står russiske okkupasjonsstyrker nær Vovtsjansk og Kupjansk i Kharkiv-regionen samt Pokrovsk i Donetsk-regionen. Det er rapportert om mindre russiske fremrykninger i Zaporizjzja-regionen, der forsvarslinjer har blitt brutt gjennom.
De begrensede territorielle fremrykningene er oppnådd til en høy militær kostnad. Ifølge analyseprosjektet som drives under navnet DeepState, erobret Russland i løpet av 2025 ytterligere 4 366 kvadratkilometer ukrainsk territorium, tilsvarende om lag 0,75 prosent av Ukrainas areal.
Fremrykningene har funnet sted samtidig som det er rapportert om omfattende russiske personelltap fra flere frontavsnitt. Opplysninger om drepte og sårede varierer mellom ulike kilder, men samstemte vurderinger basert på åpne kilder viser at tapene er uforholdsmessige sett i forhold til den territorielle gevinsten.
Ukraina har i samme periode opprettholdt evnen til motangrep. Natten til 24. januar angrep ukrainske styrker et oljelager i den russiske regionen Penza. Ifølge den ukrainske generalstaben oppsto det brann som følge av angrepet. Ukraina har gjennomført gjentatte angrep mot russiske oljeanlegg for å påvirke eksportinntekter og drivstofftilførsel til det russiske militæret.
Energiinfrastruktur som strategisk mål
Angrep mot energiinfrastruktur, som rammer den ukrainske sivilbefolkningen, utgjør en sentral del av den russiske strategien. Etter angrepet 9. januar 2026, da Russland ifølge opplysninger benyttet hypersoniske Oresjnik-missiler, sto rundt halvparten av Kyivs boligblokker uten varmeforsyning. Totalt ble omkring 6 000 bygninger i hovedstaden rammet.
Ukrainas havnemyndighet rapporterte at Russland gjennomførte 96 angrep mot havneinfrastruktur i Odesa-regionen i løpet av 2025, noe som er nesten tre ganger så mange som i 2024. Et russisk ballistisk missil traff 23. januar 2026 kaien i havnen Tsjornomorsk, der et maltesisk-flagget fartøy lå fortøyd. Flere containere ble ødelagt, og olje lekket ut.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas karakteriserte bruken av Oresjnik-missiler som en klar eskalering rettet mot Ukraina og som en advarsel til USA og Europa. EU-kommisjonen kunngjorde at 447 nødgeneratorer skulle leveres til Ukraina for å gjenopprette strømforsyningen til sykehus og andre kritiske funksjoner.
De gjentatte angrepene mot sivil infrastruktur har samlet sett langsiktige sivile konsekvenser. Belastningen på helsevesenet øker gjennom gjentatte skader på helseinstitusjoner, strømbrudd og personellbortfall i krigsrammede regioner.
Under vinterperioden påvirkes den sivile utholdenheten ytterligere gjennom kombinasjonen av strømbrudd, mangelfull varmeforsyning og begrenset tilgang til vann. Dette forsterker de humanitære konsekvensene også i områder langt fra den aktive frontlinjen.
Angrep mot energiinfrastruktur bidrar samtidig til sekundære befolkningsbevegelser. Midlertidige evakueringer og økt intern migrasjon er observert i regioner der grunnleggende samfunnsfunksjoner over lengre perioder ikke kan opprettholdes.
Diplomatisk momentum uten våpenhvile
Den nåværende utviklingen bekrefter konklusjonene som ble trukket i InformNapalms artikkel 29. desember om at en våpenhvile uten en territoriell og sikkerhetspolitisk løsning risikerer å sementere den russiske okkupasjonen snarere enn å avslutte konflikten.
Forhandlingsprosessen fremstår i øyeblikket i første rekke innrettet mot å håndtere strategiske posisjoner og sikkerhetskrav, snarere enn å oppnå en umiddelbar våpenhvile.
Til tross for diplomatiske kontakter er det ikke kommet i stand noen våpenhvile. Forhandlingsprosessen fortsetter parallelt med pågående militære operasjoner. En våpenhvile ville fryse den militære situasjonen på et tidspunkt som ikke vurderes som gunstig for noen av partene.
Amerikanske tjenestemenn opplyste ifølge Reuters at om lag 90 prosent av spørsmålene mellom Ukraina og Russland er avklart, men at territorie- og suverenitetsspørsmålene gjenstår å løse mellom partene selv. USAs utenriksminister Marco Rubio uttalte at forhandlingene har gjort fremskritt, men at mye arbeid gjenstår.
Sveriges statsminister Ulf Kristersson uttalte i forkant av samtalene at Sverige ikke har informasjon som tilsier at Russland har endret sin grunnleggende holdning til fred med Ukraina. Han understreket viktigheten av realistiske forventninger i forkant av forhandlingene.
Langvarig konfliktlogikk
Utviklingen peker mot en fortsatt konflikt der militære operasjoner pågår samtidig som diplomatiske kontakter opprettholdes. Forhandlingsprosessen mangler et tidsbestemt sluttpunkt. Russland har signalisert at militære operasjoner vil fortsette inntil Moskvas krav er oppfylt.
Samlet sett kan det konstateres at de pågående forhandlingene ikke har medført noen reduksjon i den russiske militære aktiviteten. Diplomatiske kontakter føres parallelt med fortsatte angrep mot ukrainsk territorium og sivil infrastruktur.
Forhandlingsprosessen finner dermed sted uten en etablert våpenhvile og uten endringer i de russiske territorielle kravene. Den militære utviklingen og den diplomatiske prosessen følger i øyeblikket separate spor.
Andre artikler av InformNapalm
- 33 ansatte ved fengsel nr. 10 i Mordovia som ansvarlige for overgrep mot ukrainske krigsfanger
- Russlands hybridkrig mot Nato og Ukrainas militære transformasjon
- OKBMLeaks: Hemmelige dokumenter om komponentprodusenten for Su-57 og PAK DA Poslannik
Distribusjon og opptrykk med henvisning til kilden er velkommen! Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og Twitter.
InformNapalm har ingen økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Våre eneste sponsorer er individuelle frivillige og lesere. Du kan også støtte InformNapalm ved å gi månedlige minidonasjoner via Buymeacoffee.
