Etter en uttalelse fra president Volodymyr Zelenskyj 1. september og opplysninger i The Atlantic om en ukrainsk plan for gjentatte forstyrrelser av flytrafikken rundt Moskva, ser denne virkningen nå ut til å utvikle seg til et mer systematisk pressmiddel mot Russland.

Zelenskyj advarer om en endret sikkerhetssituasjon i russisk luftrom

1. september fremsatte Zelenskyj en uttalelse som kan markere en ny fase i Ukrainas bruk av langtrekkende systemer. Budskapet var i praksis rettet mot internasjonale flyselskaper, forsikringsselskaper og statene hvis flyselskaper fortsatt benytter russisk luftrom.

Ifølge Zelenskyj vil det russiske luftrommet i realiteten bli stengt som følge av krigen Russland har innledet. Samtidig understreket han at Ukraina ikke truer sivile fly. Risikoen består i at antallet ukrainske droner i russisk luftrom forventes å øke, og at den sivile luftfarten derfor må tilpasse seg en endret sikkerhetssituasjon.

Sikkerheten i luftrommet over russiske lufthavner har blitt et forhandlingsspørsmål

En sentral del av Zelenskyjs uttalelse gjaldt diplomati. Han bekreftet at Ukraina på anmodning fra USA innstilte angrepene mot Moskva og St. Petersburg midlertidig i perioden 25.–27. august. Ifølge ham hadde et annet land også henvendt seg til Ukraina med en anmodning om en midlertidig pause i angrep rettet mot Vladivostok. Prinsippet er at Ukraina av diplomatiske hensyn og for å legge til rette for forhandlinger i visse perioder og i bestemte retninger kan avstå fra å bruke droner i deler av det russiske luftrommet. Så lenge Russland fortsetter krigen, består samtidig risikoen for at ukrainske droner og andre langtrekkende systemer når russisk luftrom. Det kan tvinge Russland til å stenge lufthavner eller begrense den sivile flytrafikken.

Zelenskyjs uttalelse viser dermed at en midlertidig reduksjon av denne risikoen kan inngå i internasjonale avtaler. Ifølge ham kan det russiske luftrommet først bli helt sikkert igjen når det er gjort reelle fremskritt mot en avslutning på krigen. Sikkerheten i det russiske luftrommet er derfor ikke lenger bare et spørsmål om flysikkerhet, men kan også få betydning i diplomatiske forhandlinger.

Russlands sivile luftfart har allerede reagert

De første praktiske konsekvensene viste seg nesten umiddelbart da tyrkiske flyselskaper natt til 2. september innstilte flere flyvninger til og fra Moskva, samtidig som det ble innført nye restriksjoner ved lufthavnene i den russiske hovedstaden. Det tyrkiske flyselskapet Pegasus Airlines lot to fly som var på vei fra henholdsvis Antalya og Izmir, snu. Det skjedde før det russiske beredskapstiltaket offisielt ble innført ved Vnukovo lufthavn. Beredskapstiltaket innebærer at flytrafikken begrenses midlertidig når myndighetene vurderer at luftrommet er utsatt for en trussel. Flere andre avganger til Moskva med Pegasus og Turkish Airlines ble også innstilt. Det russiske aksjemarkedet reagerte også. Etter Zelenskyjs uttalelse falt aksjen i Aeroflot, Russlands største flyselskap, med mer enn 5 prosent i kveldshandelen på Moskva-børsen.

Uttalelsen er derfor ikke bare rettet mot Kreml og den russiske offentligheten, men også mot flyselskaper og forsikringsselskaper. For luftfartssektoren virker denne typen risiko annerledes enn tradisjonelle økonomiske sanksjoner. Hvis et flyselskap eller et forsikringsselskap vurderer at en flyrute har blitt for risikabel eller gjentatte ganger rammes av forstyrrelser, er det ikke nødvendig med en ny politisk beslutning eller et formelt forbud.

Flyvninger kan innstilles, utsettes eller omdirigeres bare på grunnlag av operative risikovurderinger. Forstyrrelser i luftrommet kan derfor få økonomiske konsekvenser lenge før det innføres nye formelle sanksjoner eller internasjonale begrensninger. Det gjør den sivile luftfarten til en særlig sårbar sektor for Russland.

Fra paraden i Moskva til advarsler rettet mot luftfartssektoren

Ukraina har tidligere benyttet en lignende form for politisk signalgivning. 8. mai 2026 utstedte Zelenskyj dekret nr. 374/2026, som formelt ga klarsignal til gjennomføringen av paraden 9. mai i Moskva. Under arrangementet ble et angitt område på Den røde plass unntatt fra Ukrainas planlegging av våpenbruk. I sin form kunne kunngjøringen oppfattes som en politisk provokasjon, men den var samtidig et konkret militært signal med fastsatte koordinater og tidsrammer. Den ble derfor tatt på alvor både i Russland og utenfor landet.

Nå er omfanget større. Zelenskyjs budskap er ikke lenger rettet mot deltakerne ved ett enkelt arrangement på Den røde plass, men mot den internasjonale sivile luftfartssektoren. Budskapet innebærer at risikoen ved å benytte russisk luftrom må betraktes som en konkret operativ faktor som flyselskaper og forsikringsselskaper må ta hensyn til.

En ukrainsk plan for å forstyrre den sivile luftfarten

I august rapporterte magasinet The Atlantic, med henvisning til kilder, om en ukrainsk plan som ifølge magasinet har kodenavnet M&M. Planen skal være basert på bruk av store mengder billige, autonome droner for gjentatte ganger å forstyrre flytrafikken rundt Moskva. Det foreligger imidlertid ingen offentlig uttalelse fra ukrainske myndigheter som bekrefter at M&M er et offisielt operasjonsnavn, eller at planen gjennomføres i den formen The Atlantic beskriver.

Ifølge magasinet er hensikten ikke først og fremst å angripe sivile lufthavner. Tanken er i stedet at et stort antall droner skal skape en tilbakevendende risiko i luftrommet som får Russland til selv å begrense flytrafikken. Hvis forstyrrelsene blir omfattende nok, kan internasjonale flyselskaper og forsikringsselskaper dessuten begynne å vurdere flyvninger til Moskva som for risikable eller upålitelige.

Moskvas lufthavner kan dermed bli påvirket uten å være direkte mål for angrep. Gjentatte stengninger og forsinkelser kan få internasjonale flyselskaper til å redusere eller helt innstille flyvningene til den russiske hovedstaden. Dette kan i sin tur øke isolasjonen av Russlands politiske og økonomiske elite og skape ytterligere økonomisk og politisk press på Kreml.

The Atlantic skrev også om muligheten for å bruke opptil tusen mindre autonome droner i løpet av én natt. 2. september opplyste magasinets journalist Simon Shuster at en av kildene som tidligere hadde fortalt ham om M&M, mente at Zelenskyjs uttalelse innebar at konseptet hadde begynt å bli satt ut i livet.

Dette er imidlertid en opplysning fra en av journalistens kilder og ikke en offisiell uttalelse fra den ukrainske regjeringen. M&M bør derfor beskrives som en plan som The Atlantic har rapportert om, og ikke som en offentlig bekreftet ukrainsk operasjon. Det underliggende strategiske prinsippet er derimot blitt formulert offentlig av Ukrainas president. Tilstedeværelsen av ukrainske langtrekkende droner i russisk luftrom kan i seg selv tvinge Russland til å begrense den sivile flytrafikken, også når sivile lufthavner ikke er mål for angrepene.

InformNapalm har tidligere beskrevet virkningen

For InformNapalms faste lesere er denne mekanismen ikke ny. I 2025 publiserte InformNapalm en analyse og en infografikk med tittelen “Over 30 russiske lufthavner ble rammet av gjentatte stengninger av luftrommet sommeren 2025″.

IATA-koden for Sjeremetjevo lufthavn i Moskva er SVO. De samme bokstavene brukes også som russisk forkortelse for den såkalte spesielle militæroperasjonen. InformNapalm har tidligere vist til dette ordspillet for å beskrive hvordan konsekvensene av krigen i stadig større grad også har nådd Moskva.

I løpet av 2025 tegnet det seg et tydelig mønster. Ukrainske droner behøvde ikke å angripe sivile lufthavner for å påvirke flytrafikken. Bare tilstedeværelsen av langtrekkende droner i nærheten av større luftfartsknutepunkter fikk gjentatte ganger Russland til å begrense eller innstille flytrafikken. Sommeren 2025 ble det registrert gjentatte restriksjoner ved mer enn 30 russiske lufthavner. Nesten daglig ble det innført flyforbud i ulike deler av Russland, noe som førte til forsinkelser, omdirigering av fly og omfattende forstyrrelser i passasjertrafikken.

I september 2025 gjorde InformNapalm også oppmerksom på de økonomiske konsekvensene. Det ble fremhevet at stengninger av luftrommet over russiske lufthavner påfører Russland økonomiske tap. Hvis flyruten til en ukrainsk drone går i nærheten av en større lufthavn, kan russiske myndigheter av sikkerhetshensyn midlertidig innstille den sivile flytrafikken.

Mekanismen er enkel. En drone kan være på vei mot et militært mål, et olje- eller gassanlegg eller et annet mål. Hvis flyruten går i nærheten av et større luftfartsknutepunkt, kan Russland av sikkerhetshensyn stenge luftrommet. Dermed oppstår ytterligere økonomiske og logistiske tap, selv om den sivile lufthavnen ikke er målet for angrepet.

Fra bieffekt til systematisk pressmiddel

Det er ikke kjent med sikkerhet hvorfor denne mekanismen først nå synes å utvikle seg til et systematisk pressmiddel. Ukraina kan tidligere ha manglet et tilstrekkelig antall langtrekkende systemer til å opprettholde et kontinuerlig press mot store russiske luftfartsknutepunkter. Det kan også ha vært nødvendig å øke produksjonen av billigere droner og autonome systemer.

Det er også mulig at Ukraina har tatt hensyn til de diplomatiske konsekvensene for landene hvis flyselskaper fortsatt benytter russisk luftrom i stort omfang. En annen mulig forklaring er at strategien for bruken av langtrekkende systemer har endret seg. Det kan også finnes andre årsaker. Det kan imidlertid konstateres at den økonomiske virkningen, som InformNapalm allerede i 2025 beskrev som en følge av Ukrainas langtrekkende angrep, nå ser ut til å få en mer systematisk rolle.

Ukraina trenger ikke å sørge for en fysisk stenging av russiske sivile lufthavner for å oppnå denne virkningen. Det er tilstrekkelig å skape en sikkerhetssituasjon der Russland regelmessig tvinges til å begrense flytrafikken, samtidig som internasjonale flyselskaper og forsikringsselskaper foretar egne vurderinger av risikoen ved å fortsette flyvningene til Russland.

Russlands krig mot Ukraina får dermed stadig tydeligere konsekvenser også for landets eget luftrom. Virkningene merkes ikke bare i nærheten av militære og strategiske mål, men også i den sivile flytrafikken.

Artikkelen er utarbeidet av Anthony Kubint for InformNapalm.

Les også

• CYBINT-operasjon mot Gonets, Russlands svar på Starlink
• Den russiske generalstaben forbyr bruk av Telegram i de væpnede styrkene
• Poljus-24: Cyberoperasjon knyttet til Russlands kjernefysiske styrker

Deling og gjenpublisering med kildehenvisning er velkomne. Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm har ingen økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Våre eneste støttespillere er individuelle frivillige og lesere. InformNapalm kan også støttes gjennom månedlige minidonasjoner via BuyMeACoffee.