Bak en eventuell opptrapping kan det ligge et ønske om raskt å oppnå et utenrikspolitisk resultat som republikanerne kan bruke i valgkampens siste dager. Samtidig gir flere uttalelser og andre signaler fra amerikanske myndigheter grunn til å se nærmere på utviklingen, selv om det ikke finnes offentlig dokumentasjon på at det er tatt noen beslutning om militær inngripen.

Om forfatteren og analysen

Den uavhengige gravejournalisten Andrij Lutjkov har spesialisert seg på amerikansk politikk, geopolitikk og USAs militærpolitiske strategier. I arbeidet sitt legger han særlig vekt på opplysninger fra åpne kilder (OSINT), som kan gi tidlige indikasjoner på viktige utenrikspolitiske beslutninger.

Andrij Lutjkov har tidligere analysert utviklingen rundt Iran og Venezuela, blant annet muligheten for direkte amerikanske militæroperasjoner. I en artikkel fra september 2025 drøftet han scenarier som senere fikk fornyet aktualitet gjennom USAs militære operasjon i Venezuela 3. januar 2026.

Analysen nedenfor tar for seg signalene rundt Cuba og hvilke tiltak Trump-administrasjonen kan komme til å vurdere før mellomvalget.

Cuba og risikoen for en amerikansk militæroperasjon

En opptrapping mot Cuba kan gi Trump-administrasjonen mulighet til raskt å endre den utenrikspolitiske dagsordenen. For utenriksminister Marco Rubio, som har cubansk bakgrunn, kan en endring i den politiske situasjonen i Havanna dessuten fremstå som en historisk seier og en anledning til å styrke sin egen politiske posisjon med tanke på eventuelle fremtidige presidentambisjoner. Trump vil samtidig fortsatt være den sentrale politiske aktøren og dermed både kunne ta æren for en suksess og måtte bære hovedansvaret for et nederlag.

USA har lenge ført en konfronterende politikk overfor den kommunistiske regjeringen på Cuba. Spørsmålet er om de siste hendelsene tyder på noe mer enn den tilbakevendende amerikanske retorikken. Uttalelser, militær planlegging og diplomatiske kontakter må derfor ses i sin kronologiske sammenheng.

September: SOUTHCOMs militære planlegging

Den 25. og 26. september rapporterte CBS News om en intern forespørsel fra den amerikanske hærens reservekommando. Forespørselen gjaldt en vurdering av beredskapen i seks typer militære avdelinger som eventuelt kunne støtte USAs sørkommando, SOUTHCOM. Det dreide seg blant annet om militærpoliti, helsepersonell, militærkirurger, ingeniøravdelinger og logistikkenheter. Den mulige beredskapstiden ble oppgitt til 90–120 dager.

Et viktig forhold er at Cuba ikke ble uttrykkelig nevnt i dokumentet. Flere amerikanske tjenestemenn opplyste imidlertid til CBS News at forespørselen hadde sammenheng med den videre militære planleggingen knyttet til Cuba. På dette tidspunktet var det ikke gitt ordre om å sette inn de aktuelle avdelingene. Dokumentet oppga heller ikke hvor mange soldater det ville være behov for, hvor avdelingene skulle plasseres, eller hvilken operasjon de eventuelt skulle støtte.

Sammensetningen av ressursene det ble bedt om, er likevel verdt å merke seg. Militærpoliti, logistikk, ingeniøravdelinger og fremskutte kirurgiske enheter er ikke bare ressurser som brukes til å demonstrere militær styrke. De kan også være nødvendige for å støtte langvarige militæroperasjoner, opprettholde sikkerheten, gjennomføre evakueringer og behandle sårede.

Militær planlegging betyr naturligvis ikke at det er tatt en politisk beslutning om å bruke militær makt. USAs væpnede styrker utarbeider jevnlig planer for ulike krisesituasjoner, og mange av disse blir aldri satt ut i livet. Opplysningene fra CBS News er derfor ikke bevis på et forestående angrep, men de er et signal som fortjener å bli tatt på alvor.

20.–23. oktober: Cubas anklager og uttalelser fra Trump og Rubio

Den 20. oktober rapporterte cubanske myndigheter om mistanke om forberedelser til væpnede angrep mot statlige anlegg. Ifølge Havanna kunne slike angrep fremprovosere et opprør i landet og skape et påskudd for amerikansk intervensjon. Anklagene må betraktes som den cubanske regjeringens standpunkt, ikke som uavhengig bekreftede opplysninger om en amerikansk operasjon.

Hendelsene 23. oktober er av større interesse for vurderingen av Washingtons hensikter. Under et valgmøte i Fort Myers i Florida erklærte Donald Trump at USA ville ta seg av Cuba etter at konfrontasjonen med Iran var avsluttet. Som svar på et spørsmål fra publikum beskrev han et mulig forløp der amerikanske krigsskip skulle seile nær Cubas kyst, og der ett av skipene eventuelt skulle bli liggende i nærheten av øya. Deretter skulle Marco Rubio, ifølge Trumps beskrivelse, sluttføre forhandlingene med den cubanske ledelsen.

Uttalelsen kunne oppfattes som enda en improvisasjon fra den amerikanske presidenten. Samme dag oppfordret imidlertid Rubio offentlig cubanere som ønsker politiske endringer, til å samarbeide med den amerikanske etterretningstjenesten CIA gjennom fortrolige kontaktkanaler. CIA sendte også ut en oppfordring til samarbeid, blant annet på spansk.

Dermed kom to signaler nesten samtidig. USAs president beskrev offentlig et scenario med militært press mot Cuba, mens landets utenriksminister oppfordret cubanske borgere til å samarbeide med amerikansk etterretning. Samlet gir dette grunn til å undersøke om uttalelsene inngår i en koordinert kampanje for å øke det politiske presset mot Havanna, snarere enn at de bare er et tilfeldig sammentreff.

24. oktober: SOUTHCOMs øverstkommanderende slutter seg til informasjonskampanjen

Dagen etter videreformidlet general Francis Donovan, sjef for USAs sørkommando, et budskap rettet mot cubanerne med en oppfordring om å gripe muligheten til å arbeide for politiske endringer. Budskapet ble publisert gjennom SOUTHCOMs offisielle konto i tilknytning til CIAs tidligere oppfordring. Dermed dreide det seg ikke lenger bare om politiske uttalelser fra presidenten og utenriksministeren. Også den militære ledelsen som blant annet har ansvar for Karibia, deltok nå i den offentlige kommunikasjonen rettet mot Cuba.

Den amerikanske militære ledelsen fastsetter normalt ikke på egen hånd de politiske målene for landets utenrikspolitikk. At SOUTHCOMs øverstkommanderende offentlig støttet kampanjen, tyder derfor i det minste på en viss koordinering av kommunikasjonen mellom ulike deler av den amerikanske administrasjonen. Det er ikke bevis på at et militært angrep er under forberedelse, men det tyder på at flere deler av den amerikanske administrasjonen nå er involvert i presset mot Havanna.

26. oktober: Kontakt mellom diplomatiet og den militære ledelsen

Enda et signal kom 26. oktober, da Mike Hammer, leder for USAs diplomatiske representasjon på Cuba, møtte general Francis Donovan. Den amerikanske ambassaden kommenterte møtet med ordene: «Det er mye å diskutere når det gjelder Cuba.» Hva samtalene konkret handlet om, ble ikke offentliggjort.

Et møte mellom en diplomat og sjefen for en regional militærkommando er ikke i seg selv oppsiktsvekkende. Møtet fant imidlertid sted etter en rekke uttalelser og initiativer fra Det hvite hus, utenriksdepartementet, CIA og SOUTHCOM. Den amerikanske militære ledelsen har undersøkt muligheten for å bruke spesialiserte avdelinger i eventuelle operasjoner, samtidig som presidenten offentlig har beskrevet muligheten for å demonstrere militær styrke nær Cuba.

Parallelt har utenriksminister Marco Rubio oppfordret cubanere til å samarbeide med amerikansk etterretning, mens SOUTHCOMs øverstkommanderende har støttet en offentlig kampanje for politiske endringer på øya. I tillegg kommer samtalene mellom den amerikanske diplomatiske og militære ledelsen. Hvert av disse signalene kan isolert sett forklares som en del av myndighetenes normale virksomhet. Til sammen peker de likevel mot et samlet amerikansk politisk, etterretningsmessig og militært press mot Havanna.

Havannas reaksjon: Et svar i den offisielle avisen Granma

Den 26. oktober publiserte Granma, det cubanske kommunistpartiets sentralkomités offisielle avis, en artikkel av Raúl Antonio Capote. Ifølge den ukrainske originalteksten hadde artikkelen tittelen «Hands up: only to declare, with conviction». Artikkelen tok for seg Trumps uttalelser under valgmøtet i Fort Myers. I undertittelen beskrev Capote presidentens opptreden som en «geopolitisk vaudeville».

Publiseringen beskrives i forelegget som et offentlig svar fra den cubanske partipressen på Washingtons konfronterende retorikk. I så fall viser den at Trumps uttalelser var blitt lagt merke til i Havanna og tolket som et politisk signal. En slik reaksjon bekrefter derimot verken at en invasjon er under forberedelse, eller at det finnes en konkret amerikansk operasjonsplan.

Reaksjonen er likevel relevant som enda et element i den pågående informasjonskonfrontasjonen. Den cubanske ledelsen kan gjennom den statstilknyttede pressen forme sitt offentlige motsvar, samtidig som amerikanske representanter sender lignende signaler på politisk, etterretningsmessig og militært nivå.

Mellomvalget som mulig drivkraft

Den 3. november avholdes mellomvalget til den amerikanske Kongressen. Den 27. oktober er det bare én uke igjen til valget, noe som gjør den gjenværende perioden særlig viktig for republikanerne. Trump-administrasjonen står samtidig overfor de politiske konsekvensene av krigen mot Iran, stigende energipriser og utbredt bekymring blant amerikanerne for levekostnadene.

I praksis er det svært vanskelig å få til vesentlige endringer i bensin- eller matvareprisene på bare noen få dager. Et utenrikspolitisk tiltak som raskt gir et tydelig resultat og får stor oppmerksomhet, vil derimot teoretisk kunne påvirke den politiske dagsordenen i valgkampens sluttfase, særlig dersom tiltaket er rettet mot Cuba.

Florida har en stor cubansk-amerikansk befolkning. For store deler av denne gruppen er politikken overfor Havanna fortsatt et viktig spørsmål. Det var også i Florida Trump kom med sine oppsiktsvekkende uttalelser. Det kan derfor ikke utelukkes at administrasjonen vurderer Cuba-spørsmålet både som et spørsmål om nasjonal sikkerhet og utenrikspolitikk og ut fra mulige innenrikspolitiske konsekvenser.

En militæroperasjons mulige betydning for republikanerne

Innen statsvitenskapen brukes begrepet «rally around the flag» for å beskrive hvordan befolkningens støtte til landets ledelse midlertidig kan øke under internasjonale kriser eller militære konflikter. En kortvarig og vellykket militæroperasjon vil i teorien kunne føre til økt støtte til den sittende administrasjonen.

Sammenhengen mellom en militæroperasjon, styrket patriotisk samhold og valgseier er imidlertid langt fra gitt. Avgjørende faktorer er blant annet operasjonens karakter, hvordan den blir oppfattet i befolkningen, hvilke resultater som oppnås, og hvilken pris som må betales.

Hvis Trump-administrasjonen gjennomfører en begrenset operasjon som raskt når klart definerte mål uten store tap, kan enkelte velgere oppfatte det som en demonstrasjon av amerikansk styrke. I en slik situasjon vil republikanerne teoretisk kunne oppnå en viss mobiliseringseffekt.

Utviklingen kan også gå i motsatt retning. Drepte amerikanske soldater, sivile tap på Cuba, tilfangetatte militærpersoner, en langvarig konflikt eller mangel på overbevisende resultater kan gjøre operasjonen til en politisk belastning. Risikoen vil være særlig stor dersom velgerne oppfatter innsatsen som et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra landets økonomiske problemer.

Dessuten har millioner av amerikanere allerede forhåndsstemt. Hendelser i valgkampens siste uke kan først og fremst påvirke dem som ennå ikke har avgitt sin stemme. Den mulige politiske effekten av en militæroperasjon er derfor svært usikker.

Venezuela som et viktig sammenligningsgrunnlag

En lignende analytisk tilnærming ble tidligere brukt for å vurdere konfrontasjonen rundt Iran. Allerede før kamphandlingene diskuterte Lutjkov muligheten for en direkte militær opptrapping. Dette er et tilbakeblikk på en tidligere prognose og må ikke betraktes som et argument for at en ny operasjon er uunngåelig. Hvor treffsikre prognoser er, må vurderes ut fra deres opprinnelige formuleringer, publiseringsdatoer og det faktiske hendelsesforløpet.

Erfaringene fra Venezuela er særlig relevante for vurderingen av utviklingen rundt Cuba. I september 2025 analyserte Lutjkov den økende amerikanske militære tilstedeværelsen i Karibia, sanksjonspresset, innsatsen mot narkotikasmugling og signalene om mulige angrep på venezuelansk territorium. Analysen tok for seg muligheten for at Washington ville gå fra militære maktdemonstrasjoner til direkte militære operasjoner.

Den 3. januar 2026 gjennomførte USA en operasjon der Nicolás Maduro ble tatt til fange. Det betyr naturligvis ikke at hendelsene rundt Cuba vil følge det samme mønsteret. De politiske, militære, geografiske og internasjonale forholdene er forskjellige i de to landene.

Venezuela viser imidlertid at Trump-administrasjonen er villig til å vurdere direkte militær maktbruk som et middel for å nå politiske mål på den vestlige halvkule. På denne bakgrunnen bør de nåværende uttalelsene om Cuba ikke automatisk avfeies som populistisk retorikk før valget.

Tre mulige scenarier

Ut fra den tilgjengelige informasjonen tegner det seg tre mulige utviklingsforløp. Det første innebærer at Washington fortsetter å øke det økonomiske og militærpolitiske presset mot Havanna, samtidig som informasjonspåvirkning brukes for å få den cubanske ledelsen til å gi innrømmelser. I et slikt scenario fungerer den militære aktiviteten først og fremst som et pressmiddel i forhandlingene, uten at USA trenger å ty til direkte militær maktbruk.

Et annet alternativ er en begrenset militær maktdemonstrasjon eller operasjon. Amerikanske krigsskip vil for eksempel kunne nærme seg Cuba for å demonstrere militær styrke. Washington kan også vurdere en marineblokade eller et annet avgrenset tiltak som administrasjonen kan fremstille som et besluttsomt skritt mot den cubanske regjeringen. Ifølge analysen kan en slik utvikling ikke utelukkes i løpet av de nærmeste dagene.

Det tredje scenariet er en mer omfattende militær kampanje. En slik innsats vil innebære betydelig større risiko, kreve mer komplisert planlegging og kunne få konsekvenser som er vanskelige å forutsi. De offentlig tilgjengelige opplysningene gir foreløpig ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at en slik beslutning er tatt, eller at en større operasjon er nært forestående. CBS News’ rapportering om det amerikanske militærets beredskapsplanlegging viser derimot at ulike militære handlingsalternativer er blitt undersøkt.

Konklusjon: Risikoen for en ny amerikansk operasjon i Karibia

Per 27. oktober 2026 finnes det ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at USA allerede har besluttet å gjennomføre en militæroperasjon mot Cuba. Samtidig vil det være forhastet å avfeie scenariet som en usannsynlig politisk fantasi. I løpet av kort tid har det kommet uvanlig mange signaler fra ulike deler av det amerikanske maktapparatet, fra Det hvite hus og utenriksdepartementet til CIA og SOUTHCOM.

En mulig forklaring er at administrasjonen ønsker et raskt utenrikspolitisk resultat før mellomvalget. Dette er en hypotese som fortjener å bli undersøkt. Det er derimot for tidlig å konkludere med at Trump er villig til å innlede en ny militær konflikt utelukkende for å oppnå en mulig fordel ved valget.

Etter hendelsene i Venezuela i januar 2026 fremstår muligheten for en plutselig amerikansk militæroperasjon i Karibia ikke lenger som et rent teoretisk spørsmål. Utviklingen i de nærmeste dagene blir derfor viktig å følge. Washington kan komme til å forsøke å skape en ny utenrikspolitisk situasjon rundt Cuba, selv om det ennå ikke finnes dokumentasjon på at en militæroperasjon er besluttet.

Andrij Lutjkov, spesielt for InformNapalm.

Flere artikler fra InformNapalm

• Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i Østersjøen
• Russlands skyggeflåte skifter flagg og forfalsker posisjonsdata
• Sør-Korea i konflikt med Ukraina mens Nord-Korea lærer av moderne krigføring

Materialet kan deles og publiseres på nytt med kildehenvisning. Lisens: Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm mottar ingen økonomisk støtte fra myndigheter eller sponsorer. Arbeidet finansieres utelukkende gjennom frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. Det er også mulig å støtte InformNapalm med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.