Utviklingen reiser et nytt spørsmål i den europeiske debatten. Er det nok å beskytte Europa mot sabotasje organisert av Russland, eller kan kostnadene ved Moskvas aggresjon også økes?

Europeisk infrastruktur i skuddlinjen

I august 2026 begynte det å brenne ved et anlegg som tilhører den estiske forsvarsbedriften Milrem Robotics. Selskapet produserer ubemannede bakkekjøretøy, blant annet til Ukraina. Den 29. september opplyste Estlands utenriksdepartement at landets sikkerhetstjeneste hadde fastslått at Russland hadde bestilt brannstiftelsen. Estland kalte deretter inn en russisk diplomat og protesterte mot hendelsen.

Den 14. september brøt det ut brann i et industriområde i den rumenske byen Brașov, nær forsvarsbedriften CARFIL SA. Selskapet inngår i forsvarskonsernet ROMARM. Den 26. oktober opplyste Romanias etterretningstjeneste (SRI) at et sabotasjenettverk koordinert fra Russland var blitt avslørt. Ifølge SRI omfattet nettverkets oppdrag også mulige angrep mot forsvarsindustrien og andre industrianlegg i flere europeiske land.

Dette dreier seg ikke om isolerte hendelser. I februar 2026 hadde forskere ved International Centre for Counter-Terrorism (ICCT) og GLOBSEC dokumentert 151 russiske sabotasjeoperasjoner i Europa. Kartleggingen omfattet perioden siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. I slutten av september inneholdt databasen over 180 hendelser, blant annet gjennomførte, mislykkede og avvergede angrep. De fleste dreide seg om påsatte branner eller sprengladninger.

At databasen vokser, betyr ikke nødvendigvis at det er gjennomført flere angrep nettopp i 2026. Forskerne har også identifisert eldre hendelser i ettertid. De nye tilfellene i Estland og Romania viser likevel at kampanjen fortsetter, og at forsvarsindustrien fortsatt er et mål.

I en studie fra oktober beskriver det svenske Centrum för Östeuropastudier (SCEEUS) en stadig tydeligere sammenheng mellom russisk sabotasje og krigen i Ukraina. Ifølge studien brukes sabotasje til å vanskeliggjøre militær støtte til Ukraina og forstyrre forsvarsproduksjonen.

Brannstiftelse som middel til skadeverk og informasjonspåvirkning

Russiske sabotasjeaksjoner kan være forholdsvis billige å gjennomføre, men likevel få stor gjennomslagskraft i informasjonsrommet. Etterforskningen av påsatte branner mot handelsvirksomheter i Polen og Litauen viser hvordan angrepene også kan utnyttes til propagandaformål.

I april 2026 tok den polske påtalemyndigheten ut tiltale mot fem personer i en sak om et sabotasjenettverk. Ifølge etterforskningen hadde nettverket handlet på vegne av russisk etterretning. Da en OBI-butikk i Warszawa ble påtent i april 2024, dokumenterte gjerningsmannen handlingene sine. Deler av materialet ble senere publisert av russiske propagandakanaler. Under den påsatte brannen mot IKEA i Vilnius filmet medlemmer av gruppen både brannen og brannvesenets arbeid for senere bruk i propaganda.

Et annet medlem av nettverket fikk i oppdrag å filme en brann i kjøpesenteret Marywilska 44 i Warszawa 12. mai 2024. Filmen ble overlevert til en oppdragsgiver i Russland. I disse sakene, som er blitt etterforsket, var filmingen en del av selve oppdraget, ikke en tilfeldig følge av lovbruddet.

Bruken av personer med ukrainske pass kan dessuten gi russiske aktører materiale til informasjonspåvirkning. Etter en sabotasjeaksjon mot polske jernbaner i november 2025 avdekket Polens digitaliseringsdepartement en kampanje som ga Ukraina skylden. Kampanjen forsøkte også å svekke tilliten til polske sikkerhetstjenester, mens prorussiske kontoer spredte påstander om såkalt ukrainsk terrorisme.

Den 6. november 2026 advarte Ukrainas utenlandsetterretningstjeneste spesielt mot systematisk rekruttering av sosialt utsatte personer til sabotasje i Europa. Blant dem finnes ukrainske statsborgere. For de russiske sikkerhetstjenestene gir dette både tilgang til gjerningspersoner og nye muligheter for informasjonspåvirkning. Statsborgerskapet til en pågrepet person viser imidlertid ikke hvilken stat som har bestilt sabotasjeaksjonen. En enkeltpersons handlinger kan heller ikke danne grunnlag for beskyldninger mot ukrainske flyktninger generelt.

242 sabotasjetilfeller i Russland hittil i 2026

Samtidig som Russland gjennomfører sabotasje i Europa, øker den underjordiske virksomheten på russisk territorium. Siden fullskalainvasjonen har InformNapalm ført OSINT-databasen Fire, som samler offentlig kjente hendelser i Russland. Hendelsene kan søkes opp etter år, måned, dato, hendelsestype og objektkategori.

En gjennomgang av kategorien Sabotasje viser følgende utvikling.

Ifølge InformNapalms beregninger er antallet registrerte sabotasjetilfeller hittil i 2026 allerede 87,6 prosent høyere enn i hele 2025.

De 242 hendelsene i 2026 overstiger også de til sammen 239 som ble dokumentert i 2024 og 2025. Fra begynnelsen av invasjonen til 6. november 2026 omfatter databasen totalt 569 hendelser i denne kategorien.

Utvalget omfatter blant annet påsatte branner mot reléskap langs jernbanen, militære vervekontorer og telekommunikasjonsmaster. Også skadeverk mot infrastruktur og andre offentlig kjente aksjoner utført av underjordiske grupper inngår. Hendelser på midlertidig okkupert ukrainsk territorium er derimot utelatt. Droneangrep, missilangrep og andre typer hendelser registreres separat. Statistikken gjelder altså sabotasje, ikke det samlede antallet branner, eksplosjoner eller militære angrep.

At en hendelse er registrert, betyr at den er dokumentert gjennom åpne kilder. Det beviser ikke at ukrainske etterretningstjenester står bak. Enkelte sabotasjeaksjoner kan ha blitt utført på eget initiativ av ideologisk motiverte underjordiske grupper. Hver enkelt hendelse krever ytterligere bevis før de ansvarlige kan identifiseres. Databasen oppdateres fortløpende, og nye hendelser kan bli lagt til med forsinkelse mens opplysningene kontrolleres.

Til tross for disse begrensningene viser statistikken en betydelig økning i antallet offentlig dokumenterte sabotasjetilfeller i Russland. Økningen sier ikke hvor omfattende den samlede underjordiske virksomheten er. Den tyder derimot på at Russlands interne sikkerhetsapparat kommer under stadig større press.

Fra passivt forsvar til aktiv avskrekking

Russland forsøker å gjøre det dyrere for Europa å støtte Ukraina. Samtidig blir russisk infrastruktur i landets egne bakre områder stadig mer sårbar. Det stiller europeiske regjeringer overfor et strategisk spørsmål. Kan den fortsatte aggresjonen også bli mer kostbar for Moskva?

I mars 2026 publiserte European Council on Foreign Relations studien From Shield to Sword, med undertittelen Europe’s Offensive Strategy for the Hybrid Age. Forfatterne foreslår å supplere Europas tradisjonelle forsvar med mer aktive tiltak mot hybride trusler. Det gjelder blant annet økonomiske tiltak, informasjonsinnsats og tiltak på cyberområdet. Beskyttelse av enkeltanlegg hindrer nemlig ikke motstanderen i å organisere nye angrep.

En studie fra RUSI i januar undersøker hvordan de russiske sabotasjenettverkene finansieres. Forskerne peker på finansielle mellommenn og betalingskanaler som brukes til å betale gjerningspersoner. Disse kan avdekkes på et tidlig stadium og bli gjenstand for sanksjoner og rettslige tiltak.

Å stanse enkeltstående nettverk betyr likevel ikke at hele sabotasjekampanjen opphører. SCEEUS-forskeren Minna Ålander advarte i oktober om at tradisjonell militær avskrekking fungerer dårlig mot sabotasje under terskelen for væpnet konflikt. Ifølge henne kreves gjentatte og konsekvente tiltak som begrenser de russiske operatørenes handlingsrom og gradvis øker Moskvas kostnader.

Ukrainas erfaringer tilfører diskusjonen en ytterligere dimensjon. Støtte til landets forsvars- og etterretningskapasitet kan også øke kostnadene ved den russiske aggresjonen. Dette gjelder også operasjoner mot lovlige militære mål på russisk territorium.

Sabotasjekrigen utvikler seg i begge retninger

To parallelle utviklingstrekk har blitt stadig tydeligere i 2026. Russland fortsetter sabotasjeaksjonene i Europa for å skape frykt, forstyrre infrastrukturen og svekke støtten til Ukraina. Samtidig øker antallet offentlig dokumenterte sabotasjeaksjoner på russisk territorium. Parallelt gjennomfører Ukraina en egen angrepskampanje mot anlegg som inngår i Russlands militære og økonomiske krigføringsevne. Hittil i 2026 har InformNapalm dokumentert flere sabotasjetilfeller i Russland enn i de to foregående årene til sammen.

Dette er en tydelig statistisk utvikling, men ikke et bevis for at ukrainske etterretningstjenester står bak hver vellykkede sabotasjeaksjon. Derimot viser den at sikkerheten rundt infrastrukturen i Russlands bakre områder blir stadig viktigere også for Moskva.

Moskva innledet fullskalakrigen mot Ukraina og fortsetter å bruke sabotasje for å legge press på europeiske stater. Samtidig får Russland stadig større problemer med kostnadene, forstyrrelsene og behovet for å beskytte et stort antall mulige mål på eget territorium.

For Europa handler det ikke om å kopiere Russlands metoder. Spørsmålet er hvordan kontraetterretning, tiltak mot agentnettverk og finansieringen deres, sanksjoner og støtte til Ukrainas lovlige forsvarsevne kan kombineres. Den økende sårbarheten i Russlands bakre områder endrer samtidig Moskvas strategiske kalkyle. Russland må nå regne med både kostnadene ved angrep mot andre lands infrastruktur og utgiftene til å beskytte sin egen.

Materialet er sammenstilt av Andrij Lisitsyn for InformNapalm.

Flere artikler fra InformNapalm

• Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i Østersjøen
• Russlands skyggeflåte skifter flagg og forfalsker posisjonsdata
• Sør-Korea i konflikt med Ukraina mens Nord-Korea lærer av moderne krigføring

Materialet kan deles og publiseres på nytt med kildehenvisning. Lisens: Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm mottar ingen økonomisk støtte fra myndigheter eller sponsorer. Arbeidet finansieres utelukkende gjennom frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. Det er også mulig å støtte InformNapalm med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.