Metoden bygger på tre informasjonsnivåer. Metoden bygger på tre informasjonsnivåer. På det første nivået fremgår det hva den ukrainske siden offisielt rapporterer på et gitt tidspunkt. Neste nivå omfatter det som allerede kan fastslås gjennom OSINT ved hjelp av publiserte bilder og videoer. På det tredje nivået kommer de ytterligere konklusjonene som eksterne analytikere trekker på grunnlag av dette materialet.

Offisielle rapporter og OSINT har ulike funksjoner

Formålet med sammenligningen er ikke å avgjøre hvilken type kilder som gjengir frontlinjen mest presist. Generalstabens rapportering og OSINT-basert kartlegging har ulike funksjoner i vurderingen av situasjonen. At et sted ikke nevnes i en operativ rapport, er ikke i seg selv bevis på at det ikke foregår kamphandlinger der. At man kan fastslå opptaksstedet for én enkelt video, er på samme måte ikke bevis på varig kontroll over området.

Et fastslått opptakssted dokumenterer først og fremst tilstedeværelse eller at en bestemt hendelse har funnet sted på et avgrenset sted innenfor et avgrenset tidsrom. Når disse kildene sammenholdes systematisk, trer det likevel frem et interessant mønster.

Når OSINT kommer det offisielle situasjonsbildet i forkjøpet

Eksterne OSINT-analytikere kan i enkelte tilfeller hente inn og sammenstille informasjon før den blir offentliggjort gjennom offisielle kanaler. En ukrainsk avdeling publiserer en video fra kamphandlinger som er godkjent for videreformidling. En OSINT-analytiker fastslår opptaksstedet og sammenholder det med tidligere fastslåtte steder og med den samlede kartleggingen av utviklingen i kampene. Analysen kan dermed gi et vesentlig bredere situasjonsbilde.

Konklusjonene kan gjelde fremrykning, tilbaketrekning, infiltrasjon av russiske styrker eller tilstedeværelse av ukrainske avdelinger. Vurderingene kan også omfatte steder der offisielle kilder ennå ikke har meldt om noen endring. Etablerte analyseinstitutter bruker også slikt materiale i sine vurderinger. Institute for the Study of War tok i rapporten for 17. september med geolokalisert materiale. Dette ble brukt til å vurdere situasjonen på frontavsnittene i retning Kupjansk og Dobropillja.

Dermed oppstår et informasjonsparadoks. Grunnmaterialet kan allerede være godkjent for publisering. Likevel kan videre analyse og sammenligning med supplerende kilder føre til samlede konklusjoner som gir vesentlig mer informasjon enn det den ukrainske siden offisielt har offentliggjort.

At en video publiseres, betyr derfor ikke automatisk at hensynet til operasjonssikkerheten har falt bort for alle opplysningene som kan utledes av materialet. Etter hvert som mer slikt materiale blir tilgjengelig, blir det mindre rom for å holde informasjon tilbake. Eksterne OSINT-analyser kan dermed gi et langt mer detaljert situasjonsbilde før den militære ledelsen vurderer at tilsvarende informasjon bør offentliggjøres.

Samtidig ville det være feil å hevde, uten ytterligere belegg, at OSINT-publikasjoner tvinger den militære ledelsen til å offentliggjøre informasjon. En slik årsakssammenheng kan ikke fastslås ut fra åpne kilder. Publiseringene endrer derimot informasjonsmiljøet som den militære ledelsen må forholde seg til.

Vivaldi og operasjonssikkerhet sett fra fiendens perspektiv

Offensivoperasjonen Vivaldi på frontavsnittet ved Lyman er et særlig tydelig eksempel sett fra fiendens perspektiv. Allerede 11. september rapporterte den russiske Z-kanalen Vojennyj Osvedomitel om en mulig ukrainsk motoffensiv nord for Lyman. Også Rybar, som har forbindelser til Russlands forsvarsdepartement, rapporterte om situasjonen. Dette skjedde før den ukrainske siden offisielt offentliggjorde operasjonen.

Opplysningene gjaldt en ukrainsk motoffensiv nord for Lyman og muligheten for at russiske styrker ble presset tilbake mot elven Zjerebets (arkiv). Samtidig pekte kanalens skribenter på et grunnleggende problem. De kunne ikke med sikkerhet fastslå hvor omfattende den ukrainske fremrykningen var, fordi Ukrainas forsvarsstyrker holdt tett om operasjonen og ikke publiserte videoer av fremgangen.

Den 15. september endret situasjonen seg. Ledelsen i 3. armékorps offentliggjorde den første fasen av Vivaldi. Ifølge opplysningene var 75 kvadratkilometer ryddet for russiske styrker som hadde infiltrert området. Ytterligere 10 kvadratkilometer var frigjort fra russisk okkupasjon, Serednie var frigjort, og flere andre områder var ryddet.

I dagene som fulgte, ble det publisert kart, GoPro-opptak fra angrepsavdelinger og annet materiale fra operasjonen. Også den russiske kanalens rapportering endret seg. Mens skribentene tidligere hadde konstatert at det manglet bekreftelser fordi Ukraina holdt tett om operasjonen, skrev de nå om de «første bekreftelsene».

Det nye materialet stammet fra publisert ukrainsk bildemateriale der opptaksstedene kunne fastslås. På bakgrunn av dette forsøkte de russiske skribentene å rekonstruere den endrede formen på fremspringet i frontlinjen ved Lyman (arkiv).

Fra taushet om operasjonen til detaljert OSINT-analyse

Hendelsesforløpet illustrerer informasjonens livssyklus på den moderne slagmarken. Ukrainas forsvarsstyrker gjennomfører først en operasjon uten at det offentliggjøres opplysninger om den. I denne perioden har også den russiske militærledelsen bare et ufullstendig situasjonsbilde. Når en avsluttet fase offentliggjøres under kontrollerte former, endrer informasjonssituasjonen seg. Deretter publiseres materiale fra kamphandlingene og blir tilgjengelig for OSINT-analyse. Opptakssteder fastslås og sammenholdes med andre åpne kilder.

På denne måten kan hendelsesforløpet rekonstrueres langt mer detaljert:

1. Ukrainas forsvarsstyrker gjennomfører en operasjon
2. Opplysninger om operasjonen holdes tilbake
3. Den russiske militærledelsen har bare et ufullstendig situasjonsbilde
4. En avsluttet fase offentliggjøres under kontrollerte former
5. Materiale fra kamphandlingene publiseres
6. Opptakssteder fastslås ved hjelp av OSINT
7. Hendelsesforløpet kan deretter rekonstrueres langt mer detaljert

Den ukrainske siden har uttrykkelig bekreftet at det å holde tilbake informasjon var en del av operasjonsplanleggingen. Ifølge ISW bidro den strenge operasjonssikkerheten under Vivaldi til at Ukraina oppnådde operativ overraskelse, samtidig som den begrenset den russiske kommandoens situasjonsforståelse.

Operasjonssikkerheten opphørte ikke da operasjonens første fase ble offentliggjort. Ledelsen i 3. armékorps fortsatte gradvis å publisere materiale fra kamphandlinger som allerede var avsluttet. Samtidig ble opplysninger om de påfølgende fasene fortsatt holdt tilbake. Den 18. september opplyste det ukrainske militæret at operasjonen fortsatt pågikk, og at enkelte opplysninger derfor ikke ble offentliggjort.

Operasjonssikkerhet er ikke et enten-eller. Resultatet av en avsluttet fase kan offentliggjøres, deltakende avdelinger kan navngis, og tidligere innspilt materiale kan vises. Tidligere kamphandlinger kan på samme måte rekonstrueres. Samtidig kan opplysninger om styrkenes nåværende posisjoner, den videre retningen for operasjonen, reserver og planleggingen av neste fase fortsatt holdes hemmelige.

Åpen informasjon er ikke automatisk trygg å dele

Den moderne slagmarken er mer gjennomsiktig enn noen gang. Droneaktivitet, innsamling av satellittbilder, branner og militært personells egen dokumentasjon etterlater store mengder digitale spor. Det samme gjelder russiske angrep på ukrainske stillinger og ukrainske angrep på russiske mål. I tillegg kommer opplysninger fra sivile og materiale samlet inn av titalls uavhengige OSINT-analytikere.

Det blir derfor stadig vanskeligere helt å skjule at en bestemt hendelse har funnet sted. Samtidig viser Vivaldi at det fortsatt er mulig å holde en operasjons faktiske omfang og resultater hemmelig lenge nok. Det samme gjelder hvordan styrkene er gruppert og den videre planleggingen. Et informasjonsfortrinn kan dermed få konkret operativ betydning.

Også russiske informasjonskanaler med særlig fokus på krigen kunne i en periode bare registrere enkeltstående tegn uten å kunne sette dem sammen til et pålitelig helhetsbilde. Da ukrainsk materiale begynte å bli publisert, ble informasjonsgapet raskt fylt gjennom OSINT-analyser.

Sensitive opplysninger publiseres ikke alltid

InformNapalm har derfor bevisst valgt ikke å kartlegge hver eneste mindre endring langs frontlinjen fra dag til dag. Opplysninger om steder som vestlige OSINT-grupper har fastslått, blir heller ikke automatisk videreformidlet i det ukrainske informasjonsrommet. Det betyr ikke at den OSINT-baserte kartleggingen av fronten opphører.

Det avgjørende skillet går mellom å kunne fastslå et faktum og å vurdere om det bør systematiseres umiddelbart. De samme vurderingene gjelder når en opplysning suppleres med ytterligere materiale og spres til et vesentlig større publikum.

Det finnes også en annen side ved saken. ISW peker i sin analyse av Vivaldi på et systematisk problem med fordreid rapportering i den russiske militære kommandokjeden. Feilaktige eller overdrevent optimistiske rapporter kan svekke den russiske kommandoens situasjonsforståelse og føre til feilaktige beslutninger.

InformNapalm har i sitt arbeid gjentatte ganger støtt på materiale som viser at den faktiske situasjonen avviker fra det russiske sjefer rapporterer oppover i kommandokjeden. Noe av dette materialet blir bevisst ikke publisert. I andre tilfeller utsettes publiseringen etter anmodning fra den ukrainske siden. Årsaken er hensynet til operasjonssikkerheten. Det er ingen grunn til å hjelpe den russiske siden med å korrigere egne feilvurderinger raskere.

Informasjonsbildet endrer seg over tid

For å illustrere analysen er det utarbeidet en forenklet infografikk. Den viser ikke den aktuelle kontaktlinjen, men sammenligner tre informasjonslag med utgangspunkt i situasjonen 18. september 2026. Det første laget består av den offisielle ukrainske kommunikasjonen. I det andre inngår OSINT-signaler som er tilgjengelige i åpne kilder. Det tredje viser en vurdering av i hvilken grad hensynet til operasjonssikkerheten i praksis ikke lenger begrenser hva som kan offentliggjøres.

Situasjonen er i stadig endring. Enkeltopplysninger kan derfor gå fra å være sensitive til å bli offentliggjort senere. Det er et av de sentrale mønstrene analysen viser. Jo lengre tid som har gått siden en hendelse, desto mer informasjon blir tilgjengelig i åpne kilder. At informasjon er offentlig tilgjengelig, betyr likevel ikke at hensynet til operasjonssikkerheten automatisk har falt bort.

For OSINT-miljøet er det derfor ikke nok bare å fastslå en opplysning. Det er like viktig å vurdere om den bør offentliggjøres på det aktuelle tidspunktet. Selvsensur blant ukrainske og vestlige OSINT-grupper kan bidra til at Ukrainas forsvarsstyrker lykkes operativt. Det er en mer ansvarlig tilnærming enn å forsøke å være først ute med å melde hvem som har frigjort hva mens operasjonen fortsatt pågår.

Artikkelen er skrevet av Andriy Lisitsyn.

Flere artikler fra InformNapalm

• Wildberries mellom barken og veden under droneangrep og cyberoperasjoner
• Ukrainas marine slår til mot kystmissilsystemet Bastion på Krim
• Russlands dronetrussel 2026–2027 og hva NATO kan lære av Ukraina

Materialet kan fritt deles og republiseres med kildehenvisning. Creative Commons – Navngivelse 4.0 Internasjonal – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm mottar ikke økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Arbeidet finansieres utelukkende av frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. InformNapalm kan også støttes med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.