• Home
  • Forside
  • Hvis du ønsker å støtte oss i kampen mot Kreml kan du nå gjøre dette
  • Kontakt oss
  • Om InformNapalm
  • Personvernerklæring
  • Språkversjoner
Language (norsk)
  • Українська (UA)
  • Русский (RU)
  • English (EN)
  • Deutsch (DE)
  • Français (FR)
  • Español (ES)
  • Беларуская (BY)
  • Български (BG)
  • Polska (PL)
  • Čeština (CZ)
  • Slovenský (SK)
  • Lietuvių (LT)
  • Latvijas (LV)
  • Nederlands (NL)
  • Português (PT)
  • Italiano (IT)
  • Svenska (SV)
  • Norsk (NO)
  • Dansk (DK)
  • ქართული (GE)
  • Română (RO)
  • Magyar (HU)
  • Ελληνικά (EL)
  • Deutsch (AT)
  • العربية (AR)
  • Türkçe (TR)
  • Azərbaycan (AZ)
  • Татарча (TAT)
  • 日本語 (JP)
  • 中文 (CN)
  • 한국어 (KR)

    Logo

    InformNapalm på norsk
    Navigation
    • Forsiden
    • Nyheter
      • OSINT
      • Russland
      • Ukraina
      • Øst-Ukraina
      • Syria
    • Analyse
    • Oppsummering
    • Om oss
    • Kontakt
    • Støtt oss

    Russlands krigsindustri presses av minkende våpenreserver og økonomiske problemer

    By 2476 | on 2026-11-16 | 0 Comment | Nyheter | Oppsummering | Russland
    • sv
    • kr
    • no
    • dk
    • at
    • fi
    Russlands krigsindustri presses av sviktende investeringer og minkende våpenreserver

    Russland har økt våpenproduksjonen kraftig siden invasjonen av Ukraina i 2022. Bak de store leveransene ligger det imidlertid økende industrielle og økonomiske problemer. Veksten avtar, samtidig som lagrene av eldre sovjetiske stridskjøretøy tømmes. Den russiske forsvarsindustrien kan fortsatt levere betydelige mengder våpen, men mangel på investeringer, kvalifisert arbeidskraft og avansert produksjonsutstyr gjør det vanskeligere å utvide produksjonen ytterligere.

    Den 15. juli 2026 la Rostec-sjef Sergej Tsjemezov frem industrikonsernets økonomiske resultater under et møte med Russlands statsminister Mikhail Misjustin. Omsetningen hadde økt med 25 prosent i 2025, men nettooverskuddet hadde samtidig falt med 42 prosent til 76,4 milliarder rubler. Tsjemezov erkjente også at det statlige konsernet ikke hadde tilstrekkelige egne midler til å finansiere nye investeringsprosjekter. Det ukrainske forsvarsorienterte nyhetsmediet Militarnyi rapporterte om resultatene 2. august 2026.

    Bak Russlands økte våpenleveranser

    Rostec er et av de viktigste konsernene i Russlands forsvarsindustri. Konsernet omfatter blant annet produsenter av stridskjøretøy, flymotorer, elektronikk og avanserte våpensystemer. De økonomiske resultatene er derfor viktige for å forstå forutsetningene for landets militære produksjon. Høyere omsetning betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det er produsert flere nye våpen. Også kostnadsøkninger, reparasjoner og modernisering av eksisterende materiell påvirker selskapenes resultater.

    I en rapport fra Center for European Policy Analysis (CEPA), publisert 10. november 2026, skiller forskerne Mathieu Boulègue, Federico Borsari og Pavel Luzin mellom nyproduksjon og istandsetting av eldre utstyr. Under krigen har Russland kunnet opprettholde leveransene ved å kombinere produksjon av nye våpen med omfattende reparasjoner og moderniseringer. Samtidig har dette gjort forsvarsindustrien stadig mer avhengig av eldre materiell som ikke kan erstattes når lagrene først er tømt.

    Sovjetiske våpenreserver har holdt produksjonen oppe

    Da Russland innledet fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022, hadde landet store lagre av stridsvogner, stormpanservogner og andre militære kjøretøy fra sovjettiden. Noen av kjøretøyene kunne tas i bruk etter forholdsvis begrensede reparasjoner. Andre krevde omfattende overhaling eller modernisering. Ved å sette eldre materiell i stand kunne Russland erstatte deler av tapene i Ukraina uten å måtte produsere like mange helt nye kjøretøy.

    Ifølge CEPA har Russland hentet nærmere 15 000 eldre pansrede kjøretøy fra lagrene. Anslaget bygger på offentlig tilgjengelige opplysninger og tidligere OSINT-undersøkelser og omfatter stridsvogner, stormpanservogner og pansrede personellkjøretøy. Forskerne anslår at mellom 7 500 og 8 200 kjøretøy gjenstår, men at bare rundt 4 790 av dem muligens kan settes i stand. Tallene er anslag fordi det ikke finnes fullstendige opplysninger om innholdet i lagrene.

    I 2025 ble det samlet sett anslagsvis produsert og overhalt 3 700 pansrede stridskjøretøy i Russland. Ifølge CEPA var bare rundt en tredjedel helt nyproduserte. Størstedelen besto i stedet av eldre kjøretøy som var blitt reparert eller modernisert før de igjen ble tatt i bruk.

    Begrensningene i materiellreservene

    Analytikeren Aleksandr Golts beskriver også hvordan Russlands sovjetiske våpenreserver har minket kraftig gjennom de siste fire årene med krigføring. I en rapport fra Stockholms centrum för Östeuropastudier (SCEEUS), publisert 7. juli 2026, konstaterer han at landets eksisterende produksjonssystem nærmer seg grensen for hva det kan levere. For å øke kapasiteten ytterligere måtte Russland bygge nye produksjonsanlegg, forbedre tilgangen på komponenter og reservedeler og gjennomføre omfattende organisatoriske endringer i industrien.

    De minkende lagrene betyr ikke at den russiske hærens operative evne automatisk svekkes i samme tempo. CEPA fremhever at overhaling, nyproduksjon og endret taktikk har gjort det mulig å gjenoppbygge en betydelig del av kjøretøyparken. Kvaliteten på det istandsatte materiellet varierer imidlertid, og lagrene av eldre kjøretøy kan ikke brukes som erstatning for nyproduksjon i det uendelige.

    Rostecs økonomiske utvikling viser økende begrensninger

    Siden 2022 har den russiske staten brukt svært store ressurser på krigsøkonomien. Forsvarsindustrien har fått flere bestillinger, fabrikkene har utvidet arbeidstiden, og tidligere uutnyttet produksjonskapasitet er tatt i bruk. Dette har bidratt til å øke våpenleveransene til de væpnede styrkene. Samtidig har selskapene fått stadig større problemer med å finansiere investeringene som trengs for å utvide virksomheten.

    Den 11. november 2026 publiserte økonomen Vladimir Milov rapporten Running on Fumes: Russian Military Industry Under Pressure for Free Russia Foundation. Han har gjennomgått offentlig statistikk fra det russiske statistikkbyrået Rosstat, økonomiske opplysninger fra industriselskaper og statlige banker samt uttalelser fra representanter for forsvarsindustrien.

    Ifølge Milov hadde Rostecs omsetning mer enn doblet seg mellom 2021 og 2025, mens nettoresultatmarginen hadde falt til under to prosent. Den lave lønnsomheten gjør det vanskelig for konsernet å finansiere nye fabrikker, maskiner og produksjonslinjer med egne midler. Statlige forsvarsbestillinger gir selskapene store inntekter, men garanterer ikke at de har penger til langsiktige investeringer.

    Rosstats statistikk viser dessuten at investeringene har falt kraftig i flere industrigrener. Ifølge Milovs gjennomgang falt investeringene i den russiske elektronikk- og optikkindustrien med 42,5 prosent i andre kvartal 2026 sammenlignet med samme periode i 2025. Innenfor kategorien ferdige metallprodukter, som blant annet omfatter våpen og ammunisjon, var nedgangen på 26,9 prosent.

    Statistikken omfatter også noe sivil produksjon og viser derfor ikke nøyaktig hvordan investeringene i den militære industrien har utviklet seg. Nedgangen rammer likevel industrigrener som er viktige for produksjonen av militært materiell. Hvis investeringene fortsetter å falle, blir det vanskeligere både å erstatte utslitte maskiner og å utvide produksjonen.

    Finansiering og angrep mot oljeindustrien

    Høye finansieringskostnader og mangel på kvalifisert arbeidskraft gjør også virksomheten vanskeligere for selskapene. Ifølge Vladimir Milovs gjennomgang hadde de nominelle lønningene i den russiske forsvarsindustrien mer enn doblet seg mellom 2021 og midten av 2026. De økende personalkostnadene legger ytterligere press på selskaper som samtidig trenger å investere i ny produksjonskapasitet. Produsenter med store statlige forsvarsbestillinger må fortsatt kunne betale for råvarer, elektronikk, bearbeidede komponenter og reservedeler. Hvis underleverandørene får problemer med å finansiere innkjøpene sine, kan hele produksjonskjeden bli påvirket, selv når sluttprodusenten har rikelig med bestillinger.

    Samtidig fortsetter Ukraina å angripe russisk oljeinfrastruktur. Den 5. november 2026 ble det offentliggjort opplysninger fra Ukrainas militære etterretningstjeneste om konsekvensene for landets oljeraffinerier. Ifølge etterretningstjenesten hadde 15 av Russlands 38 større raffinerier stanset driften ved utgangen av september, mens ytterligere 12 hadde redusert produksjonen. Ved de berørte anleggene hadde raffineringsvolumene falt med 55,4 prosent sammenlignet med begynnelsen av året.

    Reuters rapporterte 10. november at den siste bølgen av ukrainske angrep hadde rammet raffinerier som til sammen sto for rundt 30 prosent av Russlands nominelle raffineringskapasitet. Forstyrrelsene begrenser tilgangen på drivstoff, vanskeliggjør eksporten av petroleumsprodukter og øker kostnadene til reparasjoner og andre forsyningstiltak.

    Ifølge foreløpige opplysninger fra Russlands finansdepartement falt statens olje- og gassinntekter med 14,1 prosent i perioden januar–oktober 2026 sammenlignet med samme periode i 2025. Nedgangen ble også påvirket av rubelens valutakurs og økte statlige kompensasjonsutbetalinger til raffineriene og kan derfor ikke utelukkende forklares med Ukrainas angrep mot raffineriene. Angrepene legger ytterligere press på en sektor som har stor betydning for statsfinansene, samtidig som det russiske statsbudsjettet allerede er under press.

    Avhengigheten av utenlandske verktøymaskiner vedvarer

    Avanserte verktøymaskiner er avgjørende for produksjonen av stridskjøretøy, rakettmotorer og andre militære systemer. Datastyrte fresemaskiner, dreiebenker og lignende utstyr er nødvendig for å bearbeide metall og fremstille komponenter med høy presisjon. Russlands begrensede tilgang til slikt utstyr er derfor et betydelig problem for forsvarsindustrien.

    Landet har lenge vært avhengig av importerte verktøymaskiner. Ifølge CEPA ble opptil 90 prosent av verktøymaskinene og tilhørende reservedeler som ble brukt i Russland, importert frem til slutten av 2010-årene. Blant leverandørlandene var Tyskland, Sveits, Italia, Japan, Taiwan og USA.

    Importavhengigheten består til tross for forsøkene på å erstatte vestlig utstyr etter invasjonen av Ukraina. I et intervju med det russiske tidsskriftet Expert i mars 2025 opplyste Rostec-sjef Sergej Tsjemezov at importerte maskiner sto for opptil 70 prosent av det russiske markedet for verktøymaskiner. Opplysningen gjengis i Free Russia Foundations undersøkelse, som også beskriver problemene med å erstatte vestlige maskiner med russiske eller kinesiske alternativer.

    InformNapalms undersøkelser av importavhengigheten

    InformNapalm har tidligere undersøkt hvordan russiske forsvarsselskaper er avhengige av utenlandsk produksjonsutstyr. I MikropriborLeaks fra november 2024 ble det publisert interne opplysninger om maskinparken ved fabrikken Mikropribor, som produserer komponenter til kampflyet Su-57. Av 29 typer produksjonsutstyr som var høyst fem år gamle, hadde 18 utenlandsk opprinnelse.

    I OKBMLeaks fra november 2025 publiserte InformNapalm interne dokumenter fra komponentprodusenten OKBM. Selskapet har forbindelser til både Su-57 og det planlagte strategiske bombeflyet PAK DA Poslannik. Dokumentene beskriver blant annet produksjonsbegrensninger som skyldes tilgangen på importerte presisjonsmaskiner. Undersøkelsene viser hvordan avhengigheten av utenlandsk teknologi påvirker produksjonen av avanserte militære systemer.

    Det er heller ikke tilstrekkelig bare å anskaffe nye maskiner. Fabrikker som arbeider i flere skift, må kunne vedlikeholde utstyret og skaffe reservedeler når komponentene slites ut. Hvis en eldre maskin erstattes med en annen modell, kan det bli nødvendig å endre produksjonsprosessen. Det kan igjen kreve opplæring av personell og nye kvalitetskontroller.

    Kinesiske leveranser har delvis erstattet det vestlige utstyret som er blitt vanskeligere å få tak i. Ifølge CEPA økte Kinas andel av leveransene av verktøymaskiner til Russland fra rundt 13 prosent i 2017 til mellom 80 og 90 prosent etter 2022. Importavhengigheten har dermed i stor grad flyttet seg fra vestlige leverandører til Kina. Dette har imidlertid ikke løst alle problemene med avansert presisjonsbearbeiding. De vestlige eksportrestriksjonene er dessuten bare en del av forklaringen på industriens vanskeligheter. Russland var avhengig av importert teknologi allerede før invasjonen, samtidig som høye kostnader og begrenset innenlandsk produksjonskapasitet fortsatt har hemmet utviklingen. Hele nedgangen i investeringer eller produksjon kan derfor ikke tilskrives sanksjonene.

    Forskjellen mellom produksjonsplaner og faktisk kapasitet

    Russiske myndigheter oppgir ofte hvor mange våpen og kjøretøy som er levert til de væpnede styrkene. Det fremgår derimot ikke alltid hvor stor andel som er helt nyprodusert, og hvor mye som består av modernisert eller overhalt materiell. Et stort antall leverte stridsvogner betyr derfor ikke nødvendigvis at like mange nye stridsvogner har forlatt fabrikkene.

    I en vitenskapelig studie i European Journal of International Security, publisert 16. februar 2026, undersøker forskerne Oldřich Krpec, Martin Chovančík og Adriana Ilavská hvordan russiske produksjonstall kan sammenholdes med ekspertvurderinger og visuelt dokumenterte materielltap. Med utgangspunkt i modellen sin anslår de nyproduksjonen av stridsvogner til rundt 150 i 2022 og 300 i 2024. Dette er modellbaserte anslag, ikke direkte målte produksjonstall. Studien viser hvorfor opplysninger fra åpne kilder må vurderes samlet når industriens faktiske produksjon skal bedømmes. Offisielle påstander om økte leveranser kan ikke uten videre brukes som mål på nyproduksjonen.

    Stridsvognen T-90M er et eksempel. CEPA anslår at produsenten Uralvagonzavod bygde mellom 250 og 300 nye T-90M i året omkring 2024. Rapporten viser også til dokumenter som den ukrainske analysegruppen Frontelligence har gjennomgått. Ifølge disse planlegger Russland å bygge 765 nye T-90M-varianter og fremstille ytterligere 347 T-90M gjennom overhaling og modernisering i perioden 2027–2029. Det dreier seg samlet om drøyt 1 100 kjøretøy, men dokumentene viser ikke om planene lar seg gjennomføre.

    Produksjonsmål og faktiske leveranser

    En planlagt produksjonsøkning er ikke det samme som en faktisk økning. Statlige bestillinger viser hvor mange kjøretøy eller våpensystemer den russiske ledelsen ønsker levert, men ikke om fabrikkene har mulighet til å oppfylle kravene. Det krever tilstrekkelig med personell, maskiner, komponenter og finansiering.

    Russlands forsvarsindustri har likevel fortsatt å produsere store mengder våpen til tross for de økonomiske og tekniske problemene. I en rapport fra Center for Strategic and International Studies (CSIS), publisert 14. juli 2026, undersøkes blant annet Uralvagonzavod, Almaz-Antey, KRET, Kalashnikov og droneprodusenten Ushkuynik. Forskerne vurderer at Russland sannsynligvis kan opprettholde et høyt produksjonstempo innenfor enkelte våpenkategorier.

    Forutsetningene varierer imidlertid mellom de ulike delene av forsvarsindustrien. Produksjonen av droner og enkelte missilvåpen kan fortsette å øke, mens andre avanserte systemer begrenses av kostbare komponenter, utilstrekkelige investeringer og vanskeligheter med å erstatte eldre produksjonsutstyr. Problemene er dermed betydelige uten at hele industrien av den grunn har mistet evnen til å levere våpen.

    Krigsindustriens utholdenhet blir stadig viktigere

    Russland har kunnet øke våpenproduksjonen og erstatte store materielltap under krigen i Ukraina. Dette har skjedd gjennom omfattende statlige bestillinger, lengre arbeidstid ved fabrikkene og overhaling av eldre sovjetisk materiell. Men de økte leveransene har også en pris. Våpenreservene minker, investeringene har falt i flere viktige industrigrener, og avhengigheten av avansert utenlandsk produksjonsutstyr består.

    At industrien fortsatt kan levere store mengder våpen, betyr ikke at produksjonskapasiteten kan fortsette å vokse uten begrensninger. Reparasjoner og moderniseringer kan erstatte deler av tapene, men lagrene av eldre materiell er begrensede. Lengre arbeidstid kan øke produksjonen uten at antallet fabrikker eller maskiner øker. Før eller siden får derfor mangelen på investeringer og ny produksjonskapasitet større betydning.

    De offisielle leveringstallene er ikke tilstrekkelige til å vurdere Russlands fremtidige militære evne. Selskapenes økonomiske resultater, tilgangen på komponenter, fabrikkenes produksjonskapasitet og omfanget av de gjenværende materiellreservene er også avgjørende. Et stort antall leverte våpen kan skjule en økende avhengighet av reparasjoner og eldre utstyr.

    Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at Russlands forsvarsindustri står overfor en umiddelbar kollaps. Undersøkelsene tyder derimot på at det blir stadig vanskeligere og dyrere å opprettholde produksjonen som er bygget opp siden 2022. Hvor store konsekvensene blir for krigen i Ukraina, avhenger blant annet av fortsatte materielltap, endringer i krigføringen og Ukrainas evne til å bekjempe russiske våpensystemer.


    Flere artikler fra InformNapalm

    • Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i Østersjøen
    • Russlands skyggeflåte skifter flagg og forfalsker posisjonsdata
    • Sør-Korea i konflikt med Ukraina mens Nord-Korea lærer av moderne krigføring

    InformNapalm på norskMaterialet kan deles og publiseres på nytt med kildehenvisning. Lisens: Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Følg oss på Facebook og X.

    InformNapalm mottar ingen økonomisk støtte fra myndigheter eller sponsorer. Arbeidet finansieres utelukkende gjennom frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. Det er også mulig å støtte InformNapalm med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.

    Tags: CEPACSISimportavhengighetInformNapalmkrigsøkonomimilitær produksjonRostecRussisk forsvarsindustriRusslandRusslands krigsindustriSCEEUSsovjetiske våpenlagreStridsvognerT-90MUkrainaUralvagonzavodVåpenproduksjonvåpenreserververktøymaskiner

    Recent Posts

    • GRU-e-poster avslører russiske forsøk på å radikalisere studentprotester i Frankrike

      2026-11-15 - 0 Comment
    • Tyskland leverer Taurus-kryssermissiler til Sverige

      2026-11-09 - 0 Comment
    • Russland sprer kaos i Europa, men blir stadig mer sårbart for sabotasje på hjemmebane

      2026-11-07 - 0 Comment

    Related Posts

    • GRU-e-poster avslører russiske forsøk på å radikalisere studentprotester i Frankrike

      2026-11-15 - 0 Comment
    • Russland sprer kaos i Europa, men blir stadig mer sårbart for sabotasje på hjemmebane

      2026-11-07 - 0 Comment
    • Ukrainas utenriksministers historiske tale til Nordisk råd i Helsingfors

      2026-10-29 - 0 Comment
    Comments are closed.
    Database over russiske militære enheter som deltar i invasjonen i full skala

    Donbas i flammer

    Utforsk boken “Donbas i flammer – Veileder til konfliktområdet”, utgitt av Prometheus-senteret. Denne verdifulle ressursen henvender seg til forskere, forsvarseksperter, journalister, diplomater og alle som ønsker en dypere forståelse av krigen i Øst-Ukraina.

    Last ned gratis PDF

    Denys Ivashyn

    Nyheter fra Ukraina på norsk

    InformNapalm er en etablert nettressurs som publiserer samlede fakta om Russlands krig mot Ukraina, detaljer om de russiske okkupantene og nyheter om russisk hybridkrigføring. I tillegg til den innsamlede informasjonen, behandles også videoer, bilder, satellittbilder og sosiale medier. Våre insiderkilder bak fiendens linjer spiller en viktig rolle i vårt arbeid. InformNapalm-frivillige har utviklet en unik interaktiv database over russiske våpentyper og militære enheter involvert i kampene i Ukraina. En viktig del av virksomheten består også av faktasjekking, verifisering, overvåking av media og motarbeidelse av russisk desinformasjon. I tillegg informerer InformNapalm verden om det russiske regimets virkelige rolle i de pågående hybridkonfliktene i Georgia, Syria, og andre land i Øst- og Sentral-Europa og Midtøsten. Les mer om hvordan du støtter InformNapalm.

    CC BY 4.0 - Alt innhold er lisensiert under Creative Commons 4.0 International License med mindre annet er angitt i artikkelen.

    TAGGER

    Donbas Donbass Hviterussland InformNapalm NATO Nyheter fra Ukraina OSINT Russland Syria Ukraina
    • Forside
    • Personvernerklæring
    • Kontakt
    • Språkversjoner
    © 2014–2026. InformNapalm. Alle rettigheter forbeholdt.