Samtidig balanserer Seoul på en knivsegg i valget mellom Moskva og Kyiv. Med russisk støtte tilegner Nord-Koreas hær seg systematisk erfaringer fra moderne krigføring. En dag kan denne kunnskapen bli brukt mot Sør-Korea selv.

To nordkoreanske krigsfanger og den diplomatiske konflikten

Den 8. oktober rapporterte Reuters at Sør-Korea hadde besluttet å kalle hjem ambassadøren sin fra Ukraina. Bakgrunnen var en strid om at overleveringen av to nordkoreanske soldater var blitt offentliggjort. Soldatene ble tatt til fange av ukrainske styrker i Kursk-regionen i januar 2025.

Krigsfangene ble overlevert til Sør-Korea i midten av september 2026. Den 23. september kunngjorde president Volodymyr Zelenskyj overleveringen under talen sin til FNs generalforsamling. Seoul hevdet imidlertid at overleveringen skulle ha vært holdt fortrolig, blant annet av hensyn til risikoen for soldatene og familiene deres i Nord-Korea. Ukraina avviste derimot at det hadde eksistert noen slik avtale.

Deretter fulgte flere runder med diplomatiske kontakter. Seoul mente at de ukrainske forklaringene ikke var tilfredsstillende, og konflikten kulminerte i beslutningen om å kalle hjem ambassadøren. Samtidig opplyste Sør-Koreas utenriksdepartement at landet var villig til å fortsette forhandlingene med Kyiv.

Det er utvilsomt viktig å beskytte krigsfangene. Samtidig avdekker striden et langt større problem mellom to land som har felles sikkerhetsinteresser. Både Sør-Korea og Ukraina har grunn til å motvirke den militære styrkingen Nord-Korea oppnår gjennom samarbeidet med Russland. Allerede høsten 2024 hadde Sør-Korea en unik mulighet til å skaffe seg praktisk kunnskap om hæren til sin fremste militære motstander.

Sør-Korea vurderte militært samarbeid med Ukraina i 2024

Den 22. oktober 2024 rapporterte Yonhap at Sør-Koreas regjering vurderte å sende militært personell og etterretningseksperter til Ukraina. Formålet var å studere de nordkoreanske avdelingenes taktikk, bevæpning og kampevne. Det ble også diskutert om de sørkoreanske spesialistene kunne delta i avhør av nordkoreanske soldater som eventuelt ble tatt til fange.

For Seoul var dette en sjelden mulighet. I flere tiår hadde den sørkoreanske etterretningstjenesten hovedsakelig studert Nord-Koreas hær på avstand ved hjelp av satellittbilder, agentopplysninger, militærøvelser og vitneforklaringer fra avhoppere. Nå fantes det en mulighet til å undersøke hvordan nordkoreanske avdelinger opptrådte i reelle kamphandlinger mot en hær som aktivt bruker FPV-droner, elektronisk krigføring, artilleri og moderne rekognoseringssystemer.

Samtidig åpnet Seoul for å revurdere holdningen sin til leveranser av dødelige våpen til Ukraina. I løpet av de neste to årene utviklet muligheten seg imidlertid aldri til noe omfattende og offentlig bekreftet forsvarssamarbeid.

Sør-Koreas nasjonale etterretningstjeneste, National Intelligence Service (NIS), samarbeidet riktignok med ukrainske etterretnings- og sikkerhetstjenester i arbeidet med de nordkoreanske krigsfangene. Sør-Korea ga også Ukraina økonomisk og humanitær støtte samt ikke-dødelig bistand. Det fant derimot ingen direkte leveranser av dødelige våpen sted.

Deler av etterretningssamarbeidet kan ha forblitt hemmelig. De offentlig tilgjengelige opplysningene gir imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at Seoul fullt ut har utnyttet de strategiske mulighetene som Nord-Koreas deltakelse i krigen mot Ukraina har skapt.

InformNapalms arbeid med nordkoreanske soldater i Kursk-regionen

Allerede i desember 2024 publiserte InformNapalm en video som organisasjonen hadde mottatt fra ukrainske soldater. Den viste hvordan droner slapp flygeblader på koreansk over posisjonene til nordkoreanske avdelinger i Kursk-regionen. Soldatene ble oppfordret til å overgi seg for å redde livet, samtidig som de fikk tilbud om hjelp til å flytte til Sør-Korea.

Budskapet handlet altså ikke bare om å få soldatene til å slutte å delta i krigen. Det handlet også om muligheten til å begynne et nytt liv utenfor Kim Jong-uns totalitære system.

Flygeblader oppfordret nordkoreanske soldater til å overgi seg

Kampanjen hadde som mål å nå fiendens soldater direkte. De hadde i lang tid vært utsatt for statlig propaganda og visste sannsynligvis lite om hvordan mennesker faktisk lever i Sør-Korea. Innsatsen fikk oppmerksomhet i sørkoreanske medier, blant annet Yonhap og News1TV.

InformNapalm understreket allerede den gangen at det var i Sør-Koreas strategiske interesse å støtte Ukraina med våpen. På den måten kunne Nord-Koreas militære kapasitet begrenses langt fra Koreahalvøya. Det ble også gjort andre forsøk på å oppmuntre nordkoreanske soldater til å legge ned våpnene og velge et fredelig liv.

Den 3. desember 2024 ble det for eksempel publisert en videohilsen der en sørkoreansk soldat henvendte seg direkte på koreansk til nordkoreanske soldater som kjempet på Russlands side. Videoen hadde ukrainske undertekster. Budskapet oppfordret soldatene til selv å velge å legge ned våpnene, overleve og oppnå friheten de hittil hadde vært foruten.

InformNapalm oppfordret andre medier og informasjonskanaler til å spre videoen og arbeidet for at budskapet skulle nå soldatene både via internett og direkte på slagmarken.

De første nordkoreanske krigsfangene ga verdifull informasjon

Den 11. januar 2025 kunngjorde Ukraina at to sårede nordkoreanske soldater var blitt tatt til fange i Kursk-regionen. De var tatt til fange av operatører fra spesialoperasjonsstyrkene i Ukrainas væpnede styrker. Tilfangetakelsen åpnet nye muligheter for å innhente etterretningsinformasjon direkte fra personer som hadde fått opplæring i Nord-Koreas hær og deltatt i kamphandlinger.

I publikasjonene sine fra januar tok InformNapalm også opp muligheten for å overlevere slike krigsfanger til Sør-Korea. Organisasjonen fremhevet samtidig deres verdi som etterretningskilder om Nord-Koreas hær.

Et tydelig eksempel er InformNapalms publisering fra 20. januar 2025 om hvordan de koreanskspråklige flygebladene ble forbedret ved hjelp av opplysninger fra de første krigsfangene. De ukrainske soldatene tilpasset både innholdet og den visuelle utformingen ut fra det de hadde fått vite.

Det handlet ikke lenger bare om å spre flygeblader. Opplysninger fra krigsfangene ble brukt til å forbedre informasjonsarbeidet rettet mot nordkoreanske soldater. Det finnes riktignok ingen dokumentasjon på at nettopp flygebladene fikk enkelte soldater til å overgi seg, men kampanjen viste hvilke muligheter som kunne videreutvikles med hjelp fra sørkoreanske spesialister.

Seoul fikk tilgang til de unike erfaringene til ukrainske soldater, men det er fortsatt uklart hvor godt Sør-Korea har utnyttet dem. Dette er dessuten bare en liten del av materialet InformNapalm har publisert om nordkoreanske soldaters deltakelse i krigen mot Ukraina. I fellesskapets Telegram-arkiv finnes flere titalls innlegg om temaet. De kan blant annet finnes ved å søke på de ukrainske ordene «КНДР» og «північнокорейські».

Materialet omfatter unike videoer fra Kursk-regionen, opplysninger om nordkoreanske soldaters deltakelse i kampene og dokumentasjon om krigsfanger. De som ønsker å fordype seg i temaet, kan følge utviklingen kronologisk gjennom arkivet.

Nord-Koreas hær tilpasser taktikken sin etter kampene i Kursk

De første månedene med nordkoreanske troppers deltakelse i kampene var preget av store tap. Ukrainske soldater dokumenterte omfattende infanteriangrep der nordkoreanske avdelinger rykket frem i tette grupper. Det gjorde dem særlig sårbare for artilleribeskytning og angrep med FPV-droner.

Det ville imidlertid være en feil å tro at de nordkoreanske avdelingenes opplæringsnivå er det samme som da de først ble satt inn. Opplysningene om utviklingen deres tyder tvert imot på at Nord-Korea lærer av kampene.

Nordkoreanske avdelinger lærer dronekrigføring og taktikk med små kampgrupper

I mars 2025 rapporterte Yonhap, med henvisning til NIS, at nordkoreanske soldater i Russland allerede fikk opplæring i bruk av droner. Et annet illustrerende eksempel kommer fra en nordkoreansk krigsfange. Han fortalte det sørkoreanske parlamentsmedlemmet Yu Yong-won om russisk utstyr for dronebekjempelse og hvordan effektiviteten endret seg da ukrainske droner ble tilpasset for å unngå mottiltakene.

Den 9. april 2026 publiserte den britiske tankesmien Royal United Services Institute (RUSI) en studie av John Hemmings. I studien fremhevet Hemmings hvordan nordkoreanske styrker hadde gått fra store infanteriformasjoner til mindre taktiske grupper. Han beskrev også hvordan rekognoseringsdroner ble brukt til å korrigere artilleriilden, og hvordan erfaringene fra Kursk-regionen ble innarbeidet i den militære opplæringen.

Utviklingen viser at Nord-Koreas deltakelse i krigen ikke bare handler om å forsyne Russland med soldater. Den gir også Pyongyang mulighet til å tilpasse taktikken sin på grunnlag av erfaringer fra moderne krigføring.

Russland bidrar til Nord-Koreas utvikling av droneteknologi

Parallelt utvikler Pyongyang sin egen droneindustri og styrker det militærtekniske samarbeidet med Russland. Den 4. oktober 2026 rapporterte Reuters at Moskva, ifølge president Zelenskyjs vurdering, hadde overført teknologi for jetdrevne angrepsdroner til Nord-Korea. Det nærmere omfanget av slike teknologioverføringer må imidlertid bekreftes av uavhengige kilder.

Samlet sett får Pyongyang tilgang til kamperfaringer som landets hær har manglet i flere tiår. Det handler ikke bare om angrepsoperasjoner, men også om å bekjempe moderne droner, bruke elektronisk krigføring og gjennomføre dronebasert rekognosering. I tillegg kommer erfaringer med å samordne ulike våpensystemer i kamp.

Utviklingen er særlig bekymringsfull fordi nordkoreanske spesialoperasjonsstyrker deltar i krigen. Disse avdelingene blir tradisjonelt trent til infiltrasjon bak fiendens linjer, sabotasje og erobring av strategisk viktige objekter. I fremtiden kan de nye erfaringene brukes mot Sør-Korea, for eksempel gjennom droneangrep mot militær infrastruktur eller som støtte til mindre angreps- og sabotasjegrupper.

Kursk-regionen er naturligvis ikke Koreahalvøya. Seoul har et moderne forsvar, avanserte overvåkingssystemer og en forsvarsallianse med USA. Det ville derfor være feil å anta at Nord-Koreas erfaringer fra kampene uten videre kan brukes i en fremtidig krig på Koreahalvøya. Enda farligere ville det være å ignorere at motstanderen faktisk tilpasser taktikken sin.

Drivstoff fraktes fra sørkoreanske havner til Russland

Samtidig som Seoul markerer diplomatisk misnøye med Ukraina, har en annen skandale reist alvorlige spørsmål om Sør-Koreas egne handlinger. Den gjelder omfattende drivstofftransporter fra sørkoreanske havner til Russland.

Den 6. oktober publiserte den britiske avisen The Guardian en granskning basert på havnedokumenter og data fra sporing av skip. Granskningen viste at mer enn 176 000 tonn petroleumsprodukter, hovedsakelig diesel, ble fraktet fra sørkoreanske havner til Russland bare i juli og august 2026.

Sanksjonerte tankskip ble brukt til drivstofftransport

Sju tankskip gjennomførte til sammen 14 seilaser til Russlands fjerne østen. Tre av skipene var underlagt sanksjoner fra vestlige land.

Blant dem var tankskipet Layla, som ved to anledninger fraktet diesel fra Ulsan til Vladivostok. Leveransene utgjorde til sammen rundt 57 000 tonn. Under en av seilasene oppga skipet den japanske havnen Niigata som bestemmelsessted, men fortsatte i virkeligheten til Russland.

Det er også dokumentert omlasting av drivstoff mellom skip i sørkoreansk farvann. Ifølge ukrainske vurderinger sto leveranser fra Sør-Korea for rundt 31 prosent av Russlands drivstoffimport i august.

Alt dette skjedde samtidig som Ukraina systematisk angrep russiske oljeraffinerier og annen infrastruktur for drivstoffforsyning. Moskva forsøkte derfor å kompensere for drivstoffmangelen som oppsto.

Det er en paradoksal situasjon. Ukrainske soldater risikerer livet for å sette Russlands drivstoffforsyning ut av spill, samtidig som store mengder drivstoff når landet via sørkoreanske havner, blant annet om bord på skip som er underlagt sanksjoner.

Sør-Korea avviser anklager om omgåelse av sanksjoner

Seoul avviste anklagene om å ha bidratt til å omgå sanksjoner. Sørkoreanske myndigheter har understreket at de aktuelle petroleumsproduktene ikke omfattes av landets eksportrestriksjoner. Myndighetene har også lovet å undersøke eventuelle brudd.

De tilgjengelige opplysningene beviser dermed ikke at Sør-Koreas regjering bevisst har organisert drivstoffleveranser til Russland. Derimot reiser de spørsmål om hvor effektiv kontrollen med sanksjonene er. De aktualiserer også spørsmålet om det politiske ansvaret for økonomiske transaksjoner som hjelper Russland med å håndtere følgene av Ukrainas angrep.

På denne bakgrunnen fremstår Seouls beslutning om demonstrativt å fremstille seg selv som den forurettede parten i forholdet til Ukraina som mildt sagt selvmotsigende. Det finnes dessuten et annet viktig aspekt. Russland, som mottar drivstoff fra sørkoreanske havner, er samtidig Nord-Koreas viktigste militære samarbeidspartner. Moskva bruker nordkoreansk ammunisjon og nordkoreanske soldater. Til gjengjeld får Pyongyang tilgang til kamperfaringer, russisk teknologi og ressurser.

Økonomiske transaksjoner som letter situasjonen for Russland, bidrar dermed indirekte til å opprettholde landets ressursgrunnlag. Samtidig er det nettopp Russland som bidrar til å styrke Sør-Koreas viktigste militære motstander. Er ikke dette en farlig strategisk motsetning mellom Sør-Koreas økonomiske forbindelser og landets sikkerhetspolitiske interesser?

Sør-Koreas veivalg mellom Moskva og Kyiv

Regjeringen til president Lee Jae-myung arbeider for å gjenoppta dialogen med Pyongyang og redusere spenningene på Koreahalvøya. Det kan heller ikke utelukkes at Seoul vurderer å forbedre forholdet til Moskva i håp om å kunne dra nytte av Russlands innflytelse over Kim Jong-un.

Det finnes imidlertid ingen offentlig dokumentasjon på at slike overveielser lå bak beslutningen om å kalle hjem ambassadøren eller Sør-Koreas politikk når det gjelder leveransene til Russland. Men dersom en slik strategi faktisk diskuteres, innebærer den åpenbare risikoer. Et forsøk på å inngå en avtale med Kreml om å begrense Nord-Korea ville bety at Sør-Korea setter sin lit til en stat som selv har interesse av å styrke Pyongyang militært.

Historien har gang på gang vist at innrømmelser overfor aggressive regimer kan øke appetitten deres snarere enn å dempe den, dersom de ikke kombineres med troverdig avskrekking. Sør-Korea har imidlertid et annet alternativ. Landet kan styrke det militærtekniske samarbeidet og etterretningssamarbeidet med Ukraina, hvis forsvar allerede har bekjempet nordkoreanske avdelinger direkte på slagmarken.

Ukraina har dermed erfaringer som er særlig relevante for Sør-Koreas sikkerhet. Det gjelder blant annet dronebekjempelse, elektronisk krigføring, små angrepsgrupper og andre elementer i moderne krigføring. For Seoul kan disse erfaringene være minst like betydningsfulle som tradisjonelt diplomati.

Foto fra Kursk-regionen. En erobret russisk militær sambandsradio av typen R-187-P1 «Azart», som soldater fra Ukrainas spesialoperasjonsstyrker fant ved siden av likene av falne nordkoreanske soldater. Eksklusivt materiale fra InformNapalm.

InformNapalms konklusjoner om den militære utviklingen i Sør- og Nord-Korea

Allerede i desember 2024 gjorde InformNapalm oppmerksom på de strategiske fordelene Sør-Korea kunne oppnå ved å gi Ukraina mer aktiv støtte. Etter at de første nordkoreanske soldatene var blitt tatt til fange, fremhevet vi også betydningen deres som etterretningskilder. Nesten to år senere er argumentene fortsatt aktuelle. Pyongyang har betalt en høy pris i form av store tap for sin deltakelse i krigen. Samtidig har landet fått mulighet til å prøve ut hærens evner i reelle kamphandlinger. Dermed har Nord-Korea kunnet tilpasse taktikken sin og fremskynde utviklingen av militær teknologi.

Også Seoul har fått tilgang til viktig etterretningsinformasjon og muligheter for samarbeid med Ukraina. De åpne kildene gir imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at Sør-Korea har utnyttet disse mulighetene fullt ut.

I stedet for et tettere samarbeid mot felles trusler ser vi nå en diplomatisk konflikt om to krigsfanger. Samtidig har det oppstått en skandale rundt drivstoffleveranser til Russland via sørkoreanske havner. Man kan diskutere diplomatisk protokoll, fortrolighet og politiske forurettelser. Men det finnes en strategisk virkelighet som ikke kan ignoreres. Russland og Nord-Korea fortsetter å styrke sitt militære samarbeid. Moskva får soldater og ammunisjon, mens Pyongyang får kamperfaring, teknologi og mulighet til å modernisere hæren sin.

Samtidig risikerer Sør-Korea å undervurdere hvor mye tid motstanderen har fått til å forberede en ny militær aggresjon. For Seoul kan Kyiv bli en langt mer pålitelig strategisk alliert mot en angriper enn løftene Moskva gir bak lukkede dører. Om Seoul innser dette i tide, eller først kommer til å angre på veivalget når nordkoreanske soldater bruker de nye kamperfaringene sine mot Sør-Korea, gjenstår å se.

Artikkelen er skrevet av Roman Burko for InformNapalm.

Flere artikler fra InformNapalm

• Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i Østersjøen
• Ukrainas marine slår til mot kystmissilsystemet Bastion på Krim
• Russlands dronetrussel 2026–2027 og hva NATO kan lære av Ukraina

Materialet kan fritt deles og republiseres med kildehenvisning. Creative Commons – Navngivelse 4.0 Internasjonal – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm mottar ikke økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Arbeidet finansieres utelukkende av frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. InformNapalm kan også støttes med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.