Den 12. juni presenterte Ukrainas forsvarsdepartement det første steget i den største reformen av landets militærtjenestesystem siden landet ble selvstendig. Beslutningene ble fattet av regjeringen og presentert av forsvarsminister Mykhailo Fedorov. Reformens innhold ble offentliggjort gjennom en egen portal i Forsvarsdepartementet og i forsvarsministerens offisielle uttalelse.

Ved første øyekast handler endringene om nye kontrakter, lønnsnivåer og muligheten til å bytte avdeling. Sett i et større perspektiv markerer reformen begynnelsen på overgangen fra en mobiliseringsbasert krigsorganisasjon til et mer forutsigbart system for militærtjeneste, der teknologi, profesjonalisering og en mer effektiv personellforvaltning står sentralt.

Ny vurdering av situasjonen ved fronten

Det er først og fremst innledningen til uttalelsen som fortjener særlig oppmerksomhet. For første gang vurderer forsvarsledelsen at Ukraina gradvis tar over initiativet på slagmarken. Samtidig øker kostnadene ved Russlands videre offensiv. Ifølge Forsvarsdepartementet har Ukraina oppnådd ildkontroll over de russiske styrkenes viktigste logistikklinjer i sør. Dette er oppnådd gjennom en omfattende utbygging av ubemannede angrepssystemer med middels rekkevidde.

Denne vurderingen samsvarer med bildet som kommer til uttrykk i InformNapalms analyser av åpne kilder og geospatiale data de siste månedene. På denne bakgrunnen fremstår reformens overordnede innretning som logisk. Den ukrainske ledelsen legger til grunn at krigen går inn i en langvarig utmattelsesfase, der det ikke bare er omfanget av mobiliseringen som blir avgjørende, men også hvor effektivt personellressursene brukes.

Den viktigste endringen er forutsigbare tjenestetider

Kjernen i reformen er ikke de økonomiske insentivene, men innføringen av tydelige og forutsigbare tjenestetider.

Det foreslås tre hovedtyper av kontrakter:

• Infanteri- og stormkontrakter
• Stridskontrakter for mangelspesialiteter
• Standardkontrakter for øvrige stillinger

For første gang får den som inngår en kontrakt, på forhånd en tydelig oversikt over tjenestevilkårene og kompensasjonsnivåene. Dette omfatter også forventet tjenestetid samt muligheten for permisjon eller dimittering etter endt tjeneste.

Det er nettopp mangelen på forutsigbare tjenestetider som i flere år har blitt trukket frem av både militært personell og eksperter som en av de største utfordringene i Ukrainas system for personellforvaltning.

Infanteriet blir den høyest prioriterte militære spesialiteten

En av de mest betydningsfulle delene av reformen er den kraftige økningen i godtgjørelsen til infanteriet. Ifølge Forsvarsdepartementet vil den gjennomsnittlige økonomiske godtgjørelsen for infanterister utgjøre om lag 300 000 hryvnia per måned, mens den høyeste godtgjørelsen kan utgjøre opptil 460 000 hryvnia.

Dette innebærer en tydelig anerkjennelse av at infanteriet bærer den største risikoen og den tyngste operative belastningen i kamp. På denne bakgrunnen ønsker ukrainske myndigheter å skape sterkere økonomiske insentiver for å bemanne de mest personellintensive og utsatte stillingene.

Tilsvarende ordninger benyttes også i andre land for stillinger med særlig høy risiko eller der det er betydelig mangel på personell.

Hvileperiode som kompensasjon for belastning i kamp

En annen sentral del av reformen er ordningen med opptjent rett til en garantert hvileperiode etter fullført tjeneste. Modellen innebærer at omfanget av gjennomført stridstjeneste direkte avgjør lengden på den garanterte hvileperioden etter at kontraktstiden er utløpt.

For første gang anerkjenner staten dermed, på systemnivå, behovet for å kompensere ikke bare den fysiske, men også den psykiske belastningen som militært personell utsettes for, særlig de som over lang tid tjenestegjør i frontlinjen.

Digitalisering av personellforvaltningen

En av de minst omtalte, men samtidig potensielt mest betydningsfulle delene av reformen er innføringen av systemet Mission Control. Ifølge Forsvarsdepartementet skal systemet i sanntid kunne følge hver enkelt soldats belastning, tiden i stridsposisjoner og sikre at stridsgodtgjørelse beregnes korrekt.

I praksis innebærer dette at moderne digitale ledelsessystemer ikke lenger bare brukes til å styre materiell og våpensystemer, men også til planlegging og oppfølging av personell. Dersom systemet blir fullt ut innført, kan det redusere problemene med ujevn arbeidsbelastning mellom ulike avdelinger og samtidig gjøre beregningen av stridsgodtgjørelse mer åpen.

I et bredere perspektiv er reformen nok et skritt i Forsvarsdepartementets langsiktige arbeid med å digitalisere ledelses- og forvaltningsprosessene i forsvarsstyrkene.

Økt fleksibilitet i forsvarsstyrkene

En viktig del av reformen er innføringen av en automatisert ordning for personelloverføringer mellom avdelinger innenfor samme armékorps gjennom appen Armija+. Ifølge Forsvarsdepartementet skyldes en del av frafallet blant personellet ikke manglende vilje til å fortsette tjenesten, men svakheter i enkelte avdelinger og mangelen på fungerende muligheter til å bytte tjenestested.

Den nye ordningen gir militært personell bedre muligheter til å bytte til mer hensiktsmessige tjenesteforhold uten å forlate Forsvaret.

Et nytt syn på ulovlig fravær

En annen betydningsfull endring er innføringen av en forenklet ordning for å tilbakeføre personell som ulovlig har forlatt sine avdelinger, til de mest effektive stridsavdelingene.

Dette viser at Forsvarsdepartementet ikke bare betrakter ulovlig fravær som et disiplinært problem, men også som et spørsmål om personellforvaltning og bevaring av hærens samlede stridsevne.

Internasjonal rekruttering som et strategisk virkemiddel

En av de mest omdiskuterte delene av reformen er forslaget om å rekruttere utenlandske statsborgere til Ukrainas stridsavdelinger. Målet er at mellom 30 og 50 prosent av stillingene som stormsoldater og infanterister på sikt skal kunne bemannes av utenlandske frivillige.

Det er fortsatt vanskelig å vurdere hvor realistisk dette målet er. Samtidig viser dette at den ukrainske statsledelsen ser internasjonal rekruttering som ett av flere virkemidler for å styrke landets forsvarsevne på lang sikt.

I denne sammenhengen ville det være naturlig å innføre tydelige regler og mindre byråkratiske prosesser for utenlandsk militært personell og deres familier, blant annet ved å gi dem mulighet til å søke om ukrainsk statsborgerskap. Dette spørsmålet er behandlet nærmere i en separat artikkel fra InformNapalm.

Den mest etterlengtede beskjeden for krigsveteraner

Den delen av reformen som trolig vil få størst betydning både for Forsvaret og samfunnet som helhet, er beskjeden om en gradvis demobilisering av personell som har tjenestegjort lengst og har den mest omfattende stridserfaringen.

I flere år har spørsmålet om mekanismer for demobilisering vært et av de mest omdiskuterte og viktigste spørsmålene blant personell i de ukrainske forsvarsstyrkene. For første gang har forsvarsledelsen nå offisielt kunngjort at arbeidet med å utarbeide en løsning er satt i gang.

Konklusjoner

Den reformpakken som nå er presentert, er langt mer omfattende enn en reform av kontraktssystemet. I praksis er reformen et forsøk på å møte en av de største utfordringene i det fjerde året av Russlands fullskala invasjon: hvordan forsvarsstyrkenes utholdenhet kan sikres uten at personellet utsettes for langvarig utmattelse.

Den foreslåtte modellen bygger på flere grunnleggende prinsipper:

• Økt bruk av teknologi fremfor å kompensere mangler utelukkende gjennom mobilisering
• Større forutsigbarhet for den enkelte tjenestegjørende
• Høyere godtgjørelse for de mest risikofylte stillingene
• Digital kontroll og oppfølging fremfor byråkrati
• En mer fleksibel personellpolitikk
• En gradvis løsning på spørsmålet om demobilisering for de mest belastede personellkategoriene

Samtidig understreker Forsvarsdepartementet at beslutningene som nå er presentert, bare utgjør det første steget i reformarbeidet. Neste fase gjelder rekrutterings- og mobiliseringssystemet.

Først da vil det bli klart om reformen innebærer en begrenset videreutvikling av dagens modell eller en grunnleggende omlegging av Ukrainas system for bemanning av forsvarsstyrkene.

Analysen er utarbeidet av Roman Burko, grunnlegger av InformNapalm.

Ytterligere artikler av InformNapalm

• CYBINT-operasjon mot Gonets, Russlands svar på Starlink
• Den russiske generalstaben forbyr bruk av Telegram i de væpnede styrkene
• Poljus-24: Cyberoperasjon knyttet til Russlands kjernefysiske styrker

Deling og gjenpublisering med kildehenvisning er velkomne. Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og Twitter.

InformNapalm har ingen økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Våre eneste støttespillere er individuelle frivillige og lesere. InformNapalm kan også støttes gjennom månedlige minidonasjoner via BuyMeACoffee.