Ifølge avisen Dagens industri kommer missilene fra tyske militærlagre. FMV har bekreftet leveransen, men har ikke oppgitt hvor mange missiler Sverige har mottatt. Det er derfor fortsatt uklart om leveransen omfatter et mindre antall missiler til testing og integrasjon, eller et større lager beregnet på operativ bruk. Det tyske forsvarsmediet Hartpunkt peker på den samme usikkerheten i en artikkel fra 2. november.

Prøveoppskytingen i Vidsel

Den 21. august 2026 skjøt det svenske flyvåpenet for første gang opp et Taurus KEPD 350-missil fra et JAS 39 Gripen C-kampfly. Testen ble gjennomført på FMVs prøvefelt i Vidsel i Norrbotten. Flyvåpenet har offentliggjort en 14 sekunder lang video av oppskytingen.

Ifølge Hartpunkts gjennomgang viser videoen også en attrapp av et Taurus-missil under kampflyet. Merkingen på missilet som ble skutt opp, tydet dessuten på at det hadde et stridshode. Observasjonene reiste spørsmål om hvor missilet kom fra, ettersom produksjonen av den opprinnelige versjonen av Taurus KEPD 350 er avsluttet. Da prøveoppskytingen fant sted, var det ennå ikke offentlig kjent hvor Sverige hadde fått missilet fra.

FMVs senere bekreftelse viser at Sverige har mottatt Taurus-missiler fra tyske militærlagre. Opplysningene dokumenterer imidlertid ikke hvilke konkrete missiler som ble brukt under testen. Videoen viser heller ikke at hele våpensystemet allerede er operativt.

Et våpen utviklet for å ramme beskyttede mål

Taurus KEPD 350 er et luftavfyrt kryssermissil med en oppgitt rekkevidde på over 500 kilometer. Det er spesielt utviklet for å bekjempe befestede og beskyttede mål. Dette omfatter blant annet befestede militæranlegg, beskyttede kommandosentraler og andre militære installasjoner av strategisk betydning.

Missilet veier rundt 1 400 kilo og har et stridshode som kan trenge gjennom forsterkede konstruksjoner. Det er utviklet av Taurus Systems GmbH, som eies i fellesskap av tyske MBDA Deutschland og svenske Saab. Sverige har dermed allerede en industriell tilknytning til våpensystemet.

Den lange rekkevidden gjør det mulig å angripe mål uten at kampflyet som avfyrer missilet, må fly rett over dem. Det kan redusere risikoen for flyet. Den faktiske rekkevidden avhenger imidlertid av flyprofilen, forholdene under avfyringen og planleggingen av oppdraget. Den oppgitte rekkevidden tilsvarer derfor ikke nødvendigvis avstanden mellom utskytingsstedet og målet i enhver situasjon.

Svensk forsvarsstrategi åpner for angrep langt inne i Russland

Sveriges syn på flyvåpenets oppgaver ved et væpnet angrep har endret seg. Oberst Carl Bergqvist har beskrevet den nye tilnærmingen i et intervju med Aftonbladet. Bergqvist var på det tidspunktet sjef for det svenske flyvåpenets utdanningsavdeling Luftstridsskolan. En angriper skal ikke kunne regne med at svenske forsvarsoperasjoner begrenses til landets eget territorium.

Flyvåpenet må også kunne angripe den militære infrastrukturen som gjør et fiendtlig angrep mulig. Dette kan for eksempel være flybaser, kommandosentraler og logistikkanlegg langt bak frontlinjen. Målet er å gjøre det vanskeligere å fortsette militære operasjoner og øke kostnadene ved et militært angrep.

Bergqvists uttalelser handler om hvordan Sverige skal kunne svare på et væpnet angrep. De innebærer ikke at Sverige har besluttet å gjennomføre forebyggende angrep mot Russland. Dette skillet er avgjørende for å forstå den svenske forsvarsstrategien.

Utviklingen må også ses i sammenheng med Russlands angrepskrig mot Ukraina. Russiske styrker bruker langtrekkende missiler og droner mot ukrainske mål fra posisjoner langt bak fronten. Derfor har angrep på de militære ressursene som gjør det mulig å fortsette angrepene fått stor betydning for Ukrainas forsvar. Sverige står overfor den samme grunnleggende militære utfordringen. Det er ikke alltid tilstrekkelig å skyte ned innkommende missiler og droner hvis motstanderen fortsatt kan sende opp nye.

InformNapalm har tidligere dokumentert hvordan Ukrainas evne til å angripe russiske missilsystemer har utviklet seg. Allerede i 2016 identifiserte organisasjonens analytikere russiske Bastion-kystmissilsystemer på den okkuperte Krimhalvøya. I august 2026 rapporterte InformNapalm om ukrainske angrep mot Bastion-systemenes utskytingsstillinger og et grupperingsområde på Krim. Utviklingen viser hvordan Ukraina har styrket evnen til å lokalisere og ødelegge russiske militære ressurser.

Sveriges NATO-medlemskap har også endret landets forsvarsplanlegging. Siden 7. mars 2024 har de svenske væpnede styrkene vært en del av NATOs kollektive forsvar. Evnen til å gjennomføre langtrekkende angrep har dermed også betydning for forsvaret av Østersjøområdet og andre allierte lands territorium.

Planer om våpen med enda lengre rekkevidde

Taurus er likevel bare én del av Sveriges ambisjoner. Den 25. november 2025 rapporterte Reuters om svenske planer for våpensystemer med en rekkevidde på opptil 2 000 kilometer. Forsvarsminister Pål Jonson viste til Russlands utvikling av kryssermissiler, ballistiske missiler og langtrekkende droner. Målet er å styrke Sveriges avskrekkingsevne.

En slik rekkevidde ville være betydelig lengre enn rekkevidden til Taurus-missilet. Det er imidlertid ikke offentliggjort hvilket våpensystem som eventuelt skal gi Sverige denne kapasiteten. Det er heller ikke fastslått om kapasiteten skal bygge på våpen som avfyres fra Gripen-kampfly.

Den tekniske integrasjonen av Taurus i Gripen er fullført

Integrasjonen av Taurus i de svenske Gripen-kampflyene har gått raskere enn opprinnelig planlagt. Den 24. september 2026 kunngjorde Taurus Systems GmbH at den tekniske integrasjonen med Gripen var fullført på rekordtid. Kunngjøringen kom litt over en måned etter den første prøveoppskytingen i Vidsel.

Etter den opprinnelige tidsplanen skulle Taurus tas i bruk på Gripen C i 2028. Integrasjonsarbeidet er imidlertid blitt fremskyndet, og produsentens kunngjøring bekrefter at en viktig teknisk milepæl allerede er nådd. Det betyr likevel ikke automatisk at hele våpensystemet er operativt ved avdelingene i det svenske flyvåpenet. Det foreligger ennå ingen offentlig bekreftelse på full operativ kapasitet.

Operativ bruk krever mer enn missiler og kampfly som er tilpasset våpensystemet. Oppdragsplanleggingssystemer og teknisk støtte må også være på plass, og personellet må ha fått nødvendig opplæring. Hartpunkt fremhever særlig behovet for et system som kan legge inn nødvendige geografiske data i missilene før avfyring. Det er fortsatt ukjent hvor mange Taurus-missiler Sverige disponerer.

Planene omfatter også integrasjon av Taurus i Gripen E. I tillegg diskuteres svensk deltakelse i utviklingen av Taurus Neo, en modernisert versjon av kryssermissilet. Tyskland har allerede begynt forberedelsene til produksjon av den nye versjonen. Ifølge opplysninger fra begynnelsen av november 2026 pågår det samtaler om svensk deltakelse. Det er imidlertid ikke offentliggjort noen endelig svensk beslutning om å anskaffe Taurus Neo.

Leveransen reiser spørsmål om militær støtte til Ukraina

Den tyske leveransen til Sverige er også relevant for debatten om militær støtte til Ukraina. Den ukrainske regjeringen har lenge bedt om Taurus-missiler for å kunne angripe russiske militære mål på lang avstand. Tysklands tilbakeholdenhet med å levere våpensystemet har derfor ført til en omfattende politisk debatt.

Den 3. november 2026 pekte Defense Express på at Tyskland har levert Taurus-missiler til Sverige. Ukraina etterspør fortsatt våpensystemet. Dersom Sverige skulle overføre missilene til Ukraina, ville det kreve ytterligere politiske beslutninger og en avklaring av de juridiske rammene for en slik eksport. Ingenting i de offentliggjorte opplysningene viser at en slik beslutning er tatt.

Leveransen av Taurus-missiler, den dokumenterte prøveoppskytingen og den fullførte tekniske integrasjonen viser at det svenske flyvåpenets fremtidige oppgaver er i ferd med å endres. Sverige utvikler både evnen til å avverge angrep og kapasiteten til å ramme de militære ressursene som gjør det mulig å fortsette angrepene. Omfanget av den operative kapasiteten er ennå ikke offentlig fastslått. Utviklingen innebærer likevel at en fremtidig angriper må regne med svenske presisjonsangrep også utenfor Sveriges grenser.

Flere artikler fra InformNapalm

• Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i Østersjøen
• Russlands skyggeflåte skifter flagg og forfalsker posisjonsdata
• Sør-Korea i konflikt med Ukraina mens Nord-Korea lærer av moderne krigføring

Materialet kan deles og publiseres på nytt med kildehenvisning. Lisens: Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm mottar ingen økonomisk støtte fra myndigheter eller sponsorer. Arbeidet finansieres utelukkende gjennom frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. Det er også mulig å støtte InformNapalm med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.