E-postkorrespondanse knyttet til Stanislav Nemitsj, offiser i den russiske militære etterretningstjenesten GRU, avdekker forsøk på skjult innblanding. Det dreier seg om å skjerpe demonstrantenes krav, mobilisere flere deltakere og motarbeide kompromisser mellom demonstrantene og myndighetene. Granskingen viser hvordan de russiske etterretningstjenestene forsøker å utnytte reelle motsetninger i det franske samfunnet for å øke spenningene og destabilisere landet.

Radikaliseringen og organiseringen av gateprotestene i Frankrike

Det franske samfunnet er i dag preget av vedvarende sosiale spenninger. Bilder fra omfattende protester i utdanningssektoren, sammenstøt med politiet, ødelagte bygninger, utbrente biler og plyndrede butikker er blitt vanlige innslag i nyhetssendingene. Disse og tidligere protester er som regel organisert av venstreorienterte og venstreradikale organisasjoner, blant dem bevegelsen Révolution Permanente og partiet Det ukuelige Frankrike (La France insoumise, LFI), med medieplattformen L’insoumission. Fagforeninger, studenter og skoleelever samler seg rundt disse bevegelsene.

Den siste tiden har imidlertid gateprotestene i Frankrike utviklet seg i en farlig retning. Protestene blir raskt mer radikale, og krav om sosiale rettigheter eller bedre utdanningsvilkår blir stadig oftere erstattet av harde slagord mot regjeringen. Samtidig fremstår enkelte gruppers opptreden under sammenstøtene med politiet som godt organisert og samordnet.

Ifølge Frankrikes innenriksminister Laurent Nuñez og rapporter fra politiprefekturet er fredelige demonstrasjonstog med skoleelever, studenter og fagforeninger bevisst blitt infiltrert av organiserte grupper av maskerte provokatører (casseurs) og svartkledde radikale som er innstilt på voldelige konfrontasjoner med politiet. Bare under de to landsomfattende protestaksjonene 17. og 24. oktober pågrep politiet rundt 3 400 personer. I løpet av én enkelt dag ble over 100 personer pågrepet med nærkampvåpen og gjenstander som på forhånd var gjort klare til angrep.

De godt forberedte provokatørgruppene fulgte et tydelig mønster. De knuste med vilje butikkvinduer og biler, plyndret og satte fyr på sivile bygninger og andre anlegg, samtidig som de provoserte politiet til kraftige mottiltak med blant annet sjokkgranater og vannkanoner. Bare 17. oktober ble rundt 1 000 politifolk og gendarmer skadet. For å begrense urolighetene måtte regjeringen sette inn over 70 000 personer fra politi- og sikkerhetsstyrkene samt pansrede kjøretøy, helikoptre og droner.

Russiske desinformasjonsnettverk utnytter urolighetene

Samtidig utnyttet russiske desinformasjonsnettverk raskt kaoset i gatene. Iscenesatte videoer og opptak av sammenstøt som var tatt ut av sin opprinnelige sammenheng, ble spredt gjennom tusenvis av botkontoer. Hensikten var å gi det europeiske publikum et forvrengt inntrykk av at «en borgerkrig er i ferd med å bryte ut i Frankrike», og samtidig overskygge demonstrantenes opprinnelige sosiale krav fullstendig.

Dette får journalister og eksperter til å undersøke i hvilken grad eksterne aktører som ønsker å destabilisere Frankrike, påvirker voldsnivået og utviklingen i protestene. Russland har lenge vært nettopp en slik aktør. Det er derfor viktig for Frankrike og andre vestlige demokratier å undersøke landets destruktive metoder, både i gatene og i det digitale rommet. Kreml benytter flere enkle og velkjente metoder for å påvirke slike samfunnspolitiske situasjoner.

Påvirkning under gateprotester

En metode er å engasjere midlertidige medhjelpere eller personer fra kriminelle miljøer som mot mindre betaling gjennomfører provokasjoner under falskt flagg. Det kan dreie seg om demonstrativ ulydighet, flaggbrenning, ødeleggelse av historiske steder eller viktige symboler og graffiti som har til hensikt å nøre opp under religiøst eller etnisk fiendskap.

En annen metode er å la agenter infiltrere radikale grupper i gatene for å påvirke arrangører og enkeltpersoner innenfra. Hensikten kan blant annet være å provosere politiet til kraftige mottiltak og gjøre fredelige protester om til voldelige opptøyer.

Påvirkning i informasjonsrommet

I informasjonsrommet benyttes blant annet anonyme protestgrupper i populære meldingstjenester. Agenter kan også infiltrere lukkede grupper ved å utgi seg for å være meningsfeller. Andre metoder omfatter omfattende spredning av instrukser om hvordan politiet kan bekjempes eller politifolk skades, og hvordan tåregass kan nøytraliseres.

Det gjennomføres også operasjoner som skal diskreditere ledende representanter for myndighetene eller statlige institusjoner. Instrukser utenfra skjules da bak handlinger som fremstilles som «spontane reaksjoner fra misfornøyde borgere».

Hovedformålet er ikke å skape nye problemer, men å forverre allerede eksisterende konflikter i Frankrike mest mulig og undergrave tilliten til statlige institusjoner. Radikalisering og voldelige aksjoner fremstilles og rettferdiggjøres samtidig som reaksjoner på ulovlige eller angivelig illegitime handlinger fra myndighetenes eller politiets side. De som står bak opptøyene, hevder at myndighetenes opptreden strider mot samfunnets interesser.

De russiske etterretningstjenestenes strategi – fra falske nyhetsnettsteder til overbelastning med desinformasjon

Ifølge EUs utenrikstjeneste (EEAS) er Frankrike det nest hyppigste målet for russiske desinformasjonsangrep i Europa, etter Ukraina.

I 2024 knyttet den franske myndigheten for beskyttelse mot utenlandsk digital påvirkning, VIGINUM, i en rapport offisielt en rekke omfattende angrep mot franske medier og statlige myndigheter til den russiske militære etterretningstjenesten GRU. Formålet var å splitte samfunnet, diskreditere valg og særlig kandidater fra det politiske sentrum samt skape kaos og mistillit.

De viktigste russiske påvirkningsnettverkene i Frankrike

Ifølge analytikere er militærenhet 54777 GRUs viktigste senter for psykologiske operasjoner og strategisk desinformasjon og har blant annet ansvar for Frankrike. På informasjonsområdet har enheten spesialisert seg på å bygge opp skjulte propagandanettverk i utlandet gjennom frontorganisasjoner, tankesmier og medier. Granskinger viser at militærenhet 54777 kontrollerer virksomheten i organisasjoner som mediebyrået Inforos, Stiftelsen for støtte til og beskyttelse av landsmenns rettigheter (Pravfond) og informasjonsnettverket GOLOS, som senere ble omdannet til prosjektet Europe Speaks.

Prosjektene ledes av tidligere og nåværende etterretningsoffiserer, blant dem Aleksandr Starunskij. Nettverket sprer jevnlig manipulerende materiale på fransk for å forsterke motsetningene i samfunnet, diskreditere europeiske institusjoner og kritisere Frankrikes utenrikspolitiske kurs.

Analyse av GRU-operasjonen og påvirkningen av protestene i Frankrike

Et av bevisene på de russiske etterretningstjenestenes forsøk på å ta kontroll over den franske protestbevegelsen er e-postkorrespondansen som ukrainske hacktivister har avdekket. Korrespondansen er knyttet til oberstløytnant Stanislav Nemitsj, yrkesoffiser i den russiske militære etterretningstjenesten. Han bruker pseudonymet «Nikolaj Nemov» i tjenestedokumenter og operativ korrespondanse.

Gjennom hele sin militære karriere har han vært tilknyttet Hoveddirektoratet i den russiske generalstaben og beslektede organisasjoner, både i Russland og i utlandet. Han har blant annet tjenestegjort ved et russisk etterretningsanlegg i Dusjanbe (militærenhet 48216) og ved Russlands ambassade i Nicaragua. De russiske etterretningstjenestenes virksomhet i Nicaragua og Latin-Amerika har helt siden sovjettiden i stor grad bygget på samarbeid med venstreorienterte politiske bevegelser.

Selv om Nemitsj er stasjonert i Novosibirsk, langt fra hovedkvarteret til militærenhet 54777 i Moskva, er han et tydelig eksempel på hvor omfattende Russlands system for propagandaoperasjoner rettet mot vestlige land er. Systemet gjør det mulig å opprette informasjonssentre langt fra hovedorganisasjonen og samtidig redusere risikoen for å bli avslørt. Karrieren hans illustrerer en utvikling som er typisk for dagens russiske etterretningstjenester – overgangen fra tradisjonell etterretningsinnhenting til hybridkrigføring i Europas digitale rom.

Oberstløytnantens agentnettverk og arbeidsmetoder

Oberstløytnant Nemitsj bruker særskilt opprettede e-postkontoer på domener som kontrolleres av de russiske etterretningstjenestene. Gjennom disse bygger han opp et nettverk av falske kontoer, anonyme moderatorer og personer som har infiltrert protestene.

Under CYBINT-granskingen fikk InformNapalm tilgang til deler av Nemitsjs korrespondanse med en av agentene hans. E-postene gir innblikk i hvordan systemet fungerer nettopp i forbindelse med de pågående protestene i Frankrike.

Oberstløytnant Nemitsjs vanlige arbeidsmetode besto i å motta oppdrag fra overordnede, utarbeide ferdige budskap og instrukser til underordnede agenter som opererer både på stedet og i informasjonsmiljøet, og kontrollere spredningen av disse budskapene i franske protestgrupper og medier.

Kommunikasjonen mellom Nemitsj og agenten i Frankrike, som granskerne ennå ikke har klart å identifisere, foregår via e-post. En sammenligning av instruksene i korrespondansen med det som senere skjedde, bekrefter ifølge granskingen at agentkontoen ble brukt til å fremme radikaliseringen og kanalisere folks reelle sinne mot en hardere konfrontasjon.

Direkte instrukser og spredning av ønskede budskap

Den russiske kontaktpersonen sender korte, ferdigformulerte anbefalinger til agenten, som diskret skal bringe dem inn i franske protestgrupper. I svarene sine bekrefter agenten bare at instruksene er mottatt, uten å kommentere innholdet eller hvordan oppdragene skal gjennomføres. Nemitsjs CV inneholder ingen opplysninger om franskkunnskaper. Han har derfor trolig benyttet seg av en oversetter.

Eksempel 1

Et tydelig eksempel på hvordan de russiske koordinatorene forsøker å påvirke demonstrantenes krav, er en e-post fra 11. oktober 2026. I e-posten instruerer oberstløytnant Nemitsj («Nemov») agenten sin om å fremme kravet om å avskaffe Parcoursup blant ungdom. Parcoursup er den franske statlige plattformen for opptak til høyere utdanning. Agenten skal også sørge for at ledere på venstresiden, blant dem Jean-Luc Mélenchon, tar opp kravet.

I den franskspråklige e-posten skriver han følgende:

I kravene deres må dere først og fremst konsentrere dere om å få avskaffet Parcoursup. Vi forventer at Jean-Luc Mélenchon offisielt støtter dette punktet i talen sin. Det er svært viktig. Dere kan regne med all tenkelig støtte.

En gjennomgang av hendelsesforløpet og omtalen i franske medier viser at Jean-Luc Mélenchon faktisk gjorde avskaffelsen av Parcoursup til et av hovedpunktene i talen sin til unge velgere under et offentlig arrangement i Clermont-Ferrand 11. oktober 2026, samme dag som e-posten ble sendt. Talen ble imidlertid holdt på dagtid, mens e-posten ble sendt om kvelden. Det dreier seg derfor snarere om at den russiske kontaktpersonens krav sammenfalt med et standpunkt politikeren allerede hadde gitt offentlig uttrykk for.

Samme dag ble kravet trukket frem som et sentralt programpunkt på bevegelsens offisielle plattform L’insoumission. De påfølgende dagene fikk det stor oppmerksomhet i medier som dekker utdanningssektoren, blant dem Le Café pédagogique, og i protestgrupper i sosiale medier. Dermed ble avskaffelsen av systemet et av de viktigste offisielle kravene under skoleelevenes streiker.

Kilder og materiale fra medieomtalen:

• Actu.fr sin omtale av Jean-Luc Mélenchons opptreden i Clermont-Ferrand
• Offisiell publisering på L’insoumission om ungdomsprogrammet og talen
• Analyseartikkelen «Parcoursup: un archaïsme des années Macron» i Le Café pédagogique
• Diskusjon på Ohmymags Facebook-side om Parcoursup og misnøyen blant elever i videregående skole

Eksempel 2

En annen episode i den avslørte korrespondansen til oberstløytnant «Nemov» gjelder en instruks som ble gitt umiddelbart etter de første voldelige sammenstøtene mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker. Den russiske kontaktpersonen reagerte så snart de første ungdommene var blitt skadet, og beordret agenten til å føye et nytt, radikalt krav til protestenes dagsorden. Politifolk skulle stilles til strafferettslig ansvar.

I e-posten med instruksene står det følgende:

Som følge av sammenstøtene må det legges til et nytt hovedkrav. Rettsvesenet må straffe politifolkene som har brukt uberettiget vold mot elever i videregående skole eller påført disse ungdommene alvorlige kroppsskader. Formuler et krav om at politifolkene skal straffes.

Etter å ha mottatt instruksen begynte det infiltrerte agentnettverket aktivt å spre påstander om «systematisk polititerror mot barn» i sentrale mediekanaler knyttet til protestene og i sosiale medier.

Også i dette tilfellet benyttet de russiske etterretningsoffiserene en metode som går ut på å forsterke en naturlig oppstått harme i samfunnet. Bilder av politiets bruk av særlige maktmidler mot ungdom vekker umiddelbart sterke følelser blant franskmennene. Den russiske instruksen hadde som mål å gjøre dette spontane sinnet om til et samlet krav om at politifolk skulle straffes. Hensikten var å stenge enhver mulighet for kompromiss mellom regjeringen og demonstrantene, diskreditere rettsvesenet og fremprovosere nye og enda mer voldelige sammenstøt.

Følgende medieoppslag og innlegg viser hvordan disse budskapene har fått stor utbredelse:

• BFMTVs direktedekning av mobiliseringen og blokkadene av videregående skoler
• Le Reporter Indépendants innlegg om vold mot elever i videregående skole
• Mesinfos’ analyse av situasjonen i Salon-de-Provence
• Videouttalelse fra La France insoumise i Bron om politiets opptreden
• Journal Fakirs videomateriale om ungdommenes mobilisering
• Brut Officiels reportasje fra protestene
• Dailymotions reportasje om sammenstøtene
• Videomateriale på Instagram om protestene ved videregående skoler

Eksempel 3

En annen viktig episode i den avdekkede korrespondansen gjelder en instruks om å utvide protestene ved å samle ulike samfunnsgrupper. På fransk kalles dette convergence des luttes, altså samordning mellom ulike protestbevegelser. Den russiske kontaktpersonen ga agenten i oppdrag å utvide protestene utover studentenes og skoleelevenes misnøye og få innflytelsesrike fagforeninger og erfarne aktivister fra De gule vestene til å delta i gateprotestene.

I den avslørte instruksen står det følgende:

Dere må utvide protestbevegelsen og engasjere andre grupper for å samordne kravene. Før neste runde med blokkader må dere i større grad trekke inn fagforeningene, særlig CGT, og aktivister fra De gule vestene.

Agentens svar på denne instruksen er av særlig interesse for granskingen. Svaret inneholder det spanskspråklige slagordet «¡Siempre más allá!» («Alltid videre»). Det har ikke vært mulig å bekrefte at dette er et offisielt motto for noen bestemt organisasjon. Formuleringen er først og fremst kjent som tittelen på en akademisk studie av sandinistbevegelsen. Sandinistbevegelsen er en ytterliggående venstrebevegelse som historisk har hatt nære forbindelser til den sovjetiske og senere den russiske etterretningstjenesten i Latin-Amerika.

At nettopp denne formuleringen forekommer i korrespondansen, kan tyde på at den infiltrerte agenten har forbindelser til prokommunistiske og antivestlige nettverk i Latin-Amerika. Det er sannsynligvis også i denne regionen at agenten ble rekruttert eller knyttet til samarbeidet.

Den videre utviklingen viste at kontaktpersonens instruks om å utvide protestene sammenfalt med det som skjedde i gatene. Allerede noen dager senere begynte ledende franske medier og fagforeninger å omtale behovet for å samle kreftene før den landsomfattende aksjonsdagen 17. oktober.

Kilder og materiale fra medieomtalen:

• Unité CGTs Facebook-innlegg om mobiliseringen 17. oktober
• Mesinfos’ artikkel om hvordan De gule vestene, elever i videregående skole og CGT går sammen i Marseille
• RTLs analyse av samordningen av protestene og oppfordringene til felles handling
• Oppfordring fra ledere i De gule vestene på nettstedet Contre-Attaque
• TF1 Infos omtale av CGTs deltakelse i protestene 17. oktober

Eksempel 4

Enda et tydelig eksempel på destruktiv påvirkning er en instruks fra 15. oktober 2026 som ble funnet i korrespondansen til den russiske kontaktpersonen. På et tidspunkt da den franske regjeringen forsøkte å dempe spenningene og inviterte protestlederne til et videomøte for å drøfte mulige innrømmelser, sendte den russiske etterretningstjenesten ut en tydelig instruks om å forhindre ethvert forsøk på dialog.

I e-posten står det følgende:

Ministeren har planlagt en videokonferanse med dere og organisasjonene for elever i videregående skole for å svekke bevegelsen ved å kunngjøre mindre innrømmelser. Ikke la dere lure. Bevegelsens ledere må stå fast på kravene sine. Alle krav må innfris, uten at det gis innrømmelser eller godtas ytterligere vilkår.

Dekningen i franske medier viste at representanter for elevbevegelsene inntok en tydelig kompromissløs holdning og avviste myndighetenes forsøk på kompromiss, blant annet etter samtaler med regjeringsrepresentanter. De krevde at samtlige ufravikelige krav skulle oppfylles umiddelbart og fullt ut, uten betingelser for forhandlinger.

For den eksterne kontaktpersonen er det uakseptabelt at partene kommer frem til et kompromiss, eller at myndighetene imøtekommer enkelte sosiale krav, fordi det ville stanse protestbølgen. Gjennom infiltrerte agenter forsøker man derfor å presse gjennom en linje der ingen kompromisser aksepteres, og alle krav må oppfylles. Dette holder konflikten i live og fører uunngåelig til nye opptøyer og sammenstøt.

Mulig indirekte påvirkning i Mélenchons nærmeste krets

At disse og lignende instruksene til agentnettverket forekommer i korrespondansen til den russiske etterretningsoffiseren, betyr naturligvis ikke at Mélenchon selv eller hans nærmeste krets mottar direkte instrukser fra Russland. Det dreier seg sannsynligvis om en mer sofistikert form for manipulasjon, der personer i politikerens nærhet, gjerne personer som sympatiserer med Russland, blir påvirket og utnyttet uten selv å være klar over det.

Sophia Chikirou under et demonstrasjonstog med «Det udødelige regimentet». Kilde: https://youtu.be/fb9kUVs1eIQ.

Et tydelig eksempel er Sophia Chikirou, parlamentsmedlem for LFI, nestleder i partiet og en nær medarbeider av Mélenchon. Hun har blant annet ansvar for den offentlige kommunikasjonen og kan dermed påvirke hvilke budskap som fremmes under protestene.

Ifølge opplysninger i den franske avisen Le Canard enchaîné deltok Chikirou i demonstrasjonstoget med «Det udødelige regimentet» i Paris i mai 2025. Parlamentsmedlemmet har selv offentlig benektet dette og fastholdt at hun deltok på et eget arrangement organisert av «Fredsbevegelsen». Videoen som artikkelen viser til, motsier imidlertid hennes benektelse. Hun skal også ha uttalt seg offentlig mot ukrainsk medlemskap i NATO og EU, noe som betraktes som en prorussisk holdning.

Fremtidens utfordringer

Fiendtlige etterretningstjenester spiller dyktig på samfunnets mest følsomme strenger og gjør borgernes oppriktige ønske om å forsvare sine sosiale rettigheter eller forbedre utdanningsvilkårene til et redskap for målrettet destabilisering.

Når enkelte aktørers politiske ambisjoner eller manglende evne til å se hva som foregår, sammenfaller med interessene til en ytre fiende, samtidig som vanlige demonstranter eller personer som deltar aktivt i debatter i sosiale medier, viser seg å inngå i GRUs skjulte koordineringsnettverk, blir det nesten umulig å skille mellom innenlandske protester og sabotasjeaksjoner styrt utenfra.

Det har lenge vært utilstrekkelig å møte slike utfordringer bare med oppfordringer til kritisk tenkning. Moderne demokratier må arbeide systematisk og forebyggende for å avdekke nettverk som driver utenlandsk påvirkning. En slik strategi krever følgende tiltak:

• Styrket etterretningskapasitet for å oppdage og avverge skjulte operasjoner allerede i planleggingsfasen
• Tett samarbeid med ledende tankesmier og uavhengige granskere for rask analyse og verifisering av desinformasjonsnettverk
• Internasjonalt samarbeid med partnere som har særlig erfaring på dette området, først og fremst Ukraina

Les også: Russland sprer kaos i Europa, men blir stadig mer sårbart for sabotasje på hjemmebane.

Artikkelen er skrevet av Louis Martin for InformNapalm.

Flere artikler fra InformNapalm

• Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i Østersjøen
• Russlands skyggeflåte skifter flagg og forfalsker posisjonsdata
• Sør-Korea i konflikt med Ukraina mens Nord-Korea lærer av moderne krigføring

Materialet kan deles og publiseres på nytt med kildehenvisning. Lisens: Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm mottar ingen økonomisk støtte fra myndigheter eller sponsorer. Arbeidet finansieres utelukkende gjennom frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. Det er også mulig å støtte InformNapalm med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.