Ifølge Ukrainas generalstab brøt det ut brann i AOMZs støperi etter angrepet. Utstyr i fem produksjonsbygninger ble skadet. En analyse av satellittbilder tyder også på at flere produksjonsbygninger ble truffet.

AOMZs betydning har vært kjent lenge

Omfanget skiller seg tydelig fra det første angrepet mot anlegget som InformNapalm har funnet i åpne kilder, 4. juli 2025. Den gangen ble det meldt om et droneangrep og skader på to bygninger, men konsekvensene var langt mer begrensede. I mer enn ett år etter juli 2025 fantes det ingen åpne rapporter om nye omfattende skader på AOMZs produksjonskapasitet.

AOMZ er en del av konsernet Taktiske missilvåpen, KTRV. Ifølge opplysningene om selskapet på den ukrainske militære etterretningstjenesten HURs portal War&Sanctions produserer fabrikken elektroniske systemer for presisjonsstyrte artilleri-, missil- og panservernvåpen. Produksjonen omfatter også radarmålsøkere til taktiske styrte missiler, varmebildesystemer og optoelektroniske produkter. Selskapet har vært omfattet av amerikanske sanksjoner siden mars 2022 og har senere også blitt underlagt restriksjoner fra flere andre land.

AOMZs militære betydning var altså ikke noe nytt i september 2026. Virksomhetens profil, geografiske plassering og tilknytning til KTRV har vært kjent lenge. Samtidig betyr ikke avstanden til Ukraina at fabrikken har vært et like tilgjengelig mål gjennom hele krigen. Ukrainas langtrekkende angrepskapasitet, tilgangen på slike systemer og prioriteringen mellom ulike mål har endret seg betydelig siden 2022.

På denne bakgrunnen er en annen del av AOMZ-saken særlig interessant, nemlig den omfattende interne dokumentasjonen.

71 poster og 44 leverandører

Samme dag som angrepet, 26. september, publiserte Dallas Analytics en gjennomgang basert på intern korrespondanse, statlige kontrakter og dokumenter om produksjonssamarbeid mellom AOMZ og tilknyttede selskaper. Materialet dekker perioden fra april 2023 til mars 2025 og inneholder dokumenter fra AOMZ, KTRV, Progress-fabrikken i Mitsjurinsk og SKTB Kurganpribor.

Et av de sentrale dokumentene er datert 9. september 2024 og omhandler forsyningen til produksjonsprogrammet for 2025 innenfor rammen av sju statlige kontrakter. Vedlegget inneholder 71 poster som knytter AOMZ-produkter til konkrete leverandører av elektronikkkomponenter. Det går også frem hvor store mengder det dreier seg om, hvor mange komponenter som kreves per produkt, og hvordan produksjonen finansieres.

We took a closer look at the #documents published by @dallas_analytic and spotted another interesting lead.

The leaked AOMZ supply-chain table contains a large 65-SNL component cluster, followed by BA-65 and 65ML assemblies.

Open sources link 65-SNL / 65ML to the Kh-38ML… https://t.co/oSXylZtuns pic.twitter.com/DMG6jCSRVb

— InformNapalm (@InformNapalm) September 26, 2026

Dallas Analytics identifiserte 44 leverandørselskaper. Den samlede verdien av komponentene til 2025-programmet var 583,6 millioner rubler, hvorav 497,6 millioner allerede var betalt på forskudd. Ifølge Dallas Analytics gjør dokumentene det mulig å spore AOMZs medvirkning i minst sju russiske missilprogrammer, blant dem Kh-101, R-37M og systemer med tilknytning til Oresjnik.

Et separat brev fra KTRV, datert 4. mars 2025, viser også hvilket produksjonsvolum som var planlagt. Brevet spør om AOMZ fra og med 2026 kan levere 500 koblingsenheter, 500 strømforsyningsenheter og 500 batteriaktiveringsenheter årlig. I tillegg omfatter behovet flere typer kabelbunter og monterte kretskort samt 1 000 kapslinger til produkter i 610M-serien.

I åpne kilder kobles betegnelsen produkt 610M til missilet K-37M/R-37M. Selve dokumentet oppgir imidlertid ikke navnet på missilet. Materialets verdi ligger ikke bare i muligheten til å identifisere enkelte missilsystemer. Dokumentene gir også innblikk i deler av den russiske forsvarsindustriens interne struktur og viser sammenhengene mellom produsent, produkt, komponent, leverandør, mengde og finansiering.

AOMZ, Su-57 og et velkjent spor

AOMZs kobling til Su-57-programmet fortjener særlig oppmerksomhet. Dallas Analytics viser til korrespondanse der AOMZ oppgis å ha ansvar for montering og levering av enheter til produkt 760K(L). Analytikerne knytter betegnelsen til en variant innenfor R-74-missilfamilien og til Su-57s bevæpning.

For InformNapalm er dette ikke første gang intern dokumentasjon fra et russisk selskap i forsvarsindustrien gir et langt klarere bilde enn selskapets offisielle presentasjoner. I 2025 publiserte InformNapalm som del av OKBMLeaks-gjennomgangen interne dokumenter fra det russiske selskapet OKBM. Selskapet deltar i produksjonen av komponenter til kampflyet Su-57 og det planlagte strategiske bombeflyet PAK DA Poslannik.

I OKBMLeaks-saken var opphavet til informasjonen kjent. Det var oppnådd tilgang til selskapets interne systemer gjennom en CYBINT-operasjon, og materialet ble brukt i flere måneder til støtte for Ukrainas forsvarsstyrker og deres partnere før det ble publisert. Dette eksemplet er relevant for AOMZ av én bestemt grunn. Publiseringstidspunktet trenger ikke å være det samme som tidspunktet da materialet ble innhentet. Den offentlig synlige effekten trenger heller ikke å være det første resultatet av arbeidet med informasjonen.

Det ville samtidig være feil å anta at det samme forløpet gjelder AOMZ. Kilden til dokumentene er ukjent. Det samme gjelder tidspunktet da de ble innhentet, og hvor lenge en eventuell tilgang varte. InformNapalms egne erfaringer viser likevel at intern informasjon fra den russiske forsvarsindustrien kan brukes lenge før den blir offentlig.

Hvor kommer AOMZ-dokumentene fra?

Materialet kan stamme fra kompromitterte informasjonssystemer eller intern selskapskommunikasjon, fra HUMINT eller en annen informasjonskanal. Det er også ukjent om det dreier seg om et arkiv som ble hentet ut ved én enkelt anledning, eller om noen hadde langvarig tilgang til selskapets interne opplysninger.

At materialet inneholder dokumenter fra 2023–2025, beviser ikke at tilgangen var kontinuerlig gjennom hele perioden. Det finnes heller ingen holdepunkter i åpne kilder for at dokumentene ble brukt i planleggingen av angrepene mot AOMZ. Saken reiser derimot et bredere spørsmål. Hva bør skje når man først har fått tilgang til et slikt informasjonsgrunnlag?

Fra tilgang til effekt

En hypotetisk arbeidsprosess for slike etterretninger kan beskrives som tilgang – informasjonsinnhenting – analyse av produksjonssamarbeid – identifisering av kritiske avhengigheter – ikke-kinetisk påvirkning – fysisk bekjempelse.

Intern dokumentasjon kan gi opplysninger som ikke fremgår av satellittbilder. Den kan vise hvem som leverer en bestemt komponent, hvor mange eksemplarer som trengs, hvilke produksjonsvolumer som planlegges, og hvem som mottar finansiering. Den kan også vise hvilke selskaper som er avgjørende for gjennomføringen av statlige forsvarsbestillinger. På denne måten kan en liste over selskaper gjøres om til et kart over produksjonsavhengigheter. Informasjon om de mange leverandørene til én enkelt fabrikk kan noen ganger ha større etterretningsverdi enn koordinatene til selve anlegget. Opplysningene kan brukes i arbeid med sanksjoner og eksportkontroll, til å identifisere mellommenn og importkanaler samt innen finansiell etterretning, OSINT og CYBINT.

Fysisk bekjempelse er bare ett mulig resultat av et slikt arbeid. Det forklarer også hvorfor det noen ganger kan gå lang tid mellom informasjonsinnhenting og en synlig effekt. En uoppdaget tilgang kan være mer verdifull å bevare enn å avsløre umiddelbart. I andre tilfeller kan en forsinkelse skyldes begrensede ressurser til bekjempelse, andre operative prioriteringer, behov for ytterligere verifisering eller problemer med informasjonsutvekslingen mellom ulike organisasjoner. Hvilken betydning noen av disse faktorene hadde i AOMZ-saken, kan ikke fastslås ut fra åpne kilder.

Hvilken rolle har cyberstyrkene?

AOMZ-saken aktualiserer et spørsmål InformNapalm tidligere har tatt opp, nemlig behovet for en systematisk militær cyberkapasitet som er integrert med andre etterretningsdisipliner.

Det er ukjent om AOMZ-dokumentene ble innhentet gjennom en cyberoperasjon. Materialet viser likevel den potensielle verdien av tilgang til interne systemer hos et selskap i forsvarsindustrien. Intern korrespondanse, kontrakter, spesifikasjoner og produksjonsplaner kan brukes til å kartlegge forbindelser mellom selskaper, identifisere kritiske leverandører og vurdere produksjonsvolumer. Det avgjørende er derfor ikke bare evnen til å fremskaffe slike opplysninger. Det trengs også et system som kan verifisere dem, kombinere dem med annen etterretning og formidle resultatene videre til aktører som kan omsette informasjonen i konkret effekt.

OKBMLeaks har allerede vist ett mulig forløp for en slik prosess. AOMZ-saken reiser på sin side spørsmålet om hvor systematisk Ukraina kan bruke en lignende arbeidsmåte i større skala. Noen ganger kan det mest verdifulle resultatet av en cyberoperasjon være noe annet enn en ødelagt server eller en publisert datadump. Det kan være en tilgang motstanderen ikke kjenner til.

AOMZ skaper fremtiden

Historien rommer også en symbolsk OSINT-detalj. Den 21. september 2026, bare fem dager før angrepet, åpnet museumsreservatet i Azov en utstilling i anledning AOMZs 80-årsjubileum. Ved åpningen deltok fabrikkledelsen og ansatte, veteraner fra selskapet og representanter for lokale myndigheter.

Utstillingen fikk navnet AOMZ skaper fremtiden og skulle vare frem til 20. januar 2027. Fem dager senere var fremtiden blitt betydelig mer usikker for i hvert fall en del av AOMZs produksjonskapasitet.

Materialet er utarbeidet av Andrij Lisitsyn.

Flere artikler fra InformNapalm

• Wildberries mellom barken og veden under droneangrep og cyberoperasjoner
• Ukrainas marine slår til mot kystmissilsystemet Bastion på Krim
• Russlands dronetrussel 2026–2027 og hva NATO kan lære av Ukraina

Materialet kan fritt deles og republiseres med kildehenvisning. Creative Commons – Navngivelse 4.0 Internasjonal – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm mottar ikke økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Arbeidet finansieres utelukkende av frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. InformNapalm kan også støttes med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.