Etter elimineringen av det russiske bombeflyet SU-24 som angivelig skall ha krenket Tyrkias luftrom, og for det nye forslaget fra NATO til å koble det ortodokse Montenegro til Alliansen som den 29 medlem, har motsetningene mellom Moskva og NATO eskalert til et nytt nivå.

Russiske politikere har allerede sagt at Russland planlegger en balansert respons på alliansens ekspansjon. På det russiske utenriksdepartementet forklarer man at konfronterende steg presser Russland til å “reagere hensiktsmessig“. Av denne grunn finnes det nye planer om å opprette nye russiske flybaser og at distribuere russiske divisjoner til Hviterussland. Dette spørsmålet må ses gjennom prismet av gjennomføringen av en gjennomføring av en for gjennomføringen av en komplett russisk militær aggresjon mot Ukraina.

Russland har til hensikt å utnytte Hviterussland

Hvis man ser på kronologien av problemet, kan man også se alvoret i den russiske hensikten å bruke Hviterussland for å nå sine militære mål.

Den 23 april 2013, kunngjorde den russiske forsvarsministeren Sergej Shoigu for første gang under et møte i Minsk med president Aleksandr Lukasjenko at Russland har planer om å utvide antallet kampfly i Hviterussland.

Den 26 juni 2013 sa den russiske flyvåpensjefen Viktor Bondarev at stedet for utplassering vil være på 116 kampflybasen i den hviterussiske byen Lida. Det finnes også planer om å plassere ut modifiserte SU-27SM3 angrepsfly.

Den 8 desember 2013 ble russisk teknologi og personell overført fra Besovets flybase i Petrozavodsk til den 61 kampflybasen i den hviterussiske byen Baranovichi [7000 luftfartbataljonens andre skvadron, forband 23326-2, Besovets, Petrozavodsk – tidligere det 129 kampflyregimentet] [1][2]. Dette på grunn av den forverrede “politiske situasjonen” i Ukraina.

Overførte fly den 8 desember 2013

• SU-27, registrering RF-95518, kode 15 ”Rød”
• SU-27P, registrering RF-95517, kode 19 ”Rød”
• SU-27P, registrering RF-90745, kode 36 ”Rød”
• SU-27P, registrering RF-90746, kode 37 ”Rød”

Den 13 mars 2014 sendes seks jagerfly og tre militære transportfly med teknisk personale fra Besovets flybase i Russland til Bobrujsk flybase i Hviterussland. Dette skjedde i begynnelsen av den russiske militære aggresjonen mot Ukraina og overføringen ble gjort under dekke av en operativ beredskap-test av det russisk-hviterussiske regionale forsvarssystemet.

Overførte fly til Bobrujsk flybase i Hviterussland

• SU-27P, registrering RF-90740, kode 10 ”Rød”
• SU-27, registrering RF-95518, kode 15 ”Rød”, observert i Baranovichi
• SU-27P, registrering RF-95517, kode 19 ”Rød”, observert i Baranovichi
• SU-27, registrering RF-95516, kode 20 ”Rød”
• SU-27, registrering RF-90737, kode 50 ”Rød”
• SU-27, registrering RF-90715, kode 65 ”Rød”

Russiske SU-27 jagerfly i Bobrujsk fra Google Earth.

Den 14 mars 2014 ble MiG-29 kampfly overført til den militære flyplassen Luninets som ligger bare 50 km fra grensen til Ukraina [trolig fra den 61 flybasen i Baranovichi].

Den 15 mars 2014 kom et AWACS A-50 til Baranovichi [registrering RF-50610, kode 42 “Rød”] [arkiv]. Dette flyet er utviklet for radarrekognosering, styring og koordinering av kjempekrefter og koordinering av luftvern.

Et AWACS rekognoseringsfly av typen A-50 i Baranovichi.

Under den aktive fasen av de russiske fiendtlighetene mot Ukraina i 2014 besto den russiske luftfartsgruppen i Hviterussland av fem transportfly, en A-50 AWACS og en hel skvadron med modifiserte SU-27 jagerfly.

Det bør også nevnes at jagerflyene på flybasen Bobrujsk var på patrulje frem til den første Minsk-avtalen om våpenhvile. Planen var tilbake på flybasen i Besovets to dager etter signeringen den 7 september 2014 [arkiv].

Den 15 september 2014 kunngjorde Russlands luftforsvarsjef Viktor Bondarev, at man har tenkt å etablere en flybase med SU-27 i Bobrujsk i løpet av 2016.

Fra september 2015 begynner Russland å fremskynde prosessen

Den 8 september 2015 utstedte Putin et dekret for å undertegne avtalen om russiske flybaser mellom Russland og Hviterussland.

Den 24 november 2015 kunngjorde den russiske luftforsvardriftkommandanten oberst Alexander Lyapkin at alle organisatoriske spørsmål og problemer angående bemanning og struktur hadde blitt godkjent av Hviterussland, dertil alle relaterte dokumenter. Ifølge ham, skulle Bobrujsk flybase komme til å huse en skvadron av 12 jagerfly og en helikopterenhet med fire militære Mi-8 transporthelikoptre.

Russisk militært fotfeste i Hviterussland.

Russlands beslutning om å velge Bobrujsk er diktert av flere faktorer

For det første ligger Bobrujsk [i motsetning flybasene i Baranovichi og Lida] bort fra NATOs høypresisjonsmissiler AGM-158 JASSM som Polen er i ferd med å utstyre sine luftforsvarsstyrker med.

Dernest spiller flyplassens utstyr stor rolle fordi den er utformet for å administrere strategiske bombefly med lang rekkevidde.

For det tredje har flybasen er svært viktig strategisk plassering, som muliggjør gjennomføringen av militære operasjoner mot Ukraina. Alle russiske militære baser har naturligvis ha en betydelig potensial, men med etablering av en base i Bobrujsk, kan Russland omgi Ukraina fra nesten alle retninger. Den planlagte Bobrujskbasen vil være beskyttet med langtrekkende luftvernkomplekser av typen S-300V ved hjelp av den 147 luftforsvarsbrigaden, dertil hviterussiske luftvernstyrker.

Den 147 luftforsvarsbrigadens posisjoner i Bobrujsk fra Google Earth.

Konfrontert med et scenario av et fremtidig russisk angrep og invasjon av Ukraina fra hviterussisk territorium, kommer flybasen i Bobrujsk spille en avgjørende rolle. En av de viktigste oppgavene for flystyrkene i Bobrujsk blir å nøytralisere ukrainske luftvernsystemer.

Hva som taler for denne versjonen er de taktiske og tekniske egenskaper av SU-27SM3 som skall brukes på flybasen. SU-27SM3 er utstyrt med nye styresystem som gjør det mulig å bruke fallende, guidede bomber og bomber av typen H-58E, Kh-58UShE, Kh-58UShKE, Kh-31PD som kan ødelegge hele radarstasjoner. I tillegg kan et av de viktigste målene for flybasen bli å motstå det polske flyvåpenet i en hypotetisk “storkrig” i regionen, men også for å nøytralisere andre europeiske missilforsvarsanlegg på polsk territorium. Den russiske luftgruppen i Bobrujsk bidrar også til å være et russisk avskrekkende moment.

Russiske styrker for å sikre strategisk avskrekking.

I fremtiden kan russiske SU-34 bombefly [som i dag deltar i parader i Minsk] og jagerfly MiG-31 også bli utplassert på Bobrujsk flybase. Under den sovjetiske tiden var 200 bombeflyregimentet stasjonert i Bobrujsk. Derfor kan også russiske strategiske supersoniske TU-22M3 bombefly komme til å gå tilbake til flybasen.

Den 15 juni 2015 sa general Yuriy Yakubov som er en høytstående tjenestemann i det russiske forsvarsdepartementet, att Russland planlegger å betydelig endre de militære grupperingene i Hviterussland. Dette om USA og NATO planlegger å plassere tunge våpen nær den østlige grensen.

Nå er det sant at denne grupperingen ennå ikke er utplassert i Hviterussland. Det finnes så langt, to russiske baser. Dette er russiske marinens 43 kommunikasjonsbas “Vilejka” som bruker radiosystemet “Antej” for kommunikasjon med atomrakettubåter og det kosmiske rakettvarslingssystemet “Volga“, som er integrert i det regionale luftvernsystemet mellom Hviterussland/Russland.

På flyplassen i Baranovichi fortsetter fire SU-27 at patruljere luftrommet langs unionen Russlands/Hviterusslands vestlige grense, med rotasjon av personell og teknisk utstyr.

Radarstasjonen “Volga” 7 km fra fellesskapet Gantsevichi kan oppdage anti-ballistiske missiler [1][2][3].

Sannsynligvis holder det russiske militære lederskapet på å utvikle en plan for en bakkestyrke som skal brukes i Hviterussland og stå ca. 500 km vest for den russiske grensen. Dette vil gi den strategiske fordelen å ha en forsvarslinje i Hviterussland, hvor man kan kontrollere og administrere korridoren til Kaliningrad. Det er da en realisering av “Krimscenarioet” i Hviterussland går inn i sin siste fase.

Allt detta är en konsekvens av det faktum att Vitryssland blivit en gisslan av den politiska unionen med Ryssland, en politik som Vitrysslands president Lukasjenko genomfört under de senaste två decennierna. Vid genomförandet av sin “union” lyckades Lukasjenko säkerställa subventionerade förmåner, billiga energiresurser och att vitryska produkter fick obehindrat tillträde till den ryska marknaden. Denna ekonomiska modell är väl beprövad och kräver inte omfattande strukturreformer och reformer av ekonomin.

Lukasjenkos sjarmoffensiv mot Vest

At Lukasjenko skulle åpne seg mot vest høres veldig rart, fordi en slik reversering innebærer en grunnleggende forandring i landets nåværende økonomiske og politiske modell. Og for den herskende eliten i Hviterussland er en endring som et dødelig slag, da en betydelig del av de høyere militærene og politiske lederskapet er potensielle russiske quislinger.

Oppsummert kan man legge til at Lukasjenko kan bare kan prøve å forsinke prosessen med utvidelsen av russiske flybaser. Dette gjennom ulike økonomiske preferanser. Spillet med Vesten er ikke mer enn et spill. Det er viktig å understreke at bare faren for hviterussiske engasjement i Kremls militære eventyr øker risikoen for et “Krimscenario” i Hviterussland. Men pro-hviterussiske deler av sikkerhetsstyrkene og nomenklaturen kan gjøre det mulig å sabotere en etablering av nye russiske militærbaser. De har mulighet til å bidra til Hviterusslands beskyttelse av sin konstitusjonelle nøytrale status.

Ukraina har forsterket sitt forsvar

Et svært positivt poeng er at Ukraina har forsterket sitt forsvar. Sekretæren for Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd Oleksandr Turtsjynov har sagt at han tror trusselen fra det russiske luftforsvaret er veldig stort ved en opptrapping av konflikten i Øst-Ukraina. Basert på dette har en prioritering av de ukrainske væpnede styrker blitt laget for 2016, spesielt når det gjelder luftforsvarets og flyvåpenets potensial for gjenoppretting. Det bør bemerkes at en betydelig styrking av luftvernstyrkene er nødvendig, ikke bare langs frontlinjen i Donbass og grensen mot Russland, men spesielt langs den hviterussiske grensen.

CC BY 4.0 – Denne artikkelen er opprinnelig skrevet av Dzyanis Ivashyn. Ved opptrykk og bruk av materialet er en aktiv link til forfatteren og vårt prosjekt obligatorisk.