InformNapalm publiserer en informasjonsanalyse om Hviterussland hentet fra tidsskriftet Український Тиждень 25. august 2020. Artikkelen er utarbeidet av redaktøren for den hviterussiske versjonen av InformNapalm Dyanis Ivasjyn.
InformNapalms redaksjon har lagt til noen tematiske lenker til OSINT-forskning og bilder som kompletterer dette materialet.
Hendelsene i Hviterussland
Hendelsene i Hviterussland som har funnet sted de siste månedene, minner tydelig om Russlands direkte involvering i Ukrainas indre anliggender i 2004-2005 og 2013-2014.
Den siste valgkampen i Hviterussland, hvis hovedmål var nok et “elegant” gjenvalg av diktatoren Lukasjenka, har startet prosesser som truer med å bleke den hviterussiske staten fra verdens politiske kart. Den nødvendige betingelsen ble legalisert for to år siden da enheter fra de russiske spesialtjenestene ble tilbudt å operere i Hviterussland.
Mikhail Babitj
Lederen for Russlands diplomatiske oppdrag i Hviterussland, Mikhail Babitj, hvis biografi er nært knyttet til KGB og FSB, har hatt betydelige muligheter til å drive russisk etterretningsvirksomhet i Hviterussland siden 2018. Det inkluderer etterretning, rekruttering av representanter for statens militære politiske ledelse og regionale nomenklatur, forretningsmenn og innflytelsesrike sivile.
Som medlem av det russiske sikkerhetsrådet deltok Mikhail Babitj i idriftsettelsen av okkupasjonen av Krim-halvøya. Det er dette faktum som ble nøkkelen til Kyivs beslutning om å nekte å godkjenne hans kandidatur som russisk ambassadør i Ukraina. Tvert imot, Hviterusslands holdning til denne “krigsambassadøren” viste seg å være mer forsonende.
Mykhail Babitj og Vladislav Surkov. Foto: Premier.gov.ru.
De siste to årene har den russiske ambassaden i Hviterussland blitt overmettet av ansatte fra Generaldirektoratet for Russlands væpnede styrker (tidligere GRU), SZR og FSB. I Hviterussland har de vært i stand til å kontrollere gjennomføringen av alle mulige scenarier for å tvinge Lukasjenka-regimet til å fullstendig integrere Hviterussland i den såkalte “unionsstaten”.
Dette krever imidlertid Russlands maksimale svekkelse av Lukasjenka-regimet. Likeledes skaper betingelser for gjenoppretting av internasjonal isolasjon, en overdreven økning i toksisiteten til diktatoren selv. Om nødvendig er bruk av kontrollert maktoverføring og erstatning med en annen pro-russisk figur nødvendig. Propagandister fra Russland på alle nivåer i Hviterusslands offentlige administrasjonssystem spiller en viktig rolle i implementeringen av dette scenariet.
Den nye opposisjonen
Det er tydelig at den siste kampanjen for gjenvalg av Lukasjenka i august 2020 var en viktig begivenhet. I mai, tre måneder tidligere, dukket det plutselig opp tre nye motstandere som aldri før hadde vært gjenstand for den politiske prosessen. De hadde heller ikke erklært noe krav til statens høyeste stilling. Alle medlemmer av denne “nye opposisjonen” er på en eller annen måte koblet til Russland. De hviterussiske nasjonale demokratiske faktorene i den “nye opposisjonen” samt spørsmål om nasjonal utvikling eller fremme av styrking av nasjonal identitet er helt fraværende.
Valierij Tsepkala
En uregistrert presidentkandidat, Valierij Tsepkala, begynte sin karriere som ansatt ved den sovjetiske ambassaden i Finland som agent for KGBs første direktorat. I lang tid hadde han nære bånd med Valierij Skurlatov. Sammen med ham var han medlem av det russiske partiet Vozrozjdenie, som hadde som mål å gjenopprette Russland på samme måte som Sovjetunionen etter 1945.
Valierij Tsepkala. Foto: UDF.by.
En halv måned før valgkampen var slutt, flyktet Tsepkala til Russland og skrev et åpent brev til Putin der han ba om å støtte et “fritt presidentvalg” og forsvare de russiske leiesoldater som var blitt arrestert i Hviterussland. Russiske medier følger aktivt hans politiske aktiviteter. Valierij Tsepkala blir kalt hovedutfordrer for hovedrollen i “den nye opposisjonen”.
Siarhiej Tsikhanauskij
En annen ny motstander av Lukasjenka er forretningsmann Siarhiej Tsikhanauskij. Etter å ha tjent sine viktigste eiendeler i Russland, begynte han plutselig å utføre medieaktiviteter i Hviterussland i mars 2019. Dette mens Mikhail Babitj fremdeles var på den russiske ambassaden i Minsk. Hans første video på YouTube-kanalen “Et land for livet” fikk umiddelbart titusenvis av visninger. Noe som kan indikere selve finansieringen av kanalen. Før dette, helt ukjent i politiske kretser, begynte Tsikhanauskij å holde møter med ledere for den hviterussiske opposisjonen. Nøyaktig ett år senere begynte han å kreve presidentskapet.
Siarhiej Tsikhanauskij fra YouTube-kanalen “Et land for livet”.
InformNapalm har funnet ut at Siarhiej Tsikhanauskij i 2017 ulovlig besøkte den midlertidig okkuperte Krim-halvøya og lagde en video om den “russiske verden”. I videoen sier Tsikhanauskij at Hviterussland også var en del av denne “freden”.
Svyatlana Tsikhanauskaja
Hans kone Svyatlana Tsikhanauskaja, som mobiliserte hele Hviterusslands protestpotensial, er blitt Lukasjenkas viktigste motstander. Katalysatoren for dette var den hviterussiske sikkerhetstjenesten KGBs provokasjoner mot mannen sin i slutten av mai 2020. Ektemannen ble senere arrestert og plassert i Forsvarets interneringssenter. Hovedadministrasjonen for denne “nye opposisjonen” samlet seg rundt henne og utnyttet ektemannens sosiale kapital til fulle. Tsikhanauskaja erklærte alltid sin rent tekniske status som kandidat. Hun flyktet Hviterussland 11. august og er for tiden fysisk borte fra opposisjonens hovedadministrasjon. Imidlertid har hennes uttalelser kommet til for å gjøre radikaliseringen av den hviterussiske masseprotesten fredelig. Selv om Tsikhanauskaja åpent kaller Russland en “eldre bror” og hvis retorikk er pro-russisk, er det sannsynlig at hun, om nødvendig for å motvirke innflytelsen fra internasjonale aktører, fortsatt kan bidra til realiseringen av sitt eget hviterussiske scenario.
Sviatlana Tsikhanauskaja i Minsk. Foto: AFP.
Viktar Babarika
Viktor Babarika, den nyopprettede presidentrivalen fra Lukasjenkas strategisk viktige russiske statseide selskap Gazprom, har ledet det hviterussiske datterselskapet Belgazprombank i to tiår. Babarika vedtok strukturen Russland brukte for å finansiere sin militære aggresjon i Georgia, Ukraina og Syria. Ved hjelp av Belgazprombank satte Russland også press på Hviterussland i energisektoren.
Viktar Babarika. Foto: Reuters.
I 2010, med hjelp fra Gazprom og dets datterselskap Gazprom-Media Holding (NTV), førte Russland en fullstendig informasjonskrig mot Lukasjenka-regimet. Hovedproduktet av denne krigen var TV-serien “Gudfaren”, som til en viss grad provoserte masseprotester mot regjeringen under presidentvalget i desember 2010. Da sto Russland med oppgaven å stoppe Hviterusslands farlige tilnærming til EU. Russland skyndte seg å tvinge Hviterussland til å bli medlem av en tollunion og signere en avtale om økonomisk samarbeid.
Involvering av det undertrykkende rettsvesenet, den brutale behandlingen av demonstranter 19. desember 2010, arrestasjonen av hundrevis av mennesker over hele landet og deres påtale kastet Lukasjenka-regimet i internasjonal isolasjon. Russlands mål ble fullt oppfylt. I tillegg fikk Russland strategisk kontroll over Hviterusslands gasstransportsystem og ble landets eneste kreditor og leverandør av energiressurser. Den hviterussiske staten har i stor grad mistet sin utenrikspolitiske uavhengighet og har blitt et russisk protektorat på mange måter.
Tvangsintegrasjon
Ti år senere bruker Russland også “presidentvalget” i Hviterussland i sitt arbeid for å gjennomføre dagens geopolitiske endringer. Direkte støtte gis av direkte agenter med russisk innflytelse som har overtatt hele ledelsen i Hviterussland.
Fra 9. til 12. august 2020 ble verden sjokkert over terroren som brukes av sikkerhetsstyrkene mot befolkningen i Hviterussland. Minst tre dødsfall blant demonstranter mot diktaturet er offisielt bekreftet. De døde er Aliaksandr Tarazjkouskij fra Minsk, Aliaksandr Wikhor fra Gomel og Hienadzj Schutau fra Brest. Hundrevis av mennesker er skadet. Rundt 7000 mennesker er arrestert over hele landet. Et betydelig antall har blitt torturert og mishandlet. Mange har blitt arrestert under umenneskelige forhold, for eksempel 50 personer i celler til fire personer.
Protester i Hviterussland. Foto: Belaruspartisan.by.
Det store antallet døde og sårede, politiets urettferdige brutalitet, mangelen på å gi informasjon til pårørende ble den viktigste utløsende faktoren for de landsomfattende fredelige protestene. Det er bevis for at hviterussiske spesialstyrker også har vært involvert i operasjoner mot demonstranter. Med andre ord, til og med hæren har blitt utplassert mot folket. Hvis titusenvis gikk ut for å protestere over hele landet de første dagene, doblet tallet seg etter den åpne terroren mot befolkningen. Det ble også en av hovedårsakene til den brede protestbevegelsen.
Protester i Belarus. Foto: China Global Television Network.
Den videre logikken i regimets handlinger indikerer at prosessene for å motvirke trusselen det utsettes for er under russisk kontroll.
Lukasjenkas skiftende retorikk
Som i 2010, etter en viss forbedring i forholdet til Vesten, endret Lukasjenkas retorikk seg fullstendig med anklager om innblanding fra Polen og Tsjekkia, USA og Storbritannia. Det var tilsynelatende frykt for at de voldelige protestene skulle vokse, barrikader i Minsk, gatekamper i flere byer og risikoen for å miste reell makt, noe som førte til at Lukasjenka-regimet vendte seg til Russland for å få støtte. I tillegg utleverte Hviterussland de tidligere arresterte russiske Wagner-soldatene til Russland.
Ifølge den offisielle hviterussiske versjonen ble denne væpnede formasjonen sendt til Hviterussland av generaldirektoratet for den russiske generalstaben for å destabilisere situasjonen i landet. Overføringen av leiesoldatene tilbake til Russland fant sted til tross for betydelig skade på forholdet til Ukraina, som krevde utlevering. Mange i Ukraina så på dette som et fiendtlig grep som satte Lukasjenkas regime på nivå med Russland som en angriperstat.
Arresterte russiske leiesoldater fra militærselskapet Wagner.
For første gang har Ukraina tilbakekalt sin ambassadør fra Hviterussland for konsultasjoner, og EUs utenriksministre har bestemt seg for å innføre sanksjoner mot de som er involvert i brutaliteten mot demonstrantene og forfalskningen av landets valgresultat.
Krisehåndtering i Hviterussland
12. august observerte InformNapalm to Tu-134AK-fly fra det russiske luftforsvaret i Hviterussland. Disse VIP-flyene brukes til passasjerer med høy status, ikke lavere enn rang som viseforsvarsminister.
Tu-134AK-fly fra det russiske luftforsvaret.
16. august bekreftet den russiske siden offisielt viljen til å hjelpe Lukasjenka med å løse problemene under traktaten om den såkalte “unionsstaten” og om nødvendig innenfor rammen av CSTO.
Allerede om kvelden 18. juli landet et spesial-fly av typen Tu-204-2014VPU i Minsk. Operatøren var den spesielle luftfartsavdelingen Rossija. Tu-204-2014VPU er har spesialutstyr og er spesielt produsert for FSB for transport av de høyeste representantene for den russiske regjeringen. Dette betyr at både FSBs toppledelse eller Putins stab kunne ha vært om bord for haster samtaler.
Les også: Militære Il-76MD transportfly opererer mellom Russland og Hviterussland.
Intensive samtaler med Lukasjenka
Alt dette indikerer at Russland fører intensive samtaler med Lukasjenka og gir ham råd på høyeste nivå. Det er mulig at russiske militærspesialister, rådgivere og politiske eksperter er i Hviterussland for krisehåndtering. Dette kan forklare de plutselige massemøtene til støtte for Lukasjenka i hele Hviterussland for første gang siden 1994. I sin ånd, form og innhold minner massetreffene tydelig om de ukrainske anti-Maidan-demonstrasjonene, som var spesielt organisert for å mobilisere Janukovitsj-tilhengere mot verdighetsrevolusjonen. Busser fra forskjellige regioner i Hviterussland, både i Minsk og i regionene, frakter demonstrantene til demonstrasjonene. Attributtene “НОД” fra den pro-russiske bevegelsen “Sorte sotnjerne” og det russiske statsflagget brukes ofte i manifestasjonene.
Rally til støtte for Lukasjenka. Foto: Belsat.eu.
Lukasjenkas opptreden på Central Minsk Boulevard med med AKS-maskingevær foran spesialstyrker og innenriksstyrker, som vanligvis slår fredelige demonstranter, setter ham i kategorien russiske feltkommandører som Kadirov eller Zakhartjenko. Dette er sannsynligvis et resultat av arbeid fra russiske politiske strateger som tidligere skapte bildet av en superhelt av Putin. I alle fall er en overdose av Lukasjenkas toksisitet allerede oppnådd.
Lukasjenka med maskingevær. Foto: Belta.by.
Samtidig prøver Kremls strateger kunstig å forsterke konflikten i Hviterussland og skape en maktfaktor for den delen av samfunnet som støtter Lukasjenka. Russland har iverksatt lignende tiltak i Ukraina. Et publisert materiale fra InformNapalm om korrespondanse mellom arkitektene til “den russiske våren”, Putins stabssjef Vladislav Surkov (SurkovLeaks) og representanten for Institute of CIS-landene, Kirill Frolov (FrolovLeaks), forklarer hele mekanismen for dette.
Absorpsjon av landet
Samtidig er streikende journalister og Belteleradios tekniske stab allerede erstattet av flere russiske informasjonskrigseksperter. En av Russlands viktigste propagandakanaler, RT, sender allerede direkte til støtte for Lukasjenka. Det er klart at Russlands viktigste mål på dette stadiet er å skape kontroll over informasjonsområdet og Hviterusslands sosio-politiske sfære.
Til dags dato har det ikke vært noen innflytelsesrik politisk skikkelse i Hviterussland som representerer Kreml. For å utøve betydelig innflytelse, kan Russland derfor bruke sitt eksisterende potensiale til å skape en pseudo-demokratisk opposisjonsbevegelse. En slags analogi med det ukrainske pro-russiske partiet “Opposisjonsplattformen”. Det kan ikke overses at denne bevegelsen kan dukke opp fra dypet av “nye opposisjonsstrukturer”.
Russlands viktigste mål
Selvfølgelig er hovedmålet for Russland å ta kontroll over offentlig forvaltning så vel som maktblokkene i Hviterussland. Som i 2010 har Russland også til hensikt å få full tilgang til viktige sektorer i den hviterussiske økonomien.
For øyeblikket gjennomfører både Lukasjenka-regimet og russiske medier operasjoner for å skape en tenkt trussel fra NATO og spesielt Polen, som angivelig prøver å angripe det vestlige Hviterussland. For å motvirke denne “trusselen” har hviterussiske styrker og ressurser allerede blitt overført til Grodno-regionen. Den offentlige opinionen i både Hviterussland og Russland forbereder seg på å rettferdiggjøre en mulig russisk invasjon av landet.
Et skjermbilde av et innlegg på Twitter av sjefredaktøren for propagandakanalen RT Margarita Simonyan, der hun tar til orde for et angrep.
Alt dette skaper et operasjonelt rom for sabotasje av noe slag, som igjen gjør det mulig å bruke russiske tropper i Hviterussland innenfor unions-avtalen eller CSTO-avtalen. Selvfølgelig kan Lukasjenka-regimet gjøre dette hvis det mister kontrollen over situasjonen i landet.
Det skal bemerkes at de russiske væpnede styrkene har skapt en offensiv linje nær den ukrainsk-hviterussiske grensen. Sjokkenheter fra den 144. motoriserte infanteridivisjon av den 20. hæren er nær den hviterussiske grensen. I feltleire i byen Klintsij i Brjansk-regionen og i byen Jelnja i Smolensk-regionen, nær de viktigste kommunikasjonsveiene til Hviterussland, er militært utstyr fullt ut operativt. En troppsformasjon består av den første pansrede hæren.
Den russiske 144. mekaniserte infanteridivisjonen i Klintsij.
Dessverre har Russland for tiden store styrker og ressurser til rådighet for å etablere full kontroll over Hviterussland. Det geostrategiske målet er en komplett union mellom Hviterussland og Russland og å oppta Ukrainas okkuperte territorium i unionen.
Hviterussisk sjakkbrett
Et hinder for utviklingen av disse hendelsene kan være det hviterussiske folks vilje og visdom. Det hviterussiske folk må kanskje implementere sitt eget scenario og ta det endelige valget. Utvilsomt vil kraftige eksterne aktører, særlig EU, USA, Storbritannia, Russland og Kina, være veldig aktive i å påvirke det politiske sjakkbrettet i Hviterussland. Endringer i Hviterussland påvirker maktbalansen i Europa drastisk.
Les også
- Beregning av Russlands tap av militære fly i Syria
- Russland planlegger å flytte sine Su-34-bombefly i Voronezj
- Russiske styrker i Syria mister et Pantsir-S1 verdt mer enn 10 millioner dollar
Distribusjon og opptrykk med henvisning til kilden er velkommen! Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og Twitter. Les mer om hvordan Du støtter InformNapalm.
