Spørsmålet er om Brussel bør gå inn for et generelt innreiseforbud for russiske kombattanter eller velge en mer målrettet modell. En slik modell vil innebære en rettslig holdbar forbudsliste over identifiserte russiske droneoperatører.

Dronetrusselen flytter seg fra Ukraina til Europa

Tysklands anklage om at Russland organiserte en operasjon med en drone med sprengladning ved Leipzig/Halle lufthavn, har flyttet Europas droneproblem fra slagmarken til et spørsmål om indre sikkerhet. Leipzig er et viktig fraktknutepunkt med forbindelser til logistikken til Ukraina. Hendelsen er dessuten betydningsfull fordi den knytter sammen to spørsmål som tidligere har vært behandlet hver for seg. Det ene gjelder russisk sabotasje i Europa. Det andre gjelder EUs fortsatt uavklarte arbeid med å begrense innreisen for russiske kombattanter og tidligere kombattanter.

Samtidig er det ingen enighet om et forbud som omfatter alt russisk militært personell. EU bør derfor særlig rette oppmerksomheten mot bestemte russiske droneoperatører. Det gjelder først og fremst personer som rettsmyndigheter eller troverdige organisasjoner har knyttet til angrep på sivile i Ukraina. Disse personene bør omfattes av målrettede sanksjoner og innreiserestriksjoner.

Russisk soldat med en FPV-drone. Illustrasjonsbilde.

Dronesabotasjen i Leipzig

Den 1. september anklaget Tyskland formelt Russland for forsøket på et droneangrep ved Leipzig/Halle lufthavn den 4. august. Ifølge Tyskland pekte politiets etterforskning, etterretningsopplysninger og måten operasjonen ble gjennomført på, mot personer som handlet på oppdrag for russiske statsstrukturer. Berlin svarte med en pakke mottiltak. Blant tiltakene er den planlagte stengingen av Russlands konsulat i Bonn. Moskva avviser som vanlig ethvert ansvar.

Hendelsen omfattet en drone med sprengladning som ble funnet i nærheten av ukrainske Antonov-fraktfly ved et av Europas største fraktknutepunkter. Bombeteknikere fjernet tennmekanismen og sikret sprengladningen før den kunne detonere. Deretter ble det gjennomført kriminaltekniske undersøkelser som NDR, WDR og Süddeutsche Zeitung rapporterte om. Undersøkelsene viste at sprengstoffet sannsynligvis var Semtex. Den tyske føderale påtalemyndigheten overtok etterforskningen og beskrev saken som et alvorlig forsøk på et angrep mot landets transport- og logistikkinfrastruktur.

Teknisk kompetanse og statlig styring

De tekniske egenskapene ved operasjonen er særlig viktige. Innenriksminister Alexander Dobrindt opplyste at dronens konstruksjon, komponentene, sprengstoffet og tennmekanismen lignet elementer som tidligere er sett i russiske hybridoperasjoner. Lignende elementer er også blitt brukt i Russlands krig mot Ukraina.

Myndighetene vurderte at innretningen krevde høy teknisk ekspertise og grundige forberedelser. Selve gjennomføringen av planen ser derimot ut til å ha blitt overlatt til operatører på et lavere nivå. Tyske representanter opplyste senere at de tilgjengelige bevisene tydet på at den russiske staten hadde stilt kunnskap og utstyr til disposisjon. De rekrutterte operatørene gjennomførte deretter angrepet.

Denne forskjellen endrer sikkerhetsbildet i Leipzig-saken. Trusselen er ikke lenger begrenset til uautoriserte droner som forstyrrer luftrommet rundt flyplasser. Den omfatter nå også muligheten for statsstyrt sabotasje med droner utstyrt med sprengladninger. Spesialisert kunnskap og utstyr kan i slike tilfeller leveres av russiske strukturer, mens den praktiske gjennomføringen overlates til rekrutterte operatører i Europa. Som innenriksminister Alexander Dobrindt uttrykte det, befinner vi oss ikke i krig, men vi er hver dag mål for hybrid krigføring.

EU har allerede et regelverk for innreiseforbud for kombattanter

Leipzig-saken fant sted samtidig som EU allerede utviklet et rettslig rammeverk for å begrense russiske kombattanters innreise. Europakommisjonen opplyser at EUs medlemsland ble enige om det politiske og rettslige grunnlaget for et slikt forbud. Det skjedde som en del av den 21. sanksjonspakken. Forbudet gjelder kombattanter og tidligere kombattanter i Russlands væpnede styrker som har deltatt i krigen mot Ukraina.

Rådet for Den europeiske union beskrev den 21. sanksjonspakken, som ble vedtatt 23. juli 2026, som grunnlaget for et omfattende visumforbud. Det omfatter aktive medlemmer av det russiske militæret samt tidligere kombattanter fra russiske styrker og tilknyttede grupper som deltar i Russlands angrepskrig mot Ukraina.

Europakommisjonens juridiske tekst avgrenser personkretsen ytterligere. Den viser til avslag på søknader om visum for korttidsopphold fra personer som siden 24. februar 2022 har tjenestegjort i Russlands væpnede styrker eller tilknyttede militære formasjoner. Et ytterligere kriterium er at personene gjennom stridshandlinger direkte har bidratt til krigen.

EU har dermed gått fra den bredeste politiske formuleringen til en mer individuell vurdering. Den tidligere formuleringen ville ha omfattet alle som hadde tjenestegjort i Russlands væpnede styrker siden fullskalainvasjonen begynte. Den nye vurderingen er i stedet knyttet til direkte deltakelse i krigen gjennom stridshandlinger.

Identifiserte droneoperatører

Det politiske argumentet for å nekte russiske kombattanter innreise er tydelig. Russlands krig har skapt sikkerhetsrisikoer som strekker seg langt utover Ukrainas grenser. Droneoperatører bør imidlertid behandles som en egen kategori av to grunner. For det første dokumenteres angrep med droner med kort rekkevidde mot sivile i Ukraina i stadig større grad som et systematisk mønster. For det andre kan de operative ferdighetene som kreves for presis målutvelgelse og droneangrep, også brukes i sabotasjescenarioer i Europa.

Russisk droneoperatør i felt. Illustrasjonsbilde.

Russiske droneangrep mot ukrainske sivile som ledd i såkalte «menneskesafarier» er ikke enkeltstående hendelser. Tvert imot har de blitt en dødelig rutine for russiske droneoperatører langs frontlinjen.

I mai 2025 fastslo FNs uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjon for Ukraina at de russiske væpnede styrkenes droneangrep mot sivile i Kherson-regionen utgjorde forbrytelser mot menneskeheten, blant annet drap. I FNs pressemelding ble angrepene beskrevet som omfattende og systematiske.

Separat rapporterte FNs menneskerettighetsovervåkingsmisjon i Ukraina at angrep med droner med kort rekkevidde drepte minst 395 sivile mellom februar 2022 og april 2025. Ytterligere 2 635 personer ble såret. Ifølge misjonen var russiske angrep i områder under ukrainsk kontroll årsaken til det store flertallet av dødsfallene og personskadene.

Den samme FN-misjonen rapporterte i 2026 at droner med kort rekkevidde bare i mai drepte minst 64 sivile og såret 539 personer. Det var det høyeste månedlige antallet drepte og sårede med denne våpentypen siden Russlands fullskalainvasjon begynte. I byen Kherson sto droner med kort rekkevidde samme måned bak seks av 14 sivile dødsfall. De forårsaket dessuten 132 av de 221 registrerte personskadene blant sivile.

Tallene viser at droneangrep mot sivile ikke er enkeltstående hendelser. De inngår i et dokumentert mønster av sivile som blir drept og såret i områder nær fronten, særlig i Kherson.

Strukturer for å stille ansvarlige til ansvar er allerede under etablering

Flere aktører samler inn bevis om droneangrep og mulige gjerningspersoner. Blant dem er FNs undersøkelseskommisjon, ukrainske påtalemyndigheter, Truth Hounds og Ukrainas plattform for rapportering av krigsforbrytelser. I tillegg finnes militære etterretningsprosjekter og registre basert på informasjon fra åpne kilder.

Ukrainas plattform warcrimes.gov.ua beskriver seg selv som statens sentrale plattform for innsamling av bevis om krigsforbrytelser. Plattformen ble opprettet av kontoret til Ukrainas riksadvokat i samarbeid med ukrainske og internasjonale partnere. På plattformens side om personvern står det at innsendt informasjon kan deles med internasjonale organisasjoner og rettshåndhevende myndigheter. Formålet er å bidra til at det innledes rettslige prosesser mot personer som begår krigsforbrytelser.

Prosjektet Truth Hounds opplyser at det i 2025 identifiserte mer enn 120 personer som skal ha begått krigsforbrytelser. Samme år gjennomførte prosjektet 15 feltoppdrag i flere ukrainske regioner. Det registrerte mer enn 43 900 påståtte hendelser i overvåkingsdatabasen sin og sendte inn sju saker med henvisning til prinsippet om universell jurisdiksjon.

Illustrativ fremstilling av innsamling av bevis og identifisering av ansvarlige i forbindelse med russiske droneangrep mot sivile.

Registre over russiske droneoperatører

Prosjektet ruskimviz.net, som bygger på informasjon fra åpne kilder, identifiserer russiske droneoperatører som har kjempet i Ukraina, og registrerer dem i en database. Initiativet sporer og identifiserer russiske militære droneoperatører som gjennomfører såkalte «safarier». Med dette menes bevisste angrep mot sivile i ukrainske byer nær frontlinjen. Prosjektet argumenterer for at disse personene bør hindres i å reise fritt i Europa. Samtidig understrekes det at spørsmålet ikke bare handler om moralsk ansvar for krigsforbrytelser. Det handler også om en direkte sikkerhetsrisiko for Den europeiske union. Personer med kamperfaring fra dronekrigføring vil kunne bruke disse ferdighetene til sabotasje på europeisk territorium. Hovedbudskapet er tydelig. «De jakter på levende mennesker. Så drar de på ferie til Europa.»

Samlet viser alle disse kildene at grunnlaget for en individualisert liste over droneoperatører allerede finnes. Det uavklarte spørsmålet er derimot om EU har en formell mekanisme for å motta og verifisere materialet. En slik mekanisme må også kunne omsette opplysningene til beslutninger om sanksjoner eller visum.

Leipzig gjør de ukrainske bevisene relevante for europeisk sikkerhet

I Ukraina har FN-organer og ikke-statlige organisasjoner dokumentert bruken av droner med kort rekkevidde mot sivile. Samtidig opplyser tyske myndigheter at en drone med sprengladning ble brukt i en operasjon ved en større flyplass som mistenkes for å ha vært styrt av den russiske staten. I Brussel diskuterer beslutningstakere hvordan vanlig militærtjeneste skal skilles fra direkte deltakelse i Russlands krig.

Samlet aktualiserer dette et mer avgrenset politisk spørsmål. Det gjelder om kjente eller på troverdig grunnlag identifiserte russiske droneoperatører bør behandles som en egen kategori med høyere sikkerhetsrisiko enn russiske veteraner generelt. Droneoperatører er ikke bare tidligere soldater. De er personell som er opplært i fjernovervåking, målvalg, navigering med begrenset bildeoverføring og presisjonsangrep.

I sivile omgivelser er disse ferdighetene relevante for flyplasser, energianlegg, logistikkknutepunkter og anlegg innen forsvarsindustrien. Dette er en vurdering og ikke en dokumentert hendelseskjede. Vurderingen følger imidlertid av de tekniske forholdene i Leipzig-saken og dronenes dokumenterte rolle i russiske operasjoner. Ettersom tjeneste i det russiske militæret alene ikke ser ut til å kunne brukes som avgrensningskriterium, kan EU begynne med det militære personellet som vurderes å utgjøre den største trusselen.

Russiske droneoperatører hører tydeligere hjemme i denne kategorien enn de fleste andre grupper. FN-etterforskere og menneskerettighetsovervåkere har dokumentert angrep med droner med kort rekkevidde mot sivile som et betydelig innslag i krigen. I Kherson er angrepene dessuten dokumentert som systematiske. Truth Hounds og ukrainske statstilknyttede plattformer bygger samtidig opp registre over gjerningspersoner og hendelser. Leipzig-saken i Tyskland har nå vist at droner med sprengladninger også inngår i det hybride trusselbildet i Europa.

Av Alex Petrenko for InformNapalm.

Les også: OSINT-identifisering av russiske militærpersoner fra den 72. separate motoriserte infanteribrigaden i retning Kostjantynivka.

Ytterligere artikler av InformNapalm

• Wildberries mellom barken og veden under droneangrep og cyberoperasjoner
• Ukrainas marine slår til mot kystmissilsystemet Bastion på Krim
• Russlands dronetrussel 2026–2027 og hva NATO kan lære av Ukraina

Deling og gjenpublisering med kildehenvisning er velkomne. Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og X.

InformNapalm har ingen økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Våre eneste støttespillere er individuelle frivillige og lesere. InformNapalm kan også støttes gjennom månedlige minidonasjoner via BuyMeACoffee.