I løpet av de siste to årene har Vesten jobbet for å forhindre en mulig tredje verdenskrig. Ukraina har blitt oppfordret til å avstå fra å bruke vestlige våpen mot Russland. Videre har Vesten unngått å gripe inn mot missiler som beveger seg gjennom det ukrainske luftrommet.
Vestlandene har uttrykt forbehold om plasseringen av instruktører på ukrainske øvingsområder og har gjentatte ganger understreket viktigheten av å unngå eskalering av konflikten. De streber etter å opprettholde status quo som har gagnet dem i lang tid, og ser krigen som en betydelig utfordring i den henseende. Selv om dette perspektivet kan være gyldig, er det kanskje ikke den mest effektive tilnærmingen.
Betydningen av å unngå en tredje verdenskrig
Historien gjentar seg ikke nødvendigvis, men den har en tendens til å rime med tidligere hendelser. Hvis vi leter etter en sammenligning fra det 20. århundre som kunne passe på Ukraina, kunne Tsjekkoslovakia i opptrappingen til andre verdenskrig være en passende analogi. Forskjellen er at i vår versjon av historien har Ukraina ikke blitt etterlatt uten støtte og bistand. Vi befinner oss i år 1940, men Wehrmacht har ennå ikke invadert Polen, okkupert Frankrike eller bombet britiske byer, da Wehrmacht fortsatt kjemper i en militær konflikt med Tsjekkoslovakias hær.
Det er en unik situasjon vi befinner oss i. Våre partnere ser ut til å behandle oss som om vi var en del av en separat konflikt. Det ville være passende for dem å huske at det er takket være vår motstand at de kan leve i en fredelig situasjon.
Europa bør være dypt takknemlig overfor Ukraina for landets sentrale rolle i å opprettholde regional stabilitet. Ukraina har vært en viktig partner i å styrke militær kapasitet og hjelpe EU-landene med å øke sine militærbudsjetter. Det gleder oss å kunne dele våre erfaringer med europeerne for å hjelpe dem med å tilpasse seg moderne krigføring, da de tidligere hovedsakelig har hatt erfaring med å bekjempe geriljabevegelser. Ukrainas bidrag har gitt verdifull innsikt i de realiteter som moderne krigføring innebærer.
Historiske paralleller og betydningen av Ukrainas rolle
Når man diskuterer emnet krig, er det generell bekymring i Vesten for et mulig russisk krigstap, da dette kan utløse en kjernevåpenreaksjon. Det er også frykt for at imperiet Russland kan kollapse ukontrollert. Videre kan det kanskje være klokt å vurdere muligheten for en annen front langs de baltiske statene og sabotasje i Sentral-Europa. Til slutt vil Vesten gjøre klokt i nøye å vurdere de mulige konsekvensene av et mulig tap for Ukraina.
Det vurderes at millioner av flyktninger allerede har blitt tvunget til å forlate sine hjem. Det vil være uansvarlig å ikke vurdere risikoen for konsentrasjonsleirer og undertrykkelse i de okkuperte områdene i tilfelle av et ukrainsk krigstap. Denne situasjonen krever humanitær bistand, men involverer også tilstedeværelsen av russiske stridsvogner ved NATOs grenser. Det er også viktig å merke seg at Moskva synes å mene at de har kommet seirende gjennom de innledende fasene av konflikten med NATO.
Selv om Vesten kanskje ikke ser seg selv som en part i konflikten, er det viktig å innse at Moskva betrakter seg selv som en sentral aktør i situasjonen. Russland har sin egen unike logikk og perspektiv på virkeligheten. Hvis Ukraina lider nederlag i konflikten, kan Moskva tolke det som et tegn på svakhet i Vesten. Det er mulig at russerne kan dra nytte av denne suksessen og fortsette å bygge videre på den.
Risikoen for eskalering og behovet for humanitær støtte
Kreml har allerede benyttet anledningen til å si farvel til den kalde krigen, mens Vesten ser ut til å ha problemer med å gjøre det samme. Derfor har Tyskland ennå ikke kunnet levere Taurus-systemer til Ukraina. USA har respektfullt bedt Kyiv om å ikke angripe russiske oljeraffinerier. Polen har foreslått en begrensning av Ukrainas eksport av landbruksprodukter til Europa. Under disse omstendighetene er Frankrikes løfte om å gi overflødig militært utstyr til Ukraina et lovende tiltak.
Det er viktig å huske at Ukraina spiller en avgjørende rolle som en beskyttelsesmur som utsettes for eksterne utfordringer. Landet fungerer også som en barriere som beskytter Europa mot risikoen for en global krig. Hvis denne beskyttelsesmuren trues, kan det føre til en dominoeffekt på de omkringliggende landene og føre til en omvurdering av deres militære forpliktelser samt en omfordeling av ressurser.
Impulser fra Kreml og utfordringer for Vesten
Det er håpet at krigen snart vil ende på en måte som gagner alle involverte parter. Det er tydelig at vi nærmer oss et punkt hvor vi ikke lenger kan opprettholde den nåværende tilstanden. Når det skjer, vil krigen påvirke oss alle. Et imperium har ingen grenser, bare horisonter. Hvis den russiske presidenten tror at hans barndomsverden er ideell, bør han kanskje se på Europakart fra 1970-tallet for å få en bedre forståelse av hvordan verden har endret seg.
Spørsmålet handler ikke om hvorvidt europeiske våpen vil klare kampene. Det handler om hvem som faktisk vil bruke dem. Hvis det er Ukraina, kan deres partnerland fortsette å spille rollen som støttespillere, leverandører og reparatører. Men hvis europeiske velgere “blir lei av krigen” og bestemmer at Ukraina må forsvare seg selv, kan det være europeerne selv som står overfor denne utfordringen. Den tredje verdenskrigen har ennå ikke begynt, fordi Ukraina fortsatt er involvert i en pågående krig.
Skrevet av Pavlo Kazarin og først publisert på ukrainsk i aprilnummeret 2024 av NV Magazine.
Andre artikler av InformNapalm
- UAV-produsenten Albatross, NVIDIA, Sony og Saito
- Kaspersky Lab og nevrale nettverk for russiske angrepsdroner
- Europeiske medienettverk som instrument for russisk informasjonskrigføring
Distribusjon og opptrykk med henvisning til kilden er velkommen! Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og Twitter.
InformNapalm har ingen økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Våre eneste sponsorer er individuelle frivillige og lesere. Du kan også støtte InformNapalm ved å gi månedlige minidonasjoner via Buymeacoffee.
