
Ukrainske missiler og droner har ødelagt Kertsjbroens sentrale veibue og brospennet under den. Også jernbanedelen ble skadet under angrepet 17. november 2026. Ifølge Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) ble angrepet gjennomført etter en månedslang operasjon i sju faser, der ukrainske styrker først angrep det russiske luftvernet. Broen, som Russland bygde etter den ulovlige annekteringen av Krim, har lenge vært gransket av ukrainsk etterretning. Allerede i 2022 fikk Ukrainas militære etterretningstjeneste tilgang til omfattende russisk teknisk dokumentasjon om anlegget.
Bilder og videoopptak publisert av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj viser en metallbue som har rast ned i Kertsjstredet, og et stort brudd i veiforbindelsen. Ukrainas generalstab opplyser at veitrafikken er fullstendig stanset, og at jernbanebuen er skadet. De russiske okkupasjonsmyndighetene har stanset veitrafikken, mens deler av togtrafikken ifølge russiske opplysninger er gjenopptatt. Det er foreløpig uklart hvor omfattende skadene på jernbanen er, og hvilken transportkapasitet den har.
En månedslang operasjon mot det russiske forsvaret
Ifølge SBUs redegjørelse for angrepet pågikk operasjonen i rundt en måned og omfattet sju faser. I de første ukene angrep SBU og andre ukrainske avdelinger systematisk det russiske luftvernet rundt broen. Deretter ble angrepene rettet mot selve broen, først av sikkerhetstjenesten og senere i samarbeid med andre deler av Ukrainas forsvarsstyrker.
President Volodymyr Zelenskyj opplyser at ukrainske styrker også angrep russiske radarstasjoner og systemer for elektronisk krigføring. Russland har gjennom flere år bygget opp et omfattende forsvar rundt broen, som er blant de best bevoktede infrastrukturanleggene på den okkuperte halvøya.
I operasjonens avsluttende fase angrep SBUs spesialenhet Alfa veibuen med ukrainskutviklede missildroner av typen Paljanytsia. Sikkerhetstjenesten opplyser at buen og brospennet under den kollapset etter treffene. Ifølge Zelenskyj ble jernbanedelen angrepet med kryssermissiler av typen R-360 Neptun samt våpensystemene Ruta og FP-5 Flamingo.
SBU opplyser at til sammen elleve ukrainskutviklede våpensystemer ble brukt under operasjonen. I tillegg til Paljanytsia, Neptun, Ruta og Flamingo nevnes Dovbush, Vendetta, Da Vinci, Sichen, Mich-2000, An-197 og FP-1. Myndigheten har ikke opplyst hvilke mål de enkelte våpensystemene ble brukt mot i de tidligere fasene.
Også Ukrainas styrker for ubemannede systemer deltok. Ifølge generalstaben medvirket operatører fra det 1. selvstendige senteret for ubemannede systemer og det 7. senteret for langdistanseangrep i den 414. selvstendige brigaden, kjent som Madjars fugler. Avdelingene angrep utvalgte mål, mettet det russiske luftvernet og hadde ansvaret for sambandstjenesten i forkant av det avsluttende missilangrepet.
Veibuen har rast ned i Kertsjstredet
Allerede 16. november ble Kertsjbroens veibue skadet i et ukrainsk angrep. Ifølge den ukrainske overvåkingskanalen Krymskyj Veter var buen deformert, og veibanen hadde delvis sunket og blitt vridd ut av sin opprinnelige posisjon. Russiske myndigheter stanset først trafikken, men gjenopptok den senere samme kveld med vekselvis trafikk i begge retninger. Natt til 17. november fulgte nye eksplosjoner, før veibuen og brospennet under den raste ned i Kertsjstredet. Ukrainas generalstab bekrefter at veiforbindelsen deretter ikke lenger kunne brukes til kjøretøytrafikk.
Jernbanedelen står derimot fortsatt. SBU har foreløpig rapportert om skader, og generalstaben opplyser at jernbanebuen er truffet. Samtidig har russiske jernbaneoperatører meldt at deler av togtrafikken er gjenopptatt. Det er fortsatt uklart hvilken transportkapasitet jernbanen har etter angrepet.
Den sammenraste veibuen skal ha blokkert Kertsj–Jenikale-kanalen, den utdypede dypvannsleden mellom Svartehavet og Azovhavet. Kanalen er rundt 120 meter bred og går under broens sentrale buer. Ettersom de øvrige delene av Kertsjstredet er for grunne for større fartøy, hindrer de nedraste stålkonstruksjonene slike fartøy i å passere. For å åpne skipsleden igjen må vrakdelene fjernes. Det er et omfattende bergingsarbeid som kan kreve at deler av konstruksjonen skjæres opp under vann.
Ifølge den russiskutnevnte okkupasjonslederen Sergej Aksionov ble to personer drept i et droneangrep i Lenindistriktet på Krim, nær Kertsj. Russlands etterforskningskomité har bekreftet at angrepene 16. og 17. november førte til konstruksjonsskader på broen, men har ikke presisert skadeomfanget. Kremls talsperson Dmitrij Peskov har kunngjort at broen skal gjenoppbygges, men det er ikke offentliggjort noen pålitelig tidsplan for gjenoppbyggingen av veibuen.
Russiske konstruksjonsdokumenter hos ukrainsk etterretningstjeneste
Den 16. juni 2022 kunngjorde Ukrainas militære etterretningstjeneste HUR at den hadde fått tilgang til detaljerte russiske tekniske dokumenter om transportforbindelsen over Kertsjstredet. Ifølge HUR inneholder dokumentene opplysninger om terrengforhold, veidekke, bropilarer, konstruksjoner for å motvirke jordskred samt på- og avkjøringer. InformNapalm har også tilgang til russisk dokumentasjon om drift og vedlikehold av Kertsjbroens veiforbindelse.
Da HUR offentliggjorde materialet i 2022, stilte etterretningstjenesten spørsmål ved de russiske forsikringene om at broen var fullstendig beskyttet. Kreml hevdet den gang at det russiske militæret hadde situasjonen under kontroll, til tross for at tekniske dokumenter om anlegget allerede hadde kommet på ukrainske hender. Ifølge InformNapalm har ukrainske eksperter lenge hatt kjennskap til broens konstruksjon og mulige svakheter. Det finnes ingen offentliggjorte opplysninger om hvorvidt dokumentene ble brukt under planleggingen av angrepet 17. november.
InformNapalms tidligere avsløring av grunnbevegelser ved broen
Allerede 30. januar 2019 publiserte InformNapalm interne russiske myndighetsdokumenter og fotografier som avslørte grunnbevegelser ved en av tilførselsveiene til Kertsjbroen. Materialet stammet fra okkupasjonsmyndighetenes transportforvaltning på Krim og var blitt overlevert til InformNapalm av hacktivister fra Ukrainian Cyber Alliance. Dokumentene viste at grunnen hadde begynt å gli ut på en veistrekning som fører frem til broen. Ifølge dokumentene hadde problemene oppstått som følge av arbeid utført av den russiske entreprenøren Strojgazmontazj.
Grunnbevegelser på en tilførselsvei til Kertsjbroen.
I et skriv datert 30. januar 2019 advarte okkupasjonsmyndighetene om at fortsatte grunnbevegelser kunne påvirke hele veibanen og i verste fall stanse trafikken på den eneste tilførselsveien. InformNapalm publiserte også opplysninger fra en byggekontrollrapport datert 23. januar samt fotografier som dokumenterte skadene. Undersøkelsen gjaldt tilførselsveien, ikke metallbuen som nå er ødelagt. Dokumentene viser imidlertid at russiske myndigheter allerede i broens første driftsår kjente til alvorlige problemer med deler av den tilknyttede infrastrukturen.
Russiske transporter til Krim påvirkes
Den rundt 19 kilometer lange Kertsjbroen forbinder Russlands Krasnodar-region med den okkuperte Krimhalvøya. Veiforbindelsen ble åpnet i 2018, mens jernbaneforbindelsen åpnet senere. Byggingen startet etter Russlands ulovlige annektering av halvøya i 2014 og har siden hatt stor symbolsk betydning for Kreml. Broen har også blitt brukt til å transportere militært personell, ammunisjon, drivstoff og annet materiell til Krim og videre til de russiske okkupasjonsstyrkene i Sør-Ukraina. Betydningen for de militære forsyningene har imidlertid endret seg i løpet av krigen. Russland bruker nå også landkorridoren gjennom okkuperte deler av Sør-Ukraina til omfattende militære transporter.
En viktig veiforbindelse er satt ut av drift, og belastningen på jernbanen og de gjenværende landforbindelsene øker. Hvor hardt de russiske transportene rammes, avhenger blant annet av jernbanens tilstand, mulighetene for å omdirigere trafikken og hvor lang tid gjenoppbyggingen tar. Ukrainas generalstab fremhever at ukrainske styrker i løpet av høsten også har angrepet broforbindelsene ved Tjonhar og Henitjesk. Ved å angripe disse forbindelsene og Kertsjbroen forsøker Ukraina å begrense de russiske okkupasjonsstyrkenes muligheter til å forsyne avdelingene sine på Krimhalvøya og i Sør-Ukraina.
Fjerde større angrep mot Kertsjbroen
Ifølge SBU er angrepet 17. november den fjerde større operasjonen sikkerhetstjenesten har gjennomført mot Kertsjbroen. Den første fant sted i oktober 2022, da en sprengladning i en lastebil eksploderte på broen. I juli 2023 angrep SBUs sjødroner av typen Sea Baby bropilarene. I juni 2025 gjennomførte sikkerhetstjenesten enda en operasjon der sprengladninger ble plassert ved bropilarene og detonert under vann.
Sjefen for Ukrainas styrker for ubemannede systemer, Robert Brovdi, kjent som Madjar, har gjentatte ganger advart de russiske okkupasjonsstyrkene om at transportforbindelsene til Krim kan bli satt ut av drift, og oppfordret dem til å forlate halvøya mens det fortsatt er mulig å komme seg derfra med bil. Angrepet skjer samtidig som Russland fortsetter å angripe ukrainsk infrastruktur. Natt til 17. november ble blant annet to broer over Dnipro i Kyiv truffet. President Zelenskyj har beskrevet den ukrainske operasjonen mot Kertsjbroen som et svar på Russlands angrep mot ukrainske transportforbindelser.
Ødeleggelsen av veibuen stanser veitrafikken mellom Russland og det okkuperte Krim. Broen, som den russiske ledelsen har brukt som symbol på annekteringen av Krim, har nok en gang vist seg å være sårbar til tross for det omfattende russiske forsvaret.
Les også: Krim bak teppet – en guide til okkupasjonssonen (PDF), utgitt av senteret Prometheus.
Flere artikler fra InformNapalm
- Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i Østersjøen
- Russlands skyggeflåte skifter flagg og forfalsker posisjonsdata
- Sør-Korea i konflikt med Ukraina mens Nord-Korea lærer av moderne krigføring
Materialet kan deles og publiseres på nytt med kildehenvisning. Lisens: Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Følg oss på Facebook og X.
InformNapalm mottar ingen økonomisk støtte fra myndigheter eller sponsorer. Arbeidet finansieres utelukkende gjennom frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. Det er også mulig å støtte InformNapalm med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.










