Russland har bygget opp en omfattende infrastruktur for dronekrigføring langs grensen til Belarus. Den omfatter minst fem flybaser og utskytningsanlegg i oblastene Smolensk, Brjansk og Orjol. Infrastrukturen omfatter også bruk av angrepsdroner langs eller gjennom belarusisk luftrom samt utnyttelse av belarusisk sivil telekommunikasjonsinfrastruktur for å støtte flyruter og signaloverføring.
Systemet brukes ikke utelukkende mot Ukraina. Ifølge opplysninger fra den felles cyberoperasjonen mellom Fenix og InformNapalm var inntrengningen av titalls russiske droner i Polen i september 2025 en del av testing av en ny taktikk samt av kapasiteten i den belarusiske mobilinfrastrukturen. Den 18. februar 2026 innførte Ukraina sanksjoner mot Aleksandr Lukasjenko. Blant begrunnelsene ble det uttrykkelig vist til utbyggingen av infrastruktur i Belarus som har styrket Russlands evne til å gjennomføre droneangrep.
Russiske anlegg identifisert nær Belarus
Den 10. juni 2026 publiserte Radio Svobodas belarusiske redaksjon en undersøkelse der flere sentrale russiske anlegg i nærheten av Belarus ble identifisert. Opplysningene er viktige ikke bare som dokumentasjon av russisk militær infrastruktur. De bidrar også til en bedre forståelse av hvordan trusselen er bygget opp, blant annet hvor Russland konsentrerer sine droner, fra hvilke steder utskytninger gjennomføres, hvilke flyruter som kan brukes, hvorfor droner regelmessig flyr inn over Belarus, samt hvordan landet gradvis integreres i Russlands krigføring mot Ukraina.
Analysen bygger på en undersøkelse fra Radio Svobodas belarusiske redaksjon, materiale fra en felles cyberoperasjon gjennomført av analysesenteret Fenix og InformNapalm, satellittbilder fra Planet Labs publisert som del av Radio Svobodas undersøkelse samt opplysninger fra ukrainske og internasjonale OSINT-grupper.
Fem sentrale anlegg
1. Flybasen Sjatalovo, Smolensk oblast
Koordinater
54.33892, 32.47221
Avstand til grensen mot Belarus
Omtrent 46 kilometer
Status
I bruk siden begynnelsen av 2025
Sjatalovo er den nærmeste kjente russiske basen for utskytning av angrepsdroner i nærheten av Belarus. Byggearbeidene ved flybasen startet i begynnelsen av 2025. Kort tid etter ble det etablert to permanente utskytningsanlegg for droner av typene Shahed og Geran i den østlige delen av området. På satellittbilder fra Planet Labs datert 5. mai 2026 kan man allerede se rundt ti slike anlegg, samtidig som utbyggingen fortsatt pågår.
Ved basen er det også identifisert luftvernsystemer samt det som ser ut til å være beskyttede oppstillingsplasser for droner. Ifølge ukrainske overvåkingskanaler gjennomføres utskytninger fra Sjatalovo flere ganger i uken.
En viktig observasjon er spor etter mulige utskytninger av jetdrevne versjoner av Geran-dronen. På satellittbilder fra 1. mars 2026 er det synlige mørke spor i snøen ved siden av utskytningsanleggene som minner om eksosrester fra jetmotorer. Dette tyder på at Sjatalovo ikke bare brukes til konvensjonelle angrepsdroner, men også kan spille en rolle i Russlands overgang til raskere jetdrevne varianter.
I september 2025 ble Sjatalovo pekt ut som et av stedene hvorfra droner som senere tok seg inn over Polen, hadde blitt skutt opp. Dermed får anlegget betydning også utenfor krigen mot Ukraina og fremstår som en del av en bredere trussel mot Natos østlige flanke.
2. Utskytningsanlegget Tsymbulovo, Orjol oblast
Koordinater
53.36858, 35.81660
Avstand til grensen mot Belarus
Omtrent 200 kilometer
Status
I bruk siden høsten 2024
Anlegget ved Tsymbulovo er blant de største kjente russiske basene for angrepsdroner. Byggearbeidene startet i august 2024, og de første utskytningene kan ha blitt gjennomført allerede samme høst.
Ifølge satellittbilder fra Planet Labs datert 1. juni 2026 dekker området nærmere to ganger fire kilometer. I løpet av våren 2026 har anlegget nesten blitt doblet i størrelse. På området er minst tolv aktive utskytningsanlegg synlige. I tillegg ser opptil åtte ytterligere faste posisjoner ut til å være under forberedelse. Området omfatter også en lang startstrekning for utskytninger fra transportplattformer samt rundt hundre lager- og støtteanlegg.
Ifølge ukrainske vurderinger kan flere hundre angrepsdroner lagres på området samtidig. Tsymbulovo bør derfor ikke bare betraktes som et utskytningssted, men også som et større logistisk knutepunkt for dronevirksomhet. Her foregår lagring, forberedelser, logistikk og koordinering før omfattende droneangrep.
En særlig bekymringsfull detalj er de forlengede skinnebaserte utskytningssystemene med en lengde på rundt 85 meter. Analytikere vurderer at de kan være beregnet på utskytning av nye jetdrevne versjoner av Geran-dronen, deriblant Geran-5. Dersom denne vurderingen bekreftes gjennom videre overvåking, vil Tsymbulovo være en indikator på den teknologiske utviklingen av Russlands dronekapasitet. Utviklingen går fra langsommere kretsende angrepsdroner til raskere systemer som er betydelig vanskeligere å oppdage og bekjempe.
3. Dronekomplekset ved Navlja, Brjansk oblast
Koordinater
52.85476, 34.50651
Avstand til grensen mot Belarus
Omtrent 127 kilometer
Avstand til grensen mot Ukraina
Omtrent 75 kilometer
Status
I bruk siden høsten 2024
Anlegget ved Navlja ble bygget fra grunnen av. Så sent som i 2022 fantes det ikke annet enn en grusvei her. Den omfattende utbyggingen startet sommeren 2024. Først ble det anlagt en startstrekning for utskytning av droner fra kjøretøyplattformer. Deretter ble tre større jorddekkede beskyttelsesanlegg oppført.
I løpet av 2025 ble anlegget ytterligere utvidet. På satellittbilder fra 1. juni 2026 er minst tre faste utskytningsposisjoner og rundt 16 mindre beskyttede anlegg synlige. Disse brukes sannsynligvis til lagring av droner. Utbyggingen pågår fortsatt.
I april 2026 gjennomførte Ukrainas forsvarsstyrker angrep mot anlegget. Ifølge ukrainske overvåkingskanaler fortsatte likevel utskytninger av Geran-droner og lokkedroner av typen Gerbera flere ganger i uken. Slike aktiviteter ble blant annet rapportert 1. og 3. juni 2026.
Navlja illustrerer hvor motstandsdyktig den russiske droneinfrastrukturen har blitt. Spredte anlegg med beskyttelsesrom, utskytningsposisjoner og flere separate funksjoner kan gjenoppta virksomheten selv etter angrep. Erfaringene fra Navlja viser at det ikke er tilstrekkelig å ramme anlegget én gang. For å vurdere effekten kreves fortsatt overvåking, oppfølging og analyse av hvor raskt virksomheten gjenopptas.
4. Flybasen Sjesjtja, Brjansk oblast
Koordinater
53.71538, 33.34548
Avstand til grensen mot Belarus
Omtrent 45 kilometer
Status
Ble i 2023 pekt ut som et av de russiske utskytningsstedene for angrepsdroner. Samtidig fungerte basen som et viktig transittknutepunkt i perioden 2022–2024.
Sjesjtja skiller seg fra de nybygde dronekompleksene. Det dreier seg ikke om et nyanlagt anlegg, men om en militær flybase som i årene 2022–2024 utgjorde et av de viktigste transittknutepunktene for russisk militær flyvirksomhet mellom Russland og Belarus.
I 2023 beskrev det ukrainske luftvåpenets talsperson, Jurij Ihnat, Sjesjtja som et av de viktigste utskytningsstedene for russiske Shahed-droner rettet mot Kyiv. Også britisk militær etterretning har fremhevet basens betydning. Etter ukrainske droneangrep mot flybasen i mai 2023 ble Sjesjtja imidlertid sjeldnere omtalt i offentlige ukrainske opplysninger som en aktiv base for utskytning av angrepsdroner.
Flybasen har likevel ikke mistet sin strategiske betydning. På satellittbilder fra 4. juni 2026 er nye byggearbeider, jordvoller for luftvernsystemer, spredt plassering av transportfly samt fly som delvis er dekket med bildekk som improvisert beskyttelse mot droneangrep, synlige.
Basens betydning handler ikke først og fremst om utskytning av droner. Sjesjtja er fortsatt et viktig logistisk knutepunkt og kan også fungere som reservebase ved behov. Anlegget spiller en sentral rolle for transporter, spredning av flyressurser, beskyttelse av militære objekter og støtte til den russiske logistikken langs retningen mot Belarus.
5. Utskytningsanlegget ved Asovytsja, Brjansk oblast
Koordinater
52.32268, 34.50236
Avstand til grensen mot Belarus
Omtrent 163 kilometer
Avstand til grensen mot Ukraina
Omtrent 35 kilometer
Status
Nytt anlegg under oppbygging. Virksomheten kan ha startet noen måneder etter byggestarten.
Asovytsja er det nyeste av de identifiserte anleggene i denne infrastrukturen. Byggearbeidene startet sommeren 2025. På satellittbilder fra Planet Labs datert 11. januar 2026 er minst to faste utskytningsanlegg og fire mindre beskyttede lagre synlige.
Ifølge analytikernes vurdering kan anlegget ha blitt tatt i bruk for utskytninger allerede få måneder etter byggestarten. Samtidig er det mer korrekt å beskrive Asovytsja som et anlegg under oppbygging enn som et fullt utbygd kompleks av samme type som Tsymbulovo eller Navlja.
Nettopp derfor har Asovytsja en særlig analyseverdi. Anlegget viser hvordan den tidlige fasen i oppbyggingen av russisk utskytningsinfrastruktur ser ut. Først etableres utskytningsposisjoner, beskyttelsesanlegg, adkomstveier og beskyttede lagre. Deretter utvikles området gradvis til et fullt fungerende militært anlegg.
Beliggenheten, bare rundt 35 kilometer fra den ukrainske grensen, innebærer at flytiden til Nord-Ukraina blir betydelig kortere. Dersom anlegget blir fullt operativt, kan det øke trusselen mot regionene Tsjernihiv, Sumy og Kyiv samt mot områder langs den russisk-ukrainske grensen.
Omfanget av den russiske droneinfrastrukturen
Ifølge Ukrainas generalstab finnes det totalt 14 kjente russiske utskytningssteder for angrepsdroner. I tillegg til anleggene nær Belarus omfatter nettverket også Orjol, Khalino, Millerovo, Donetsk, Jejsk, Primorsko-Akhtarsk, øvingsområdet Tjauda, Hvardijske og Berdjansk.
Kjeden av anlegg langs grensen mot Belarus er en av de mest omfattende delene av dette systemet. Det som gjør området særlig betydningsfullt, er kombinasjonen av nærheten til den ukrainske hovedstaden, muligheten til å lede flyruter langs den belarusiske grensen, tilgangen til belarusisk luftrom som en politisk sensitiv sone samt muligheten til å utnytte belarusisk sivil telekommunikasjonsinfrastruktur.
Belarus har blitt en del av Russlands dronekrigføring
De første omfattende inntrengningene av russiske droner i belarusisk luftrom begynte å bli registrert i juli 2024. Utviklingen falt sammen med utbyggingen av større utskytningsanlegg i oblastene Brjansk, Orjol og Smolensk i Russland.
Siden den gang har Belarus i økende grad blitt brukt som flykorridor og manøvreringsområde for Shahed- og Geran-droner samt lokkedroner av typen Gerbera. Noen av dronene flyr inn over belarusisk territorium, mens andre følger grenseområdet mellom Belarus og Ukraina før de endrer kurs mot Kyiv-regionen, Zjytomyr-regionen eller de vestlige delene av Ukraina.
Problemets omfang anerkjennes også av belarusiske representanter. Ifølge sjefen for Belarus’ luftvåpen og luftforsvar, Andrej Lukjanovitsj, ble det registrert mer enn 1 400 brudd på reglene for bruk av luftrommet i løpet av 2025. Sjefen for de indre styrkene, Mikalaj Karpenkau, har opplyst at rundt 520 droner ble uskadeliggjort eller ryddet etter nedslag på belarusisk territorium samme år. Omtrent en tredjedel av disse var kampdroner. I 2026 innrømmet belarusiske sikkerhetsmyndigheter for første gang at slike inntrengninger skjer nesten daglig.
Samtidig unngår myndighetene i Minsk konsekvent å erkjenne dronenes russiske opprinnelse. Deres tilhørighet blir enten holdt uklar eller fremstilt som ukrainsk. På den måten kan Lukasjenko-regimet unngå å erkjenne det åpenbare. Belarus har ikke full kontroll over sitt eget luftrom og tillater i praksis at Russland bruker det som en del av krigen mot Ukraina.
Ukrainske militære kilder har ved gjentatte anledninger beskrevet hvordan russiske droner styres tett langs grensen mot Belarus. Dette vanskeliggjør arbeidet til Ukrainas luftforsvar og mobile luftvernenheter, fordi operasjoner i umiddelbar nærhet av grensen er underlagt både politiske og operative begrensninger. For Russland skaper dette et manøvreringsrom der militære hensyn kombineres med politisk press.
Belarusisk sivil infrastruktur støtter russiske droneoperasjoner
En annen del av den russiske droneinfrastrukturen handler om kommunikasjon, navigasjon og signaloverføring. Nettopp denne komponenten ble dokumentert under en cyberoperasjon gjennomført av analysesenteret Fenix med støtte fra frivillige i det internasjonale etterretningsfellesskapet InformNapalm.
I februar 2026 publiserte InformNapalm resultatene fra operasjonen. I mer enn seks måneder fulgte ukrainske cyberspesialister i hemmelighet russiske operatører av angrepsdroner. De fikk tilgang til kontoer som tilhørte et stort antall russiske militære, samt til overvåkingssystemene som ble brukt av droneoperatørene. Dermed kunne Ukrainas forsvarsstyrker innhente informasjon om dronenes flyruter, flyoppdrag og deler av det russiske kommandosystemet.
Operasjonens viktigste konklusjon var at Russland aktivt benyttet belarusisk sivil infrastruktur for å støtte sine droneoperasjoner. Dette omfattet blant annet mobilmaster som ble brukt til å opprettholde signalstyrken og sikre stabil kommunikasjon langs dronenes flyruter. Dette økte det russiske militærets muligheter til å gjennomføre angrep mot Nord-Ukraina, fra Kyiv-regionen til Volyn-regionen.
Allerede i september 2025 forekom flyruter langs de indre delene av den belarusiske grensen i avlyttede opplysninger fra russiske droneoperatører. Samme måned ble operativ informasjon videreformidlet til Natos medlemsland om at de mange russiske dronene som tok seg inn over Polen natten mellom 9. og 10. september 2025, ikke hadde havnet der ved en tilfeldighet. Hendelsen ble vurdert som en del av testing av ny taktikk og av mulighetene i den belarusiske sivile telekommunikasjonsinfrastrukturen.
Denne episoden er viktig av flere grunner. Den viser at belarusisk infrastruktur ikke bare brukes til angrep mot Ukraina. Den kan også inngå i forberedelser til et bredere press mot transportkorridorene som brukes til å forsyne Ukraina med våpen, militært utstyr og ammunisjon.
Fire deler av Russlands dronekrigføring
Å betrakte Sjatalovo, Tsymbulovo, Navlja, Sjesjtja og Asovytsja som enkeltstående anlegg innebærer at man overser det vesentlige. Samlet utgjør de et sammenhengende system med minst fire funksjoner.
Den første er utskytning. Dette omfatter faste utskytningsanlegg, startstrekninger, kjøretøyplattformer, skinnebaserte systemer for jetdrevne versjoner og forberedte posisjoner for omfattende droneangrep.
Den andre er lagring og logistikk. Her inngår beskyttede lagre, bunkeranlegg, støttefunksjoner, transportknutepunkter, flybaser og andre anlegg med kapasitet til å lagre store mengder angrepsdroner.
Den tredje er flyruter og manøvreringsrom. Dette omfatter bruken av luftrommet nær Belarus, flygninger langs grenseområdet, inntrengninger i belarusisk luftrom og påfølgende kursendringer mot mål i Ukraina.
Den fjerde er ledelse og signaloverføring. Her inngår kommunikasjonskanaler, mobilmaster, reléstasjoner og digital infrastruktur som gjør det mulig å opprettholde stabil kommunikasjon og øke effektiviteten i droneoperasjonene.
Det er samspillet mellom disse delene som gjør den russiske dronekapasiteten motstandsdyktig. Dersom et anlegg blir skadet eller satt ut av drift, kan virksomheten flyttes til andre steder. Blir en flyrute for risikabel, kan nye ruter tas i bruk. Mister de tradisjonelle Shahed-dronene sin effektivitet, kan infrastrukturen tilpasses jetdrevne versjoner og lokkedroner.
Systemets styrke ligger i dets tilpasningsevne. Enkelte anlegg kan bli skadet eller ødelagt, men helheten kan fortsette å fungere så lenge de øvrige delene består.
Den russiske strategien i Belarus
Den russiske utbyggingen i Belarus tjener flere formål. Ved å spre utskytningsstedene over flere områder kan Russland belaste det ukrainske luftforsvaret fra ulike retninger samtidig. Dermed blir det vanskeligere å forutsi dronenes flyruter og planlegge mottiltak.
Nærheten til Nord-Ukraina er en annen viktig faktor. Sjatalovo og Sjesjtja har betydning for angrep mot Kyiv-regionen. Navlja og Asovytsja er viktige for operasjoner rettet mot regionene Tsjernihiv, Sumy og Kyiv. Tsymbulovo fungerer samtidig som et større logistisk knutepunkt for omfattende droneangrep med et bredere utvalg av flyruter.
Belarusisk luftrom spiller også en sentral rolle i den russiske planleggingen. Ved å utnytte et område der ukrainske mottiltak er politisk sensitive, forsøker Russland å skape et dilemma der behovet for å bekjempe droner settes opp mot risikoen for politisk eskalering.
Erfaringene fra Navlja viser dessuten hvor stor betydning systemets motstandsdyktighet har. Utskytninger kan gjenopptas selv etter angrep mot anlegget. En spredt infrastruktur med flere mindre anlegg kan derfor være mer effektiv enn ett enkelt stort og sårbart sentrum.
Den teknologiske utviklingen fortsetter også. De skinnebaserte utskytningssystemene i Tsymbulovo og sporene etter mulige jetdrevne utskytninger i Sjatalovo tyder på at Russland ikke trapper ned sin dronekampanje. I stedet tilpasses den til nye teknologiske løsninger og nye former for luftbårne angrep.
Hvordan opplysningene kan brukes til å følge trusselutviklingen
Koordinatene til utskytningsanlegg og flybaser har en praktisk verdi for OSINT-grupper, overvåkingsprosjekter, sikkerhetsmyndigheter og systemer for tidlig varsling. De gjør det mulig å følge hvordan den russiske droneinfrastrukturen utvikler seg og brukes over tid.
Hvor dronene sannsynligvis skytes opp fra
Nøyaktige koordinater gjør det mulig å knytte observerte flyruter til sannsynlige utskytningsområder. Dersom droner registreres over det sørøstlige Belarus eller langs den belarusisk-ukrainske grensen, kan bevegelsene sammenlignes med kjente anlegg i Sjatalovo, Sjesjtja, Navlja, Asovytsja og Tsymbulovo.
Hvordan flykorridorene utvikler seg
Når opplysninger om utskytningssteder sammenholdes med flyruter, inntrengninger i belarusisk luftrom, mobilnettenes dekning og mulige reléstasjoner, blir det mulig å identifisere tilbakevendende mønstre. Slike flykorridorer kan være mer betydningsfulle enn enkeltstående utskytninger fordi de viser hvilke ruter Russland vurderer som mest pålitelige.
Tegn på kommende aktivitet
Løpende satellittovervåking kan gi tidlige indikasjoner på økt aktivitet. Nye kjøretøy, utvidede lagre, endrede utskytningsposisjoner, nyanlagte veier, luftvernsystemer eller flere beskyttelsesanlegg kan være tegn på at nye angrep er under forberedelse.
Nye anlegg kan oppdages tidlig
Asovytsja viser at nye utskytningsanlegg kan identifiseres allerede før de tas fullt i bruk. Derfor er det viktig ikke bare å følge kjente flybaser. Også områder med startstrekninger, bunkeranlegg, jordvoller, adkomstveier og annen støtteinfrastruktur kan gi tidlige signaler om ny aktivitet.
Mer enn bare spørsmålet om treff eller ikke treff
Erfaringene fra Navlja viser at effekten av et angrep ikke kan vurderes utelukkende ut fra om målet er blitt truffet. Minst like viktig er det som skjer etterpå. Kommer kjøretøy og utstyr tilbake? Gjenopptas utskytningene? Repareres beskyttelsesanleggene? Bygges området ut på nytt?
Et spørsmål for hele Nato
Dronehendelsen i Polen 9.–10. september 2025 viste at infrastrukturen ikke lenger bare berører Ukraina. Flyruter gjennom eller langs Belarus kan også brukes til å teste metoder for press mot Polen, de baltiske statene og transportkorridorene som brukes til å levere militær støtte til Ukraina. Overvåkingen av dette området er derfor en felles interesse for Ukraina, Polen, Litauen, Latvia, Estland og Nato som helhet.
Minsk-regimets ansvar
Det belarusiske regimet forsøker å opprettholde to uforenlige posisjoner samtidig. På den ene siden erkjenner myndighetene omfattende krenkelser av luftrommet, gjentatte dronehendelser og behovet for å uskadeliggjøre nedfalte droner. På den andre siden unngår de åpent å erkjenne at det dreier seg om russiske droner, samtidig som de fortsetter å gi politisk støtte til angriperen.
Samtidig peker tilgjengelige opplysninger i en annen retning. Dersom Belarus’ territorium brukes til å styre russiske droneoperasjoner, dersom landets luftrom fungerer som en korridor for angrep mot Ukraina, og dersom den sivile telekommunikasjonsinfrastrukturen brukes til å støtte dronenes kommunikasjon og navigasjon, er det vanskelig å betrakte Minsk som en utenforstående part.
Det belarusiske regimet er ikke bare en politisk alliert med Russland. Regimet har også gjort Belarus til en integrert del av infrastrukturen som støtter den russiske krigføringen. På denne bakgrunnen fremstår sanksjonene mot Aleksandr Lukasjenko for medvirkning til utbyggingen av Russlands dronekrigføring som mer enn symbolske. De bygger på konkrete forhold.
Konklusjoner
Russland har bygget opp et sammenhengende system langs Belarus-retningen som omfatter utskytningsanlegg, flybaser, lagre, logistiske knutepunkter, flyruter langs grenseområdet, bruk av belarusisk luftrom samt ulike former for signaloverføring via belarusisk sivil infrastruktur.
Formålet er å øke omfanget, fleksibiliteten og motstandsdyktigheten i de russiske droneangrepene, forkorte flytiden til Nord-Ukraina, vanskeliggjøre arbeidet for det ukrainske luftforsvaret, bruke Belarus som en politisk beskyttelsessone og samtidig prøve ut metoder for press mot Natos østlige flanke.
For Ukraina, OSINT-grupper og Natos medlemsland handler oppgaven ikke bare om å registrere enkeltstående utskytninger. Like viktig er det å kartlegge hele systemet, fra utskytningssteder og lagre til logistiske knutepunkter, flyruter, reléstasjoner, kommunikasjonsnettverk og tilbakevendende flykorridorer.
Belarus-retningen har utviklet seg til en av de viktigste delene av Russlands dronekrigføring mot Ukraina og utgjør samtidig en potensiell sikkerhetsutfordring for et betydelig større område i Europa.
Analysen bygger på åpne kilder og er utarbeidet av Roman Burko, grunnlegger av det internasjonale frivillige etterretningsfellesskapet InformNapalm.
Ytterligere artikler av InformNapalm
- CYBINT-operasjon mot Gonets, Russlands svar på Starlink
- Den russiske generalstaben forbyr bruk av Telegram i de væpnede styrkene
- Poljus-24: Cyberoperasjon knyttet til Russlands kjernefysiske styrker
Deling og gjenpublisering med kildehenvisning er velkomne. Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og Twitter.
InformNapalm har ingen økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Våre eneste støttespillere er individuelle frivillige og lesere. InformNapalm kan også støttes gjennom månedlige minidonasjoner via BuyMeACoffee.
