Den kaspiske flotiljen sender 15 båter til Svartehavet og Azovhavet

Den kaspiske flotiljen sender båter Azovhavet

13. april rapporterte de russiske væpnede styrkene i en pressemelding at båter fra den kaspiske flotiljen var på vei langs Don til Azovhavet. Overføringen omfattet totalt 15 båter, inkludert 3 artilleribåter, 8 landgangsbåter (mindre landgangsfartøyer) og andre båter.

Lederen for sikkerhetsprogrammet for Senter for globale studier ‘Strategy XXI’, Pavel Lakijtjuk, gir sin egen ekspertvurdering av situasjonen med hensyn til militære trusler under slike manøvrer.

Risikovurdering

Midlertidig overføring av militærbåter fra Kaspihavet er ikke uvanlig. Siden 2016, etter å ha tatt full kontroll over Azovhavet (inkludert Kertsj-stredet), har russerne økt grupperingen av sine væpnede styrker med båter fra flotten i Kaspihavet.

To metoder for transport av båter fra det Kaspiske hav til Azovhavet er utviklet. Det er den sørlige veien fra Makhatjkala (Dagestan) til Rostov på jernbanevogner og den nordlige veien som går gjennom de indre vannveiene fra Astrakhan (gjennom kanalene i Volga og Volga-Don til Don og utover) til Sea of Azov. Det siste alternativet har fordelen at ikke bare små båter, men også mindre korvetter kan sendes. For eksempel krysset to korvetter i Buyan-klassen fra flotiljen i det Kaspiske hav (Serpukhov og Zelenij Dol) over Volga-Don-kanalen til Azovhavet, Svartehavet og videre til Middelhavet i 2016. Derfra seilte de til Syria. Senere, i 2018, gjorde Grad Svijazjsk og Veliki Ustjug en lignende tur.

Under krisens fordypning i Azovhavet i mai 2018 seilte tre artilleribåter diskret langs Volga-Don-kanalen til Kertsj på Krimhalvøya. Disse besto av to pansrede artilleribåter av Shmel-klassen (Prosjekt 1204, AK-201 og AK-248) og en Zhuk-klasse høyhastighets patruljebåt (Prosjekt 1400 M, AK-326 Grif). I tillegg krysset hjelpebåten RVK-933 og slepebåten RB-410 de indre vannveiene mot Azovhavet. Samtidig ble det kunngjort at andre båter fra Kaspihavet ville dra til Azovhavet for å øve der. De kom tilbake til Astrakhan sent på høsten 2018 etter kapring av to ukrainske båter i Kertsj-stredet.

Bruk av båter fra den kaspiske flotiljen

Bruk av båter fra Kaspihavet i Azovhavet er rettferdiggjort fra et militært synspunkt. Svartehavsflåten fokuserer på dyphavsoperasjoner (inkludert i Middelhavet). Siden Svartehavsflåten har begrensede muligheter for å kjempe i Azovhavet, brukes den kaspiske flotten.

Bruk av båter fra den kaspiske flotiljen Rett etter pressemeldingen 13. april ble det klart at russerne hadde sendt landsettingskvadronens båter til Azovhavet. Dette praktiseres regelmessig i Kaspihavet i fellesskap av 242. landgangsbåtdivisjon og 327. artilleribåtdivisjon. Senere ble det også kjent at alle de amfibiske angrepsbåtene av Serna-typen (Prosjekt 11770), Shmel, samt det hydrografiske skipet GS-559 ble ført til Azovhavet. Dermed er en gruppe fra den kaspiske flotten, bestående av 5 til 6 landgangsbåter fra Prosjekt 11770, 3 til 4 artilleribåter fra Prosjekt 1204 og 2 til 3 hjelpebåter for tiden i Azovhavet.

Båt til Svartehavet og Azovhavet

Oppgaven med båtene

Båtenes oppgave kan være å landsette en taktisk angrepsstyrke (for eksempel fra den 382. marinebataljonen i Temrjuk) i Azovhavet eller Sivasj-sjøen. Store amfibiske angrepsfartøy fra Svartehavsflåten i henhold til Prosjekt 1171 og 775 kan ikke gjøre dette fordi de er for store. Det skal også huskes at Svartehavsflåten nylig også har inkludert Serna-klassen i Novorossijsk. Hvis det legges til et par Rosgvardija BK-16-båter (Prosjekt 02510), vil Russlands kapasitet for landsetting i Azovhavet ha doblet seg.

Hva er en taktisk landsetting?

Den taktiske landsettingen er ment å støtte en fremrykkende divisjon. Det kan være kampoperasjoner å fange et strategisk viktig punkt bak fiendens linjer på fiendens flanke og holde stedet til hovedstyrkene nærmer seg. Selv om “kaspiene” utgjør en trussel, bør den største faren forventes fra en annen retning.

Hva kan bli gjort?

Russlands handlinger til sjøs kan ikke forhindres uten å bli erklært en “provokasjon”. Dette er knyttet til den beryktede avtalen fra 2003 mellom Ukraina og Russland om å dele Azovhavet og Kertsj-sundet. Russerne gjør hva de vil, og styrken Ukraina har i Azovhavet er utilstrekkelig. Selv om Ukraina, med støtte fra grensestyrkene, skulle bruke Gyursa-kanonbåtene fra Vostok marinebase, kunne Russland slå tilbake.

Det viktigste er å styrke det ukrainske kystforsvaret, dvs. distribuere eller gjenopprette utstyr etter vinteren, oppgradere kystvakten, konstant vokte kysten og spore fiendens handlinger. Våre sjømenn er klar over alt dette og kan gjøre det. Å motstå et angrep fra havet er alltid enklere enn å angripe, det er en klassiker. Våre soldater gjennomfører årlig den taktiske øvelsen Poputnyy Viter ved bredden av Azovhavet nær den okkuperte Krimhalvøya. Nylig gjennomførte ukrainske kystartilleritropper og fallskjermjegere en stor øvelse for å motstå en offensiv fra havet.

I mars 2021 ble en analytisk oversikt over omfanget av militariseringen av Krim, også utarbeidet av Pavel Lakiitsjuk, publisert. InformNapalm publiserte artikkelen på 12 språk.

Les også

Distribusjon og opptrykk med henvisning til kilden er velkommen! Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og Twitter. Les mer om hvordan Du støtter InformNapalm.